Er samboeren min lat eller er det jeg som er på bærtur?

[AnonymBruker]

Vi har vært hjemme stortsett hele fellesferien og samboer har virkelig tatt på feriebuksa dvs at han står opp seint og legger seg enda senere kan godt sove til ut på kl. 13 enkelte dager, TVen står på stortsett hele tiden og sofa har fått rumpeavtrykk etter han. Vi har barn så det blir til at jeg må "underholde" de, noe jeg synes er veldig koselig helt fram til han sier "ikke dra uten meg" eller "jeg vil også være med" greit nok men da bruker han en evighet på å våkne og gjør seg klar sånn at vi ikke kommer ut døra før klokka er over 15 og unga er rastløs. Kjenner jeg blir så dårlig av denne rutinen hans og at den gjør at hverdagen min blir uutholdelig. Vet ikke hvordan jeg får snudd det. Har prøvd å snakke med han si at jeg tror det er svært få voksne med barn som tillater seg å ta en dupp midt på dagen men da har han en veldig god unnskyldning: han "får" jo ikke sove på natta!!!!!! For en idiot!! Er det sånn det skal være? At mannen bare gjør som det passer seg fordi han "sliter med søvn"? Har mistet all sympati og respekt for han siste uker pga denne oppførsla. Er jeg helt urimelig her? Bare så det er sagt så har han ikke gjort noen reelle forsøk på å få til å sove på kvelder. Sitter gjerne på mobil eller ser på serie til han blir trøtt, ikke rart han ikke får sove da.

Anonymkode: 5f7e1...928

[AnonymBruker]

Du er absolutt ikke urimelig. Han fortjener ingen sympati for dette. Han får stå opp kl 8 en morgen så han får døgnrytmen tilbake på plass uansett hvor sent han måtte sovne. Er direkte flaut at en far holder på som en tenåring.

Anonymkode: b0b7d...b3c

[monican94]

vi skal på stranda i morgen og drar kl. 10.  Da får han være klar eller kommer etter. Det sagt hadde jeg ikke orket leve med en sånn mann..hvorfor fikk du barn med en sånn ? 

[AnonymBruker]

La oss si at jeg kjøper forklaringen hans: han får ikke sove. Ok. Greit. Men da har han faktisk et ansvar for å kompensere når han faktisk orker Både for å avlaste deg, men også for å prioritere å være sammen og finne på ting med sine egne barn. Altså hallo. Å enten sove eller bosette seg foran TV hele sommeren er virkelig ikke greit.

Anonymkode: df68c...fff

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke orket . 
Å dulle er og dalle med en lat fyr har ingen hensikt .
Det er bare å gi klare og konkrete beskjeder om hva som skal skje , og er han ikke med så får han ta konsekvensene på godt og vondt. 

Gi beskjed om at du og ungene drar på stranda feks kl 12. Skal han være med så vet han hva som gjelder . 
Kl 12 drar dere med eller uten han , ferdig snakket . 
Da ser også ungene at du stiller opp for dem når det gjelder å holde avtaler. 
Når det gjelder mannen så oppfører han seg som et barn 

Anonymkode: 16598...8dd

[Gjest Floriamint]

Hadde klikka helt. Nyt sommeren du og kos deg med ungene. Han får komme når han kommer.☀️⛱️🍦

[AnonymBruker]

Min eks i et nøtteskall og ingen selvinnsikt. Jeg gikk og så meg aldri tilbake. Er nå i lykkelig forhold med en mann som gjerne sover til 11-13 om han _kan_ nen som også står opp med oss om vi har planer og som gjør mer ting sammen med meg og barna enn barnefar noensinne gjorde … 

Anonymkode: c9437...321

[Snok1]

Jeg kan like å slappe av selv, men hadde ikke orket mye tid sammen med en person som er så fullstendig inaktiv.

Fint at du koser deg med barna!

[AnonymBruker]

Selv uten barn hadde jeg ikke orket en så tiltaksløs mann som meldte seg ut av forholdet og livet i ferien.

Med barn er dette totalt uaktuelt! Jeg tenker at dine avtaler med barna, Ts, de er de viktigste å holde! 

Når far rett og slett ikke gidder være en del av familien sin, ikke gidder ta ansvar, som ikke respekterer farmilien og barna  - da er det faktisk ikke rett av deg å stadig vente på far til over halve dagen har gått.

Prioriter barna, kom dere ut, si fra til far i dag "i morgen skal vi gjøre x, og vi drar senest kl 10. Vil du være med så må du være klar, og ha hjulpet til med å ordne ungene/mat før dette. Nå har jeg fått nok av at du ikke gidder ta ansvar for egne barn og egen familie og eget forhold, hele familien skal ha ferie, ikke bare du, nå oppfører du deg som om du er singel. Vi vil gjerne ha deg med, men da må du også vise at du tar ansvar. Vi venter ikke, vi drar kl 10, vi ønsker at du er med."

Og så hadde jeg uansett tatt en telefon til familievernkontoret og satt meg på venteliste til parterapi. Etter ferien hadde jeg gitt mannen beskjed om at dette er siste og eneste sjanse han har om han vil beholde familien, begynne å ta ansvar og bli med i parterapi. Vil han ikke hadde jeg gjort om parterapi til mekling.

(Antar at dette ikke er første ferien han er slik, og at han heller ikke bidrar med sin del ellers i hverdagen. Om han ellers er en fornuftig mann som tar sin halvdel av ansvar med hus, barn, da hadde jeg bedt ham være ærlig om hva i all verden det er som går av ham, er han syk, skjuler han noe, er han spillavhengig, utro - for ingen normalt oppegående mann vil melde seg så ut av alt som har med ansvar og familie i ferien!)

Anonymkode: dedd9...713

[AnonymBruker]

At du gidder å vente på han skjønner jeg virkelig ikke. Jeg hadde lagt fram en plan for morgendagen, imorgen reiser vi til stranda kl 10, de som vil bil med må være klare da f.eks. 

 

Jeg hadde seriøst ikke ønsket å være i forhold med en slik mann, du klarer jo alt alene uansett, livet hadde nok blitt lettere for deg uten en slik mannebaby. 

Anonymkode: 86c22...577

[Suttrekoppen]

Ingenting som heter ferie når man har småbarn, mannen din har vrangforestillinger!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Selv uten barn hadde jeg ikke orket en så tiltaksløs mann som meldte seg ut av forholdet og livet i ferien.

Med barn er dette totalt uaktuelt! Jeg tenker at dine avtaler med barna, Ts, de er de viktigste å holde! 

Når far rett og slett ikke gidder være en del av familien sin, ikke gidder ta ansvar, som ikke respekterer farmilien og barna  - da er det faktisk ikke rett av deg å stadig vente på far til over halve dagen har gått.

Prioriter barna, kom dere ut, si fra til far i dag "i morgen skal vi gjøre x, og vi drar senest kl 10. Vil du være med så må du være klar, og ha hjulpet til med å ordne ungene/mat før dette. Nå har jeg fått nok av at du ikke gidder ta ansvar for egne barn og egen familie og eget forhold, hele familien skal ha ferie, ikke bare du, nå oppfører du deg som om du er singel. Vi vil gjerne ha deg med, men da må du også vise at du tar ansvar. Vi venter ikke, vi drar kl 10, vi ønsker at du er med."

Og så hadde jeg uansett tatt en telefon til familievernkontoret og satt meg på venteliste til parterapi. Etter ferien hadde jeg gitt mannen beskjed om at dette er siste og eneste sjanse han har om han vil beholde familien, begynne å ta ansvar og bli med i parterapi. Vil han ikke hadde jeg gjort om parterapi til mekling.

(Antar at dette ikke er første ferien han er slik, og at han heller ikke bidrar med sin del ellers i hverdagen. Om han ellers er en fornuftig mann som tar sin halvdel av ansvar med hus, barn, da hadde jeg bedt ham være ærlig om hva i all verden det er som går av ham, er han syk, skjuler han noe, er han spillavhengig, utro - for ingen normalt oppegående mann vil melde seg så ut av alt som har med ansvar og familie i ferien!)

Anonymkode: dedd9...713

Er helt enig i det mange skriver. Og samtidig så skal det jo ikke være nødvendig å måtte lage en plan dagen før. For mange er ferie tiden for å kunne være spontan. For meg er det i alle fall sånn. Hvis du kjenner kl 9 at du vil dra på stranda eller hva som helst med ungene kl 11, så bare gjør det. Si til mannen din én gang at dere tenker å dra halv elleve f.eks. Ikke mas eller spør om han skal være med - bare orienter. Så får han faktisk velge selv hva han gjør med informasjonen. 

Jeg har en mann med noen likhetstrekk, og det er sånn jeg gjør det. Gidder ikke å føle at jeg «trygler» ham om å være med på ting som jeg finner på, som om han var en tenåring man må overtale. 

Anonymkode: 2ee09...a2f

[AnonymBruker]

Er det noe nytt? I og med at det er barn i flertall, og et ekteskap, her? 

Hva med å melde deg ut litt selv? Om du automatisk tar ansvar, og initiativ, så er det lett å lene seg tilbake. 

Denne uka fikk jeg litt nok. Har vært administrator på ferie, så full fart hjemme med høsting og safting fra hage. Så en kveld ble jeg og rødvinsglasset sittende oppe til kl 3. Kl 8 kom han inn og spurte når jeg tenkte å stå opp. Når han fikk svar "kanskje om en times tid, får se", så gikk han ut, lagde frokost, kom med en kopp kaffe på senga, og tok med seg sirkuset til badeland, kjøpte middag og snop på veien hjem, og fikset alt i huset. 

Anonymkode: 45287...097

[AnonymBruker]

Min mann sov/sover også alltid noen timer på dagtid. Jeg gjorde det aldri, fordi det er et eller annet inni meg som synes det er feil, litt sånn som deg "at det er svært få voksne som tillater seg dette". Han har ikke den følelsen. Den "flink-pike-følelsen", der man skal gjøre alt "riktig". 

Min mor "sov" også alltid en liten middagslur. Min far gjorde det sjeldent, men han la seg ofte kl 21 om kvelden. 

Før i tiden i tiden var det for øvrig vanlig at far tok seg en strekk etter arbeidet, mens mor tok oppvasken og passet på at ungene ikke bråket for far... kanskje det er noe som henger litt igjen? 

 

Anonymkode: 926ad...da8

[AnonymBruker]

Her er jeg b-menneske delux. Men det fungerer ikke med barn som står opp kl 7-9 hver dag. 

Du må bare gjøre ting med barna. Å stå opp 12-13 er ikke innafor. Her må man være litt tidlig ute for å få ok plass på stranda 

Anonymkode: dbbe7...e38

[Perle]

Min mann har også "tendensen". Tror mange menn ikke har den samme samvittigheten som oss. Uansett hvor "snille" de er ellers, så er det et eller annet som mangler når det kommer til samvittighet. Skjønner ikke at barnet "går på veggen" etter å vært våken siden sju, og må "luftes". Jeg legger meg med barnet får å klare å stå opp, vet at dersom ikke jeg gjør det blir det ingenting. 

Jag bare reiser jeg. Har det 100 ganger trivligere ute alene med ungen, enn med en sur mann på slep. Skulle ønske det ikke var slik, at han på eget initiav stod opp å tok barnet med på sykkeltur eller slo opp et telt i hagen, men det kommer aldri å hende. Han synes det meste er "bortkastet" eller ikke nødvendig. 

Føler med deg. 😒

Endret 24. juli av Perle

[AnonymBruker]

Eksen var sånn. Endte opp med dra uten han og til slutt skilsmisse.

Forloveden nå er en likeverdig partner og forelder.

 

Anonymkode: df1ab...cdb

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare gjort mitt med ungene. Informert mannen om hvor dere drar. Dere kan ikke holde dere inne og hjemme fordi mannen ikke står opp.

Hilsen hun som måtte dra ut en 17. mai med ungene fordi mannen aldri sto opp selv om jeg vekte ham noen ganger. 

Anonymkode: 2bf72...ee7

[Gneis]

Jeg hadde knødd ham!

[pippeli]

Jeg ville ikke sagt fra til mannen at vi drar det og det klokkeslettet, men bare dratt! Så får han bare gå glipp av livet til ungene (og seg selv). Jeg bor med samme problemet, er forferdelig irriterende at han sover bort livet til barnet vårt.