AnonymBruker Skrevet 25. juli #1 Skrevet 25. juli De ble vitne til en ulykke og ble veldig lei seg. De sa selv at de ønsket jeg skulle gjøre noe for å få de til å glemme det de hadde sett. Vi snakket selvfølgelig om hendelsen og fikk deebreifet liksom, før vi fikk flyttet oss og funnet på noe annet. Hva ville dere ha gjort? Kan jeg forebygge for mareritt eller noe? Gjøre noe slik at de ikke skal tenke på det igjen og igjen i dagene som kommer? Eller er det bra at de snakker ut med alle voksne de treffer på fremover? Anonymkode: 4a9fc...097
AnonymBruker Skrevet 25. juli #2 Skrevet 25. juli Jeg mener det er bra at de snakker ut og snakker det «ihjel» med alle de ønsker å snakke med det om. Det er jo en ypperlig anledning for deg til å snakke om at livet også består at kjipe ting, vonde ting - og at du ikke kan ta det bort for dem, men at du kan bearbeide det sammen med dem. Det er foreldres lodd at vi ønsker å ta bort alt det vonde fra barnas liv, når det de egentlig trenger er hjelp og støtte til å tåle vonde og ubehagelige ting. De vil mest sannsynlig oppleve traumatiske og vonde ting senere i livet også, i ulik grad, og all erfaring med å komme seg gjennom er en god og nyttig erfaring. Det er ikke farlig å ha mareritt, men det er godt å ha støtte i noen voksne når man våkner og trenger å føle seg trygg. Om opplevelsen var såpass traumatisk at du tenker du trenger litt støtte utenfra for å hjelpe dem fremover, så tilbyr skolehelsetjenesten samtaler også i ferien (antar jeg, vår kommune har det i hvertfall slik). Der kan du også søke støtte dersom det er slik at de får utfordringer i etterkant. Mulig du må kontakte kommunens helsestasjon for å få tak i noen i ferien Anonymkode: 0286b...ada 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå