Flere som ikke trives hos sine foreldre som voksen ?

[AnonymBruker]

Jeg har verdens snilleste foreldre, som er veldig engasjerte besteforeldre og stiller mye opp for våre to barn. Mine unger forguder besteforeldrene sine, men jeg trives ikke hjemme hos dem. Synes det er rart, fordi vi har ett godt forhold, men jeg vil helst at de kommer til meg på besøk og ikke omvendt. Som oftest er det tilfellet, men innimellom må jeg jo dit. Slik som i dag, da vi feiret mammas bursdag, og jeg syntes det var slitsomt å være der. Føler meg ikke «hjemme» der lenger…

 

Er det flere som meg? Eller er jeg veldig rar? 

Anonymkode: 9204b...d64

[Knocks]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har verdens snilleste foreldre, som er veldig engasjerte besteforeldre og stiller mye opp for våre to barn. Mine unger forguder besteforeldrene sine, men jeg trives ikke hjemme hos dem. Synes det er rart, fordi vi har ett godt forhold, men jeg vil helst at de kommer til meg på besøk og ikke omvendt. Som oftest er det tilfellet, men innimellom må jeg jo dit. Slik som i dag, da vi feiret mammas bursdag, og jeg syntes det var slitsomt å være der. Føler meg ikke «hjemme» der lenger…

 

Er det flere som meg? Eller er jeg veldig rar? 

Anonymkode: 9204b...d64

Interessant. Har de gjort store endringer der fra du flyttet ut kanskje?

[AnonymBruker]

Det er jo ikke så rart at du ikke føler deg hjemme der, du bor jo ikke der. Vil tro de fleste foretrekker å være hjemme hos seg selv enn hos andre. 

Anonymkode: 89b10...a7f

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn med min far. Er veldig glad i ham, men han har ekstremt dårlig hygiene hjemme (jeg er ikke fisefin på det) og ungene mine later som de ikke er sultne hvis han serverer mat, fordi de synes det er ekkelt der. (Jeg vasker litt for ham men har egentlig nok med mitt eget og det er jo ikke min jobb sånn egentlig, han nekter å søke hjelp/ser ikke problemet selv). Det er også veldig lite for ungene å finne på der. Så jeg inviterer i stor grad ham til oss, så spiser vi middag og ungene kan gjøre som de vil mens han er der. 

Anonymkode: 14be6...763

[AnonymBruker]

Jeg selv blir deppa av å være der, da min mor har alltid behandlet meg og mitt søsken forskjellig, mine barn som er ungdommer ser det også

Anonymkode: baefc...d5d

[AnonymBruker]

Det er ikke rart i det hele tatt. Det er jo litt identitetskrise. Når du er der blir du barn igjen, for dine foreldre, men du er jo også voksen og forelder selv. Det er ikke lett å navigere i følelser og minner og forventinger, både dine egne og alle andres.

Anonymkode: 1f715...f7a

[AnonymBruker]

Det er jo helt vanlig... selv har jeg ikke barn men blir på en måte "barn" når jeg er hjemme hos mor langt ute i gokk... Nå er jeg godt middeladrene, men det er jo forventet at jeg er på besøk noen ganger i året - ofte da også med søsken til stede. Jeg klarer ikke å slappe av skikkelig. Er ikke mitt hus og jeg har egentlig aldri hatt noe særlig forhold til stedet - flyttet der fra som 17-åring og nå er det gått 40 år siden jeg flyttet... Likevel sitter min mor og prater om sine ting, venninner, naboer og alt mulig som om det er den største selvfølge at jeg har noen interesse av det. Skjønner jo etter hvert som man blir gammal at man blir veldig sjølopptatt- men når jeg prøver å komme inn på andre tema og hun avbryter med sitt blir jeg bare lei og irritert... 

Anonymkode: b5420...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg selv blir deppa av å være der, da min mor har alltid behandlet meg og mitt søsken forskjellig, mine barn som er ungdommer ser det også

Anonymkode: baefc...d5d

Da skjønner jeg at du blir deppa, men her har jeg ett godt forhold til begge mine foreldre. De er barnevakt for sønnen min ofte og er bare hyggelige. Så jeg skjønner ikke hvor den mistrivselen kommer fra

Anonymkode: 9204b...d64

[AnonymBruker]

Knocks skrev (2 timer siden):

Interessant. Har de gjort store endringer der fra du flyttet ut kanskje?

Jeg flyttet ut for 12 år siden, er tidlig i 30 årene nå. De eneste endringene der er jo at jeg og mitt yngre søsken ikke bor der lenger. Ellers er alt som før, ingen store endringer. 

Anonymkode: 9204b...d64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har det sånn med min far. Er veldig glad i ham, men han har ekstremt dårlig hygiene hjemme (jeg er ikke fisefin på det) og ungene mine later som de ikke er sultne hvis han serverer mat, fordi de synes det er ekkelt der. (Jeg vasker litt for ham men har egentlig nok med mitt eget og det er jo ikke min jobb sånn egentlig, han nekter å søke hjelp/ser ikke problemet selv). Det er også veldig lite for ungene å finne på der. Så jeg inviterer i stor grad ham til oss, så spiser vi middag og ungene kan gjøre som de vil mens han er der. 

Anonymkode: 14be6...763

Her har du jo en grunn til å mistrives, hygienen er jo en viktig faktor for å trives. Her er mine foreldre over gjennomsnittet renslige og har «alt» på stell. De er kjempeglad i barna mine og er ofte barnevakt. Så skjønner ikke hva jeg skal sette fingeren på her. Det bare føles rart. 

Anonymkode: 9204b...d64