Mor som skal være bedre enn meg

[AnonymBruker]

Jeg har et litt spesielt forhold med min mor. Hun mener jeg er for sensitiv, fordi jeg reagerer på ting hun sier. For meg virker det som at hun føler seg truet hvis jeg får til noe. 

F.eks. hvis noen sier til meg "så flott du ser ut", og min mor er der, kan hun finne på å si " hun er jo feit da" (meg). Jeg har fått mange kommentarer som f.eks. "du er blitt feitere enn sist ja".

Jeg har kjøpt ny bil, og noe av det første hun sier er "den var jo ikke så stor da". 

En annen ting er at hun har alltid slitt med tynt hår. Jeg har også begynt å få dette problemet. En gang kom hun ut fra badet hos meg, kom bort til meg og sa "om ikke lenge er du like tynn i håret som meg". Hun kikket ned i gulvet og gliste mens hun sa det, hun så sleip ut i ansiktet.

Det som forvirrer meg er at hun veksler mellom å være hyggelig og normal, til å komme med sånne kommentarer. Jeg blir lei meg. Har prøvd å ta dette opp før, men hun bare ser en annen retning og svarer meg ikke (silemt treatment). Eller sier jeg blir alrfor lett fornærmet. Men jeg får nesten aldri et kompliment av henne, og dette kjente jeg på i oppveksten at jeg savnet. Jeg forstår ikke hvorfor hun må si sånt til meg. JA jeg er hårsår. Men likevel.

Min far lever ikke, og jeg kan ikke snakke med noen andre om dette for da baksnakker jeg jo. Måtte bare få det ut. 

Anonymkode: 6a653...9f8

[AnonymBruker]

Noen som kjenner seg igjen og har opplevd dette? Hva kan man gjøre?

Anonymkode: 6a653...9f8

[AnonymBruker]

Stakkars deg, moren din er ikke en god mor. Dette er ikke innenfor å si til sin datter. Virker som at hun nyter å såre deg. Du får nok aldri endret henne, men du kan velge å ha mindre kontakt eventuelt? 

Anonymkode: 9bd05...eb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Stakkars deg, moren din er ikke en god mor. Dette er ikke innenfor å si til sin datter. Virker som at hun nyter å såre deg. Du får nok aldri endret henne, men du kan velge å ha mindre kontakt eventuelt? 

Anonymkode: 9bd05...eb6

Takk. ❣️Jeg holder kontakten til minimumsnivå men jeg savner å ha et bedre forhold. Men jeg vet jo at slik er det bare. Hun har veldig konkurranseinnstinkt, tror det er det som slår ut her. Og usikkerhet. Men jeg har fryktelig dårlig selvfølelse. Jeg har blitt skikkelig sint på henne mange ganger, men da er det jo bare meg som er vanskelig og hissigpropp. Hun har aldri beklaget eller korrigert seg. Hun har også snakket en del til andre om at jeg er så sint og vanskelig osv. Men det er fordi hun sårer meg. Og ja jeg bør ikke bli sint- men dette var jo også noe jeg lærte av henne, hun kjeftet jo slik på meg når jeg var liten.

Anonymkode: 6a653...9f8

[AnonymBruker]

Samtidig kan hun være veldig ålreit og raus på andre måter - derfor jeg blir så forvirret. Det er så frem og tilbake.  Ts

Anonymkode: 6a653...9f8

[AnonymBruker]

Dette er virkelig ikke normalt. Og du har all rett til å bli sint, selv om det åpenbart ikke har noen effekt på henne.

Anonymkode: fc940...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Noen som kjenner seg igjen og har opplevd dette? Hva kan man gjøre?

Anonymkode: 6a653...9f8

Å, ja, jeg kjenner meg igjen. De to beste komplimentene jeg har fått fra min mor var: «Du ser ikke så verst ut til å være ei gammal kjerring». Da var jeg 40 år. «Du er i grunnen et godt menneske» en av gangene jeg gjorde noe for andre. Ellers er det kun negativitet jeg har fått fra henne, hele oppveksten. Aldri fått en klem eller «jeg er glad i deg».

Anonymkode: fef82...fc3

[AnonymBruker]

Bli voksen, kutt navlestrengen, flyv ut av redet... hva det nu heter. Det må rekke med en halvtimes kaffebesøk annenhver måned, hvis hun insisterer på å være en megge. 

Anonymkode: 083b6...7dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å, ja, jeg kjenner meg igjen. De to beste komplimentene jeg har fått fra min mor var: «Du ser ikke så verst ut til å være ei gammal kjerring». Da var jeg 40 år. «Du er i grunnen et godt menneske» en av gangene jeg gjorde noe for andre. Ellers er det kun negativitet jeg har fått fra henne, hele oppveksten. Aldri fått en klem eller «jeg er glad i deg».

Anonymkode: fef82...fc3

Huffameg! 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bli voksen, kutt navlestrengen, flyv ut av redet... hva det nu heter. Det må rekke med en halvtimes kaffebesøk annenhver måned, hvis hun insisterer på å være en megge. 

Anonymkode: 083b6...7dc

Jo, men jeg også lyst å fortelle henne hva hun har gjort. Og si at hun må skjerpe seg kraftig, hvis ikke bryter jeg all kontakt. Men er redd for konsekvemsen.

Anonymkode: 6a653...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har et litt spesielt forhold med min mor. Hun mener jeg er for sensitiv, fordi jeg reagerer på ting hun sier. For meg virker det som at hun føler seg truet hvis jeg får til noe. 

F.eks. hvis noen sier til meg "så flott du ser ut", og min mor er der, kan hun finne på å si " hun er jo feit da" (meg). Jeg har fått mange kommentarer som f.eks. "du er blitt feitere enn sist ja".

Jeg har kjøpt ny bil, og noe av det første hun sier er "den var jo ikke så stor da". 

En annen ting er at hun har alltid slitt med tynt hår. Jeg har også begynt å få dette problemet. En gang kom hun ut fra badet hos meg, kom bort til meg og sa "om ikke lenge er du like tynn i håret som meg". Hun kikket ned i gulvet og gliste mens hun sa det, hun så sleip ut i ansiktet.

Det som forvirrer meg er at hun veksler mellom å være hyggelig og normal, til å komme med sånne kommentarer. Jeg blir lei meg. Har prøvd å ta dette opp før, men hun bare ser en annen retning og svarer meg ikke (silemt treatment). Eller sier jeg blir alrfor lett fornærmet. Men jeg får nesten aldri et kompliment av henne, og dette kjente jeg på i oppveksten at jeg savnet. Jeg forstår ikke hvorfor hun må si sånt til meg. JA jeg er hårsår. Men likevel.

Min far lever ikke, og jeg kan ikke snakke med noen andre om dette for da baksnakker jeg jo. Måtte bare få det ut. 

Anonymkode: 6a653...9f8

 

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg har et litt spesielt forhold med min mor. Hun mener jeg er for sensitiv, fordi jeg reagerer på ting hun sier. For meg virker det som at hun føler seg truet hvis jeg får til noe. 

F.eks. hvis noen sier til meg "så flott du ser ut", og min mor er der, kan hun finne på å si " hun er jo feit da" (meg). Jeg har fått mange kommentarer som f.eks. "du er blitt feitere enn sist ja".

Jeg har kjøpt ny bil, og noe av det første hun sier er "den var jo ikke så stor da". 

En annen ting er at hun har alltid slitt med tynt hår. Jeg har også begynt å få dette problemet. En gang kom hun ut fra badet hos meg, kom bort til meg og sa "om ikke lenge er du like tynn i håret som meg". Hun kikket ned i gulvet og gliste mens hun sa det, hun så sleip ut i ansiktet.

Det som forvirrer meg er at hun veksler mellom å være hyggelig og normal, til å komme med sånne kommentarer. Jeg blir lei meg. Har prøvd å ta dette opp før, men hun bare ser en annen retning og svarer meg ikke (silemt treatment). Eller sier jeg blir alrfor lett fornærmet. Men jeg får nesten aldri et kompliment av henne, og dette kjente jeg på i oppveksten at jeg savnet. Jeg forstår ikke hvorfor hun må si sånt til meg. JA jeg er hårsår. Men likevel.

Min far lever ikke, og jeg kan ikke snakke med noen andre om dette for da baksnakker jeg jo. Måtte bare få det ut. 

Anonymkode: 6a653...9f8

Dette er ikke greit, unnskyld at jeg spør, men har hun ei diagnose, narsissist eller noe sånt? Det må jo være en grunn til at hun er sånn, mener absolutt ikke at det har noe med deg å gjøre, at det er noe du gjør altså. Tenker bare at det ikke er normalt for ei mor å oppføre seg sånn, skjønner veldig godt du blir såret. Hvor gammel er du, bor du fortsatt hjemme? Hvis ikke og det ikke går å snakke med henne, hadde jeg holdt litt avstand, en mor skal løfte barnet sitt ikke trykke det ned. Har du noe nære slektninger du kan snakke med så gjør det. 

Anonymkode: ae6ff...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jo, men jeg også lyst å fortelle henne hva hun har gjort. Og si at hun må skjerpe seg kraftig, hvis ikke bryter jeg all kontakt. Men er redd for konsekvemsen.

Anonymkode: 6a653...9f8

Hun vet hva hun har gjort. 1) Du har sagt fra før, og 2) hun har holdt på med det hele livet. Et dramatisk exit viser henne bare at hun fortsatt har makt over deg. 

Anonymkode: 083b6...7dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Dette er ikke greit, unnskyld at jeg spør, men har hun ei diagnose, narsissist eller noe sånt? Det må jo være en grunn til at hun er sånn, mener absolutt ikke at det har noe med deg å gjøre, at det er noe du gjør altså. Tenker bare at det ikke er normalt for ei mor å oppføre seg sånn, skjønner veldig godt du blir såret. Hvor gammel er du, bor du fortsatt hjemme? Hvis ikke og det ikke går å snakke med henne, hadde jeg holdt litt avstand, en mor skal løfte barnet sitt ikke trykke det ned. Har du noe nære slektninger du kan snakke med så gjør det. 

Anonymkode: ae6ff...9a2

Hun har nok narsissistiske trekk men diagnose vet jeg ikke... vet hun vokste opp med emosjonelt utilgjengelige foreldre og at faren hennes var grandios og "machomann". Så er vel noe som går i arv.

Anonymkode: 6a653...9f8

[Elle Melle]

Hun kommer nok ikke til å endre seg, uansett hva du sier eller ikke sier. Hadde hun hatt evnen til selvinnsikt og viljen til å ikke såre, så hadde ikke dette vært på denne måten.

Det du må gjøre, er å sette grenser for deg selv, ikke planlegge hvordan du skal få endret din mor.

Du kan fortsette å omgås, og ikke si noe. 

Du kan fortsette å omgås, men gi beskjed hver gang hun sier noe sårande. "Det var ganske slemt sagt. Hvorfor sier du slikt? Vi kan ikke være med hverandre hvis du skal si slike ting til meg. Nei, jeg er ikke hårsår, det er du som er slem med vilje.

Du kan omgås mindre.

Du kan bryte kontakten.

Hva som er rett for deg nå og på sikt, er det bare du som kan vite.

Har du råd, ville jeg prioritert noe psykolog eller coach eller noe lignende, for å få støtte til å oppdage hvordan dette har påvirket deg og tankene og følelsene dine. 

[AnonymBruker]

Har du søsken, og er hun i såfall slik mot de også? Jeg hadde kuttet henne ut hadde jeg vært deg. Hjelper ikke at hun er tidvis raus på andre områder, sånn snakker man bare ikke til folk, ikke til andre og aller minst til egne barn.

Anonymkode: 27d59...389

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

" hun er jo feit da"  "du er blitt feitere enn sist ja".

 "den var jo ikke så stor da". 

"om ikke lenge er du like tynn i håret som meg".

Anonymkode: 6a653...9f8

Den første kunne hun droppet.

Men de to siste er vel innafor.

Anonymkode: bac33...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Huffameg! 

Jo, men jeg også lyst å fortelle henne hva hun har gjort. Og si at hun må skjerpe seg kraftig, hvis ikke bryter jeg all kontakt. Men er redd for konsekvemsen.

Anonymkode: 6a653...9f8

Pff, ho der blir ikke bedre, ho mener ho har grepet på deg, att ho står over deg, og kommer alltid til å vere slik. 

Fine er att du vil greie deg helt fint uten ho, og noe sier meg att ho vil savne deg mye mer enn hva du vil savne ho. 

Anonymkode: 801ee...7b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk. ❣️Jeg holder kontakten til minimumsnivå men jeg savner å ha et bedre forhold. Men jeg vet jo at slik er det bare. Hun har veldig konkurranseinnstinkt, tror det er det som slår ut her. Og usikkerhet. Men jeg har fryktelig dårlig selvfølelse. Jeg har blitt skikkelig sint på henne mange ganger, men da er det jo bare meg som er vanskelig og hissigpropp. Hun har aldri beklaget eller korrigert seg. Hun har også snakket en del til andre om at jeg er så sint og vanskelig osv. Men det er fordi hun sårer meg. Og ja jeg bør ikke bli sint- men dette var jo også noe jeg lærte av henne, hun kjeftet jo slik på meg når jeg var liten.

Anonymkode: 6a653...9f8

Jeg har også et skikkelig konkurranseinstinkt, men aldri verden om jeg kunne behandlet barna mine slik. Jeg blir heller tvert imot super stolt når de gjør noe bedre enn meg, eller er penere enn meg. 

Du må sette grenser rundt deg selv, unngå henne, gi henne beskjed om at du ikke vil være sammen med henne når hun behandler deg slik. 

Anonymkode: d376b...fbd

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

 

Jo, men jeg også lyst å fortelle henne hva hun har gjort. Og si at hun må skjerpe seg kraftig, hvis ikke bryter jeg all kontakt. Men er redd for konsekvemsen.

Anonymkode: 6a653...9f8

Når du sier at du har lyst til å fortelle henne hva hun har gjort, så høres det ut som om du ser for deg at hun skal ta ansvar og be om unnskyldning. Hun vet jo hva hun har gjort, og fortsetter. Og såfremt hun ikke snakker sånn til hvem som helst, så vet hun også at det er uakseptabelt. Jeg klarer ikke etter beste evne å se at det kommer noe godt ut av en slik konfrontasjon.

Hvem er disse personene som er til stede når hun sier sånt? Er det andre familiemedlemmer? Du kan jo prøve å alliere deg med dem. Jeg hadde hjulpet deg, TS. Men det hadde vært lettere hvis du hadde sagt til meg at dette plaget deg, fordi hvis jeg ikke opplevde det så ofte så kunne jeg jo ha tenkt at du og hun hadde en merkelig form for kommunikasjon eller intern humor hvor dette var normalt.

[AnonymBruker]

Den av-og-på-greien er det vondeste, synes jeg. Vit at vi er flere ❤️ jeg har brutt/tatt pause med min mor flere ganger, og hun har også nå mistet begge sine foreldre, så hun har roet ned negativiteten mye, heldigvis, og vi har et ok forhold i dag. Å snakke henne til fornuft var helt fånyttes, hun kunne aldri se svakhet eller feil i egen oppførsel, alt var min feil på et eller annet vis. Til slutt klarte jeg å lande på at om hun skulle tatt inn over seg egen oppførsel hadde hun trolig bukket under, så når hun nå holder fred så lar jeg alt ligge. 

Jeg synes du har god oversikt over forholdet deres, og hvordan hun er. Jeg ser du skriver at du savner komplimenter fra henne, men har de egentlig noen verdi, når det kommer fra noen som også kan si så mye stygt? Vit i deg selv at du er god nok, for det er du! 

Angående stygge kommentarer, så ville jeg sikkert enten 1) spurt hva hun vil ha ut av å komme med en sånn kommentar, og gi litt gass, sett henne ordentlig under spotlighten eller 2) gitt beskjed om at dette er første og siste advarsel, og neste gang hun slenger med leppa blir siste gang hun ser deg. 

Men, det er lett å komme med råd fra sidelinjen, du må kjenne hva som er rett for deg. Masse lykke til, og glem aldri at uansett hva hun sier, så er du så uendelig mye bedre enn henne, fordi du ser, forstår, står i og overlever! 

Anonymkode: 6aa3f...64c

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (36 minutter siden):

Når du sier at du har lyst til å fortelle henne hva hun har gjort, så høres det ut som om du ser for deg at hun skal ta ansvar og be om unnskyldning. Hun vet jo hva hun har gjort, og fortsetter. Og såfremt hun ikke snakker sånn til hvem som helst, så vet hun også at det er uakseptabelt. Jeg klarer ikke etter beste evne å se at det kommer noe godt ut av en slik konfrontasjon.

Hvem er disse personene som er til stede når hun sier sånt? Er det andre familiemedlemmer? Du kan jo prøve å alliere deg med dem. Jeg hadde hjulpet deg, TS. Men det hadde vært lettere hvis du hadde sagt til meg at dette plaget deg, fordi hvis jeg ikke opplevde det så ofte så kunne jeg jo ha tenkt at du og hun hadde en merkelig form for kommunikasjon eller intern humor hvor dette var normalt.

Takk for godt svar. Hun sier det gjerne foran andre slektinger. Jeg merker at hun prøver å provosere med vilje. Men når eg tar henne i det, så sier hun enten "nei det har ikke skjedd",  eller "det har ikke jeg sagt". Hun er også i forkjøpet med å snakke om meg til andre i familien (har overhørt tlf-samtaler osv.). Så jeg har funnet ut at jeg ikke gidder å alliere meg med noen, dette skal jeg klare selv.

 

Anonymkode: 6a653...9f8