Når ingenting jeg noensinne gjorde var interessant eller bra nok for min far ( og delvis mor)

[AnonymBruker]

Jeg har levd hele livet med lite kontakt med far og satt litt i tankene pm hvordan slikt påvirker oss i våre liv. 

Min far var aldri engasjert i noe jeg gjorde, mens min mor og far var fortsatt sammen og snakket med meg sjelden.  

Jeg drev aktiv idrett med stevner, der han aldri kom. Han kom aldri på dkole arrangementer eller annet, kun moren min var der. Jeg husker han kun som en figur i bakgrunnen, som aldri engasjerte seg i meg. 

Når min søster ble født, engasjerte han seg i henne og hele livet fikk jeg forstå st hun var gullungen og penere enn jeg. 

Moren min gikk fra ham og jeg følte luften ble litt lettere. Etter bruddet ville han ha samvær. Men det eneste som ventet meg var å sitte i leiligheten og helst passe på lillesøster. Ingenting jeg gjorde var bra nok. Jeg bestemte meg for å slutte å dra. 

Siden da ble det slik at jeg kun hadde telefonkontakt, fordi vi flyttet et annet sted i landet. 

De få gangene faren min ringte ca 1 gang per år. Hva enn jeg sa ble kritisert. Når jeg oppnådde ting som barn og voksen, uansett hva det var så var det verd en kritisk blikk og kommentar og slik har det fortsatt. Samtidig som min søster kan gjøre ingenting galt. 

Søsteren min og jeg har til slutt blitt splittet av dette "splitt og hersk" greiene. Noe som er synd. 

Mor var heller ikke mye bedre med hensyn til kritikk og valg av andre barn, som jar vært gullbarnet. Hennes stil var mildere, mer som idéer, du burde gjøre sånn og slik, uten ros ( som om det jeg gjorde ikke bar bra nok)..

Som voksen har jeg derfor dyttet meg selv til å gjøre mer og mer imponerende greier og er aldri fornøyd med meg selv. Jeg har gjort mye i livet, men har også presset meg slik at jeg har blitt syk. Samtidig hører jeg fra alle at jeg er for selvkritisk og redd for å gjøre feil.

Det er utrolig vanskelig å legge vekk den indre kritiker og føle seg bra nok. Har i løpet av langt liv ikke klart det. Og har havnet i mange dårlige forhold hvor slike kritiske kommentarer er vanlige. 

Jeg har selv barn og har alltid rost de for alt de er og får til, så har stoppet utviklingen der. 

Ville bare innom dette temaet, sånn med tanke på forståelse av hvor ødeleggende det er med overkritiske foreldre 😔

Har hele voksenlivet prøvd stadig å overgå meg selv og hatt det vanskelig med å godta meg selv med de ressursene jeg faktisk har..og endt opp i forhold der jeg har godtatt mye som er skadelig for meg selv..

 

Anonymkode: e9b2f...a80

[AnonymBruker]

er det deg og din søster, og du er eldst? Eller finnes det flere søsken? 

Er du sikker på at han er den biologiske faren din? 

Eller var du fryktelig slitsom som baby? Kolikkbaby kanskje, eller ellers trøblete? Ikke at det skal være noen gyldig grunn til at han ikke vil ha noe med deg å gjøre, men.. kanskje slike ting skaper en giftig relasjon som bare forsterkes gjensidig. 

Anonymkode: 9ce36...067

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

er det deg og din søster, og du er eldst? Eller finnes det flere søsken? 

Er du sikker på at han er den biologiske faren din? 

Eller var du fryktelig slitsom som baby? Kolikkbaby kanskje, eller ellers trøblete? Ikke at det skal være noen gyldig grunn til at han ikke vil ha noe med deg å gjøre, men.. kanskje slike ting skaper en giftig relasjon som bare forsterkes gjensidig. 

Anonymkode: 9ce36...067

Jeg var stort sett en kjempesnill unge har jeg høtrt....Men han var aldri interessert å bli kjent med meg, så om jeg var snill eller trøblete, ville han ikke ha fått det med seg. 

Jepp jeg er eldst og ville vært kjempeglad om jeg fant ut han ikke var min biologiske far, men tviler på den teorien. 

Jeg har et par minner hvor han var grisete med meg og gjorde meg vondt. 

Likevel på sine gamle dager, forventer han at jeg kommer løpende... når han aldri ga meg noe positivt i mitt liv. 

Anonymkode: e9b2f...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2025 den 19.55):

Jeg var stort sett en kjempesnill unge har jeg høtrt....Men han var aldri interessert å bli kjent med meg, så om jeg var snill eller trøblete, ville han ikke ha fått det med seg. 

Jepp jeg er eldst og ville vært kjempeglad om jeg fant ut han ikke var min biologiske far, men tviler på den teorien. 

Jeg har et par minner hvor han var grisete med meg og gjorde meg vondt. 

Likevel på sine gamle dager, forventer han at jeg kommer løpende... når han aldri ga meg noe positivt i mitt liv. 

Anonymkode: e9b2f...a80

Du har et par minner som tyder på en totalt uakseptabel oppførsel fra det du antar er din far? Du skulle ikke heller ta kontakt med et hjelpeapparat angående disse temaene og heller kutte kontakt med «faren» din? Dette lyder jo absolutt ikke greit overhodet

Anonymkode: 1172f...a1b

[AnonymBruker]

❤️Dette var trist å lese. Din far hadde en uakseptabel måte å relatere til deg på, og din mor virker litt hjelpeløs. Kanskje hun er en type din far også skulle «gjøre bedre», og kanskje hun er farget av dette (og har en personlighet som har gjort at hun på et tidspunkt valgte ham), siden hun prøvde å komme med tips om hvordan du skulle gjøre ting eller leve livet ditt.

Du er bra nok. 

Når alt dette er sagt, har jeg selv tilbrakt tid i terapi fordi jeg ble deprimert og utbrent og en del av det hele var at jeg alltid følte jeg måtte prestere og være ufeilbarlig, men jeg har vokst opp i et raust og kjærlig hjem. Det var ikke der presset kom fra.

Anonymkode: 8a461...f5b

[AnonymBruker]

❤️🥺Vondt å høre at du har opplevd sånt da du var liten og sterkt å høre hvordan en slik barndom påvirker deg helt opp i voksenlivet.

Kjempefint å høre at du har et så bevisst forhold til deg selv at du klarer å gi egne barn det de trenger mest. Det skal du være veldig stolt av!

Du er ikke alene og det kommer du nok til å se i denne tråden. Det er mange "flinke piker" som aldri blir flinke nok etter egen regning.

Jeg er tidligere flink pike, nå er det "godt nok" som gjelder. Vokste opp med emosjonelt fraværende mor og perfeksjonist-far. Ingenting var noen gang bra nok. Har høy utdanning, god jobb, A4-livet som jeg trodde skulle fikse alt for meg. Men som du vet, fortsatte jaget etter mer og bedre.

Håper du har mye gode folk rundt deg som viser deg kjærlighet og omsorg 🥰

Anonymkode: 61bc0...dba