Når ferien slutter og følelsene tar over. Er dette normale følser

[AnonymBruker]

Jeg har to små barn på ett og tre år, og nå som ferien nærmer seg slutten, kjenner jeg på en tung sorg. Jeg har mye uro i kroppen – kanskje angst? Jeg går rundt med en klump i halsen, hjertebank, en uggen følelse og tristhet som jeg ikke klarer å riste av meg.

Jeg liker jobben min og føler ikke at jeg lever i et hektisk hamsterhjul, men det er likevel vondt å skulle være borte fra dem så mange timer hver dag.

Ferien har vært slitsom – selvfølgelig – men stort sett fin.

Likevel er det dårlig samvittighet jeg kjenner mest på akkurat nå. For at jeg ikke lekte mer. For at jeg ikke var mer til stede.For at jeg noen ganger trengte en pause og endte med å ta opp mobilen.

Jeg vet at vi har gjort mye, og at det har vært mange øyeblikk av glede – men den dårlige samvittigheten tar overhånd. Den tvinger meg til å analysere hva jeg burde ha gjort annerledes og får meg til å tro at alt har vært mindre bra enn det egentlig var.

I min siste graviditet fikk jeg psykiske helseutfordringer, og det har gjort det vanskelig å skille mellom hva som er «vanlige» følelser, og hva som kanskje er noe mer.

Er det vanlig å kjenne på dette så sterkt Eller er det et tegn på at jeg fortsatt strever litt?

Anonymkode: 5e817...1d1

[AnonymBruker]

Du strever med en dårlig mamma Samvittighet men er overhodet ikke en dårlig mamma.

De fleste av oss som er mamma kjenner på en dårlig samvittighet og en tanke om at man kunne gjort mer.

Det at du i hele tatt reflekterer over dette, forteller meg at du er en god mor.

Ja, så har du til tider behov for å sjekke litt ut, det er kanskje ikke optimalt, samtidig helt naturlig.

Anonymkode: 63980...e76

[AnonymBruker]

Kjære.  Jeg føler med deg. Har egentlig ikke noe svar. Er der selv ..

Anonymkode: 95407...b3a

[AnonymBruker]

Når man får barn så er man nesten dømt til et liv med dårlig samvittighet. Sånn er det bare, og det er helt normalt. Du er en god mor.

Anonymkode: 5485a...793

[Knocks]

Dette kravet om å være til stede. Skal man sitte å stirre barna dypt inn i øynene eller ligge på gulvet og leke konstant. Hvordan i alle verden fikk folk tid til dette før samtidig som det å holde huset i gang var en fulltidsjobb.

Du har garantert vært masse sammen med barna dine og de har hatt det helt topp med deg rundt seg bare:)

[makkapakka]

Du er bra nok som du er. 100 % til stede hele ferien går ikke an hverken for foreldre eller barn. Husk bare å være i samme rom, kan være nok. Den dårlige samvittigheten kommer uansett hva du gjør... bare å la den seile.

[AnonymBruker]

Knocks skrev (11 timer siden):

Dette kravet om å være til stede. Skal man sitte å stirre barna dypt inn i øynene eller ligge på gulvet og leke konstant. Hvordan i alle verden fikk folk tid til dette før samtidig som det å holde huset i gang var en fulltidsjobb.

Forskjellen er smarttelefon. Mange har scrolling som sin primære avslapning. 

I gamle dager lekte de mindre med barna, men de var på mange måter mer tilgjengelige mens de holdt på med gjøremål. De var ikke fortapt i en virtuell verden langt borte. 

Jeg synes ikke barn skal underholdes hele tiden. Men jeg tror fortsatt mange med fordel kunne kjøpt seg et «mobilfengsel» til tlf eller byttet til flip tlf, og sluppet mesteparten av sin dårlige samvittighet.

Anonymkode: f8ae0...e0e

[AnonymBruker]

Mye av poenget med ferie med små barn, er ikke att en på død og liv skal oppleve så mye, reise så mye, gjøre så mye. 

Det er mer desse late morgenene , våkne av seg selv, spise ilag, ta det med ro og vere ilag. Det er å klø på myggstikk og leke på stranden, det er å spise is og sparke litt fotball på plenen, det er å kose ilag på sofaen og se på film, vel vitende att en MÅ ingenting i hele verden, en kan bare være ilag. 

Lange, innholdsrike ferier med en haug med opplevelser tar en når ungene er blitt så store att de faktisk etterspør de, og det begynner de sjelden med før de begynner på skolen, i mellomtiden er det mer en nok med å vere ilag, de trenger ikke mer. 

Og du, jeg også får desse sommerdepresjonene etter endt ferie. Det skjer hvert år, jeg føler sterkt jeg har gått glipp av noe, hele tiden, og denne tanken slipper egentlig ikke taket før det nærmer seg jul. Jeg kaller det stress rett og slett. En har ikke nyttet ferien godt nok, vert flink nok. 

I år koblet jeg meg av alt av sosiale medier, og konsentrerte meg om meg og mitt, og det hjalp masse kjente jeg, mye mindre stress i år. For, hvorfor skal jeg vere flink for alle andre, holder da massevis att jeg og de rundt meg er fornøyde? Guttungen på 15 var iallefall særs glad så lenge han slapp å vere med meg på stranden, ho på 10 var særs glad fordi jeg tok ho med på stranden, dermed var alle fornøyde. 

 

 

Anonymkode: 15b4a...4b7

[AnonymBruker]

Jeg tipper 90% av mødre føler dette. Men hvor mange fedre gjør det? 

Anonymkode: 51c1b...dd6

[AnonymBruker]

Vi prøver å begrense skjerm – både for vår egen del og for treåringen. 

Jeg synes dette er så vanskelig å balansere.

På den ene siden ønsker jeg at vi skal skape minner og fylle dagene med noe annet enn i hverdagen. – ikke nødvendigvis med store planer men dra på stranda, sjekke ut en ny lekeplass, teffe venner som også har små barn.  På den andre siden lengter jeg etter rolige dager hjemme – sånne late feriemorgener med god tid og nærhet.

Men i virkeligheten ser frokostene våre ganske like ut, enten det er hverdag, helg eller ferie. Barna er kresne, blir fort mette, de går lei, også er det mye søl. Ikke helt den langsomme morgenidyllen jeg drømmer om. Det er alltid kaos når vi skal ut av døren og bagger med solkrem, snacks, skift, bleier og div må uansett pakkes. 

Og så står vi der i spagaten: Hvis vi holder oss hjemme, kjeder barna seg fort, og det blir mye mas om barne-TV. Men hvis vi finner på noe, føles det som dagen flyr av gårde da det går tid til reising og få ting på plass – og jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke egentlig fikk vært til stede. Så jeg får dårlig samvittighet, uansett…

TS

Anonymkode: 5e817...1d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tipper 90% av mødre føler dette. Men hvor mange fedre gjør det? 

Anonymkode: 51c1b...dd6

Enig! Noen menn her som kan svare? 

Anonymkode: be41a...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Vi prøver å begrense skjerm – både for vår egen del og for treåringen. 

Jeg synes dette er så vanskelig å balansere.

På den ene siden ønsker jeg at vi skal skape minner og fylle dagene med noe annet enn i hverdagen. – ikke nødvendigvis med store planer men dra på stranda, sjekke ut en ny lekeplass, teffe venner som også har små barn.  På den andre siden lengter jeg etter rolige dager hjemme – sånne late feriemorgener med god tid og nærhet.

Men i virkeligheten ser frokostene våre ganske like ut, enten det er hverdag, helg eller ferie. Barna er kresne, blir fort mette, de går lei, også er det mye søl. Ikke helt den langsomme morgenidyllen jeg drømmer om. Det er alltid kaos når vi skal ut av døren og bagger med solkrem, snacks, skift, bleier og div må uansett pakkes. 

Og så står vi der i spagaten: Hvis vi holder oss hjemme, kjeder barna seg fort, og det blir mye mas om barne-TV. Men hvis vi finner på noe, føles det som dagen flyr av gårde da det går tid til reising og få ting på plass – og jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke egentlig fikk vært til stede. Så jeg får dårlig samvittighet, uansett…

TS

Anonymkode: 5e817...1d1

De er veldig små...

Men ta frokosten ut. Vær i hagen, lek  på lekeplass, eller tur på strand. Du trenger ikke ha store opplevelser til små barn. De trenger bare at du er der.

Anonymkode: be41a...f00

[Knocks]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Forskjellen er smarttelefon. Mange har scrolling som sin primære avslapning. 

I gamle dager lekte de mindre med barna, men de var på mange måter mer tilgjengelige mens de holdt på med gjøremål. De var ikke fortapt i en virtuell verden langt borte. 

Jeg synes ikke barn skal underholdes hele tiden. Men jeg tror fortsatt mange med fordel kunne kjøpt seg et «mobilfengsel» til tlf eller byttet til flip tlf, og sluppet mesteparten av sin dårlige samvittighet.

Anonymkode: f8ae0...e0e

Det kan jeg være enig i! Også lettere å sette grenser eller stille krav til barnets mobilbruk senere hvis man ikke sitter og er helt zombie med den selv.

[Knocks]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi prøver å begrense skjerm – både for vår egen del og for treåringen. 

Jeg synes dette er så vanskelig å balansere.

På den ene siden ønsker jeg at vi skal skape minner og fylle dagene med noe annet enn i hverdagen. – ikke nødvendigvis med store planer men dra på stranda, sjekke ut en ny lekeplass, teffe venner som også har små barn.  På den andre siden lengter jeg etter rolige dager hjemme – sånne late feriemorgener med god tid og nærhet.

Men i virkeligheten ser frokostene våre ganske like ut, enten det er hverdag, helg eller ferie. Barna er kresne, blir fort mette, de går lei, også er det mye søl. Ikke helt den langsomme morgenidyllen jeg drømmer om. Det er alltid kaos når vi skal ut av døren og bagger med solkrem, snacks, skift, bleier og div må uansett pakkes. 

Og så står vi der i spagaten: Hvis vi holder oss hjemme, kjeder barna seg fort, og det blir mye mas om barne-TV. Men hvis vi finner på noe, føles det som dagen flyr av gårde da det går tid til reising og få ting på plass – og jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke egentlig fikk vært til stede. Så jeg får dårlig samvittighet, uansett…

TS

Anonymkode: 5e817...1d1

Hei. Kan kjenne så igjen dette her. Noen ganger er det beste øyeblikkene de hvor ting bare oppstår. Ikke noe tur noe sted men kanskje bare sitte og spille spill hjemme, tøyse med barna og fortelle morsomme ting de sa da de var små. Min erfaring er at barn elsker late dager hjemme, kjenne på en forskjell hjemme fra hverdagen hvor man skal hit og dit.

Er du mye alene med barna?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi prøver å begrense skjerm – både for vår egen del og for treåringen. 

Jeg synes dette er så vanskelig å balansere.

På den ene siden ønsker jeg at vi skal skape minner og fylle dagene med noe annet enn i hverdagen. – ikke nødvendigvis med store planer men dra på stranda, sjekke ut en ny lekeplass, teffe venner som også har små barn.  På den andre siden lengter jeg etter rolige dager hjemme – sånne late feriemorgener med god tid og nærhet.

Men i virkeligheten ser frokostene våre ganske like ut, enten det er hverdag, helg eller ferie. Barna er kresne, blir fort mette, de går lei, også er det mye søl. Ikke helt den langsomme morgenidyllen jeg drømmer om. Det er alltid kaos når vi skal ut av døren og bagger med solkrem, snacks, skift, bleier og div må uansett pakkes. 

Og så står vi der i spagaten: Hvis vi holder oss hjemme, kjeder barna seg fort, og det blir mye mas om barne-TV. Men hvis vi finner på noe, føles det som dagen flyr av gårde da det går tid til reising og få ting på plass – og jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke egentlig fikk vært til stede. Så jeg får dårlig samvittighet, uansett…

TS

Anonymkode: 5e817...1d1

Her hjelper planlegging på kaoset. Er dere to? Anbefaler å pakke klart til neste dag på kvelden før. Altså, skal dere på stranden, så pakk alt dere trenger i bilen kvelden før, utenom mat som legges i kjøleskap. Strand med barn er for øvrig ikke nødvendigvis avslappende. Hvis dere drar mye til strand eller lekeplass: Ha en stor eske med leker (bøtter, spader, annet) klart, og gjerne strandstoler til de voksne. Mat kan gjøres enkelt, men lag ferdig i kjøleskap. Mange barn blir også mer slitne fordi det er mindre rutiner. Så prøv å holde rutiner. Om dere er to, så bytt på å være med barna så dere får litt pause. Og barn trenger ikke at dere er på hele tiden. Legg bort telefonen, finn frem en bok eller lignende. Bare fint å være litt utilgjengelig i bok (men ikke overlat barna til seg selv ved vannet så klart). 
Ellers kan det være fint med et lite basseng i hagen, Aqua play, trampoline. Gjerde rundt hagen. 

Anonymkode: 23d61...b5a

[AnonymBruker]

Late morgener i ferien er de for små til. De fleste barn på den alderen går ikke inn i voksen ferie modus. 

Anonymkode: 23d61...b5a

[AnonymBruker]

Når mine barn var små så gikk det i ett med stell, soving, mating og det å passe på små barn som vil så mye men som hele tiden må sees etter.

Nå er de tenåringer og sitter på rommet sitt mye av tiden og jeg skulle gjerne opplevd en småbarnsdag igjen da de trengte meg.

Samtidig så syntes jeg det var utrolig krevende da det sto på og husker at det var vanskelig å nyte det siden det var kaotisk og jeg hele tiden "kom til kort".

Bare vær i nuet og forsøk å glede deg over barna dine. Ikke analyser og gruble over alt mulig hvis du klarer det.

Anonymkode: 1626f...a71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Og så står vi der i spagaten: Hvis vi holder oss hjemme, kjeder barna seg fort, og det blir mye mas om barne-TV.

TS

Anonymkode: 5e817...1d1

Dette bet jeg meg merke i. Det har vi aldri opplevd, for vi har kun tv-tid kl. 18, så barna maser aldri om skjermtid til andre tidspunkt. Vi har aldri hatt unntak. Kanskje dere skal forsøke noe liknende, så slipper dere mas om barne-tv midt på dagen?

Anonymkode: 4e908...bfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2025 den 22.48):

Jeg har to små barn på ett og tre år, og nå som ferien nærmer seg slutten, kjenner jeg på en tung sorg. Jeg har mye uro i kroppen – kanskje angst? Jeg går rundt med en klump i halsen, hjertebank, en uggen følelse og tristhet som jeg ikke klarer å riste av meg.

Jeg liker jobben min og føler ikke at jeg lever i et hektisk hamsterhjul, men det er likevel vondt å skulle være borte fra dem så mange timer hver dag.

Ferien har vært slitsom – selvfølgelig – men stort sett fin.

Likevel er det dårlig samvittighet jeg kjenner mest på akkurat nå. For at jeg ikke lekte mer. For at jeg ikke var mer til stede.For at jeg noen ganger trengte en pause og endte med å ta opp mobilen.

Jeg vet at vi har gjort mye, og at det har vært mange øyeblikk av glede – men den dårlige samvittigheten tar overhånd. Den tvinger meg til å analysere hva jeg burde ha gjort annerledes og får meg til å tro at alt har vært mindre bra enn det egentlig var.

I min siste graviditet fikk jeg psykiske helseutfordringer, og det har gjort det vanskelig å skille mellom hva som er «vanlige» følelser, og hva som kanskje er noe mer.

Er det vanlig å kjenne på dette så sterkt Eller er det et tegn på at jeg fortsatt strever litt?

Anonymkode: 5e817...1d1

Det er ikke angst, det er FØLELSER. Herregud

Anonymkode: a3468...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2025 den 22.48):

Jeg har to små barn på ett og tre år, og nå som ferien nærmer seg slutten, kjenner jeg på en tung sorg. Jeg har mye uro i kroppen – kanskje angst? Jeg går rundt med en klump i halsen, hjertebank, en uggen følelse og tristhet som jeg ikke klarer å riste av meg.

Jeg liker jobben min og føler ikke at jeg lever i et hektisk hamsterhjul, men det er likevel vondt å skulle være borte fra dem så mange timer hver dag.

Ferien har vært slitsom – selvfølgelig – men stort sett fin.

Likevel er det dårlig samvittighet jeg kjenner mest på akkurat nå. For at jeg ikke lekte mer. For at jeg ikke var mer til stede.For at jeg noen ganger trengte en pause og endte med å ta opp mobilen.

Jeg vet at vi har gjort mye, og at det har vært mange øyeblikk av glede – men den dårlige samvittigheten tar overhånd. Den tvinger meg til å analysere hva jeg burde ha gjort annerledes og får meg til å tro at alt har vært mindre bra enn det egentlig var.

I min siste graviditet fikk jeg psykiske helseutfordringer, og det har gjort det vanskelig å skille mellom hva som er «vanlige» følelser, og hva som kanskje er noe mer.

Er det vanlig å kjenne på dette så sterkt Eller er det et tegn på at jeg fortsatt strever litt?

Anonymkode: 5e817...1d1

Kjenner meg sååå igjen!!

jeg har hatt det sånn siden jeg var liten!

 

Anonymkode: 8ed93...81d