Hvorfor er han overrasket over at jeg ønsker å bryte?

[Chantielle]

Ryddet for brukerdebatt/brukerforfølgelse.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Ymse meninger skrev (46 minutter siden):

Nysgjerrig, hvordan forløp disse campingturene seg? Mye krangling? Kjipe destinasjoner? Han var mest opptatt av å stikke avgårde med fiskestanga? Ræva campingvogn? Er jo veldig mange måter å campe på, burde jo gå an å finne en eller annen form der alle har det hyggelig. Min familie hadde det mye gøy på camping, men ting måtte tilrettelegges for alles behov. Min mor lette i NAF boka etter campingplasser som hadde ponnier til meg, og så ruiner og museer til min bror osv 😊 men er jo endel kjøring, og den biten er jo kjedelig om man helst bare vil slappe av og kose seg ved bassenget i syden etc. Skjønner godt dere ikke digger camping hvis det er snakk om telting eller dårlig vogn på kjedelige plasser hvor kun mannen vil være..

Vi skulle på samme campingplass hvert år og nesten hver helg vår, sommer og høst 

Han drakk øl og sosialiserte seg med andre likesinnede, jeg sprang rundt som barnepasser, hushjelp og kokke. Følte meg som en slave. Det var en "død" campingplass, ihvertfall for barna, men han var steil og skulle dit. Tenkte bare på seg selv

Anonymkode: 2b129...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så har det gått ett år til. Fortsatt ingen tegn til at vi er nærmere giftemålet. Derfor valgte jeg å avslutte i dag. 

Han virker overrasket og sjokkert, som om vi ikke hadde snakket om temaet flere ganger tidligere. 

Anonymkode: 500a4...541

Det betyr at du uansett ikke var glad nok i han fra før.

Anonymkode: 2474f...0cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du skjønner ikke hvorfor han er overrasket??? Dette er en mann som du elsker og vil gifte deg med, dele resten av livet ditt med. Så går du bare fordi han ikke vil skrive under på et papir?? Da kan samlivet umulig ha fungert optimalt i utgangspunktet. Hvor lenge ville et slikt ekteskap vart når du bare går på den måten? Huff, jeg synes synd på denne mannen jeg altså. Hadde ikke skjønt en dritt selv.

Anonymkode: 2cb55...bd1

Enig. Om det er viktigere med ekteskap enn mannen i seg selv, så er det noe galt i mitt hodet...Da er man sammen på feil grunnlag. 

Anonymkode: 9749e...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har aldri forlatt em mann uten at det kom som et sjokk på mannen, til tross for at jeg hadde tatt opp flere ganger at det bar den veien. Ikke engang han som i klartekst fikk forklart at dersom han ikke endret adferd ville ikke klare å ha sex med ham etterhvert, fordi det allerede ble vanskeligere og vanskeligere å tenne på ham, og at om vi kom dit at jeg ikke lenger orket at han rørte ved meg ville det ikke være grunnlag for forhold lenger, da ville jeg gå. 

Så endret han seg likevel ikke, vi kom dit at jeg stivnet når han tok i meg, men likevel var det et sjokk og fullstendig overraskende for ham da jeg absolutte forholdet. Han kalte det å bli dumpet hardt og brutalt, etter å ha fått i klartekst hvor vi var på vei i to år. 

Menn har en merkelig evne til å bare stenge av for det de ikke ønsker å forholde seg til. 

Anonymkode: 08e88...3fd

Mannen min er av samme ulla. Han har fått klar beskjed om at det er et par ting han må ordne (det er kun han som KAN ordne det og fagfolk jeg har snakket med er enige om at det må ordnes og at det er han som må ordne det). Har sagt at enten fikser han dette eller så blir det fvk og megling. 

Hvor mye har han gjort i de to sakene? Ingen verdens ting. Hver gang jeg nevner det så sier han at han ikke har kommet til det ennå (han har hatt ferie i 4 uker nå....) og ser ut som jeg har bedt ham om å hente sola og månen ned til meg. 

Anonymkode: d5d34...db3

[AnonymBruker]

norw skrev (12 timer siden):

Hvorfor dette behovet for å gifte seg om forholdet fungerer fint? Juridiske årsaker, er det press fra omgivelsene...? 

Etablere en juridisk familieenhet der man er hverandres nærmeste i statens og jussens verden. For meg var det en forutsetningen for et langvarig og seriøst forhold der man eier alt sammen, og skaffer flere barn sammen

Anonymkode: 9e011...2e1

[AnonymBruker]

Ymse meninger skrev (57 minutter siden):

Menn har sjeldent et konkret ønske om tittelen "samboer". Det er mer at de ikke ønsker ekteskap, og jeg tror årsaken er at de føler ikke dypt nok for samboeren til å være komfortabel med en slik stor kjærlighetserklæring, men de er komfortabel nok til å fremdeles være samboer på et hakket mer Platons nivå. Evt er hun placeholder slik at det er enklere å hoppe ut dersom noe mer fristende skulle tilfeldigvis krysse hans vei.

"Menn".

Jadda...

Anonymkode: d0f43...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Etablere en juridisk familieenhet der man er hverandres nærmeste i statens og jussens verden. For meg var det en forutsetningen for et langvarig og seriøst forhold der man eier alt sammen, og skaffer flere barn sammen

Anonymkode: 9e011...2e1

Så det ekteskapet er viktigere enn hvilken mann? Lite kjærlighet da.

Anonymkode: 2474f...0cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jepp

Kjenner en i 50 årene som absolutt ikke vil ha barn. Han har hatt det standpunktet hele sitt liv. Noe av det første han sier når han treffer ei dame. Likevel får han damer (unge), men etter 2-3 år blir det slutt, da de innser at han vil ikke forandre seg eller ha barn. Selv om de håper. Det lengste forholdet han har vært i, varte i 9 år, men hun gikk til slutt, ble gift og fikk barn som hun hadde hatt lyst til i alle år. Hun hadde sikkert håpt i alle de 9 årene at han ville forandre seg, selv om han hadde sagt det var uaktuelt. 

Hvorfor hun gikk rundt med det håpet, var vel at hun var forelsket og han var den mannen hun ville ha. Men barneønsket ble så sterkt at hun "måtte" til slutt forlate mannen hun elsket. 

Anonymkode: 2b129...596

Ja, og det kommer jo frem i mange av innleggene her at kvinnen har gått fra mannen "fordi han ikke vil endre seg, selv om jeg har tatt det opp gang på gang".

Nei, for da PASSER man jo ikke sammen da.

Må man ha det inn med teskje?

Anonymkode: d0f43...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor skjønner ikke disse damene at han ikke vil gifte seg, og lar det skure og gå? Eller har hver og en en plan om at akkurat HUN skal omvende ham? Det kan nesten virke sånn, all den tid noen lar det gå på åresvis før de finner ut at nei, løpet er kjørt, jeg får ikke omvendt denne dusten, og JEG FORTJENER å gifte meg.

Anonymkode: d0f43...0b8

Ekspander  

De skjønner det jo, det er derfor de hår

Anonymkode: c0e5f...472

Ja, de skjønner det etter 10 år tydeligvis.

Anonymkode: d0f43...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vel.. Min erfaring er dessverre at mange menn er som barn. Om det tar for lang tid før ting faktisk får konsekvenser, så tror de deg ikke. Det er veldig sannsynlig her at samboeren din ikke har trodd at du kommer til å bryte. Fordi ingenting har skjedd uansett på 10 år… 

Anonymkode: ef2c6...19d

Som et barn? 
Han har vel ikke sett på det som så viktig, ognikke forstått hvor viktig det er for henne å absolutt være gift… Jeg er samboer på 26. året og vi har snakket om å gifte oss mange ganger, men det fliring i sanden. Forskjellen her er at vi begge lar det gli ut, fordi. I tenker ikke på det i hverdagen og det er rett og slett ikke viktig nok for oss, selv om vi elsker hverandre. Jeg for min del, har aldri helt forstått dette med å tro at det ikke er kjærlighet hvis man ikke bekrefter det for en offentlig instans eller kirken…. 

Anonymkode: 4e4b2...ae7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så det ekteskapet er viktigere enn hvilken mann? Lite kjærlighet da.

Anonymkode: 2474f...0cd

Jeg har alltid gått for "pose og sekk". Hadde en lang rekke kriterier som var viktig for meg, og så måtte det selvfølgelig også treffe maks romantisk. Og har nå vært lykkelig i forholdet (og gift) i 20+ år. 

Synes det er rart med de som tar "hva som helst", bare man blir forsinket. Da er man jo bare garantert bråk, tull og krangling, i løpet av få måneder eller år, da man ikke er kompatible. 

Anonymkode: 9e011...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mannen min er av samme ulla. Han har fått klar beskjed om at det er et par ting han må ordne (det er kun han som KAN ordne det og fagfolk jeg har snakket med er enige om at det må ordnes og at det er han som må ordne det). Har sagt at enten fikser han dette eller så blir det fvk og megling. 

Hvor mye har han gjort i de to sakene? Ingen verdens ting. Hver gang jeg nevner det så sier han at han ikke har kommet til det ennå (han har hatt ferie i 4 uker nå....) og ser ut som jeg har bedt ham om å hente sola og månen ned til meg. 

Anonymkode: d5d34...db3

Eksmannen min også

Hadde vannlekkasje på badet.

Jeg ville ringe rørlegger.

Nei, det var for dyrt og han kunne fikse det. Det var i 2016. Da jeg flyttet ut i 2021 var fortsatt vannlekkasjen ikke fikset. Måtte ha bøtte, noen provisoriske slanger og handduker på gulvet i 5 år og hvem måtte tømme bøtta og bytte handduker hver dag ??? Jeg !!! Kunne komt med en drøss av flere eksempler, men det hadde det blitt en bok av. 

Kort tid etter jeg gikk, hentet han inn rørlegger og fikset badet. Omg

Anonymkode: 2b129...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som et barn? 
Han har vel ikke sett på det som så viktig, ognikke forstått hvor viktig det er for henne å absolutt være gift… Jeg er samboer på 26. året og vi har snakket om å gifte oss mange ganger, men det fliring i sanden. Forskjellen her er at vi begge lar det gli ut, fordi. I tenker ikke på det i hverdagen og det er rett og slett ikke viktig nok for oss, selv om vi elsker hverandre. Jeg for min del, har aldri helt forstått dette med å tro at det ikke er kjærlighet hvis man ikke bekrefter det for en offentlig instans eller kirken…. 

Anonymkode: 4e4b2...ae7

Kjærligheten var like stor da vi var samboere. Merket selvfølgelig ingen forskjell fra ene dagen til den andre. Ikke er jeg religiiøs heller. 

Ekteskapet var en juridisk ting, der vi juridisk og i statens øyne (også utover Norge) bandt oss til hverandre som nærmeste familie. For meg er det noe merkelig med at man er godt voksen, i et seriøst forhold, og så er det egne foreldre som er ens nærmeste familie. Som fortsatt har rettigheter, som kan komme inn å ha en sterk stemme, til og med bestemme, ved alvorlig sykdom og død. På et tidspunkt i livet bør man komme dit at en partner tar over denne rollen. 

Anonymkode: 9e011...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, og det kommer jo frem i mange av innleggene her at kvinnen har gått fra mannen "fordi han ikke vil endre seg, selv om jeg har tatt det opp gang på gang".

Nei, for da PASSER man jo ikke sammen da.

Må man ha det inn med teskje?

Anonymkode: d0f43...0b8

Selvfølgelig passer de ikke sammen,men kanskje det ligger litt i naturen til enkelte, at de er så enestående og mannen må jo se det og gjøre hva som helst for dem. Og så ender det med kjærlighetssorg. 

Anonymkode: 2b129...596

[Macro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eksmannen min også

Hadde vannlekkasje på badet.

Jeg ville ringe rørlegger.

Nei, det var for dyrt og han kunne fikse det. Det var i 2016. Da jeg flyttet ut i 2021 var fortsatt vannlekkasjen ikke fikset. Måtte ha bøtte, noen provisoriske slanger og handduker på gulvet i 5 år og hvem måtte tømme bøtta og bytte handduker hver dag ??? Jeg !!! Kunne komt med en drøss av flere eksempler, men det hadde det blitt en bok av. 

Kort tid etter jeg gikk, hentet han inn rørlegger og fikset badet. Omg

Anonymkode: 2b129...596

Sorry, men da tenker jeg rett og slett at han har pressa deg ut altså. Du var den tyngste byrden, og når du var ute kunne han ta fatt på det neste. Er ikke et uvanlig fenomen at folk reiser seg og blomstrer etter et brudd. Folk som blir oppfatten som håpløse viser plutselig farger når de er ute av et forhold.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjærligheten var like stor da vi var samboere.

Anonymkode: 9e011...2e1

Hadde du forlatt han hvis han ikke ønsket å gifte seg?

Anonymkode: 2474f...0cd

[AnonymBruker]

Macro skrev (Akkurat nå):

Sorry, men da tenker jeg rett og slett at han har pressa deg ut altså. Du var den tyngste byrden, og når du var ute kunne han ta fatt på det neste. Er ikke et uvanlig fenomen at folk reiser seg og blomstrer etter et brudd. Folk som blir oppfatten som håpløse viser plutselig farger når de er ute av et forhold.

Jeg tenker at når hun hadde dlyttet ut og sluttet å tømme den bøtta så oppdaget han hvor jævlig irriterende det var. 

Anonymkode: d5d34...db3

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (6 timer siden):

Men hvorfor skal det bare tas hensyn til hans ønsker? Ekteskap rommer definitivt mer enn bare en underskrift for mange. 

Men da er man jo ærlig på det fra start. Ikke holde noen for narr i 10 år. Hun har jo sagt fra fra start at ekteskap er et must. Da bør vel også han respektere det å di fra, at da blir det ikke  meg

Anonymkode: f3471...ff3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at når hun hadde dlyttet ut og sluttet å tømme den bøtta så oppdaget han hvor jævlig irriterende det var. 

Anonymkode: d5d34...db3

Jepp

Han fikk ikke kidsa til å gjøre det heller, så da var det bare å krype til korset og ringe rørlegger.

Idiot 

Anonymkode: 2b129...596