Merkelig sjef...blir usikker på ham stadig vekk

[Gjest Håper på seriøse svar]

Prøver i denne temabolken framfor under "karriere"..

Jobber i offentlig sektor nordpå i landet, (har også en god og lang utdanning)

og jobber med en sjef som setter meg nesten utelukkende til å skrive møtereferat.

Han setter andre til å lede ulike grupper og nesten alltid meg som sekretær for gruppen. Tror ikke det er noe i veien med meg, jeg går for å være både tydelig og flink.

Noen som har noen teorier eller kjenner seg igjen?

[Gjest Liten Tapir]

Er du eneste kvinne?

[Prinsesse på erten]

Er du nyansatt? Da kan det jo være at ting "går seg til" etterhvert. Hvis så ikke er tilfelle MÅ du ta dette opp med noen... Høres ikke bra ut!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nei, er ikke den eneste kvinne, tvert i mot. Sjefen jobber med mange kvinner og det er gjerne de innen ulike fagfelt som blir satt til å lede en sak gjennom noen møter. Jeg blir nesten alltid satt til å være sektretær, må kalle inn, sende ut på høringer og lage sak på det til videre behandling.

For meg ser det da ut til at lederen for gruppen ikke får så mye jobb...det er snakk om at sakene som regel er klare i utgangspunktet og de i gruppen skal bare diskutere seg fram til en konklusjon på hva man gjør. Det meste av arbeidet faller jo da på meg. I tillegg blir det forventet at jeg skal bidra med noe under møtene også, og det blir vel feil når de har "hentet inn" en sekretær (som vel er der for å skrive referat og må konse om det).

Jeg ysynes kommunikasjonen med hamn er helt underlig, stemningen blir alltid rar og vel...dette er noe jeg ikke har merket før med en mannlig kollega/sjef!

Samarbeid og arbeid går veldig fint med de aller, aller fleste andre og har gått veldig bra tidligere i historien også.

Synes han svinger så veldig...plutselig hyggelig og plutselig kort/saklig/mutt og bare går.

[Gjest gjesta]

Kanskje han synes du gjør en skikkelig bra jobb, og derfor overlater ansvaret til deg?

[Gjest gjest1]

Jeg blir nesten alltid satt til å være sektretær, må kalle inn, sende ut på høringer og lage sak på det til videre behandling.

For meg ser det da ut til at lederen for gruppen ikke får så mye jobb...det er snakk om at sakene som regel er klare i utgangspunktet og de i gruppen skal bare diskutere seg fram til en konklusjon på hva man gjør. Det meste av arbeidet faller jo da på meg. I tillegg blir det forventet at jeg skal bidra med noe under møtene også, og det blir vel feil når de har "hentet inn" en sekretær (som vel er der for å skrive referat og må konse om det).

←

Les gjennom dette en gang til.

Å lede møtene er ingen stor jobb. Det kan hvem som helst klare.

Du blir satt til å forberede sakene, holde i og trekke i de riktige trådene til riktig tid, sørge for at alle involverte har informasjon osv, og dessuten klare å holde hodet kaldt nok under møtet til å referere. Alt dette er oppgaver som krever struktur, oversikt, og sannsynligvis også en god faglig ballast.

Disse oppgavene krever sin kvinne/mann, og bør så absolutt gis til den som behersker dem best. Jeg håper det er derfor du får dem, og at du er voksen nok til å la dem som tror de kan sole seg i glansen av å være møteleder får gjøre det så lenge det varer.

Folk finner fort ut hvem som virkelig gjør jobben, altså du.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Å tusen, tusen takk skal dere ha alle dere som har svart over her.

Jeg blir fristet til å gi dere en stor (selv om man ikke bør gjøre slikt med folk man ikke kjenner).

Kanskje jeg bare har noen dårlige dager da...og kanskje jeg forbinder begrepet "sekretær for arbeidsgruppa" som noe nedverdigende. Jeg visste bare ikke at sekretæren også måtte holde trådene samlet og skrive saksfremstilling for videre behandling. Trodde faktisk en sekretær for en arbeidsgruppe var referent og bare det. Og at det var naturlig at den som blir leder for en arbeidsgruppe klarer det meste selv, inkl. å lage saksframstilling.

Jeg er jo ikke sekretær verken av yrke eller i min stilling (og no fence til de som faktisk er sektretærer: mener ikke noe vondt overfor den gruppen).

Hadde jeg vært leder for en arbeidsgruppe hadde jeg også klart å skrive samtidig som jeg ledet, så derfor har jeg ikke så lett for å forstå dette opplegget.

Men jeg er fortsatt noe forvirret av og til over enkelte menn i arbeidslivet og hvordan de oppfører seg. En annen fyr på en annen avdeling tuller og er kjempebarnslig hele tiden. Han er snart 40 men oppførerer seg som en bajas og tillater seg å tulle på grensen av akseptabelt med de fleste jenter/kvinner (så fremt de ikke er ledere). Og denne sjefen det er snakk om her, er så hyggelgi så hyggelig, men overfor meg er han superkort fordi han tror jeg er det. Men jeg er saklig og holder meg mest mulig til jobb fordi han har sagt at han skiller totalt mellom jobb og privat. Og da vil jo ikek jeg være den som er privat med ham..(selv om det hadde vært hyggelig).

[Gjest Gjest]

Virker som du har litt vanskelig for å tyde folk og at du har litt dårlig selvbilde.

Prøv å slappe av, bli kjent med folk. Ikke være så opptatt av hvem som skal gjøre hva, eller titler... La det gå litt tid og ha tillit til egne og andres evner.

Tror detta skal bli bra jeg...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Virker som du har litt vanskelig for å tyde folk og at du har litt dårlig selvbilde.

Prøv å slappe av, bli kjent med folk. Ikke være så opptatt av hvem som skal gjøre hva, eller titler... La det gå litt tid og ha tillit til egne og andres evner.

Tror detta skal bli bra jeg...

←

Ja, det kan hende at det stemmer.

Men jeg har jo ambisjoner og ønsker å bli leder selv en gang. Antakelig ikke på det stedet jeg er nå (det er for få muligheter der, lite sted). Jeg synes bare at alle de andre i arbeidsgruppen har lavere utdannign enn meg og jeg er den som er nokså....målrettet. Også er det jeg som blir "sekretær" så ofte i slike grupper i de tilfellene der han bestemmer. Har jo en nokså selvstendig stilling utenom dette, men jeg blir omtrent like frustrert hver gang det her skjer.

Jeg vet ikke hvorfor men jeg er litt karriere- og tittel-fokusert. Vet ikke om så mye annet. Og jeg har ikke verdens lengste tid hvis jeg skal nå mine mål innen noen få år. Men jeg har jo fått høre at jeg bør slappe av før også.

[Gjest Gjest]

Ja, det kan hende at det stemmer.

Men jeg har jo ambisjoner og ønsker å bli leder selv en gang. Antakelig ikke på det stedet jeg er nå (det er for få muligheter der, lite sted). Jeg synes bare at alle de andre i arbeidsgruppen har lavere utdannign enn meg og jeg er den som er nokså....målrettet. Også er det jeg som blir "sekretær" så ofte i slike grupper i de tilfellene der han bestemmer. Har jo en nokså selvstendig stilling utenom dette, men jeg blir omtrent like frustrert hver gang det her skjer.

Jeg vet ikke hvorfor men jeg er litt karriere- og tittel-fokusert. Vet ikke om så mye annet. Og jeg har ikke verdens lengste tid hvis jeg skal nå mine mål innen noen få år. Men jeg har jo fått høre at jeg bør slappe av før også.

←

Skjønner deg godt altså. Når man investerer mye i utdannelse osv. Men desto viktigere er det, å kunne tyde andre og vise uoppfordret tillit, dersom man selv ønsker å være sjef til slutt. Å se stort på ting som titler og tiltale, eller oppgavefordeling er et karaktertrekk de fleste liker. Man trenger ikke dra frem høyere utdanning eller rang, før det er 100% konstatert at man blir holdt nede med vilje etc. Særlig viktig er det å lese andre folk. Øvelse gjør mester, så stå på du, og møt opp med godvilje og smil.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Skjønner deg godt altså. Når man investerer mye i utdannelse osv. Men desto viktigere er det, å kunne tyde andre og vise uoppfordret tillit, dersom man selv ønsker å være sjef til slutt. Å se stort på ting som titler og tiltale, eller oppgavefordeling er et karaktertrekk de fleste liker. Man trenger ikke dra frem høyere utdanning eller rang, før det er 100% konstatert at man blir holdt nede med vilje etc. Særlig viktig er det å lese andre folk. Øvelse gjør mester, så stå på du, og møt opp med godvilje og smil.

←

Takk skal du ha. Jeg vil prøve igjen...har klart det før så får fortsette. Samtidig vil jeg si at jeg kan ikke holde på akkurat slik over altfor lang urimelig tid, for da er man dørmatte.

Å lese andre, som man kanskje ikke har erfaring med akkurat den typen, er ikke alltid lett, for man får nbare en liten flik av dem i korte øyeblikk. Det er mye lettere med folk som man er sammen med litt privat eller i andre situasjoner også, da vet jeg mer hvor jeg har dem.

[Gjest GreenSky]

Jeg skjønte ikke helt hva som var poenget i denne tråden, men hvis du er misfornøyd med å være "sekretær", be om det møte med sjefen.

[Gjest gjest1]

Jeg vet ikke hvorfor men jeg er litt karriere- og tittel-fokusert. Vet ikke om så mye annet. Og jeg har ikke verdens lengste tid hvis jeg skal nå mine mål innen noen få år. Men jeg har jo fått høre at jeg bør slappe av før også.

←

Slå fra deg alle tanker om "sekretær" som en negativ eller mindreverdig tittel.

Se deg heller litt om, og du finner mange som har ledende stillinger, mange av dem i maktposisjoner, men som også har en tittel som inneholder leddet "sekretær".

Fylkessekretærer, regionssekretærer, generalsekretærer osv.

I realiteten er disse personene ofte sekretariatsledere, administrasjonssjefer osv.

Arbeidsoppgavene deres / ansvarsområdene deres er omtrent som de du beskriver ovenfor.

Vær stolt av bakgrunnen din og jobben du gjør, så går det seg nok til.

Det er forresten godt å se at du lytter til h*n (eller var det flere?) som anbefaler deg å dyktiggjøre deg når det gjelder å lese mennesker.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg har ikke ordet "sekretær" i min stillingstittel da...det er heller ikke en funksjon jeg har. Likevel, når det dannes arbeidsgrupper/komiteèr for det ene eller det andre, trenger gruppen en leder og en sekretær.

Jeg har ledet grupper selv med hell, men når denne sjefen det er snakk om skal delegere noe han bestemmer, ender jeg alltid opp som den som må skrive referater og være "sekretær". Det er kjipt.

For den som ikke skjønte poenget med tråden over her: nei, men da kan du vel la være å svare? Det er vel ikke alltid jeg skjønner poenget med alle trådene her jeg heller..

[Gjest referent]

Å lede møtene er ingen stor jobb. Det kan hvem som helst klare.

←

Nå vet ikke jeg hva slags møter du har pleid å være på, men på min jobb er det å være møteleder en stor utfordring, det er en oppgave for sjefer. Viktige ting diskuteres lenge og vel, og det er møteleders ansvar å oppsummere muntlig før man går videre til neste punkt. Her kan man styre ENORMT mye, og dermed påvirke både referat og beslutninger.

Det er ikke uten grunn at det er ferske folk som pleier å settes til å skrive referat. Referat er en vikitg jobb, men det betyr ikke at man er den vikitgste i rommet av den grunn, da noen andre alltids gjør det om man er borte.

Hilsen flittig referent

[Gjest trådstarter'n]

Nå vet ikke jeg hva slags møter du har pleid å være på, men på min jobb er det å være møteleder en stor utfordring, det er en oppgave for sjefer. Viktige ting diskuteres lenge og vel, og det er møteleders ansvar å oppsummere muntlig før man går videre til neste punkt. Her kan man styre ENORMT mye, og dermed påvirke både referat og beslutninger.

Det er ikke uten grunn at det er ferske folk som pleier å settes til å skrive referat. Referat er en vikitg jobb, men det betyr ikke at man er den vikitgste i rommet av den grunn, da noen andre alltids gjør det om man er borte.

Hilsen flittig referent

←

Ja, ser den, helt klart! Jeg har gjort begge deler, men forstår at det krever en del erfaring for å være en god møteleder.

I det ene tilfellet jeg sikter til, ble en uerfaren jente som har jobbet der kortere enn jeg har og hun har mindre erfaring, hun skal være leder av gruppa mens jeg (igjen) må være sekretæren. Mesteparten av jobben faller på meg mener jeg...hun har ingen god møtestruktur, bruker for lang tid, somler, er ustrukturert og uprofesjonell. Hvorfor skal jeg gidde å møte opp?

[Gjest Gjest]

Det er ikke uten grunn at det er ferske folk som pleier å settes til å skrive referat. Referat er en vikitg jobb, men det betyr ikke at man er den vikitgste i rommet av den grunn, da noen andre alltids gjør det om man er borte.

Hilsen flittig referent

←

Det er stor forskjell på å være referent og å være organisator for møtevirksomheten.

Når det gjelder hva slags møter jeg hard deltatt på vil det føre for langt å beskrive det her, men prosjektarbeid, ledelse og møtevirksomhet i ulike varianter har vært mitt levebrød de siste 16 åra.

[Gjest gjest1]

Meg over.

[Gjest Gjesta]

Er det ikke vanlig å ha medarbeidersamtaler? På en sånn samtale går man vel igjennom hva du gjør i dag, hva du syns, hva du ønsker deg, hvilke mål du har, hva som motiverer deg, osv.

Syns du skal be om medarbeidersamtale snart jeg

[Gjest Gjest]

Er det ikke vanlig å ha medarbeidersamtaler? På en sånn samtale går man vel igjennom hva du gjør i dag, hva du syns, hva du ønsker deg, hvilke mål du har, hva som motiverer deg, osv.

Syns du skal be om medarbeidersamtale snart jeg 

←

Ja, men du forstår, på vår arbeidsplass er det så små forhold og de som er sjefer har ikke tradisjon for å ha medarbeidersamtaler. De blir llitt sure hvis vi ber om det, tror de ser på det som bortkastet i og med at "alle kjenner alle".

Jeg vet at en arb.taker har krav på det, men som sagt, det er vanskelig å kreve det når vi sees så ofte hver dag og når jeg vet at han ikke egentlig har lyst. Jeg vet at han isåfall kommer til å skrive et referat fra samtalen og dette var dett. Så i prinsippet vil ikke en slik samtale uansett få konsekvenser...