Jeg savner et sosialt liv sammen med kjæresten. Andre i samme situasjon?

[AnonymBruker]

Jeg har en flott samboer som jeg er veldig glad i. En utfordring er at vi (tilsynelatende) har svært ulike behov for nettverk/sosial omgang med andre. Eller, det er vanskelig for meg.

Selv synes jeg det er veldig kjekt med sosial omgang med andre, og jobber aktivt for å ha et nettverk. Samboer er av typen som ser vennene sine noen ganger i året og er fornøyd med det.

Selv føler jeg at mitt sosiale liv har blitt innskrenket etter vi ble sammen. I tidligere relasjoner har vi fått litt nettverk hos meg, og litt fra den andre parten. Med samboer er det lite/intet fra hans side, og fra min side blir det nå mer at jeg finner på ting med venninner/at vi blir invitert til ting med venninner+deres partner og venner. Men jeg opplever ikke at vi er del av noen «gjeng», eller har vår gruppe som vi henger med.

For meg er dette en sorg, og jeg føler meg mye litt utenfor sosialt. Føler hele tiden jeg må «jobbe» for at vi fortsatt skal bli inkludert i andres sosiale ting. Føler også at etter vi bikka 30 har det vært mer sosiale ting i par, og mindre «enkeltvis» med venninner.

Er det andre som er i lignende situasjon som har noen god løsning på dette? Jeg er helt åpen for at jeg må finne en større sosial arena til meg selv, men jeg synes hele greia er veldig trist og vanskelig.

Anonymkode: 2b421...ba2

[AnonymBruker]

Eneste sosiale livet jeg har er med kjæresten min. Møter sjeldent venner ellers, og jeg tror vi begge har det fint med det. Når vi går ut på byen er det felles venner vi møter. En gang i blandt. Men vi er litt eremitter begge to hver for oss... Så det blir sånn. 

Anonymkode: 1e4e1...12b

[AnonymBruker]

Menn har ikke behov for sosialt samvær med sin samboer eller kone. Det har vi venner til. Vi er ikke i forhold for å ha en venn eller ha det sosialt, men for å drifte en familie og leve opp til forvaklede sosiale normer. 
 

Om vi ønsket å ha det morro sosialt med kvinner hadde vi forblitt singel. Da er kvinner morsom å tilbringe tid med. Fordi man kan omgås med flere, det er spennende og det har en misjon. Man kan også ha langt mer og bedre sex som singel. 
 

 

Anonymkode: 12af7...5a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Menn har ikke behov for sosialt samvær med sin samboer eller kone. Det har vi venner til. Vi er ikke i forhold for å ha en venn eller ha det sosialt, men for å drifte en familie og leve opp til forvaklede sosiale normer. 
 

Om vi ønsket å ha det morro sosialt med kvinner hadde vi forblitt singel. Da er kvinner morsom å tilbringe tid med. Fordi man kan omgås med flere, det er spennende og det har en misjon. Man kan også ha langt mer og bedre sex som singel. 
 

 

Anonymkode: 12af7...5a9

Mannen min er fornøyd med å være sammen med meg, men vi er i liten grad sammen med andre. Han har noen barndomsvenner, som han spiller litt med, chatter/sender memes til, og som han ser noen ganger i året.

Vi har i liten (ingen) grad noe sosialt nettverk. Høytider som nyttårsaften, 17. mai osv er utfordrende, fordi vi har få og spille på/være med. De vi har er mine venner.

Jeg forstår at jeg må respektere at han er slik, men det er en sorg for meg likevel. Og ønsker råd til hvordan andre som er i lignende situasjon har funnet en løsning som fungerer. 
 

TS

Anonymkode: 2b421...ba2

[AnonymBruker]

Aksepter at det er slik eller finn en annen type mann. Er det ikke godt nok at du er sosial alene, eller dere er sosiale med dine venner? 

Min type er også litt sånn som din , trives å være for seg selv, eller bare oss to. Jeg synes det er deilig, fordi eksen min var oversosial. Han var som deg, aldri tilfreds med vårt sosiale liv, og lurte på hvorfor jeg ikke hadde så mange venner. Nå har jeg flere venner, merk etter at det ble slutt med eksen, og det skjer sosiale ting hele tiden, og har avtaler med et par nære venniner innimellom. 

Trives med at jeg og kjæresten kan ha det godt bare vi to, uten mas og kav, og utilfredshet over at vi ikke er sosiale nok. Når det skjer noe, er han gjerne med. Han er omgjengelig og godt likt, både hos venner og familie. Har nok funnet min type mann, og det er jeg fornøyd med. 

 

Anonymkode: 32298...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Aksepter at det er slik eller finn en annen type mann. Er det ikke godt nok at du er sosial alene, eller dere er sosiale med dine venner? 

Dette.
Du valgte han, da valgte du også et liv med mindre sosialt liv.
 

Anonymkode: e5852...54d

[AnonymBruker]

Min kjære er IKKE sosial. Han er med venner eller bekjente kanskje max et par ganger i året. Og da kun med vennen, ikke venners samboer og meg samtidig. 

I starten var jeg litt lei meg fordi vi trolig aldri får par-venner.

Men nå tenker jeg bare at jeg får være sosial selv. Jeg er veldig aktiv og får mye sosialt påfyll.

Jeg velger ham og velger da bort et sånt par-liv som jeg hadde med eksen.

 

Anonymkode: a6971...c32