Hva vet du om dine foreldre? eller..

[Gjest Gjest]

Bare lurer på hva foreldrene deres har fortalt dere om seg selv og sin fortid?

Begge mine foreldre var over tredve før de giftet seg og fikk barn. Det betyr jo at de hadde opplevd mye før de etablerte seg. Men de har aldri villet fortelle særlig om perioden mellom 20-30. Jeg vet selvsagt hva de studerte og jobbet med i denne perioden. Men hvis jeg feks spør min mor når vi er på tomannshånd om hun hadde kjæreste i denne perioden vil hun ikke si noe. Jeg har jo spurt litt om hvorfor de etablerte seg så sent (på den tiden var det sent å ikke gifte seg før tredve i min mors omgangskrets). Begge har fortalt mye om barndommen, bla hvordan det gikk på skolen osv (min far har fortalt om hvordan han var et problembarn på barneskolen) osv. Men føler jeg vet lite om hvordan de levde etter endt grunnskole.

Ikke at jeg ønsker å vite alt om deres ONS osv (helst ikke ). Men siden jeg selv er ugift og i midten av tjueåra ville jeg syntes det var spennende å høre hvordan de levde sine liv og hvilke verdier de hadde da. De vil jo ikke engang snakke om hvilke interesser de hadde i denne periode, utenom studier. Nesten så jeg lurer på om de drev med litt luguber virksomhet siden de er så hemmelighetsfulle

Og dere som er foreldre, hva forteller dere til barna deres, og er det noe dere vil holde hemmelig?

[Arkana]

Jeg vet mye om mine foreldres liv, alt fra barndom og studietid til livet dere sammen før de fikk barn, men regner selvsagt med det er ting de ikke ønsker å fortelle oss, alle har vel sine hemmeligheter. Jeg synes det er spennende og fint å lære å kjenne foreldrene mine som individer, og ikke bare som mine foreldre. Jeg kommer til å dele av mitt liv med mine barn, det er sikkert, men det er ikke alt de trenger å vite heller.

[nallemaja]

Pappaen min har fortalt meg masse fra han var liten til han traff mamma og vi ble født, men ikke noe om tidligere kjærester og sånt,-men det er vel naturlig å ikke prate om slikt av respekt for mammaen min...

mamma har ikke fortalt så mye om seg selv fra hun var 20 og oppover, men jeg fant en bunke med brev fra kjæresten hun hadde i året(årene?) før hun traff pappa. disse brevene fant jeg når jeg var slem snokete 14-åring(lette etter gamle klær, men klarte ikke motsåt fristelsen....)

Men mamma har aldri fortalt om han. Gjennom brevene skjønte jeg at de var forlovet, men det siste brevet handlet om at han var lei seg fordi hun hadde blitt sammen med xxxxxxxx;-pappaen min! Syns dette er litt spennende også jeg da! da må pappa ha tatt henne med storm, og hun må ha vært så forelska i pappa at hun gjorde det slutt med forloveden sin!!! (hun nærmer seg 60 og det var vel litt andre normer for slikt på den tiden...)

Skulle ønske hun kunne fortelle om dette, og har mast sida jeg var lita om hvordan hun og pappa traff hverandre, men hun har alltid klart å prate det vekk uten at jeg fikk vite noe

Men hun er veldig tilbakeholden med følelser etc, så det er vel ikke naturlig for henne å fortelle om slikt?

Jeg vet at jeg kommer til å fortelle mye om mitt liv til ungene mine, men ikke alt, kommer an på situasjoner de kommer opp i etc hva jeg kommer ti å velge å fortelle dem av ting som er veldig personlige da... Men jeg syns det er viktig å være litt åpen ovenfor barna sine, og la de skjønne at man faktisk har levd ett liv med oppturer og nedturer og alt annet man kan oppleve...Tror kanskje man kan bli mer ett menneske i barnas øyne da, og ikke "bare" en mamma...

[Gjest Varg-Menja]

Foreldrene mine er nokså åpne om slike ting, moren min har vist meg partybildene sine fra da hun var ung, og faren min, som var en skikkelig jentefut før han traff moren min har også fortalt om noen av de jentene han var sammen med, mest om kjærester og en en-nattssak som betød veldig mye for han. Har faktisk fått høre en del av de samme tingene fra besteforeldrene mine også, om hvordan de hadde det da de var unge, så det er ting jeg ser som en selvfølge å dele med mine eventuelle fremtidige barn også. Synes det er veldig ålreit å bli kjent med foreldrene sine som mennesker også, og ikke bare foreldre. (Selv om jeg husker at jeg ble litt fornærmet første gangen jeg skjønte at foreldrene mine også hadde hatt ett liv før jeg ble født, var jeg ikke verdens midtpunkt og begynnelse likevel da liksom? )

[Colargol]

Jeg har også fått vite endel, men vet at det er mye de ikke forteller1 men for meg så er det egentlig greit, de er ikke alt jeg har behov for å vite!

Vet at pappa var forlovet før han traff mamma, og jeg vet mye om studietiden deres både når det gjelder festing og utflukter! Vet at mine foreldre var ganske "rolige" begge to da!

Har skjønt at når de vokste opp så var det nesten sånn at "ungdommen" var delt opp i to grupper, -de som hørte på rock "og sånn moderne musikk" og som gikk på studentersamfundet ol. -og de som hørte på "gammaldans" og folkemusikk og gikk på bondelagetsforening/ arbeiderforeningen ol. for å danse! Hehe, det er iallefall det de sier! Foreldrene mine hørte til den siste gruppen..!

[Gjest Gjesta]

Jeg vet en del om foreldrene mine, men jeg er glad jeg ikke vet alt. Ikke har jeg vært så nysgjerrig på det heller.

Husker jeg fikk vite av venninna mi da jeg var en 10-12 år at pappa hadde vært kjæreste med mamman hennes - det var ikke no' stas å få vite det i det hele tatt, selvom denne venninna mi syns det var SÅ bra, for hun ment jo at vi kunne vært søsken.

Så jeg er glad jeg ikke fikk vite om deres tidligere forhold da jeg var yngre, og for å være ærlig så vil jeg helst ikke vite det i dag heller. Rart å evt. få vite at folk vi omgås i dag har vært sammen med enten mamma eller pappa...

Jeg tror mamma har vært veldig bevisst på hva hun har fortalt oss da vi var barn, og det er jeg glad for. Fikk feks ikke vite før nå, da jeg selv ble gravid, at hun hadde hatt en SA i tiden mellom hun fikk meg og min søster. Trist å høre, men jeg er veldig glad for at hun fortalte meg det da jeg var som mest bekymra for at jeg hadde hatt en SA, siden hun brukte sin erfaring for å trøste meg. Hadde jeg ikke vært gravid hadde jeg nok heller aldri fått vite det.

Jeg kommer nok til å følge mammas eksempel overfor mine barn - og ikke fortelle alt til barnet mitt, som han kanskje ikke kommer til å takle på den måten vi tror/håper. Syns mamma har vært fornuftig og delt sine mer private erfaringer med meg og søstern min når det har vært behov for det, og sånn håper jeg at jeg selv skal bli overfor mine barn.

[Gjest Gjesta]

Foreldrene mine har vært veldig åpen, og fortalt oss mye. Mamma har nok fortalt oss mest, men det har vel litt med at hun er mer åpen av natur. Noe fortalte hun oss i ungdomstiden, litt for å få oss til å skjønne at hun hadde vært ung selv, og at det var derfor hun var så redd for oss

En del episoder med ekskjærester har vi også fått høre, og litt om turer, fester, studier - men det er nok mye vi ikke har fått høre også.

Det meste har vi nok fått høre etter vi ble voksne. Når jeg gikk gravid, ble det snakket mye om hennes svangerskap, senere mer om barneoppdragelse, hva hun angret på osv.

Jeg er veldig glad for at vi har et så åpent og nært forhold - og håper at jeg vil få et like godt forhold til mine egne barn.

Endret 24. mars 2006 av Marillia

[Malama]

Jeg vet at mamma har hatt en kjærest før pappa, men ikke noe mer enn akurat det, og at mamma er pappas første og eneste. De ble ammen da de var 18 og 19 år gamle, og giftet seg va de var 21/22, å så mye "spennende singeltid" i 20-30 årene hadde de rett og slett ikke.

Jeg vet nok slett ikke alt, men jeg vet en god del, både om hvordan de slet i årevis med å få barn mens deres søsken fikk både en og to hver i årene før jeg ble født, og om hvordan mamma, som kronisk syk, ble mottatt i min fars familie (ikke udelt positivt til å begynne med)

Jeg har et åpent og ærlig forhold til mine foreldre, men vi har nok ikke fått vite alt, og det synes jeg sikkert er like bra.

Hvor mye jeg kommer til å fortelle mine fremtidige barn vet jeg ikke helt, det får tiden vise, men det er ikke sååå mye spennende å fortelle, jeg levde et rolig liv fritt for "guttehitorier" inntil jeg traff min eks, som jeg var sammen med i nesten et år, inntill jeg traff min samboer... Akkurat "overgangen" der trenger vel ikke våre barn få vite så mye om. (Jeg var aldri utro altså, men jeg slo opp med min eks pga han som i dag er min samboer, uten noen garantier for at det ville bli oss, men likevel på grunn av ham) Nå har jo jeg klinisk renset fotoalbumet for lle bevis for at jeg har hatt en kjæreste før min samboer også jeg da, så sånnsett "finnes han ikke". (Rett og slett, da jeg skulle sette bildene i album så fristet det ikke å sitte der og lime og skrive kommentarer til bilder av en som allerede var historie (jeg ligger konsekvent ca 3 år på etterskudd med bildene...)

Ærlig, men ikke for detaljert? Slik har jeg vokst opp, og det synes jeg sikkert kan fungere greit for neste generasjon også.

[Gjest *Snart medlem*]

Min mor har fortalt ganske mye fra ungdommen sin. Både om sin fjortisforelskelse i samvirkelagets sjåfør, lugubre innpåslitne menn på bygdedansen, og om ham hun var sammen med i flere år før hun traff min far. Jeg har faktisk personlig også truffet denne eksen hennes, fordi han var innom en gang jeg fremdeles bodde hjemme for å låne min mor noen gamle lp'er som de hadde snakket om da de tilfeldigvis traff hverandre på byen

Min far er dessverre død nå, men han fortalte ingenting om jenteopplevelser da han levde, men han fortalte mye om guttestreker der de plagde vettet av borettslagets vaktmester. Jeg fikk faktisk ikke engang vite at han var adoptert før etter at han var død, men akkurat det er vel noe de hadde tenkt å fortelle meg senere.

Hvis jeg får barn, kommer jeg nok til å fortelle dem mye, og det er ingen grunn til å skjule for dem at jeg har hatt kjærester og samboere før jeg traff deres far. Men jeg kommer ikke akkurat til å fortelle at "NN likte ikke doggy style, og XX ville aldri ha sex", for eksempel. Så som andre skriver over er ærlighet viktig, selv om man ikke trenger å gi vekk alle detaljene. Jeg tror jeg kommer til å formidle like mye som min formidlet til meg, med andre ord.

[Gjest 2324]

Forledrene mine har fortalt meg noe, men langt ifra alt. Noe jeg er glad for, er ikke alt man har lyst til å vite om sine foreldre heller. Det meste de har fortalt meg er fra barndommen og tidlige ungdomsår. Artige historier om ting de fant på.

Jeg vet også at mamma var veldig ung når hun fikk bror, men det kunne jeg jo regna meg frem til selv, så akkurat det hadde jo ikke vært mulig å holde hemmelig. Mamma var også gift med pappaen til bror. De har også fortalt meg hvordan de traff hverandre, selv om de ikke blir helt enige om hvordan ting egentlig foregikk..

Ellers husker jeg at jeg spurte mamma når hun mistet jomfrudommen, men de ville hun ikke svare på.

Jeg er en veldig åpen person, og jeg tror jeg kommer til å fortelle mer til mine barn, om de skulle spørre, enn det mine foreldre har gjort.

[Gjest Gjest]

Mamma er åpen og forteller mye om enkelte ting, som kjærester, sex og ungdomstiden med alt det innebar. (Noen ganger litt for mye..) Men likevel tror jeg det er mye hun skjuler, og det kommer opp litt etter litt. Hun er oppvokst i et land med helt annen kultur og har også opplevd krig, så jeg presser ikke for mye.

Pappa forteller nesten ingenting. Det meste om han vet jeg gjennom mamma, bortsett fra de første barneårene. Han også har opplevd en del, og jeg tror han blokker ut mye.

[Hu i Svingen]

Jeg vet det meste om mine foreldre. Det de ikke har fortalt har jeg fått høre av onkler og tanter.

[Donnie Darko]

Jeg vet det meste om mine foreldre. Det de ikke har fortalt har jeg fått høre av onkler og tanter.

←

Dette var meg. glemte å logge inn.

[Gjest Gjest]

Jeg vet litt, men slett ikke mye. Pappa var veldig skeptisk til mine "guttebekjentskaper" da jeg var ungdom, men han sa ikke så mye hvorfor. Mamma og jeg lurer litt på hva han drev på med selv på den alderen, siden han mener at alle gutter har "skjult agenda" og ikke er noe å samle på.... Kanskje han ikke ville at jeg skulle treffe en gutt som lignet ham selv?

Jeg har sett bilder fra studietiden til mamma, tror hun likte å feste, ja. Hun har ikke sagt så mye, men pekte på et par av studiekompisene sine og sa "han der, ja, han husker jeg, han var litt kjekk, ja...hmmmmmm...." En gang betrodde hun meg at hun hadde et nokså langvarig forhold til en gift kollega, og var samtidig omgangsvenner med ham og kona hans, som om ingenting hadde skjedd. Ble litt sjokka da, men godt å høre at de ikke var /er så perfekte som de skal ha meg til å bli....

Og i følge horoskpet er min far en notorisk skjørtejeger og Don Juan og min mor har en voldsom libido og umulig å mette!! *stygge bilder, stygge, stygge bilder*

[Gjest Gjest]

Mannen min har en politikk på at han vil vite absolutt minst mulig om min fortid med kjærester osv. Så jeg ser ikke for meg at det blir særlig naturlig å fortelle barna om dette heller når de blir store. Blir litt rart hvis de skal vite masse ting som han ikke vet...

[Gjest LoisLane]

Mine foreldre er ganske åpne, men jeg synes jeg vet nok. Aner for eksempel ikke hvorfor de skilte seg - og vil ikke vite det heller.

Selv er jeg ganske åpne overfor ungene, men akkurat ungdomsårene og min ene ekskjæreste har de ikke behov for å vite noe særlig om, synes jeg.

[nallemaja]

hehe...jeg jobber på barneskolen, og så pappen til ei jente i klassa der jeg jobber. Husker han veldig godt fra da jeg var lita, da var han nemlig kjæresten til mammaen til venninna mi, som også har en unge i samme klassa. Ble litt komisk å tenke på...kan tenke meg at de ville synes det hadde vært veldig rart hvis de fikk vite at mammaen hans og pappaen hennes hadde ligget å klina på sofaen hver dag i et halvt år for 12-13 år siden

[Gjest Donna]

Jeg vet ganske mye om mor og far. Mor var 19 da hun giftet seg og 20 da jeg ble født så far var hennes første og eneste kjæreste.

Selv har jeg ikke fortalt ungene mine om alle mine kjærester - ser ikke vitsen med at de skulle vite det ... Hvis jeg var dem så hadde jeg ikke villet vite det Ser heller ingen vits at de skal vite at faren deres var en skikkelig Don Juan da jeg traff ham Noen ting er best å ikke vite

[Gjest Varg-Menja]

Blir litt rart hvis de skal vite masse ting som han ikke vet...

←

Jeg vet detaljer om min far, som han ikke har fortalt til min mor, og det er ikke noe problem. Jeg som datter kan ha interesse av å vite det pga at jeg får ta del i noen erfaringer jeg kan lære litt av, mens det bare ville såret min mor å få høre om det.

[Gjest Gjesta]

Foreldrene mine har fortalt veldig lite om seg selv, selv om pappa har blitt mer åpen om sånne ting etter at jeg ble voksen. Men jeg snoket mye rundt pluss at jeg har snakket med slektinger, så jeg føler at jeg vet nok. Og etter å ha lært endel, spesielt om mamma sin fortid, så skjønner jeg egentlig godt hvorfor hun ikke ville snakke om det. Men jeg syns det er fint å kjenne til ting som gjør at foreldrene blir mer menneskelige i mine øyne, istedet for at de er bare mamma og pappa. Føltes faktisk litt underlig å lære at de hadde et liv før jeg ble født, og at de ikke er så perfekte som spesielt mamma liker å gi uttrykk for.