Hva plager deg mest ved partneren din?

[AnonymBruker]

Til å virke så løsningsorientert, så synes jeg han problematiserer en del...

Anonymkode: cdba3...58c

[AnonymBruker]

At han er så treig. Når han er hjemme, ikke her (bor ikke sammen) J visste om det når vi ble sammen, han har alltid vært sånn.

Anonymkode: fd3c7...2d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Han har en mening om absolutt alt, fra om jeg kan bruke kakegaffel til ostepop til verdensøkonomi og meningen med livet.

Noen ganger vil jeg bare ta et valg uten å få en kommentar 😅

Anonymkode: 4a1e7...eae

Dette tror jeg gjelder for meg også 😅 Og hans mening/løsning er selvsagt den eneste riktige 

Anonymkode: 8ef9e...83a

[AnonymBruker]

Det er kun to ting som irriterer meg av og til med mannen min: snorking og at han kan h besserwisser-tendens.

Jeg har lært meg å leve med disse to tingene, det første løses med gode ørepropper og det andre ved å la det gå inn det ene øret og ut det andre og ikke gjøre noe nummer ut av det.

Anonymkode: eb9a4...b25

[AnonymBruker]

Egoismen hans. Han prioriterer alltid seg selv først når det kommer til de grunnleggende behovene. Søvn, mat, hvile, dusj og do. Han gjør det han vil når han vil uten å spørre meg om jeg har behov. Hvis vi ikke hadde hatt flere barn hadde det ikke vært noe problem, men når jeg står der udusjet, tissetrengt etter fire timer oppstykket søvn med babyen på armen og tømmer oppvaskmaskinen mens han sover en time eller to ekstra for så å gå på do og i dusjen etter han står opp.

Anonymkode: 28805...26a

[AnonymBruker]

At han er livredd for å kaste noe. Da snakker vi om 30 år gamle klær og ting og tang 😂. Jeg vil gjerne ha en runde rydding og kasting årlig, men neida

Anonymkode: 439e8...38b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Egoismen hans. Han prioriterer alltid seg selv først når det kommer til de grunnleggende behovene. Søvn, mat, hvile, dusj og do. Han gjør det han vil når han vil uten å spørre meg om jeg har behov. Hvis vi ikke hadde hatt flere barn hadde det ikke vært noe problem, men når jeg står der udusjet, tissetrengt etter fire timer oppstykket søvn med babyen på armen og tømmer oppvaskmaskinen mens han sover en time eller to ekstra for så å gå på do og i dusjen etter han står opp.

Anonymkode: 28805...26a

Det hadde jeg faktisk aldri klart å leve med... 

En av de tingene som betyr mest for meg med mannen min er at han setter oss foran seg selv. Aldri om han setter seg på sofaen om noe kan gjøres. Og er noen syke kjører han "byen rundt" for å kjøpe akkurat det de har lyst på. 

Det sagt, du virker noe passiv i det hele? Har du sagt rett ut hva som trengs? Bare levert baby, og gått i dusjen? Som beskrevet tidligere i tråden er en av min manns negative egenskaper at han tror alt bare faller på plass, enkelt. Og at jeg administrerer. Forholdet fungerer likevel veldig godt da jeg kommuniserer veldig tydelig hva han skal gjøre. 

Anonymkode: 306cb...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det hadde jeg faktisk aldri klart å leve med... 

En av de tingene som betyr mest for meg med mannen min er at han setter oss foran seg selv. Aldri om han setter seg på sofaen om noe kan gjøres. Og er noen syke kjører han "byen rundt" for å kjøpe akkurat det de har lyst på. 

Det sagt, du virker noe passiv i det hele? Har du sagt rett ut hva som trengs? Bare levert baby, og gått i dusjen? Som beskrevet tidligere i tråden er en av min manns negative egenskaper at han tror alt bare faller på plass, enkelt. Og at jeg administrerer. Forholdet fungerer likevel veldig godt da jeg kommuniserer veldig tydelig hva han skal gjøre. 

Anonymkode: 306cb...b9a

Det har jeg gjort. Har grått, hevet stemmen, tatt det i fredstid og på familievernkontoret i parterapi uten noe særlig effekt. I motsetning til før er det kanskje hjelp å få en sjelden gang om jeg krever og instruerer nøye. 

Anonymkode: 28805...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2025 den 10.12):

Hans største feil er at han aldri kan kan akseptere og innrømme sine egne feil... Det inkluderer at han ikke kan å angre på noe han har sagt eller gjort, eller be noen opppriktig om unnskyldning. Jeg tror han opplever det som så truende, og føler seg så sårbar, at absolutt alt som er feil/negativt alltid må være noen andre sin skyld. Vanligvis min........

Han har veldig mange gode egenskaper, som er grunnen til at vi fortsatt er et par - men denne emosjonelle umodenheten/ tenåringstrassen hos en voksen mann gjør at jeg vurderer alvorlig å gå......

Hver gang vi er uenige om noe, så er den eneste mulige løsningen at jeg "gir meg," og går med på at mine behov og ønsker er irrasjonelle og urimelige - for han har jo aldri tenkt, gjort eller sagt noe feil i hele sitt liv. Og jeg kan ikke bli såret av ting han sier eller gjør, selvfølgelig - for han sier jo bare "sannheten" så jeg har ingen "rett" til å føle meg såret...

Hvis jeg prøver å ta opp noe som jeg opplever som ubehagelig/urettferdig eller noe sånt, så blir det DARVO hver gang (Deny, Attack, Reverse Victim and Offender). Jeg har lest så mange bøker og artikler om hvordan jeg skal kunne gjøre min del og ta opp problemer i forholdet på en måte som gjør at han ikke skal føle seg angrepet, og prøve å hjelpe ham å se at han må ta ansvar for sin egen atferd, men ingenting ser ut til å hjelpe.

Det gjør at jeg har i grunnen sluttet å åpne meg og prøve å snakke om saker hvor jeg føler meg sårbar, for jeg blir angrepet hver gang. Så lenge jeg ikke uttrykker noen egne meninger, ønsker eller behov, så har vi det stort sett fint sammen. Selv om han innimellom klager over at jeg har så få egne meninger og interesser.... Men hvis jeg prøver å vise mer av meg selv, så blir jeg angrepet da også...

Det var godt å få det ut....

Anonymkode: a5161...b6b

Åhh. Nylig hatt en greie med en fyr som er slik. Helt ekstremt frustrerende. Synes voksne folk bør være i stand til å ta ansvar for egne ord og handlinger. Like greit det ikke ble noe mer.

Anonymkode: 1357a...41d

[AnonymBruker]

At hun ikke er snill. Vi har det ofte fint, men hun klarer ikke å unngå å være slem over tid. 

Anonymkode: 6aaa6...1ad

[AnonymBruker]

Han er ganske kritisk til folk. Han er generelt ikke spesielt negativ, det hadde jeg ikke orket. Men han kommer med en del kritikk av folk over en lav sko, selvfølgelig ikke til de direkte men til meg og når vi er i sosiale situasjoner. Hvis noen har endret hårfrisyre, kjøpt ny bil, begynt som selvstendig næringsdrivende eller startet med noe annet er det liksom negative kommentarer og hån. "Jaja, vi får se hvordan det tullet går" liksom. Det er et trekk jeg synes er leit og bekymringsverdig, men ellers er han super. Tror det bunner i at han selv kanskje kjører det litt safe og kjedelig og han kanskje ikke synes det er gøy å se andre som faktisk prøver nye ting og satser på drømmene sine. 

Anonymkode: 49776...0c9

[AnonymBruker]

At han lever veldig i nuet med skylapper på.

Setter seg rett i sofaen etter jobb, tenker «nå var det godt å slappe av», også gjør han det resten av dagen.

Ting i fremtiden er det ikke noe poeng å prate om før dagen er der (ferie, boligkjøp, prøve å få barn).

Behøver i liten grad planlegge ting fordi «det ordner seg». Eventuelt begynne å planlegge når man allerede skulle vært i gang med hva nå det er snakk om.

 

 

Anonymkode: ef860...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

At han lever veldig i nuet med skylapper på.

Setter seg rett i sofaen etter jobb, tenker «nå var det godt å slappe av», også gjør han det resten av dagen.

Ting i fremtiden er det ikke noe poeng å prate om før dagen er der (ferie, boligkjøp, prøve å få barn).

Behøver i liten grad planlegge ting fordi «det ordner seg». Eventuelt begynne å planlegge når man allerede skulle vært i gang med hva nå det er snakk om.

 

 

Anonymkode: ef860...daa

Da dropper du dette før boligkjøp, og barn, for det er da det virkelig blir et stort problem. Og det kommer IKKE til å bli bedre. 

Anonymkode: 306cb...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2025 den 0.08):

At han mener (tydeligvis) at ting ikke har en fast plass i huset når de ikke er i bruk. Han setter dem på helt random plasser som er ledig der og da. Thermosen står i hvilket som helst skap, jeg leter som en gal hver gang jeg trenger den. 

Nyvasket sengetøy legger like gjerne inn i klesskapet sitt eller i klesskapet mitt, i stedet for kommoden i gangen der vi har sengetøy...

Løpeskoene hans står snart i gangen, snart på boden, snart i klesskapet og snart på soverommet. Eller vaskerommet. Eller i entreen. Eller i trappa. Eller ute. Who knows.

Sukk.

Anonymkode: 07794...ab8

Jøss, fins det flere sånne?

Lurer på hvor de er produsert....

Jeg holder på å klikke på mannen pga dette og sifra hjelper jo ikke 😝

Anonymkode: e2586...f62

[Ymse meninger]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

At han lever veldig i nuet med skylapper på.

Setter seg rett i sofaen etter jobb, tenker «nå var det godt å slappe av», også gjør han det resten av dagen.

Ting i fremtiden er det ikke noe poeng å prate om før dagen er der (ferie, boligkjøp, prøve å få barn).

Behøver i liten grad planlegge ting fordi «det ordner seg». Eventuelt begynne å planlegge når man allerede skulle vært i gang med hva nå det er snakk om.

 

 

Anonymkode: ef860...daa

Da er det jo fritt fram til å bare "woops,  jeg er gravid jeg 😃"

[AnonymBruker]

At han aldri kan si unnskyld. I følge han tar han aldri feil. For å få avsluttet krangler og diskusjoner må jeg påta meg skyld og foreslå ting jeg skal endre på for å få fred, så vi kan komme oss videre.

Humørsvingningene hans. Spesielt ille når han er sulten. Da blir han ofte en person jeg ikke kjenner igjen, som barna og jeg må liste oss rundt. Når han har spist, skjønner han ikke hvorfor jeg er stille rundt han. Skulle liksom tro han husket at han kort tid før skjelte og smelte for bagateller.

Disse tingene har gjort at jeg har vurdert forholdet mang en gang. Men velger enn så lenge å bli pga barna. Og så har han mange gode kvaliteter også, ellers hadde det ikke gått.

Anonymkode: afa7d...0ec

[AnonymBruker]

Hver gang jeg forteller noe fra mitt liv/hverdag, så avbryter han og skal fortelle om seg selv. 

At han alltid vet best. Forteller jeg om en situasjon på jobb, så løste vi det feil, og han kan sitte å rante i timesvis over dette.. Jeg tar videreutdanning nå, og han vet selvsagt best om alt av emner, mens de tingene han sier er jo helt feil..  

Han kan ta imot 5 viktige samtaler fra jobb på kvelden, men om jeg svarer kjapt på en messenger eller mail, så er jeg egoistisk og setter jobb over familien. Min jobb er ikke viktig nok. 

Det er jo ikke viktige ting, men det er irriterende. Men det er jo min egen feil, jeg må jo ikke snakke om jobb eller studier. 

Anonymkode: 03516...d72

[Perfume]

Eneste jeg kan peke på er vel at han sjeldent ytrer meningen sin nårndet gjelder valg man må ta, slik at jeg alltid må velge.. Middag, mat generelt, TV serier, filmer osv.. Han sier bare at han ikke vet... Og da må jeg finne på. Hver gang.. Sikkert luksus problem, men slitsomt å alltid måtte velge. 

Men han er en skikkelig bra fyr da.. Så det er jo egentlig ikke ille.. 

[AnonymBruker]

Hver gang hun drikker mister jeg regelmessig kontakten med henne i flere timer om gangen, og det er ofte at jeg ikke hører fra henne før dagen derpå eller når hun kommer hjem til seg selv midt på natta. Hun drikker seg også som regel veldig full, som har ført til situasjoner i fortiden som jeg har følt har vært litt upassende. Med tanke på dette synes jeg også det er rart at hun drikker veldig lite når vi drar ut/på fest sammen, har aldri sett henne full med unntak av videoer.

Anonymkode: 61f81...f54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2025 den 10.12):

Hans største feil er at han aldri kan kan akseptere og innrømme sine egne feil... Det inkluderer at han ikke kan å angre på noe han har sagt eller gjort, eller be noen opppriktig om unnskyldning. Jeg tror han opplever det som så truende, og føler seg så sårbar, at absolutt alt som er feil/negativt alltid må være noen andre sin skyld. Vanligvis min........

Han har veldig mange gode egenskaper, som er grunnen til at vi fortsatt er et par - men denne emosjonelle umodenheten/ tenåringstrassen hos en voksen mann gjør at jeg vurderer alvorlig å gå......

Hver gang vi er uenige om noe, så er den eneste mulige løsningen at jeg "gir meg," og går med på at mine behov og ønsker er irrasjonelle og urimelige - for han har jo aldri tenkt, gjort eller sagt noe feil i hele sitt liv. Og jeg kan ikke bli såret av ting han sier eller gjør, selvfølgelig - for han sier jo bare "sannheten" så jeg har ingen "rett" til å føle meg såret...

Hvis jeg prøver å ta opp noe som jeg opplever som ubehagelig/urettferdig eller noe sånt, så blir det DARVO hver gang (Deny, Attack, Reverse Victim and Offender). Jeg har lest så mange bøker og artikler om hvordan jeg skal kunne gjøre min del og ta opp problemer i forholdet på en måte som gjør at han ikke skal føle seg angrepet, og prøve å hjelpe ham å se at han må ta ansvar for sin egen atferd, men ingenting ser ut til å hjelpe.

Det gjør at jeg har i grunnen sluttet å åpne meg og prøve å snakke om saker hvor jeg føler meg sårbar, for jeg blir angrepet hver gang. Så lenge jeg ikke uttrykker noen egne meninger, ønsker eller behov, så har vi det stort sett fint sammen. Selv om han innimellom klager over at jeg har så få egne meninger og interesser.... Men hvis jeg prøver å vise mer av meg selv, så blir jeg angrepet da også...

Det var godt å få det ut....

Anonymkode: a5161...b6b

Kjenner meg TOOOTAAALT igjen 👆👆 

Vurderer selv å forlate!  

Kan ikke åpne kjeften uten at han skal vri på alt og mene at han selv aldri har sakt eller gjort noen ting som helst. Alle andre. 
 
Oppå alt blir det en stor romantisering av fortiden ..!!! Hvis jeg bare sier i en setning foreksempel : Jeg  husker da vi bodde så nært stranda (type 7 år tilbake i tid) at vi snakka sammen om hvor sløve vi var å faktisk gå på stranda når vi hadde den så nært?! Å nå når vi bor langt unna stranda så savner vi å bare kunne gå noen meter. 

Da innrømmer jeg at man ’kanskje ikke vet hva man har før man mister det! Å han sa jo selv den gang vi bodde nært stranda opptil flere ganger i måneden at vi var sløve med å komme oss på stranda !? Men den dag i dag kan han ikke innrømme det engang. Han er jo feilfri og har gjort alt riktig. Han nekter rett og slett for ting og påstår at sånn og sånn var det ikke. Jeg prøver å si : Du kan da vel innrømme dette når det bare er oss 2 her !? Vi skal jo ikke snakke om det til alle vi møter på..? Men i hans hode og verden har han vært på stranda vær eneste dag høres det ut som. 
 

Den Strand storyen er bare ETT eksempel , men det at HAN er PERFEKT den går igjen all The time. I hodet hans er han tydeligvis den største Strand løva i verden 😩😅🥵

Føler meg barnslig sjøl til slutt for diskusjonene blir helt patetiske ! 

snakker man om noe som er sårt så er det deg selv som må takle situasjonen anderledes eller være tøffere eller et eller annet … til slutt slutter man å åpne seg opp…null forståelse 😫 Det er hans meninger og problem løsning som gjelder og hvis du ikke er lik han ?! Nei da er det ikke noe å snakke om. 
 

å som du sier … HAN VET SANNHETEN ! 🤔 

Må si meg enig… deilig å få det ut !!! 

Anonymkode: 123de...b30