AnonymBruker Skrevet 25. juli #1 Skrevet 25. juli Ser at det er veldig forskjellige forventninger til hva venner er til for, ble nysgjerrig på dette. Skrev samlivsbrudd, fordi det er mest vanlig, men kan også være andre livskriser. Anonymkode: 84a9e...39f 1
AnonymBruker Skrevet 25. juli #2 Skrevet 25. juli Siden jeg gikk. Så fikk han all støtte, og jeg fikk ikke noe støtte. Jeg gikk fordi han hadde vært utro over tid. Ble jo ganske skuffet. Jeg ble alene med 2 barn. Da far ville ha minimalt med barna og gjøre. Anonymkode: ab6b5...58f 5
Wilma89 Skrevet 25. juli #3 Skrevet 25. juli Forventer egentlig ikke så mye. Vet mine to aller nærmeste venner ville vært tilgjengelig for støtte og samtaler, men det er ingen forventning jeg har. Jeg hadde ikke blitt skuffet hvis de plutselig var veldig opptatte og ikke hadde kapasitet akkurat da. Vi er alle i de mest hektiske småbarnsårene der vi alle er i en «sink og swim» fase. Vil ikke at de skal synke i et forsøk på å være der for meg. 2
AnonymBruker Skrevet 25. juli #4 Skrevet 25. juli Av mine venner så forventer jeg at jeg kan ventilere uten å bli dømt. Jeg har vært på andre siden (vært vennen) og lært mye av det om jeg havner i et samlivsbrudd. Har prøvet støtte venninner som ringer hver dag og trenger ha meg på tråden i 8 timer, fordi de ikke klarer å være alene. Når jeg til slutt blir helt utbrent og tar litt avstand så tar det ikke en dag en gang før de er tilbake til eksen. Så går det 1-2 uker og samma regla med å slå opp på nytt. Ekstremt slitsomt. Så jeg setter grenser for meg selv, at jeg må huske å pleie vennskapet og ikke bare snakke om mannfolk når det går dårlig der. Men jeg forventer at de lytter og jeg kan få ventilere, men det går grenser Anonymkode: 31d5b...41a 2 2
AnonymBruker Skrevet 25. juli #5 Skrevet 25. juli Forventer ingenting. Samlivsbrudd er ganske vanlig og noe man må ta høyde for kan skje, da må man ordne det praktiske, venne seg til den nye hverdagen og så tenke over det som har skjedd og gråte en skvett når det er tid. Anonymkode: 1c165...0a3 3
AnonymBruker Skrevet 25. juli #6 Skrevet 25. juli Forventer ingenting fra noen. Har prøvd det, og fikk ikke støtte fra hverken venner eller familie da det var jeg som gikk. De tok parti med eksen, da det var han det var synd i. Ingen så at jeg stort sett hadde vært alene med tre barn, var den som jobbet og prøvde å holde familien sammen til jeg til slutt ikke maktet mer og møtte veggen. For å redde meg selv så dro jeg, og det var ingen som skjønte eller støttet det. Jeg lærte virkelig at venner ikke er til å stole på og at familie ikke alltid er de som vil deg vel. 10 år er gått, barna har stort sett vært hos meg og jeg har kommet meg på fote og har det omsider bra igjen. Alle venner er byttet ut med noen ytterst få jeg føler jeg kan stole litt på og familien har jeg minimalt med kontakt med. Jeg har lært leksen på den harde måten og kommer aldri til å forvente noe fra noen igjen. Man har kun seg selv å stole på! Anonymkode: 40c7c...2aa 4 2
AnonymBruker Skrevet 25. juli #7 Skrevet 25. juli Jeg forventet ingenting, men fikk massiv støtte fra både familie, venner, naboer og bekjente. Både husrom mens jeg lette etter leilighet, flyttehjelp, barnevakt, gratis møbler og annet inventar og emosjonell støtte. Alle hadde sett hvor dårlig han behandlet meg og var glade for at jeg endelig klarte å gå. Veldig takknemlig for å ha så fine folk rundt meg. ❤️ Anonymkode: a1bd1...a06 3
AnonymBruker Skrevet 26. juli #8 Skrevet 26. juli Forventer ingenting annet enn å kunne snakke med venner om det jeg står i. Trenger ikke at de stiller opp praktisk. En venninne passet barnet mitt i to timer en gang da jeg var i parterapi med min eks, det var supert gjort og jeg var veldig takknemlig. Jeg har generelt vansker for å be andre om hjelp. Anonymkode: 4d8d8...c09 1 2
AnonymBruker Skrevet 26. juli #10 Skrevet 26. juli Forventer ingenting av andre og mye av meg selv. Folk som trenger "støtte" for alt mulig må jo ha noen mangler tenker jeg. Anonymkode: 90fce...bcf 2
AnonymBruker Skrevet 26. juli #11 Skrevet 26. juli Ikke samlivsbrudd, men annen krise. Forventet mest av mannen, egentlig, både praktisk og emosjonelt, og han stilte opp på alle måter. Jeg likte ikke at venninner og bekjente var påtrengende og krevde å støtte (slik mange forventet i en annen tråd her). Jeg foretrakk å selv velge når jeg tok kontakt, og hva jeg trengte. Jeg ba om et-par praktiske ting, der de gjerne stilte opp. Og jeg trengte å prate innimellom, der de også stilte opp. Jeg hadde nok blitt skuffet om de hadde sagt "nei", eller om de begynte å snakke om seg selv når jeg ringte for litt emosjonell støtte. Men jeg ser jo at det som er altomfattende i mitt liv ikke er en stor del av deres liv. Jeg tror mange blir veldig egoistiske i krise, og tror at alt handler om dem. Uten å se at et forhold ikke kan være ensidig over tid. Anonymkode: bab1a...6db 4 1
Gjest Linneah2013 Skrevet 26. juli #12 Skrevet 26. juli AnonymBruker skrev (9 timer siden): Ser at det er veldig forskjellige forventninger til hva venner er til for, ble nysgjerrig på dette. Skrev samlivsbrudd, fordi det er mest vanlig, men kan også være andre livskriser. Anonymkode: 84a9e...39f Har inntrykk av at en del sitter å venter på at andre tar kontakt, skjønner tanken, men ingen er tankelesere, derfor må den som trenger hjelp og støtte si ifra om det, det må vi alle bli flinkere til.
Snok1 Skrevet 26. juli #13 Skrevet 26. juli Jeg fikk ikke så mye praktisk støtte, og det trengte jeg heller ikke. Jeg fikk masse forståelse og sympati fra foreldre, søsken og de nærmeste vennene. Man får ryddet litt i venneflokken, det skal sies. Noen forsvant, noen av dem litt overraskende, men ingen har vist seg å vær et stort savn. 2
AnonymBruker Skrevet 26. juli #14 Skrevet 26. juli AnonymBruker skrev (7 timer siden): Forventer ingenting av andre og mye av meg selv. Folk som trenger "støtte" for alt mulig må jo ha noen mangler tenker jeg. Anonymkode: 90fce...bcf Støtte og kontakt med andre er vel fellesmenneskelige generelle behov de aller fleste mennesker har. Det er vel mer unormalt å aldri trenge støtte. Så der er du mer et unikum i såfall. Hva støtte ser ut som varierer veldig. Anonymkode: 84a9e...39f 1
AnonymBruker Skrevet 26. juli #15 Skrevet 26. juli Jeg ble forlatt da min ektefelle fant en annen og holdt på bak min rygg. Fikk null støtte fra søsken (som jeg ba om støtte) og venner som hadde hjulpet når de var i samlivskrise. Så tusen takk til de for ingenting! Anonymkode: ed030...280 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå