Skal dere begraves på samme sted?

[AnonymBruker]

Herregud det var kanskje en litt morbid overskrift, men - altså:

Jeg og mannen er vokst opp på hver vår kant av landet. Vi har også bodd flere steder sammen på flere kanter av landet.

Jeg har en sterk tilknytning til hjemstedet mitt , men trives her vi bor nå. Han har bodd mange fler år her enn jeg har gjennom livet og trives også godt her.

I sommer var vi i hjembygda mi og jeg og mamma var innom kirkegården der mine forfedre ligger. Der har det nylig kommet en ny minnelund for kremerte, hvor man får navnet på en minneplate på et monument. Jeg kjente da vi var der at Hit vil jeg når det er over for meg. Denne kirkegården og minnelunden ligger der jeg vokste opp og med min slektsgård som nærmeste nabo.

Jeg har forsøkt å spørre mannen hvor han vil gravlegges men han spøker det alltid bort med "Det får bli et problem hvis dere finner meg".

Vi er ikke så gamle enda, begge er under 50, så vi har forhåpentligvis mange år på å bestemme dette.

Men det jeg egentlig lurer på er om andre ektefeller har tenkt tanken på å ikke gravlegges samme sted?

Anonymkode: ccd35...654

[Evot_i_skogen]

Mine besteforeldre er gravlagt på hver sitt sted, ca 2 timers kjøring fra hverandre. Har gått fint for alle i slekten, det bare ble sånn fordi det passet best for de som bestemte i etterkant. 

Vi har planlagt at vi begge skal kremeres og strøs på havet. Om vi strøs på samme stedet spiller ikke så stor rolle, men vi har et ønsket område som vi begge har tilknytning til (ikke fra tidligere, men fra vårt samliv sammen). Ingen av oss vil ha hverken minnelund eller gravsted.

 

[AnonymBruker]

Evot_i_skogen skrev (3 minutter siden):

Mine besteforeldre er gravlagt på hver sitt sted, ca 2 timers kjøring fra hverandre. Har gått fint for alle i slekten, det bare ble sånn fordi det passet best for de som bestemte i etterkant. 

Vi har planlagt at vi begge skal kremeres og strøs på havet. Om vi strøs på samme stedet spiller ikke så stor rolle, men vi har et ønsket område som vi begge har tilknytning til (ikke fra tidligere, men fra vårt samliv sammen). Ingen av oss vil ha hverken minnelund eller gravsted.

 

Det er ikke lov å strøs på havet.

Strenge regler i Norge for hva man kan gjøre med levninger.

Anonymkode: 8af26...1d2

[hjärterdam]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke lov å strøs på havet.

Strenge regler i Norge for hva man kan gjøre med levninger.

Anonymkode: 8af26...1d2

Slutt å spre feilinformasjon.

https://www.statsforvalteren.no/portal/folk-og-samfunn/askespredning/

 

[AnonymBruker]

Vi skal ikke begraves. Skal kremeres så kan etterlatte gjøre hva søren de vil med det.

Anonymkode: afbb9...d68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke lov å strøs på havet.

Strenge regler i Norge for hva man kan gjøre med levninger.

Anonymkode: 8af26...1d2

Jo. Ikke bare er det lov. Det er enkelt å få tillatelse.

Anonymkode: afbb9...d68

[svartkatt]

Nå vil jeg kremeres, og bryr meg ikke om å ha noe minnesmerke eller hva enn det er, så vet ikke helt sikkert. Men jeg tror ikke det ville betydd så mye. Jeg merker ikke noe av hvor jeg blir gravlagt. Om jeg hadde barn og de var av typen som vil gå på grava, kanskje stelle der, så tenker jeg det ville være bedre at foreldrene ble gravlagt samme sted. (Med mindre de ble skilt, gift på ny.. det kan bli komplisert.) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Herregud det var kanskje en litt morbid overskrift, men - altså:

Jeg og mannen er vokst opp på hver vår kant av landet. Vi har også bodd flere steder sammen på flere kanter av landet.

Jeg har en sterk tilknytning til hjemstedet mitt , men trives her vi bor nå. Han har bodd mange fler år her enn jeg har gjennom livet og trives også godt her.

I sommer var vi i hjembygda mi og jeg og mamma var innom kirkegården der mine forfedre ligger. Der har det nylig kommet en ny minnelund for kremerte, hvor man får navnet på en minneplate på et monument. Jeg kjente da vi var der at Hit vil jeg når det er over for meg. Denne kirkegården og minnelunden ligger der jeg vokste opp og med min slektsgård som nærmeste nabo.

Jeg har forsøkt å spørre mannen hvor han vil gravlegges men han spøker det alltid bort med "Det får bli et problem hvis dere finner meg".

Vi er ikke så gamle enda, begge er under 50, så vi har forhåpentligvis mange år på å bestemme dette.

Men det jeg egentlig lurer på er om andre ektefeller har tenkt tanken på å ikke gravlegges samme sted?

Anonymkode: ccd35...654

Får ikke dine barn medbestemmelses muligheter her? 

Nei, vi skal ikke begraves å samme stedet. Der er ikke plass til mer enn en urne til, dit  jeg skal. 
 

Anonymkode: 05c1a...555

[LillaGorilla<3]

Jeg overlater det til barna, de kan få bestemme etter hva som funker best for dem. Sannsynligvis ja, og på det stedet barna har nærest tilknytning til (her vi bor nå).

[AnonymBruker]

Ja, jeg vil begraves samme sted som mannen min. Det gjør det også lettere for sønnen vår den dagen han overtar gravstellet.

Mannen min døde for bare noen mnd. siden, og det er litt rart å bestemme gravstein som mitt navn skal stå på etterhvert også. Likevel er jeg glad jeg valgte noe annet enn minnelund, for som etterlatt er det godt å ha en egen grav å plante på og minnes ved.

Likevel har jeg full respekt for de som velger minnelund, og særlig om barn bor langt unna eller om man er barnløs.

Anonymkode: be481...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Får ikke dine barn medbestemmelses muligheter her? 

Nei, vi skal ikke begraves å samme stedet. Der er ikke plass til mer enn en urne til, dit  jeg skal. 
 

Anonymkode: 05c1a...555

Jeg bestemmer ikke hvor mine foreldre skal begraves 🤷‍♀️

Jeg har tre barn som allerede bor på to kanter av landet da en er voksen og har flyttet pga jobb, det er mer sannsynlig at de vil besøke bygda med slektsgård, tanter, annen familie, enn at de holder seg til akkurat det tettstedet vi har bodd på de siste to årene f.eks.

Anonymkode: ccd35...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg vil begraves samme sted som mannen min. Det gjør det også lettere for sønnen vår den dagen han overtar gravstellet.

Mannen min døde for bare noen mnd. siden, og det er litt rart å bestemme gravstein som mitt navn skal stå på etterhvert også. Likevel er jeg glad jeg valgte noe annet enn minnelund, for som etterlatt er det godt å ha en egen grav å plante på og minnes ved.

Likevel har jeg full respekt for de som velger minnelund, og særlig om barn bor langt unna eller om man er barnløs.

Anonymkode: be481...8ec

Kondolerer ❤️

Jeg tenker at ved å ha sted på minnelund gir man ingen et ansvar for å holde orden et sted men de har fortsatt et sted å komme til. Samtidig ser jeg poenget sitt, takk for at du delte 🙂

Anonymkode: ccd35...654

[AnonymBruker]

Min første tanke er; han er min familie, og dette er vårt hjem (ingen er herfra). 

Men neste tanke; det får være opp til den/de som er igjen. Skjer det nå er vi fortsatt bare midt i livet, da ville jeg nok valgt å begrave han på hjemplassen, der det er mange som vil se til graven (vet fra erfaring med egne foreldre og besteforeldre at det ikke er et sterkt behov hos meg). Og det er for tidlig å reservere dobbelgrav.... 

Uansett. Jeg er borte. Jeg bryr meg ikke. Men har hatt et-par tanker om å få inn i testamentet (eller på annen måte) at jeg ønsker kremering - orker ikke tanken på å råtne. Og mulig minnelund, da jeg selv har så lite til overs for stell av gravplasser i og med at personen uansett er borte. 

Anonymkode: ff288...247

[AnonymBruker]

Nei jeg skal ikke gravlegges der min mann skal være. Jeg skal spres. Hvor dem sprer meg har ikke noe betydning for meg. Men jeg ønsker ingen grav. Han har ikke helt det samme synet som meg. Kan være det endres. Vi er bare 45 år begge to. Så forhåpentligvis så er det mange år til vi dør. Men vi vet aldri. Vi har snakka mye om det. Jeg skal først til forskning. Så kan dem lage en fest når urna kommer tilbake hvis dem ønsker det. vi bor her han er født og oppvokst. Sikkert derfor jet ikke ønsker grav her. Min forfedre er også sprede på forskjellige plasser der jeg kommer ifra. Og mine foreldre ligger på minnelund. 
 

Og det er veldig enkelt å spres i norge. Du som sier det ikke er lov. Det er bare å søk til statsforvaltningen. Alt er lov så lenge du ikke vil der det ferdes mye folk. Altså i midt byen eller slik. Hav ingen problem. Fjellet ingen problemer. Kjenner en som fikk lov til å spre den på hytta si i fjellet. 

Anonymkode: 013ca...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Herregud det var kanskje en litt morbid overskrift, men - altså:

Jeg og mannen er vokst opp på hver vår kant av landet. Vi har også bodd flere steder sammen på flere kanter av landet.

Jeg har en sterk tilknytning til hjemstedet mitt , men trives her vi bor nå. Han har bodd mange fler år her enn jeg har gjennom livet og trives også godt her.

I sommer var vi i hjembygda mi og jeg og mamma var innom kirkegården der mine forfedre ligger. Der har det nylig kommet en ny minnelund for kremerte, hvor man får navnet på en minneplate på et monument. Jeg kjente da vi var der at Hit vil jeg når det er over for meg. Denne kirkegården og minnelunden ligger der jeg vokste opp og med min slektsgård som nærmeste nabo.

Jeg har forsøkt å spørre mannen hvor han vil gravlegges men han spøker det alltid bort med "Det får bli et problem hvis dere finner meg".

Vi er ikke så gamle enda, begge er under 50, så vi har forhåpentligvis mange år på å bestemme dette.

Men det jeg egentlig lurer på er om andre ektefeller har tenkt tanken på å ikke gravlegges samme sted?

Anonymkode: ccd35...654

Jeg tenker som deg, Ts, og har gjort det alltid. Jeg er også veldig knyttet til hjembygda mi, og elsker den vakre gamle kirken og kirkegården. Der også mine forfedre hviler. 💚

Jeg er ikke gift, men samboer. Vi har ingen barn. Han kommer fra et annet sted i landet. 

Jeg kom til å tenke på en ting. Om jeg forstår deg riktig, så har du også bodd flere år "borte" enn i hjembygda. Er det da noen regler for  om man får lov å gravlegges i sin fødekommune?

Kronglete forklart, men jeg bodde mine første 25 år i fødekommunen min. Og har nå bodd like mange år på andre steder i landet (pga få jobbmuligheter i hjembygda). Det er vel ikke sånn at kommunen kan si: "nei, du har ikke bodd her på så mange år, at du ikke kan begraves her"? Jeg håper ikke det! Noen som vet?

Anonymkode: e6a51...c0f

[Chiubi]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det er ikke lov å strøs på havet.

Strenge regler i Norge for hva man kan gjøre med levninger.

Anonymkode: 8af26...1d2

Havet er ett av få steder det er lov å strø aske etter kremasjon 

[AnonymBruker]

Da min mor døde på Østlandet, valgte vi å sende urnen til Nord- Norge for nedsettelse i min fars grav. Det er mye enklere for de etterlatte å ha én grav å forholde seg til. 

Samtidig;

Før min venninnes mor døde, gjorde hun det klart at hun ikke ville ligge på samme kirkegård som sin mann, til tross for at de var gift til han døde. Han var en voldelig psykopat som hun ikke våget å skille seg fra. 

Så her må nesten avdødes siste vilje overgå de etterlattes behov for å ha det lettvint. I det siste tilfellet er begge parter gravlagt i samme fylke i det minste. 

Anonymkode: 34007...1da

[AnonymBruker]

Jeg skal kremeres og har bedt mann og barn spre meg fra et bestemt fjell. Gir faktisk blaffen i om det er lov eller ei. Har vært lovlydig hele livet, men asken min skal få lov til å fly over fjellet.

Mannen min vil sikkert begraves med familien sin, og det er helt greit for meg. Han har sterke bånd til dem, jeg har sterke bånd til naturen. 

 

Anonymkode: 86a68...8d3

[Maskinfører]

Jeg skal begraves med mamma og pappa jeg har ikke samvittighet til at noen skal åpne deres grav jeg er prinsipielt i mot dette men jeg har valgt kremasjon for meg selv tradisjonen i familien har vært begravelse 

[Wedding]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er vel ikke sånn at kommunen kan si: "nei, du har ikke bodd her på så mange år, at du ikke kan begraves her"? Jeg håper ikke det! Noen som vet?

Jeg hadde et søskenbarn som bodde ca 50 mil fra hjemkommunen størsteparten av sitt liv, hun skrev i testamentet at hun ville gravlegges på familiegravstedet i hjemkommunen, det fikk hun.