2 år edru, nå sliter jeg

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette her, kanskje er det bare å få ut noen tanker. Men jeg har vært edru i to år etter mange år med et usunt forhold til alkohol ++. Det har gått greit, men har vært ganske vanskelig til tider. Og nå, når det kanskje burde være enklere, sliter jeg veldig. 

Forholdet mitt tok slutt siden han fortsatt ville feste mye og jeg så problemene mellom oss mer tydelig edru, jeg måtte slutte å være sammen med en del venner som viste seg å være bare festvenner der det ikke var noe dybde i relasjonen, og jeg har også isolert meg en del generelt. Både venner og familie har kommet med kommentarer om at det ikke er nødvendig at jeg slutter helt med alkohol og at "jeg kan vel ta et glass eller to på fest", folk kjøper uønskede drinker til meg og gir meg vin i gave. Og jeg forstår perspektivet til en viss grad, siden jeg sjelden var den som ville drikke mest eller holde festen gående lengst. Men de vet ikke at jeg tok meg noen glass både før og etter sammenkomster, at jeg trengte alkohol for å føle meg avslappet og klare å være sosial, at jeg kunne ha hele samtaler med folk der jeg fremsto som tipsy men helt ok, som jeg ikke husket dagen etter siden jeg faktisk var full og bare ganske flink til å skjule det. 

Det at andre ikke helt skjønner hvorfor jeg gjør dette og at det er (sikkert velment, men ikke velkomment) press for å ta del i drikking har ført til at jeg vil holde meg mer hjemme og i "trygge" omgivelser der det er mindre press og fristelser. Jeg sluttet på egen hånd, og har ikke hatt noe støtte med dette siden de rundt meg ikke synes det er nødvendig at jeg gjør det. Jeg føler meg rett og slett alene og ensom. Det er drikkekultur både hos venner og familie, og alkohol er liksom bare en del av mye man gjør.

Jeg har også blitt diagnostisert med ADHD og skal nå i gang med utredning for autisme. Å gå gjennom denne lange prosessen har gjort at jeg forstår mitt driv til å drikke alkohol/gjøre andre ting som gjør at jeg får litt pause fra alt støyet i hodet mitt, og det å finne ut at jeg er nevrodivergent som 30-åring har vært vanskelig. Jeg har dårlig selvfølelse og selvtillit, og tviler på min evne til å forstå sosiale situasjoner og si og gjøre det riktige, som gjør det vanskelig å bli kjent med nye folk som kanskje ikke er opptatt av alkohol. Jeg føler meg stuck, og lurer på hva jeg egentlig får ut av all innsatsen med å være edru når jeg føler meg mer ensom og har det mye mindre gøy. Jeg tror at dette egentlig handler om at jeg vil flykte fra alt som skjer nå som jeg synes er vanskelig å takle, og vil ikke miste all fremgangen jeg har gjort de siste årene. Men nå er dette vanskelig å stå i. 

Anonymkode: d3269...a26

[AprilLudgate]

Jeg mener Lindsey Macareth på IG har noen poster om avhengighet og nevrokompleksitet. Hvordan det henger sammen.

Det du opplever nå er drikkepress - og hvem som kun var festvenner. Det er gøy å være brisen på fest for all del - men ikke når premisset er alkoholen og de du var med ikke evner å knytte reelle vennskap.

Vi har alle hatt sånne fest og/eller medgangsvenner. Litt kjipt å ha brukt endel tid på det, men samtidig - den gang da og nå ønsker en noe mer ekte. 
 

Heller en ekte venn enn ti brisne «kun venn når full» på taket 😅🤷‍♀️
 

Bare si det som det er? At du gjennomgår ulike utrednknger nå som tildels har en sammenheng med usunt forhold til alkohol.

Så nå må de respektere dette og kanskje se inn i seg selv. Hvorfor er det viktig for dem at en annen person drikker alkohol?

Drikk sjøl og slutt med drikkepress og gnaging 🤷‍♀️

Endret 26. juli av AprilLudgate

[Sparkling_Pink]

Det er kjent at alkohol vil kunne brukes som «maskerings-medisin» på autisme. I tillegg til at det ofte er et sosialt vakuum rundt de med autisme - og økt fare for avhengighet.

Ditt valg om å ikke drikke er viktig og noe du burde ha forsøkt å få støtte for fra de du omgås.

Jeg ble utredet i fjor. Jeg fikk ett nytt liv av å gå på et nevroinklusivt kommunikasjonskurs rett etterpå. Jeg drikker sjelden da jeg får økte plager og alkosug av bare noen drinker.

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Jeg mener Lindsey Macareth på IG har noen poster om avhengighet og nevrokompleksitet. Hvordan det henger sammen.

Det du opplever nå er drikkepress - og hvem som kun var festvenner. Det er gøy å være brisen på fest for all del - men ikke når premisset er alkoholen og de du var med ikke evner å knytte reelle vennskap.

Vi har alle hatt sånne fest og/eller medgangsvenner. Litt kjipt å ha brukt endel tid på det, men samtidig - den gang da og nå ønsker en noe mer ekte. 
 

Heller en ekte venn enn ti brisne «kun venn når full» på taket 😅🤷‍♀️
 

Bare si det som det er? At du gjennomgår ulike utrednknger nå som tildels har en sammenheng med usunt forhold til alkohol.

Så nå må de respektere dette og kanskje se inn i seg selv. Hvorfor er det viktig for dem at en annen person drikker alkohol?

Drikk sjøl og slutt med drikkepress og gnaging 🤷‍♀️

Takk for svar, jeg skal sjekke Lindsey Macareths side. 

Jeg er helt enig med deg, jeg vil ikke bruke tid på vennskap som ikke er ekte. Men jeg var ikke forberedt på hvor mye jeg skulle være alene, og hvor vanskelig det er å få nye venner i en slik situasjon, særlig siden jeg føler meg helt i fritt fall akkurat nå med disse utredningene. Det blir som en identitetskrise - hvem er jeg egentlig, og hva kan jeg tilby andre når jeg såvidt kommer meg gjennom dagene på egen hånd? Men jeg prøver å holde fokus på å bare gjøre det beste jeg kan hver dag og håper det vil gå seg til. 

Anonymkode: d3269...a26

[AnonymBruker]

Sparkling_Pink skrev (2 timer siden):

Det er kjent at alkohol vil kunne brukes som «maskerings-medisin» på autisme. I tillegg til at det ofte er et sosialt vakuum rundt de med autisme - og økt fare for avhengighet.

Ditt valg om å ikke drikke er viktig og noe du burde ha forsøkt å få støtte for fra de du omgås.

Jeg ble utredet i fjor. Jeg fikk ett nytt liv av å gå på et nevroinklusivt kommunikasjonskurs rett etterpå. Jeg drikker sjelden da jeg får økte plager og alkosug av bare noen drinker.

Ja, jeg mistenker at det er dette jeg har holdt på med – alkohol har vært som et redskap jeg har brukt for å fungere bedre i sosiale sammenhenger og som selvmedisinering (hjelper meg å slappe av, sove osv).

Jeg har jo tatt det opp med de rundt meg, men de fleste synes visst det er ekstremt eller bare unødvendig at jeg kutter ut alkohol helt. Jeg har også delt ADHD-diagnosen, men det er det faktisk flere av dem som ikke tror på siden jeg ikke er som de typiske guttene med ADHD som bråker i timen og herjer. Jeg har fortalt at det har vært en lang og grundig prosess med mange samtaler med psykolog, notater fra skolen, samtaler med foreldre osv, men det virker som de fortsatt tviler på at diagnosen er riktig. Det synes jeg er leit, og jeg har ikke tatt opp at det mistenkes ASD med andre enn foreldrene mine og et søsken siden jeg ikke tror alle vil tro på det heller. Jeg har en fetter og onkel som er på spekteret og vi er veldig forskjellige, og jeg tror mange i familien ser på den typiske måten gutter viser symptomer som "fasiten". 

Det er godt å høre at kommunikasjonskurset hjalp deg. Kanskje jeg burde se om det finnes noe sånt her. 

Anonymkode: d3269...a26

[Sparkling_Pink]

7. Principles for singles het kurset jeg var på. Gikk på Engelsk over nett. Du finner det også tilgjengelig i bokform, men da tiltenkt parforhold.

Det kostet litt, men det kurset er noe av det beste jeg har brukt penger på.

[AnonymBruker]

Gratulerer ts!!! Du har jo gjort en enorm innsats allerede 😃 

Synes heller du kan være stolt av deg selv og av at du innser at det var på tide å snu livet. 
Bravo 🌻😃 

Ellers vil jeg si det finnes utallige støttegrupper det kan være lurt å oppsøke. Du trenger et nytt og bedre fellesskap der fokus er på å heie hverandre frem istedenfor å dra hverandre ned. 
Det er mange i din situasjon. 
Kanskje det også finnes på nettet? Fb?

Anonymkode: f3cdb...f61

[AnonymBruker]

Det er tøft og beundringsverdig alt du har fått til. Jeg forstår godt at det er vanskelig når kulturen rundt deg handler om å drikke.

Har du en idrett du kunne tenke deg å begynne med? Mange som trener er opptatt av å ha en sunn livsstil. Selvfølgelig er dette individuelt, men mange indrettsfolk har et restriktivt forhold til alkohol. 
 

Det vil bli lettere å komme inn i et sunt miljø med en felles aktivitet. Det er mange aktiviteter å velge mellom. 
 

Anonymkode: 67734...5ea

[AnonymBruker]

Jeg tenker du er usedvanlig sterk. Det er mange som senere i livet får mye slitasje på relasjoner pga dårlig forhold til alkohol og som har null motivasjon til å ta grep. Over tid vil du nok tjene på å kutte ut alkohol og få bedre relasjoner.

Ved behov tenker jeg også du kan lyge alt du vil med god samvittighet. Skylde på medisiner, at din mor el. er alkoholiker ol. Drikkepress trenger man ikke ta høflig imot. 

Anonymkode: 55f15...e80

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Takk for svar, jeg skal sjekke Lindsey Macareths side. 

Jeg er helt enig med deg, jeg vil ikke bruke tid på vennskap som ikke er ekte. Men jeg var ikke forberedt på hvor mye jeg skulle være alene, og hvor vanskelig det er å få nye venner i en slik situasjon, særlig siden jeg føler meg helt i fritt fall akkurat nå med disse utredningene. Det blir som en identitetskrise - hvem er jeg egentlig, og hva kan jeg tilby andre når jeg såvidt kommer meg gjennom dagene på egen hånd? Men jeg prøver å holde fokus på å bare gjøre det beste jeg kan hver dag og håper det vil gå seg til. 

Anonymkode: d3269...a26

Hun snakker litt om det og på sin side.

Det hun anbefaler er å kartlegge sine sensory needs - man kan laste ned skjema på siden hennes for en helt grei sum. 
 

Det går seg ikke til om du skal fortsette å klamre fast i uhensiktsmessig maskering (feks da drikke for å please andre), men det kan gå seg til om du gjennomfører en prosess hvor du kartlegger dine behov, hvilken maskering som er nyttig for deg og hvilken du må jobbe med å kutte ut.

Sistnevnte vil kunne føre til at noen ikke synes du er som «før», men om de ikke kan vise noen forståelse for at dette er skadelig for deg (fordi burnout osv) så er de ikke din rette person å bruke mye tid på.