Tolererer jeg for mye?

[AnonymBruker]

Vært sammen med en mann i ett år. Vi bor i samme by. Han eier egen bedrift og det er helt vanvittig mye arbeid. Akkurat nå er det også høysesong, og ekstra travelt.

Jeg er veldig glad i ham, og har blitt glad i barna hans også. Barnet mitt er blitt glad i ham også. Kan se for meg et liv sammen med ham, samtidig som jeg allerede ser noen  varsellamper.

Han holder f.eks aldri avtaler. Jeg og barnet sitter og venter på at han skal komme, så må han plutselig avlyse. Her en dag sa gutten min «hva er vitsen med å avtale, det blir jo ikke noe av det likevel». Og han er jo ikke gamle pjokken. Er klar over at det er innmari travelt og han holder på å bygge opp bedriften sin. Men hvor går grensen egentlig?

For en stund siden hadde jeg runddag, og jeg har enda ikke fått gave. Virker som om han har glemt det.

Jeg ser også at vi er veldig forskjellig, både når det gjelder standard på ting, struktur. Vennene våre er også veldig forskjellige. Jeg omgås ikke hans venner og jeg omgås ikke hans. Vet det er tidlig enda, samtidig som jeg ikke helt ser når dette skal snu.

Jeg savner rett og slett å bli sett, føle meg prioritert og bli litt skjemt bort. Blant annet med en liten bursdagsgave på en spesiell dag. Vet han ikke er noen bursdagsperson, men jeg er fra jeg var liten fått ekstra oppmerksomhet med fine gaver den dagen. Føler som om jeg bare klamrer meg fast, og vet innerst inn at jeg finner meg i alt for mye. 

Anonymkode: b8380...da4

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: 7b128...2ba

[AnonymBruker]

Har opplevd noe lignende med det å være opptatt hele tiden. Jeg ringte faktisk teletorg om en fyr for å se om jeg kunne få en rask "klarsynt" input. Og uten at jeg hadde sagt noen ting om han, så sa hun "Han er arbeidsnarkoman han. Vil du ha det da?". Og da så jeg plutselig ting jeg ikke hadde sett før. Hvordan han både jobbet fullt, studerte, var fotballtrener, og pusset opp huset samtidig, hvordan han klagde over at ekskona hadde vært så sjalu, og så var det hun som var utro til slutt. Hvorfor var hun både sjalu og utro, fordi han aldri var der kanskje? Alle de små tingene ble plutselig til et bilde, med kun den setningen fra hun på teletorg. Ser ut som det er et bilde her også.

Anonymkode: 390ed...3b8

[monican94]

dette hadde jeg ikke giddet

[AnonymBruker]

Når du ser varsellampene etter ett år sammen, er det sjeldent noe å gå videre med. Han er sikkert ikke en fæl fyr, men han prioriterer deg aldri. Å ikke holde avtaler er for meg ikke aktuelt. Hør på barnet ditt, som allerede har skjønt at dette ikke er noe særlig. 

Anonymkode: c3eec...69d

[Luringa]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Har opplevd noe lignende med det å være opptatt hele tiden. Jeg ringte faktisk teletorg om en fyr for å se om jeg kunne få en rask "klarsynt" input. Og uten at jeg hadde sagt noen ting om han, så sa hun "Han er arbeidsnarkoman han. Vil du ha det da?". Og da så jeg plutselig ting jeg ikke hadde sett før. Hvordan han både jobbet fullt, studerte, var fotballtrener, og pusset opp huset samtidig, hvordan han klagde over at ekskona hadde vært så sjalu, og så var det hun som var utro til slutt. Hvorfor var hun både sjalu og utro, fordi han aldri var der kanskje? Alle de små tingene ble plutselig til et bilde, med kun den setningen fra hun på teletorg. Ser ut som det er et bilde her også.

Anonymkode: 390ed...3b8

Han er ikke fra Horten, tilfeldigvis?

[AnonymBruker]

Luringa skrev (7 minutter siden):

Han er ikke fra Horten, tilfeldigvis?

Nei. Finnes nok en del av den typen.

Anonymkode: 390ed...3b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Har opplevd noe lignende med det å være opptatt hele tiden. Jeg ringte faktisk teletorg om en fyr for å se om jeg kunne få en rask "klarsynt" input. Og uten at jeg hadde sagt noen ting om han, så sa hun "Han er arbeidsnarkoman han. Vil du ha det da?". Og da så jeg plutselig ting jeg ikke hadde sett før. Hvordan han både jobbet fullt, studerte, var fotballtrener, og pusset opp huset samtidig, hvordan han klagde over at ekskona hadde vært så sjalu, og så var det hun som var utro til slutt. Hvorfor var hun både sjalu og utro, fordi han aldri var der kanskje? Alle de små tingene ble plutselig til et bilde, med kun den setningen fra hun på teletorg. Ser ut som det er et bilde her også.

Anonymkode: 390ed...3b8

Så fint at du har bidratt til å holde liv i en "klarsynt" på teletorg da. *ironivarsel*

Anonymkode: 64e76...938

[AnonymBruker]

Og derfor venter man minst 1år før man involverer barna i sine relasjoner slik at man kan bli bedre kjent først. 

Dette er nok ikke mannen for deg. Selv gutten din ser du fortjener bedre.

Å drive egen bedrift gjør at privatlivet blir satt på back burner i årevis. Dame som er like opptatt jobbmessig eller krever mindre samvær er nok mer hans 'forte'

Anonymkode: bd9d2...f60

[Frøken79]

Ja du gjøre det. Og du fortjener bedre. Sett deg selv og barnet ditt først, og gå fra han. Det kan være vanskelig å gå, men det kommer til å være verdt det. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Du får spørre ham om hvorfor forrige forholdet hans røyk.

Anonymkode: 0de48...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Og derfor venter man minst 1år før man involverer barna i sine relasjoner slik at man kan bli bedre kjent først. 

Dette er nok ikke mannen for deg. Selv gutten din ser du fortjener bedre.

Å drive egen bedrift gjør at privatlivet blir satt på back burner i årevis. Dame som er like opptatt jobbmessig eller krever mindre samvær er nok mer hans 'forte'

Anonymkode: bd9d2...f60

Det er ikke slik at vi har møtt barna til hverandre mange ganger. Jeg kan telle på en hånd, og vi har vært sammen i 14 måneder. Barnet mitt er veldig nysgjerrig på ham. Så glad i er kanskje en overdrivelse, mulig det er nysgjerrighet og glede over at mamma har fått kjæreste. 
 

Jeg jobber mye selv, og vi møter hverandre et par ganger i måneden. Det er ok for meg. Men det jeg synes er problematisk er når vi først avtaler noe, så blir det aldri slik vi avtaler. Og evnen til å være totalt uromantisk (når han har mulighet i forbindelse med bursdag osv). Jeg har gitt ham reiser og flotte gaver til bursdag og jul, så føler meg nesten som en dust.

Jeg vet at jeg må gjøre det slutt, men har utfordringer med å gjennomføre. Kjenner også på at han fortjener at jeg tar opp utfordringen med ham, og at vi kan snakke om det som voksne mennesker før jeg gjør det slutt. Men også det er vanskelig. 

Anonymkode: b8380...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2025 den 10.18):

Det er ikke slik at vi har møtt barna til hverandre mange ganger. Jeg kan telle på en hånd, og vi har vært sammen i 14 måneder. Barnet mitt er veldig nysgjerrig på ham. Så glad i er kanskje en overdrivelse, mulig det er nysgjerrighet og glede over at mamma har fått kjæreste. 
 

Jeg jobber mye selv, og vi møter hverandre et par ganger i måneden. Det er ok for meg. Men det jeg synes er problematisk er når vi først avtaler noe, så blir det aldri slik vi avtaler. Og evnen til å være totalt uromantisk (når han har mulighet i forbindelse med bursdag osv). Jeg har gitt ham reiser og flotte gaver til bursdag og jul, så føler meg nesten som en dust.

Jeg vet at jeg må gjøre det slutt, men har utfordringer med å gjennomføre. Kjenner også på at han fortjener at jeg tar opp utfordringen med ham, og at vi kan snakke om det som voksne mennesker før jeg gjør det slutt. Men også det er vanskelig. 

Anonymkode: b8380...da4

Dere møter hverandre et par ganger i måneden? Kjære deg, det er ikke et ordentlig forhold med mindre dere har et avstandsforhold som ikke tillater dere å møtes oftere av praktiske årsaker. Om han ikke klarer å prioritere deg de få gangene dere faktisk har en avtale, er han ikke interessert i et forhold med deg. 

Anonymkode: efdf3...1c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Dere møter hverandre et par ganger i måneden? Kjære deg, det er ikke et ordentlig forhold med mindre dere har et avstandsforhold som ikke tillater dere å møtes oftere av praktiske årsaker. Om han ikke klarer å prioritere deg de få gangene dere faktisk har en avtale, er han ikke interessert i et forhold med deg. 

Anonymkode: efdf3...1c6

Vi møter hverandre noen dager de ukene vi ikke har barna. Så har han en krevende jobb og jeg jobber mye, så da blir det ikke hver dag annenhver uke. Kanskje 1-2 ganger annenhver uke.

Trodde mange hadde det slik når det er mine og dine barn?

Anonymkode: b8380...da4

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har begge barn. Hans barn bor fast hos han og 2 av mine bor 50/50. Sistemann bor 80 hos meg. Han har også en travel jobb spesielt nå om sommeren. Men allikevel så prioriterer han meg så ofte han kan:) Vi snakker sammen hver dag:) Jeg har hatt ferie nå men han har jobbet. Så vi har ikke sett hverandre så ofte som vanlig. Men her på mandag så jobbet han i nærheten av meg og inviterte meg på lunsj. Vi var sammen i 40 min og så måtte han tilbake på jobb. Men det var fine 40 min:) Utenom ferien så prøver vi å få til å møtes ett par ganger i uka. Og minst en gang i mnd så overnatter vi ett eller annet sted hvis det ikke passer hjemme hos han/eller meg pga barna. Vi har ikke involvert barna enda så derfor har vi det sånn.. For meg høres det ut som at han typen din har mer enn nok med bedriften sin.. Skjønner at det er mye jobb med egen bedrift men hvis en mann virkelig vil ha deg så har han tid til deg på ene eller andre måten. Før jeg møtte min nåverende kjæreste  så hadde jeg vært i ett forhold i 19 år hvor de siste 5 årene var skikkelig dårlige. Hvor jeg ikke blei sett, hørt eller prioritert.. hvor vi ikke hadde no samliv i det hele tatt de siste 3 årene. Sånn vil jeg aldri ha det igjen. Fordi jeg fortjener bedre. Og det gjør du å.. Finn deg en mann som har tid til deg og ønsker å ha deg i livet sitt.. som viser at han prioriterer deg:)  Det finnes gode menn der ute som vil ha deg;) Jeg har funnet min og jeg er sikker på at du vil finne din:) 

 

Anonymkode: bbc51...a08

[Ekko jenta]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2025 den 0.46):

Vært sammen med en mann i ett år. Vi bor i samme by. Han eier egen bedrift og det er helt vanvittig mye arbeid. Akkurat nå er det også høysesong, og ekstra travelt.

Jeg er veldig glad i ham, og har blitt glad i barna hans også. Barnet mitt er blitt glad i ham også. Kan se for meg et liv sammen med ham, samtidig som jeg allerede ser noen  varsellamper.

Han holder f.eks aldri avtaler. Jeg og barnet sitter og venter på at han skal komme, så må han plutselig avlyse. Her en dag sa gutten min «hva er vitsen med å avtale, det blir jo ikke noe av det likevel». Og han er jo ikke gamle pjokken. Er klar over at det er innmari travelt og han holder på å bygge opp bedriften sin. Men hvor går grensen egentlig?

For en stund siden hadde jeg runddag, og jeg har enda ikke fått gave. Virker som om han har glemt det.

Jeg ser også at vi er veldig forskjellig, både når det gjelder standard på ting, struktur. Vennene våre er også veldig forskjellige. Jeg omgås ikke hans venner og jeg omgås ikke hans. Vet det er tidlig enda, samtidig som jeg ikke helt ser når dette skal snu.

Jeg savner rett og slett å bli sett, føle meg prioritert og bli litt skjemt bort. Blant annet med en liten bursdagsgave på en spesiell dag. Vet han ikke er noen bursdagsperson, men jeg er fra jeg var liten fått ekstra oppmerksomhet med fine gaver den dagen. Føler som om jeg bare klamrer meg fast, og vet innerst inn at jeg finner meg i alt for mye. 

Anonymkode: b8380...da4

komme ikke til å endre seg hvis det har pågått så lenge at barna dine sier i fra. har en far som er slikt, alltid vært slikt, ønsker å endre seg, men har aldri skjedd. jeg er 31 nå. han sa han skulle gi en gave seinere fordi han ikke viste hva han ville gi, men glemte bursdagsgaven  (30-års dagen).  har også glemt andre bursdager til oss barna. min far har hjerte av gull han bare får det ikke til og er ikke villig til å håntre det som skal til. Lykke til ts❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt kjæreste i ca 14 mnd. Begge har barn, jeg 100%. Fram til nylig studerte han fulltid, jobba 50% (og 100% i alle ferier). Likevel får vi til å møtes flere ganger i uka. Kanskje 40 minutters lunsj på jobben hans. Noen dager har vi hjemmekontor sammen. Eller han kommer på besøk etter at barnet mitt har lagt seg. Vi finner på ting sammen med barna. Og jeg har barnevakt en helg i måneden for å være sammen med ham. Han har aldri avlyst en avtale, jeg har vel gjort det en gang. 

Anonymkode: 886c9...e4d

[AnonymBruker]

Han får deg ikke til å føle deg bra. Det er jo hele essensen med et kjæresteforhold. Verken barn eller økonomi holdere dere sammen. 
Jeg hadde vært helt ærlig med han, og gjort det slutt. 

Anonymkode: fce53...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han får deg ikke til å føle deg bra. Det er jo hele essensen med et kjæresteforhold. Verken barn eller økonomi holdere dere sammen. 
Jeg hadde vært helt ærlig med han, og gjort det slutt. 

Anonymkode: fce53...969

Må tilføres.
Det er ikke det at du tolerer for mye. Du er sammen med en som ikke prioriterer deg. Han gjør ikke noe galt sånn sett, han har bare bedre ting å bruke tiden på (sett i hans optikk)

Anonymkode: fce53...969

[AnonymBruker]

Du sier du "vet det er tidlig enda" og så har dere vært kjærester i ett år? Det er ikke tidlig. På dette tidspunktet skulle dere omgåes hverandres venner hele tiden.

Jeg synes ikke det høres ut som han har noe som helst lyst å prioritere forhold for tiden. Å bryte avtaler hele tiden så ofte at til og med barnet ser på det som en rutine, det er trist.

Vurder å ta en samtale med han om denne stadige avlysningen av avtaler og at du ikke er prioritert. Ikke si at du "føler" deg nedprioritert. Si at du ER det, for det er jo sånn det er.

Anonymkode: 47088...08c