Hvordan klarer man å gå gjennom det..

[Gjest så lei meg]

Jeg tror at den jeg er så forelsket i, bare er blitt borte.

Vi har kjent hverandre i totalt 3 år, de siste som mer enn bare venner.

Jeg har følt noe har skjedd, men det er faktisk ikke en grunn til at han skal være sint på meg. Feilen ligger ikke hos meg ihvertfall.

Men uansett, istedet for å bare si hva det eventuelt er, eller si hade, så svarer han ikke. Og er blitt "borte"

Fælt å si det, at han kan finne på noe slikt, men det kan han nok.

Tilbake sitter jeg. Med spørsmål og en helt forferdelig grusom følelse. Det kjennes helt råttent.

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men jeg trengte vel å få det ut. Og kunne jeg fått noen trøstende, eller kloke ord så hadde det være fint.

At det er mulig å gjøre noe sånt :cry:

[Gjest Gjest]

Hvorfor er du så sikker på at feilen ikke ligger hos deg? Hvis du ikke vet hvorfor så kan det jo være hva som helst...

[Gjest Enestående mor]

Uansett hvilken side "feilen" ligger på så er det vondt å ha det sånn.

Skjønner godt at du vil ha en grunn, men det er ikke lett å få en person i tale hvis h*n ikke svarer på henvendelser eller tar kontakt.

Håper du får det oppklart og ønsker deg lykke til

[Gjest NastyNice]

Huff... Noen ganger tror man at man kjenner en person, helt til noe sånt skjer. Det er forferdelig, men man kommer seg gjennom det. Prøv å hold det opptatt med ting, for å ikke tenke på han. Husk å pleie deg selv, menn kommer og går...

Selv om du kanskje ville ha nettopp han, har du resten av livet foran deg til å finne noen som matcher bedre. Dersom du vil ha noen da.

En klem fra meg, tenkt på at det er vår nå! Så mye mer å okkupere seg med!

[Seigdama]

Du får trøste deg med at det er bare du som vet hva han går glipp av.

[Gjest gotthard]

hae det slik jeg og, plutselig har jeg mistet kontakten med en god venninde, svarer ikke på meldinger og kommer med dårlig unnskyldninger for og ikke møtes.

helt greit at hun ikke vil ha mer med meg og gjøre, men jeg skulle gitt mye for og vite hvorfor.

[Seigdama]

Vi mennesker er rett og slett feige. I frykt for å såre den andre parten blir vi heller tause og lar være å si hva som er "galt". Det vi ikke tenker over er at det tausheten sårer mer enn sannheten.

[Gjest lurer på]

Takk alle sammen for gode ord!!!

Enda godt man kan lufte ting her inne

Ja, dette er ikke mye fint. Og det verste er, at jeg faktisk vet at det ikke er "min feil" at han gjør dette.

Han bruker denne "bli borte"taktikken av to grunner, det ene er evnt å straffe, det andre er rett og slett når han ikke gidder - da gidder ikke han. Uten tanke for hvordan stillheten eller usikkerheten plager andre.

Hvorfor en sånn person i det hele tatt kan være verdt mine bekymringer lurer jo selvfølgelig jeg og på

Og ja, klart jeg ønsker en ny mann - men man tror jo ikke man klarer å få de samme følelsene igjen

[Gjest Gjest]

hae det slik jeg og, plutselig har jeg mistet kontakten med en god venninde, svarer ikke på meldinger og kommer med dårlig unnskyldninger for og ikke møtes.

helt greit at hun ikke vil ha mer med meg og gjøre, men jeg skulle gitt mye for og vite hvorfor.

←

Og ja, det verste er å ikke vite.

Det beste er tross alt å få et ærlig svar..

Det som er ille, er at mange som ikke gir ærlige svar og bare kommer med dårlige unnskyldninger, gjør det ikke fordi det er vanskelig for dem å tenke seg at vedkommende blir såret av det..det er rett og slett fordi DE ikke gidder å ta drittjobben med å gjøre det. Og at de muligens syns det er ubehagelig med brudd, fint å ha noen på gress etc.

Hadde ønsket de hadde opplevd det selv.