Manglende stedsans.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen steder, jeg må bruke gps og jeg kjenner meg bare igjenn kilometer fra hytta osv. Er dette normalt? Ikke noe nytt altså. 

Anonymkode: 38791...456

[AnonymBruker]

Det er en del som strever med stedsansen, så du er ikke alene om det. Jeg har ikke noen statistikk som viser hvor stor andel av befolkningen som strever med det, men det er mange nok til at det ikke er uvanlig, i hvert fall.

Anonymkode: 598a3...250

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Først nå siste år jeg har blitt obs på det, men har alltid vært sånn. Jeg dårlig på retningssans/stedssans, føler jeg går meg bort om jeg går kort vei fra hytta eller litt unna stier, også om jeg går i andre gater hjemmefra. Må ofte bruke gps kart på mobilen når jeg skal på jobbmøte i byen fra t-banen og til adressen selv på steder jeg har vært før. Kjenner med absolutt ikke igjen.
 

Jeg er også dårlig på å kjenne igjen ansikter (feks naboer jeg prater ganske ofte med). Gjelder det også deg, ts?
 

Har alltid vært sånn, nå er jeg i 30-årene og skjønner at alle ikke er sånn. Men godt å høre at det er flere. 

Anonymkode: 2584e...0ce

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat lik.

Har ikke problem med å kjenne igjen ansikter, men steder fungerer ikke. 

Anonymkode: 74208...af0

[AnonymBruker]

Hvor ofte har du vært på hytta før gps ble standard i biler? Kjørte du selv? Eller har du bare alltid sittet på og ikke hatt behov for å kjenne igjen veien? 

Jeg merker kjempestor forskjell på stedssansen min nå og før, den gangen man måtte huske veier og veibeskrivelse, og/eller bruke papirkart og planlegge ruten selv. 

Anonymkode: 7f1c3...bb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg kjenner meg ikke igjen steder, jeg må bruke gps og jeg kjenner meg bare igjenn kilometer fra hytta osv. Er dette normalt? Ikke noe nytt altså. 

Anonymkode: 38791...456

Normalt for dagens unge som har sittet i baksetet på en bil med blikket festet til en skjerm, mens de har blitt fraktet rundt fra A til B av foreldre. 
Før fulgte unger med på hvor de var og hvor de kunne kjenne seg igjen ved å se ut vinduet. 
Handler vel mer om at hjernen er «avslått» og ikke har fått trent seg opp til gjenkjennelse enn det som kalles manglende stedsans?

Anonymkode: c00a0...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Normalt for dagens unge som har sittet i baksetet på en bil med blikket festet til en skjerm, mens de har blitt fraktet rundt fra A til B av foreldre. 
Før fulgte unger med på hvor de var og hvor de kunne kjenne seg igjen ved å se ut vinduet. 
Handler vel mer om at hjernen er «avslått» og ikke har fått trent seg opp til gjenkjennelse enn det som kalles manglende stedsans?

Anonymkode: c00a0...020

Ikke meg du siterer, men nei.

Jeg er over 40 år, og har ikke sittet med hverken skjerm eller gps i store deler av mitt liv.

Jeg kan lære en vei, se på kart og planlegge, og finne frem etter om og men. Neste gang jeg skal samme plassen, så er jeg på null igjen. Dette skjer hele tiden.

Anonymkode: 74208...af0

[AnonymBruker]

Jeg er 30 år og har helt forferdelig stedsans. Men til gjengjeld kjenner jeg meg svært godt igjen når jeg først kjenner ett sted. Min mann derimot vet alltid hvor nord er, når på døgnet det er og kan kjenne seg igjen på ett sted han har sett på bildet for 5 år siden og vite "rundt svingen der er ett annet bildet jeg så for 7 år siden. Bare se på det treet og elven". Altså, er det mulig..

Anonymkode: d3926...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke meg du siterer, men nei.

Jeg er over 40 år, og har ikke sittet med hverken skjerm eller gps i store deler av mitt liv.

Jeg kan lære en vei, se på kart og planlegge, og finne frem etter om og men. Neste gang jeg skal samme plassen, så er jeg på null igjen. Dette skjer hele tiden.

Anonymkode: 74208...af0

Men ser du deg faktisk rundt? Eller følger du kun med på veien? Legger du merke til ting, slik som "litt før avkjøringen er det en innhegning med kun hvite kyr" eller "når jeg passerer det store røde huset med den fine rosebusken, så er jeg nesten fremme" ? 

Anonymkode: 7f1c3...bb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke meg du siterer, men nei.

Jeg er over 40 år, og har ikke sittet med hverken skjerm eller gps i store deler av mitt liv.

Jeg kan lære en vei, se på kart og planlegge, og finne frem etter om og men. Neste gang jeg skal samme plassen, så er jeg på null igjen. Dette skjer hele tiden.

Anonymkode: 74208...af0

Din variasjon av manglende stedsans, eller dårlig hukommelse, til motsetning for ts sin variant..

Anonymkode: c00a0...020

[Vibelator]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er 30 år og har helt forferdelig stedsans. Men til gjengjeld kjenner jeg meg svært godt igjen når jeg først kjenner ett sted. Min mann derimot vet alltid hvor nord er, når på døgnet det er og kan kjenne seg igjen på ett sted han har sett på bildet for 5 år siden og vite "rundt svingen der er ett annet bildet jeg så for 7 år siden. Bare se på det treet og elven". Altså, er det mulig..

Anonymkode: d3926...6c2

Jeg er og slik.Sett meg i en skog med bind for øynene,og jeg finner veien hjem.Nord sør vest øst er ingen hokus pokus er bare og lære seg metoden.

Venninne av meg kan ikke ta en snarvei til buss stoppet engang.Da går hun seg bort

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik. Alltid hatt det sånn, hjelper ikke selv om jeg har gått inn for å følge med osv. Sliter til og med med å skjønne hvor jeg er og hvor jeg skal med kart og GPS. Sliter også med å kjenne igjen ansikter. Men å f.eks lese noe og huske det er ikke noe problem. Tror det bare er en normalvariasjon. 

Anonymkode: 7d331...284

[Mardina]

AnonymBruker skrev (På 23.7.2025 den 14.25):

Jeg kjenner meg ikke igjen steder, jeg må bruke gps og jeg kjenner meg bare igjenn kilometer fra hytta osv. Er dette normalt? Ikke noe nytt altså. 

Anonymkode: 38791...456

Jeg har heller ikke retningssans om jeg kjører på ukjente steder. Jeg må ha kjørt samme ruten 3-4 ganger før jeg er trygg på at jeg kjører riktig. 

Men jeg har kognitiv svikt og jeg vet folk som har det, ofte sliter med retningssans. 

Takk og pris for GPS og god skilting i Norge 😄 

[AnonymBruker]

Mannen står på fremmede steder og snakker om himmelretninger og jeg husker ikke om jeg gikk til høyre eller venstre for å komme dit vi var liksom.. Jeg er helt på bærtur. Kan også gå feil på kjente steder hvis jeg går motsatt vei fra det jeg pleier. Kjenner ingenting igjen fra en annen vinkel visst 🙈 Jeg går myyye tur og liker helst å ikke møte folk, så jeg går i skog og mark. Har alltid klart å komme meg hjem på et vis, men det har krevd noen timers vandring. 

De mener man kan trene det opp, men jeg blir ikke bedre uansett. Prøver å merke meg ting, men det fester seg ikke godt nok. Har innfunnet meg med at sånn er det og får tåle å kjøre en runde feil eller surre litt rundt i skogen når jeg bommer. Går ikke sånne steder når det er mørkt altså 😅

Anonymkode: bd75e...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvor ofte har du vært på hytta før gps ble standard i biler? Kjørte du selv? Eller har du bare alltid sittet på og ikke hatt behov for å kjenne igjen veien? 

Jeg merker kjempestor forskjell på stedssansen min nå og før, den gangen man måtte huske veier og veibeskrivelse, og/eller bruke papirkart og planlegge ruten selv. 

Anonymkode: 7f1c3...bb2

Jeg er 34 år, men jeg tok lappen i fjor. I går kjørte jeg feil så jeg kjørte til jeg fant et sted å snu. Men da jeg hadde snudd på parkeringsplassen kjørte jeg bare ut på veien og fortsatte samme vei. Jeg trodde jeg kjørte tilbake.

Eid hytta i 11 år nå så vi har reist dit ofte! Eksempelet over er ikke fra hytteveien, det var fra slependen. Prøvde å komme meg til IKEA 😬 Føler at hadde det ikke vært for tyngdekraften hadde jeg ikke visst opp fra ned. 

Veldig letta over å lese at dere også sliter 😄

ts

Anonymkode: 38791...456

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Normalt for dagens unge som har sittet i baksetet på en bil med blikket festet til en skjerm, mens de har blitt fraktet rundt fra A til B av foreldre. 
Før fulgte unger med på hvor de var og hvor de kunne kjenne seg igjen ved å se ut vinduet. 
Handler vel mer om at hjernen er «avslått» og ikke har fått trent seg opp til gjenkjennelse enn det som kalles manglende stedsans?

Anonymkode: c00a0...020

Jeg er ikke fra den generasjonen. Fikk ikke ha sånt som barn. Liker ikke teorien din generelt. 

ts

Anonymkode: 38791...456

[AnonymBruker]

Når jeg ser på mine to barn, er det helt tydelig at dette ikke handler om oppvekst men om normale variasjoner.

De befinner seg på hvert sitt ytterpunkt, den ene er rene brevduen og vet alltid hvor vi skal, hvor vi kom fra, hvor ting ligger i forhold til hverandre, og hvor vi parkerte bilen, mens den andre ikke vet noe av dette og stort sett ikke kjenner seg igjen. 

Mannen kan kjøre feil i samme rundkjøring mange ganger, mens jeg stort sett har en korrekt følelse av hvilken retning vi skal. Og det er jeg som vet hvor bilen står parkert. Når det gjelder alle andre ting i livet er det han som får med seg ting og observerer og husker, mens jeg ikke kjenner igjen naboen på butikken. 

Tipper dette er noe som bor et eget sted i hjernen og at vi er ulikt skrudd sammen.

Anonymkode: ff5f8...561

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvor ofte har du vært på hytta før gps ble standard i biler? Kjørte du selv? Eller har du bare alltid sittet på og ikke hatt behov for å kjenne igjen veien? 

Jeg merker kjempestor forskjell på stedssansen min nå og før, den gangen man måtte huske veier og veibeskrivelse, og/eller bruke papirkart og planlegge ruten selv. 

Anonymkode: 7f1c3...bb2

Taxisjåfører fra tida før gps er mindre rammet av demens enn andre i samme aldersgruppe viste en britisk undersøkelse. 

Anonymkode: 804b4...313

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er 34 år, men jeg tok lappen i fjor. I går kjørte jeg feil så jeg kjørte til jeg fant et sted å snu. Men da jeg hadde snudd på parkeringsplassen kjørte jeg bare ut på veien og fortsatte samme vei. Jeg trodde jeg kjørte tilbake.

Eid hytta i 11 år nå så vi har reist dit ofte! Eksempelet over er ikke fra hytteveien, det var fra slependen. Prøvde å komme meg til IKEA 😬 Føler at hadde det ikke vært for tyngdekraften hadde jeg ikke visst opp fra ned. 

Veldig letta over å lese at dere også sliter 😄

ts

Anonymkode: 38791...456

Sånn er jeg også, ts. Alltid vært sånn og var så utrolig letta når man kunne begynne å få hjelp av telefonen til å finne frem! 

Anonymkode: 5cc83...a9b

[cleangal]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Mannen står på fremmede steder og snakker om himmelretninger og jeg husker ikke om jeg gikk til høyre eller venstre for å komme dit vi var liksom.. Jeg er helt på bærtur. Kan også gå feil på kjente steder hvis jeg går motsatt vei fra det jeg pleier. Kjenner ingenting igjen fra en annen vinkel visst 🙈 Jeg går myyye tur og liker helst å ikke møte folk, så jeg går i skog og mark. Har alltid klart å komme meg hjem på et vis, men det har krevd noen timers vandring. 

De mener man kan trene det opp, men jeg blir ikke bedre uansett. Prøver å merke meg ting, men det fester seg ikke godt nok. Har innfunnet meg med at sånn er det og får tåle å kjøre en runde feil eller surre litt rundt i skogen når jeg bommer. Går ikke sånne steder når det er mørkt altså 😅

Anonymkode: bd75e...606

Jeg er som mannen din. Ser på kartet før jeg kjører hjemmefra hvis jeg skal til et ukjent sted, bruker aldri GPS selv om vi har det i den ene bilen. Hvis jeg har vært et sted en gang kan jeg finne veien dit selv om jeg kommer fra en annen retning. Himmelretninger er lett å finne, selv om det er overskyet eller mørkt.

Har blitt forsøkt lurt av taxisjåfører i Bergen som ville kjøre en omvei når de hørte at jeg har en annen dialekt. De har fått klar beskjed om hva som er korteste rute.

Forrige helg fant jeg uten problemer fram til et sted der jeg har vært én gang før - for 24 år siden.

Min mor og mine søsken, derimot... Jeg er sikker på at de kunne ha klart å rote seg vekk i sine egne hus. Det merkelige med min mor er at hun sliter i den byen hun har bodd i mesteparten av livet. Men i nabobyen der hun bodde i et år kan hun 60 år seinere forklare hvordan man kommer seg f.eks fra togstasjonen til omtrent hvilken som helst adresse i sentrum nesten uten å tenke seg om. Og I den byen sliter jeg med å finne raskeste rute, for gatene går i rare vinkler og er ikke rette og parallelle slik som i bl.a Bergen, Kristiansand og Haugesund.