Bekymringer rundt skolestart

[AnonymBruker]

Min eldste skal begynne på skolen og jeg sitter her med en klump i magen. Det er så mye rart som skjer på skolene nå. Er redd for at barnet mitt skal havne i en «bråke klasse» der ungene har null respekt og toleranse for voksne. Er redd for at mitt barn skal ta etter eller bli mobba. Så mange negative ting, som jeg selvsagt bare sitter alene med, vil jo ikke ødelegge gleden til barnet som ser fram til skolestart. Jeg er også redd for at barnet mitt havner i klasse med ett eller flere unger med store psykososiale utfordringer. Min nærmeste venninnes barn havnet i en slik klasse, og det har ikke gått bra. Barnet hennes gruer seg til skolen, blir slått og plaget av barna med diagnoser. Venninnas barn har en aktivitetsplan, men den er ikke verdt papiret det er skrevet på fordi tiltakene ikke hjelper. Venninna forteller at hun føler seg hjelpeløs i møte med skolesystemet og at ingenting hjelper. 
 

Jeg har ikke lyst til å havne i samme situasjon, men det skal lite til har jeg inntrykk av. Kan noen gi meg litt positive eksempler på god skolestart. Og fortelle meg at dette går bra? Mitt barn er ett ørebarn og har litt talefeil. Men ligger ikke etter andre kognitivt sett. 

Anonymkode: 91852...bb1

[AnonymBruker]

Hadde ikke tatt sorgene på forskudd. Skolehverdagen er sjelden bare en dans på roser for noen, slik var det da jeg vokste opp også, men for de fleste går det likevel bra. Har nå to barn på barneskolen og ikke vært noen større utfordringer der foreløpig, selv med noen bråkebøtter i klassen. Gled deg heller med barnet ditt til skolestart 

Anonymkode: 95d67...aa3

[AnonymBruker]

Det jeg syntes har vært gull verdt, er å få til et godt miljø i foreldregruppa. Det smitter over på barna og de blir mer sammensveiset.

Det er også lettere å ta opp hendelser som skjer med hverandre.

Anonymkode: 7cec4...edf

[AnonymBruker]

Ikke ta sorgene på forskudd. Det er helt unødvendig bruk av energi. 
 

Alle mine tre er nå ferdige med barneskolen, helt uten noen store problemer. De har hatt flinke lærere, og bra klasser. 
Det har selvsagt vært noen utfordringer underveis, litt krangling, mobbing, urolige elever - men de må man ta når de kommer. 

Om venninnen din ikke føler hun blir tatt alvorlig, så må hun melde i fra til statsforvalteren. 

 

Anonymkode: 0ceb4...141

[AnonymBruker]

Jeg har hatt veldig god erfaring med 1 klasse for min minstemann (2 klasse etter sommeren). Masse nydelige barn. Klart det er forskjellige utfordringer, men de er stort sett snille og gode alle sammen. Min gutt er en sånn som dessverre kan bidra til uro og som kan være vanskelig for lærerne å håndtere innimellom, men han er også en snill og kreativ type som er godt likt (ting er sjeldent svart/hvitt) 

Vær engasjert, bli kjent med både foreldre og barn - da er det lettere å kommunisere om noe dukker opp og man får et bedre totalbilde av barna.

Skolestart er en stor overgang. Første halvår er unntakstilstand. Ha is i magen, mye av det som er vanskelig løsner snart og alt blir lettere. Noen barn går det nærmest knirkefritt for, men man må være forberedt på perioder med turbulente følelser. Greit å ikke lesse på med fritidsaktiviteter i 1 kl, mange er slitne etter endt skoledag. 

Og ikke ta sorgene på forskudd! Begge mine barn går i "bråkeklasser", men det går fint. De som bråker er etter min erfaring ikke "slemme barn". (Minstemann er høysensitiv og får lov til å ta seg pauser utenfor klasserommet om det blir for mye. Gode lærere prøver å tilrettelegge der det er behov). Mobbing jobber skolene MYE med, enorm fokus på inkludering og mangfold. Om man opplever mobbing må man logge seg rett inn og trykke på mobbe knappen slik at alarmen går, da kobles høyere instanser inn. Men helt ærlig... 6 åringer tøyser og rører. De kan gjøre slemme ting, men det er heldigvis sjeldent de systematisk mobber. 

Anonymkode: b9495...f53

[AnonymBruker]

Nå overtenker du! Det kommer ikke noe godt ut av sånn grubling. Mest sannsynlig går det helt fint! 

Anonymkode: 99e73...e52

[AnonymBruker]

Skolestart er en stor overgang, og verst er det kanskje for foreldrene. Du får mindre kontroll, gruppen barn er større og det er mindre rom for individuelle løsninger i et klasserom.

Vet du dette kommer til å gå fint. barnet ditt er klar for nye utfordringer og for å forsøke seg på en ny arena.

Det er mer diagnosebarn og IOPer i dagen skole sånn er det bare og barnegruppen er oftere mer ulik enn i egen skoletid. Det handler om at folk flytter på seg, innvandring og tidligere skolestart som synligjør ulik modning. I min egen skoletid var det for eksempel vanlig at barn født sent på året ventet et år, det gjøres nesten ikke i dag. Og da blir det en stor og ulik barnegruppe som skal starte opp samtidig.

Min gutt var yngst i klassen og var en liten urokråke i 1 klasse. Han var urolig, ville ikke sitte i ro og kom i konflikt med andre gutter over tullete ting. Klanglet med læreren og hadde alltid en egen og bedre løsning på alt😄Det var smått og stort som skjedde, men alt gikk seg til med tiden. Han er en av de som har modnet veldig underveis og er nå en flott ungdom på vgs som klarer seg fint på skolen og i gjengen sin.

Datteren min var en drømmeelev moden for alderen i 1 klasse, hadde ingen problemer med å sitte i ro, ta beskjeder og følge regler og rutiner. Fikk kun skryt og hun var langt fremme. Så kom puberteten og nå er det henne vi er bekymret for siden hun sliter med skolevegring og mørke tanker.

Mitt råd til deg er å senke skuldrene. Still opp i foreldregruppen og lag et trygt og godt skolemiljø der dere kjenner hverandre og har tillit. Lag møteplasser for voksne og barn. Mitt barns klasse har hatt flere overnattingsturer sammen med bading og grilling, det skaper en godt klassemiljø og gir opplevelser som lager minner. Ikke fokuser på problemer men på hva du kan bidra med og på det positive.

Anonymkode: 55687...dc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.7.2025 den 17.12):

Det jeg syntes har vært gull verdt, er å få til et godt miljø i foreldregruppa. Det smitter over på barna og de blir mer sammensveiset.

Det er også lettere å ta opp hendelser som skjer med hverandre.

Anonymkode: 7cec4...edf

Enig. Jeg er lærer. 

Det som hjelper er å oppdra sitt barn til å bli inkluderende og hyggelige med andre. Holde seg unna konflikter og drama. Men hvis barnet havner i konflikt, lær det å ordne opp på en ordentlig måte. Oppføre seg pent i timene. Snakk mye om hvordan man kan leve med at andre gjør ting som ikke er greit, hvis dette skjer. Ikke gi mobbere og andre noe oppmerksomhet, da er man ikke noe gøy å mobbe. Gå vekk fra situasjonen og si fra til en voksen med en gang, men lær barnet å stå opp for seg selv i enkelte situasjoner. Bygg selvtillit. Tilbring kvalitetstid med barnet ditt  la det oppleve mestring. Barnet bør gå på en fritidsaktivitet og skaffe venner der, i tillegg til skole. Dyrk gode vennskap, vær frampå med å invitere osv. Samarbeid godt med skolen. Sett høye krav til barnet ditt og vær konsekvent.

Anonymkode: 5faf4...e95

[AnonymBruker]

Oh lord, dømmende foreldre er grusomme og du er i gang å dømme allerede før de begynner.  

Anonymkode: af3d9...945

[AnonymBruker]

Det gikk kjempefint her. Sjenert, forsiktig barn men det gikk over all forventning og hen savnet ikke barnehagen heller. Det kommer ikke noe godt av å gruble.

Anonymkode: a4937...a51