Hvorfor husker jeg bare det positive i fra relasjoner, når jeg i øyeblikket der ting står på plages så mye med det negative?

[AnonymBruker]

Dette gjelder nesten alle situasjoner. 

Satt og mimrer nettopp om noe positivt, fra en svært negativ arbeidsplass, som jeg sluttet hos. 

Har sluttet og sagt opp forhold, fordi det har vært negative ting jeg ikke kunne leve med. 

Likevel husker jeg stortsett bare det positive fra alt, og kan senere begynne å romantiserer forholdet, som om det var noe bra og godt. Og tenke hvorfor gikk jeg fra ham, hvorfor ville jeg ikke mer? 

Det kan ligge svært gode ting til grunn for hvorfor forholdet ble avsluttet, veldig vonde ting. Likevel min dumme hjemme nekter å se forholder som det det var eller i dårlig lys. Noe som gjør at jeg tilgir lett og tenker kanskje det var feiltrekk. 

Jeg tilgir lett da, springer lett tilbake til ting som er vanskelig, bare for å brenne meg på nytt. Hvorfor er jeg sånn? Flere som er sånn?

Anonymkode: c6161...8bf

[AnonymBruker]

Jeg tror overlevelsesinstinkt er en del av det. Man ønsker seg selv godt.

Litt som at kvinner ikke ville fått mer enn et barn hvis de husket hvor grusomt vondt det var første gang. Men vi glemmer jo det pga kjærlighet.

Anonymkode: f081e...cee

[AnonymBruker]

Så lenge du ikke går tilbake og gjør samme feil igjen og igjen som et resultat er det en fin ting å legge bort det negative og ikke dvele ved det tror jeg.. 

Anonymkode: 91728...1e6

[Laraa]

Jeg har det helt likt.  Jeg var i et arbeidsforhold som var nær ved å knekke meg..når jeg tenker tilbake på den tiden, tenker jeg på alle de fine opplevelsene jeg hadde på forskjellige feriereiser, på opplevelser med venner etc... Alt det fine fra fritiden 

Men reelt vet jeg at det var en grusom periode av livet mitt med masse angst, kaos og utmattelse 

Endret 25. juli av Laraa