Jeg forstår ikke hvordan det skal være mulig å sette av et fast tidspunkt for å sørge

[AnonymBruker]

Jeg er i sorg etter å ha mistet kjæresten min for halvannet år siden, og tenker jo nesten hele tiden på han, men har selvfølgelig avbrekk der tankene går til andre ting.

Har lest at man skal sette av tidspunkt for å sørge, og det høres rart ut når sorgen er noe man kjenner fysisk i kroppen hele tiden, og det er ofte umulig å styre tankene.

På onsdag satte jeg meg ned for å se en film fra 2 verdenskrig om kvelden, og plutselig så jeg fanger i konsentrasjonsleire som var radmagre som fikk meg til å tenke på krefthelvetet det siste året han levde.

Så skiftet jeg kanal og kom inn på et program om Stockholm, og så begynte jeg å tenke på de gangene jeg og kjæresten var i Stockholm, og  tenker at jeg aldri mer kommer til å få oppleve Stockholm sammen med han.😥

Dagen etter gikk jeg ut med søpla før jeg skulle legge meg, og ute ved søppelcontaineren møtte jeg en nabo som fortalte at hennes kusine hadde fått kreft i stadie 4, og hun var i sjokk over den vonde beskjeden, og vips så var jeg tilbake i krefthelvetet med kjæresten.

Plutselig møter jeg noen ute på gaten en dag eller noen ringer meg og spør hvordan jeg har det, og da er jeg kastet inn i sorgen igjen.

Min avdøde kjæreste var musiker og likte bl. annet Black Sabbath, og for noen dager siden døde Ozzy Osbourne, og dette leste jeg et par timer før jeg skulle legge meg, og da satte tankene i gang igjen, fordi Ozzy Osbournes bortgang minte meg da om kjæresten og død.

Hver eneste dag og flere ganger om dagen dukker det opp tanker og situasjoner som minner meg om min avdøde kjæreste, og det er det jo umulig å unngå og er også en del av sorgarbeidet, derfor forstår jeg ikke at det er mulig å sette av en time hver dag der man skal sørge?

De som har kommet opp med denne regelen, kan umulig ha mistet sin bedre halvdel.

Anonymkode: c067e...7fb

[AnonymBruker]

Nei, jeg skjønner heller ikke det.

Jeg mistet mannen min i vår, og kan gråte  over ulike ting som dukker opp. Det kan være ting vi gjorde, mat vi spiste, steder vi besøkte osv. Alt sånt som han ikke får vært en del av mer.

Vi får bare tenke at de ville at vi skulle ha det bra, og gjøre ting som gir oss glede i fortsettelsen av livet. 

Anonymkode: 94e45...f06

[AnonymBruker]

Det er ikke enkelt,for triggere kan komme når som helst. Men de blir mindre etterhvert. 

Men saken er å lage plass til å tenke på den avdøde. Ha en time helt uten input av tv,mobil,pc og bare la tankene fly. Men pass på å ikke bare tenke på det triste som i at vedkommende er død men få og med tankene på alt vedkommende var for deg. Den rikdommen i form av opplevelser,samvær og samtaler dere hadde. Etterhvert fader det vonde mer og mer ut og du kan sitte å tenke og la gode minner ta over. 

Anonymkode: 4c28f...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ikke enkelt,for triggere kan komme når som helst. Men de blir mindre etterhvert. 

Men saken er å lage plass til å tenke på den avdøde. Ha en time helt uten input av tv,mobil,pc og bare la tankene fly. Men pass på å ikke bare tenke på det triste som i at vedkommende er død men få og med tankene på alt vedkommende var for deg. Den rikdommen i form av opplevelser,samvær og samtaler dere hadde. Etterhvert fader det vonde mer og mer ut og du kan sitte å tenke og la gode minner ta over. 

Anonymkode: 4c28f...80f

Det som dukker opp i hodet mitt som "triggere", er først gode tanker om han/opplevelser sammen, men etter et par sekunder svitsjer de over til å bli triste tanker som i at vi/han aldri mer får oppleve dette igjen, være sammen osv.

Å ha en "sorgtime" er nok noe man prøver å få til når sorgen har pågått en stund, og ikke noe man skal mestre når det er som verst går jeg utifra?

ts

Anonymkode: c067e...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det som dukker opp i hodet mitt som "triggere", er først gode tanker om han/opplevelser sammen, men etter et par sekunder svitsjer de over til å bli triste tanker som i at vi/han aldri mer får oppleve dette igjen, være sammen osv.

Å ha en "sorgtime" er nok noe man prøver å få til når sorgen har pågått en stund, og ikke noe man skal mestre når det er som verst går jeg utifra?

ts

Anonymkode: c067e...7fb

Tanken er vel at når du begynner å tenke på Stocholm, skal du si til deg selv: Dette kan jeg tenke på mellom seks og syv og ikke nå - for å så ikke falle lenger ned i tankene. 
 

Jeg har tilgode å møte noen som faktisk klarer å praktisere denne øvelsen - men det var sikkert en god ide fra en eller annen psykolog. 

Anonymkode: 6a7b3...7ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tanken er vel at når du begynner å tenke på Stocholm, skal du si til deg selv: Dette kan jeg tenke på mellom seks og syv og ikke nå - for å så ikke falle lenger ned i tankene. 
 

Jeg har tilgode å møte noen som faktisk klarer å praktisere denne øvelsen - men det var sikkert en god ide fra en eller annen psykolog. 

Anonymkode: 6a7b3...7ad

Som ikke er så enkel å sette ut i praksis

Ts

Anonymkode: c067e...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Som ikke er så enkel å sette ut i praksis

Ts

Anonymkode: c067e...7fb

Det er ikke naturlig heller, tankene kommer når de kommer.

Anonymkode: c21fc...d8b

[Brunello]

Det er et generelt råd som kan hjelpe en god del mennesker.

Husk at folk håndterer sorg ulikt. På kontoret hos meg mistet to damer faren sin nesten samtidig. De var omtrent jevnaldrende da de døde og begge døde etter å ha vært syke noen måneder. Hun ene var borte et par dager etter dødsfallet og dagen begravelsen var. Hun andre var sykmeldt et halvt år grunnet sorg.Begge hadde for øvrig tette bånd til sin far, så det var ikke fordi hun ene ikke likte faren det ikke var samme sorgreaksjon.

[AnonymBruker]

Dette er jo bare en teknikk av mange sorgbearbeidelser der ute, da vi alle har ulike sorgreaksjoner. For min del er dette er helt umulig å gjennomføre. Nå er det 3 år siden dødsfallet, men jeg kan enda bli sorgtung av bringebærlukt og rideturer❤️

Selv om den funker for noen, trenger den ikke nødvendigvis fungere for deg.
 

Nå har ikke jeg mistet mannen/samboer/kjæreste, men jeg er 34 år og mistet begge foreldre allerede.

 

Anonymkode: fd0c0...d2c

[AnonymBruker]

Brunello skrev (På 29.7.2025 den 12.41):

Det er et generelt råd som kan hjelpe en god del mennesker.

Husk at folk håndterer sorg ulikt. På kontoret hos meg mistet to damer faren sin nesten samtidig. De var omtrent jevnaldrende da de døde og begge døde etter å ha vært syke noen måneder. Hun ene var borte et par dager etter dødsfallet og dagen begravelsen var. Hun andre var sykmeldt et halvt år grunnet sorg.Begge hadde for øvrig tette bånd til sin far, så det var ikke fordi hun ene ikke likte faren det ikke var samme sorgreaksjon.

Godt innlegg! Sorg er individuell og oppleves ulikt. Sorg kan få fram reaksjoner man aldri hadde forutsett og man føler på ting man aldri har følt før.

Å miste mine foreldre er det verste jeg har måttet oppleve i livet,det var mer voldsomt og altoppslukende enn noe annet. 

Anonymkode: 4c28f...80f

[AnonymBruker]

Kondolerer. Sorg er en voldsom følelse og derfor er det overhodet ikke alltid mulig å kontrollere. Når psykologer og andre gir råd som det du beskriver er det ikke slik at det vil fungere for alle. Det er bare et stakkarslig forsøk på å hjelpe noen med å regulere noe som ofte ikke lar seg regulere. Sorgen må gå sin gang. Ikke stress med å følge diverse tips og råd som ikke funker for deg. Ta det i ditt tempo på din måte. Klem. 

Anonymkode: 516ee...1a7

[AnonymBruker]

Så trist å lese at du mistet samboeren din, jeg skjønner godt at sorgen sitter i kroppen konstant, og at triggere er rundt deg hele tiden etter et langt liv sammen.

Det med å sette av tid til sorgen, og kanskje et fast tidspunkt, er ofte tiltenkt folk som unngår å sørge; unngår følelsene, og dem er det faktisk en del av. Det kan ha mange former, f.eks at en enke ikke rydder klær etter mannen fordi hun ikke orker å ta i det, eller å forholde seg til hans død. Eller så er det også noen som har dårlig samvittighet over å kanskje ikke sørge nok, og da kan kanskje et fast tidspunkt å sørge på være en god idé. 
 

Jeg mistet også mannen min for en del år siden, det er helt grusomt. Sorgen er med hver dag. Har jobbet en del med sorgterapi etter dette, derav det jeg skriver over.

Anonymkode: f558e...c7a