Hvordan fikk du bukt med overspisingen?

[AnonymBruker]

Jeg har lest mye om dette, men her er jeg ute etter erfaringer fra andre som har slitt med det samme.. 

Jeg er i kategorien fedme, og har vært det i noen år.. Begynte legge på meg på videregående og siden har det ballet på seg etter to svangerskap og dårlige matvaner. 
Jeg trener lite, drikker cola zero og dytter i meg det meste jeg kommer over. Av snop, bakst, kjeks osv.. 

Jeg føler de siste 10-15 årene har vært preget av mange desperate forsøk på å komme ned i vekt. Og jeg klarer å skjerpe meg i perioder, til jeg går ned 10-12 kilo. Så kommer det ei dump, jeg legger på meg alt + mer, og sliter med å komme ut av det. Sånn har det vært i mange år nå. 
Jeg kan ikke skylde på psykiske problemer, eller at jeg har traumer som gjør at jeg spiser for følelser heller. Så jeg er faktisk litt usikker på hva som gjør at jeg er blitt sånn. 
 

utenom dette så lever jeg et vanlig liv med 2 små barn, full jobb, mann, hus og alt som hører med det. Jeg vet jo at mitt ønske om en lettere kropp burde vært mer enn nok motivasjon for lengst.. eller det faktum at jeg ikke orker se meg selv i speilet, og at jeg hater meg selv.. 
jeg tenker også mye på hvordan andre ser meg, så jeg syns det er skikkelig kjipt at jeg ikke bare kan ta meg sammen.. Jeg vil det så gjerne, men får ikke til.. 

Er det noen her inne som har slitt med overspising og som har klart å komme ut av det slik at vektnedgangen faktisk fortsatte?

På forhånd, takk ❤️

Anonymkode: 667e0...da6

[AnonymBruker]

Wegovy funker for meg.

Anonymkode: b90de...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Wegovy funker for meg.

Anonymkode: b90de...f06

Har du gått på det lenge? Jeg er redd det funker, også hvis jeg slutter på dem så kommer alle problemene og kiloene tilbake igjen 

Anonymkode: 667e0...da6

[AnonymBruker]

Wegovy.  Må nok bruke det livet ut 

Anonymkode: deb9c...5a5

[FrkSolsikke]

Ikke kjøp kjeks og godis i butikken! . kjøp grønnsaker og frukt, da er det kun det som er tilgjengelig hvis du har lyst til å småspise når du kjeder deg. Det hjalp meg. At det ikke var noe godis å spise. 

[AnonymBruker]

FrkSolsikke skrev (Akkurat nå):

Ikke kjøp kjeks og godis i butikken! . kjøp grønnsaker og frukt, da er det kun det som er tilgjengelig hvis du har lyst til å småspise når du kjeder deg. Det hjalp meg. At det ikke var noe godis å spise. 

Og dette funker i perioder, mens i dårligere perioder så går jeg inn for å overspise. Kjører på butikken for å kjøpe drit.. 😔

Anonymkode: 667e0...da6

[AnonymBruker]

Jeg jobber intensivt med dette for tiden, har vært igjennom ett veldig tungt år, og mat er trøst. 

Jeg har begynt å prøve å ikke være så voldsomt mye hjemme, for der er jo kjøleskapet. 

Faster 24-48 timer etter en binge-episode så tarmen skal få pause, og så jeg får tømt tarmen (for det trengs også)

LITT søtsaker er ok, men ikke fråtsing. Ett totalforbud med søtsaker virker mot sin hensikt over tid, funker i en måned, men så blir det bare dobbelt så ille. 

Også jobber jeg iherdig med bakgrunnen for min overspising, for det er hovedsakelig det som er problemet. Overspising er ett symptom stort sett. 

Anonymkode: ed420...587

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har du gått på det lenge? Jeg er redd det funker, også hvis jeg slutter på dem så kommer alle problemene og kiloene tilbake igjen 

Anonymkode: 667e0...da6

Et års tid. Jeg har ikke tenkt å slutte, planen er en lav vedlikeholdsdose livet ut (eventuelt teste av og til om ting er annerledes).

Anonymkode: b90de...f06

[aksase]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du gått på det lenge? Jeg er redd det funker, også hvis jeg slutter på dem så kommer alle problemene og kiloene tilbake igjen 

Anonymkode: 667e0...da6

Jeg bruker også Wegovy. Fungerer for meg. Brukt det i halvannet år. Effekten har avtatt, men klarer nå å holde vekten, og er fornøyd med det.

Noen lykkes med å trappe ned bruken når vektmålet er nådd, og noen klarer å slutte helt uten at vekten går opp igjen, men jeg tror mange må regne med å trenge hjelp av slike medisiner livet ut for å kontrollere vekten akkurat som diabetikere trenger insulin livet ut selv om insulinbehovet kan reduseres ved riktig kosthold.

Overvekt og fedme skyldes for mange en mangel på et hormon som styrer apetitt og metthetsfølelse. Slankemedisinene inneholder en etterlikning av dette hormonet for å erstatte det som mangler, men slankemedisinen fører ikke til at kroppen selv begynner å produsere mer metthetshormoner. Det betyr at hormonmangelen fortsatt vil være der om man slutter på medisinen. 

[AnonymBruker]

Beste tipset er å få kontroll på blodsukkeret/insulinet ditt. Les deg opp på lavkarbo og ketogent kosthold. Jeg begynte å spise ketogent og gikk ned det jeg trengte, nå spiser jeg hovedsaklig lavkarbo med en uke høyere karbo rett før mensen. Det er som å skru av en bryter når man kutter alt høykarbo mat, og man slipper den der "cravingen" hele tiden. Håper du finner noe som funker for deg!:)

Anonymkode: 62f4d...999

[AnonymBruker]

Fikk hjelp av ROS til å identifisere og jobbe med rotårsakene til overspisingen.

https://roskompetanse.no 

https://nettros.no

Anonymkode: 6f54f...a33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fikk hjelp av ROS til å identifisere og jobbe med rotårsakene til overspisingen.

https://roskompetanse.no 

https://nettros.no

Anonymkode: 6f54f...a33

Hvordan fungerer det?

Anonymkode: 667e0...da6

[AnonymBruker]

Jeg er overvektig og har tidligere slitt med spiseforstyrrelser. De senere årene har jeg slitt med overspising pga ensomhet. Jeg ble sykemeldt og jeg har laget meg en plan som har funket veldig bra.

- ikke ha noe jeg kan bli fristet til å overspise i hus

- lagt om kostholdet på en måte som gjør at jeg ikke sprekker. Og da lager jeg meg næringsrik mat innenfor 1600 kalorier.

- spiser hva jeg vil på lørdager i utgangspunktet, men klarer jeg å vente f.o.m middag så så er det et pluss. Passer også på at det ikke blir altforstore mengder, skal ikke bli kvalm, blir jeg dét, så bare endrer jeg til lørdagen etterpå

- går tur i raskt tempo 20 min hver dag. 

- går på mølle i rask gange og i oppoverbakke hver dag. 

- trener vekter på de forskjellige muskelgruppene 2 ganger hver i uken- 

Ang kosthold og trening, så har jeg brukt tid på å finne ut hva som funker og ikke. Jeg har brukt tid til å virkelig lytte til kroppen, samtidig som jeg pusher megsegselv nok til fremgang. Fokuserer på å gå ned va 1/2 kg i uken. Veier meg kun én gang i uken (lørdags morgen) En liten glipp her og der er ikke krise i det hele tatt, så lenge jeg henter meg inn igjen. Spesielt rundt menstruasjon kan jeg ha litt mer appetitt, men da sørger jeg for å heller spise ett par ekstra knekkebrød med hvitost og paprika (lett hvitost og begrense mengden)

Viktigste er å finne noe som kan funke for en selv, dette er hva som funker for meg hvertfall. Lykke til! ☀️

Anonymkode: 9f676...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan fungerer det?

Anonymkode: 667e0...da6

Jeg fikk individuell rådgiving og veldig god hjelp til å identifisere rotårsaker og destruktive mønstre. De tilbyr rådgiving fysisk på sine sentre eller digitalt. De har info om dette på nettsidene.
 

Gikk også på kurs i Mindful Self Compassion som jeg virkelig anbefaler. Kurset hjalp meg mye, og jeg har fått mye bedre forhold til meg selv og kroppen etter jeg har tatt i bruk det jeg lærte på kurset https://nettros.no/events/kurs-mindful-self-compassion/ Ser dette går på dagtid men de pleier også å tilby kurs på kveldstid. 
 

Min erfaring er at det er mye lettere å få livsstilsendringer nå som jeg har et bedre forhold til meg selv, og at ikke motoren bak endringene er pisk, selvkritikk og selvhat men endringen drives av selvrespekt, aksept, egenverd og egenkjærlighet. 

Anonymkode: 6f54f...a33

[Snublefot62]

Bra at du vil ta tak i dette og begynner i rett ende

Hva vi velger å spise og hvorfor vi spiser når det ikke er nødvendig kan være komplisert og psykisk. Har du gjort deg noen tanker om hvorfor du velger å spise alt det du spiser? Kjenner du på en følelse av sult? Eller er det fordi du har lyst? Og hvordan føler du deg etterpå?

Personlig var det spesielt tre ting som gjorde at jeg overspiste.

For det første hadde jeg ingen formening om hva "nok" mat var. Altså hva en normal porsjon frokost, lunsj eller middag faktisk er. Det resulterte i at jeg spiste for mye ved nesten alle måltid. Da sniker kaloriene seg fort på. For å forstå hva en "normal porsjon" egentlig er så måtte jeg til med å telle litt kalorier. Jeg fikk oversikt over hvor mye kalorier jeg trengte igjennom en normal dag, og et forslag til hvordan dette bør fordeles igjennom dagen. Deretter var det å grovtelle kaloriene og få en oversikt over hva det jeg pleier å spise inneholder. Og her må en være ærlig med seg selv. Og det kan være vanskelig nok i seg selv.

For det andre så kjente jeg ikke igjen sultfølelsen min. Eller jeg blandet den med "jeg kunne spist" eller "det hadde smakt godt". Både "jeg kunne spist" og "det hadde smakt godt" er følelser som kommer ofte igjennom en dag helt uavhengig av om du faktisk er sulten eller ikke. Å skille mellom disse er viktig for å vite når du faktisk MÅ spise - eller kan. Rent praktisk så handler mye av "jeg kunne spist" når kroppen din går fra å forbrenne korttidslagret energi til langtidslagret energi. Det krever mer av kroppen/organene og sender et signal som gjør at mange tror de er sultne. Men realiteten er at man klarer seg fint lenge etter dette signalet kommer uten å spise. Ofte kommer denne følelsen rundt 4 timer etter at du spiste sist. Varierer naturligvis etter hva du spiste og aktivitetsnivået siden da. Mange omtaler dette som "fall i blodsukker". Og det blir ofte omtalt som negativt men i realiteten så er det kroppen som har brukt opp korttidslageret sitt av energi og nå omdanner langtidslagret energi som organer og muskler kan bruke. Skal du ned i vekt så er dette viktig siden det faktisk forbrenner lagret fett. Spiser man nå så tilfører man ny energi og stopper forbrenningen av lagret fett. Og spiser man som nevnt tidligere for mye tilfører man jo bare enda mer til langtidslageret og man er i en ond sirkel.

For det tredje så måtte jeg erkjenne at mye av spisingen kom av behov for å trøste meg selv. Ikke nødvendigvis fordi jeg var "trist" eller deprimert - men fordi jeg fortalte meg selv at dette var en lang/tøff/krevende dag og at jeg derfor hadde fortjent å spise noe godt. Når jeg da hadde spist det jeg skulle trøste meg med så følte jeg meg 10 ganger verre og trøstet meg litt til. Å lære å forstå dette krevde ganske lang tid og mye arbeid med meg selv. Og for å "løse problemet" så kan det være greit å ha alternative strategier for å møte hjernens behov for trøst. En strategi som er enkel og sparer penger er å ikke kjøpe mye snop å ha i hus. For er humøret på bunn og energien på sparebluss så krever det ENORMT mye å motstå snopet i skapet. En annen strategi jeg har er å gå meg en tur når jeg føler behovet for snop melder seg. Ikke nødvendigvis en lang tur men bare for å lufte meg. I starten valgte jeg å gå til butikken for å kjøpe snopet jeg hadde lyst på. Noen ganger endte jeg opp med å kjøpe snopet og spise det opp hjemme, mens flere ganger endte det opp med at jeg tok turen med droppet snopet. Men vi har nok alle strategier som fungerer og ikke fungerer. Du må finne noen og velge deg noen som passer deg. Dette handler om å endre vaner, og skal man endre vaner må man kjenne igjen triggeren og erstatte handlingen med noe annet.

Jeg er fortsatt overvektig, men jeg er ikke lenger i kategorien fedme. Endringene i livsstil tar tid men det blir gradvis enklere og mer motiverende når jeg ser at resultatene faktisk sitter. Jeg kan fortsatt ende opp i sofaen med en ølboks og ostepop, men det er nå unntakene og det er ikke unntakene som styrer vekta - det er hverdagene. Fortsetter jeg slik jeg nå gjør så er jeg normalvektig i løpet av september. Det er motivasjonen jeg tar frem når jeg vurderer en ny porsjon middag.

Et siste tips jeg og bruker mye er å forstå hvor mye trening eller fysisk aktivitet som må til for å forbrenne godteri. Du må forbrenne ca 7000 kalorier for å gå ned 1 kilo kroppsvekt. Det er mye trening. Men det er ikke nødvendigvis så mye mat du må droppe. Finn ut hvor mye kalorier du forbrenner på en gåtur og så ser du på sjokoladen og finner ut av hvor mye du må gå for å kompensere for å spise den. Av og til føler jeg det er verdt det. Oftest ikke. Men å se de tallene overrasket meg i starten. Og så innser en at det oftest har størst effekt å legge sjokoladen tilbake i hylla på butikken enn å prøve å forbrenne den senere på dagen.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har noen feil ideer om hva "å spise følelsene" betyr. Jeg hadde investert i et par psykologtimer hos noen med særlig kunnskap på temaet og prøvd å finne ut hvorfor du har "dårlige perioder" . Man trenger ikke å ha hatt en dårlig barndom eller være deprimert for å ha uheldig spisemønster. 

Anonymkode: 55d54...9a4

[AnonymBruker]

Begynte å trene tung styrketrening med høy intensitet og spiste proteinrikt.

cravings forsvant etter et par uker.

Alle forsøk på å legge om livsstil tidligere i livet har feilet. Det var når jeg begynte med tung styrketrening at ting snudde og jeg klarte å opprettholde nye vaner lenge nok til at de etablerte seg.

Anonymkode: 04f8f...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg tenker at du har noen feil ideer om hva "å spise følelsene" betyr. Jeg hadde investert i et par psykologtimer hos noen med særlig kunnskap på temaet og prøvd å finne ut hvorfor du har "dårlige perioder" . Man trenger ikke å ha hatt en dårlig barndom eller være deprimert for å ha uheldig spisemønster. 

Anonymkode: 55d54...9a4

Ja, jeg mente det mest som en forklaring på at jeg ikke har noen «åpenbare» psykiske hendelser/problemer å lene meg på. Som jeg syns mange med overspising gjerne har når jeg leser om det.. 

Anonymkode: 667e0...da6

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (12 timer siden):

Bra at du vil ta tak i dette og begynner i rett ende

Hva vi velger å spise og hvorfor vi spiser når det ikke er nødvendig kan være komplisert og psykisk. Har du gjort deg noen tanker om hvorfor du velger å spise alt det du spiser? Kjenner du på en følelse av sult? Eller er det fordi du har lyst? Og hvordan føler du deg etterpå?

Personlig var det spesielt tre ting som gjorde at jeg overspiste.

For det første hadde jeg ingen formening om hva "nok" mat var. Altså hva en normal porsjon frokost, lunsj eller middag faktisk er. Det resulterte i at jeg spiste for mye ved nesten alle måltid. Da sniker kaloriene seg fort på. For å forstå hva en "normal porsjon" egentlig er så måtte jeg til med å telle litt kalorier. Jeg fikk oversikt over hvor mye kalorier jeg trengte igjennom en normal dag, og et forslag til hvordan dette bør fordeles igjennom dagen. Deretter var det å grovtelle kaloriene og få en oversikt over hva det jeg pleier å spise inneholder. Og her må en være ærlig med seg selv. Og det kan være vanskelig nok i seg selv.

For det andre så kjente jeg ikke igjen sultfølelsen min. Eller jeg blandet den med "jeg kunne spist" eller "det hadde smakt godt". Både "jeg kunne spist" og "det hadde smakt godt" er følelser som kommer ofte igjennom en dag helt uavhengig av om du faktisk er sulten eller ikke. Å skille mellom disse er viktig for å vite når du faktisk MÅ spise - eller kan. Rent praktisk så handler mye av "jeg kunne spist" når kroppen din går fra å forbrenne korttidslagret energi til langtidslagret energi. Det krever mer av kroppen/organene og sender et signal som gjør at mange tror de er sultne. Men realiteten er at man klarer seg fint lenge etter dette signalet kommer uten å spise. Ofte kommer denne følelsen rundt 4 timer etter at du spiste sist. Varierer naturligvis etter hva du spiste og aktivitetsnivået siden da. Mange omtaler dette som "fall i blodsukker". Og det blir ofte omtalt som negativt men i realiteten så er det kroppen som har brukt opp korttidslageret sitt av energi og nå omdanner langtidslagret energi som organer og muskler kan bruke. Skal du ned i vekt så er dette viktig siden det faktisk forbrenner lagret fett. Spiser man nå så tilfører man ny energi og stopper forbrenningen av lagret fett. Og spiser man som nevnt tidligere for mye tilfører man jo bare enda mer til langtidslageret og man er i en ond sirkel.

For det tredje så måtte jeg erkjenne at mye av spisingen kom av behov for å trøste meg selv. Ikke nødvendigvis fordi jeg var "trist" eller deprimert - men fordi jeg fortalte meg selv at dette var en lang/tøff/krevende dag og at jeg derfor hadde fortjent å spise noe godt. Når jeg da hadde spist det jeg skulle trøste meg med så følte jeg meg 10 ganger verre og trøstet meg litt til. Å lære å forstå dette krevde ganske lang tid og mye arbeid med meg selv. Og for å "løse problemet" så kan det være greit å ha alternative strategier for å møte hjernens behov for trøst. En strategi som er enkel og sparer penger er å ikke kjøpe mye snop å ha i hus. For er humøret på bunn og energien på sparebluss så krever det ENORMT mye å motstå snopet i skapet. En annen strategi jeg har er å gå meg en tur når jeg føler behovet for snop melder seg. Ikke nødvendigvis en lang tur men bare for å lufte meg. I starten valgte jeg å gå til butikken for å kjøpe snopet jeg hadde lyst på. Noen ganger endte jeg opp med å kjøpe snopet og spise det opp hjemme, mens flere ganger endte det opp med at jeg tok turen med droppet snopet. Men vi har nok alle strategier som fungerer og ikke fungerer. Du må finne noen og velge deg noen som passer deg. Dette handler om å endre vaner, og skal man endre vaner må man kjenne igjen triggeren og erstatte handlingen med noe annet.

Jeg er fortsatt overvektig, men jeg er ikke lenger i kategorien fedme. Endringene i livsstil tar tid men det blir gradvis enklere og mer motiverende når jeg ser at resultatene faktisk sitter. Jeg kan fortsatt ende opp i sofaen med en ølboks og ostepop, men det er nå unntakene og det er ikke unntakene som styrer vekta - det er hverdagene. Fortsetter jeg slik jeg nå gjør så er jeg normalvektig i løpet av september. Det er motivasjonen jeg tar frem når jeg vurderer en ny porsjon middag.

Et siste tips jeg og bruker mye er å forstå hvor mye trening eller fysisk aktivitet som må til for å forbrenne godteri. Du må forbrenne ca 7000 kalorier for å gå ned 1 kilo kroppsvekt. Det er mye trening. Men det er ikke nødvendigvis så mye mat du må droppe. Finn ut hvor mye kalorier du forbrenner på en gåtur og så ser du på sjokoladen og finner ut av hvor mye du må gå for å kompensere for å spise den. Av og til føler jeg det er verdt det. Oftest ikke. Men å se de tallene overrasket meg i starten. Og så innser en at det oftest har størst effekt å legge sjokoladen tilbake i hylla på butikken enn å prøve å forbrenne den senere på dagen.

Tusen takk for at du tok deg tid ❤️

Jeg føler jeg har vært innom det meste innen slanking/ livsstilsendring ila årene, så jeg vet jo hvor store porsjonene mine bør være, og litt sånn ca hva ting inneholder, men på et eller annet tidspunkt så slutter hjernen å bry seg. Jeg utsetter alltid min «nye start» og holder denne fråtsingen gående i ukesvis.. Jeg har tidligere hatt suksess med kaloritelling og trening, men det funker jo veldig bra helt til det snur igjen, dessverre😖

Det er motiverende å lese om dere andre og deres erfaringer da, så jeg tar med meg alle tips på veien 🫶🏽

Anonymkode: 667e0...da6

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har lest mye om dette, men her er jeg ute etter erfaringer fra andre som har slitt med det samme.. 

Jeg er i kategorien fedme, og har vært det i noen år.. Begynte legge på meg på videregående og siden har det ballet på seg etter to svangerskap og dårlige matvaner. 
Jeg trener lite, drikker cola zero og dytter i meg det meste jeg kommer over. Av snop, bakst, kjeks osv.. 

Jeg føler de siste 10-15 årene har vært preget av mange desperate forsøk på å komme ned i vekt. Og jeg klarer å skjerpe meg i perioder, til jeg går ned 10-12 kilo. Så kommer det ei dump, jeg legger på meg alt + mer, og sliter med å komme ut av det. Sånn har det vært i mange år nå. 
Jeg kan ikke skylde på psykiske problemer, eller at jeg har traumer som gjør at jeg spiser for følelser heller. Så jeg er faktisk litt usikker på hva som gjør at jeg er blitt sånn. 
 

utenom dette så lever jeg et vanlig liv med 2 små barn, full jobb, mann, hus og alt som hører med det. Jeg vet jo at mitt ønske om en lettere kropp burde vært mer enn nok motivasjon for lengst.. eller det faktum at jeg ikke orker se meg selv i speilet, og at jeg hater meg selv.. 
jeg tenker også mye på hvordan andre ser meg, så jeg syns det er skikkelig kjipt at jeg ikke bare kan ta meg sammen.. Jeg vil det så gjerne, men får ikke til.. 

Er det noen her inne som har slitt med overspising og som har klart å komme ut av det slik at vektnedgangen faktisk fortsatte?

På forhånd, takk ❤️

Anonymkode: 667e0...da6

Jeg deltok i en studie om trening og kosthold som var rettet mot jenter som hadde spiseproblemer på Norges Idrettshøgskole. https://www.nih.no/forskning/prosjekter/iim/bruk-av-trening-i-behandling-av-spiseforstyrrelser.html

Jeg drev med overspising og overtrening(min bulimi). Fikk undervisning og treningsopplegg derfra. Skulle også trene litt der med instruktører(som selv var studenter ved skolen) for å veilede oss i å gjøre ting riktig mm + at vi skulle skrive ned aktiviter vi gjorde og mat vi spiste når. Fikk oppgaver hver uke og det måtte en del refleksjonsarbeid til for å si det mildt. Varte i 3-4 mnd tror jeg det var.