Hvorfor er han overrasket over at jeg ønsker å bryte?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det blir vanskelig når han later som han er en fantastisk fyr frem til barn er født. Det er selvfølgelig å skylde på kvinnen når hun får påpakk for at mannen er en dritt. 

Anonymkode: 8d05a...1ef

Hvorfor står denne konspirasjonsteorien om at mannen later som han er en fantastisk fyr til barnet blir født så sterkt på KG? Altså, kjøre skuespill hver j*vla dag i årevis, og bare late som man er fantastisk, mens man egentlig er en drittsekk.  Bare gå og vente på barn for å endelig vise sitt "sanne jeg", for en prestasjon!

Rart at menn ikke har fripass på teater- og filmscenen når de er så flinke skuespillere.

Anonymkode: d0f43...0b8

[Macro]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

TI år... 😕

Anonymkode: 0767e...178

Det er like mye TS sin feil. Om bryllup var viktigere enn mannen og relasjonen kunne hun ha gått lenge før. Ut ifra det jeg har lest så har han ikke lovet noen ting.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor var du sammen med en som var "totalt blåst" i flere år og fikk barn med han?

Jeg slutter aldri å overraske meg over kvinner som velger mannen i sitt liv, får barn med han, og så får de et innfall om å skille seg etter ørten år fordi man er uenig om én ting. Og da viser det jo seg at han har vært et nek hele veien må vite...

Er dere helt blinde og døve i alle disse årene?

Anonymkode: d0f43...0b8

Som jeg skrev: neglekt i flere år og ja det var mye dritt, men pga barna, økonomi m.m. ble jeg værende

Kan ramse opp en hel masse dritt som har vært i ekteskapet, men det var barna som holdt meg flytende 

Og når han sa at han ville heller på camping enn å være familie, så var jo det min vei ut 

Anonymkode: 2b129...596

[AnonymBruker]

Chiubi skrev (1 time siden):

Så lenge menn har det greit i forholdet, tror de at dama også har det, til tross for at hun gir uttrykk for noe annet. Hvis han ikke viser vilje til forandring etter den første alvorlige samtalen, kommer han sannsynligvis ikke til å gjøre det senere heller. 

Når det er sagt, er det mange kvinner som prøver å forandre en mann fra den hun falt for, til sånn hun mener drømmemannen skal være. Til og med de tingene hun falt for i utgangspunktet, kan hun prøve å forandre fordi hun etter hvert innser at det ikke passer med hennes fremtidsvisjoner. 

Jepp

Kjenner en i 50 årene som absolutt ikke vil ha barn. Han har hatt det standpunktet hele sitt liv. Noe av det første han sier når han treffer ei dame. Likevel får han damer (unge), men etter 2-3 år blir det slutt, da de innser at han vil ikke forandre seg eller ha barn. Selv om de håper. Det lengste forholdet han har vært i, varte i 9 år, men hun gikk til slutt, ble gift og fikk barn som hun hadde hatt lyst til i alle år. Hun hadde sikkert håpt i alle de 9 årene at han ville forandre seg, selv om han hadde sagt det var uaktuelt. 

Hvorfor hun gikk rundt med det håpet, var vel at hun var forelsket og han var den mannen hun ville ha. Men barneønsket ble så sterkt at hun "måtte" til slutt forlate mannen hun elsket. 

Anonymkode: 2b129...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hvorfor står denne konspirasjonsteorien om at mannen later som han er en fantastisk fyr til barnet blir født så sterkt på KG? Altså, kjøre skuespill hver j*vla dag i årevis, og bare late som man er fantastisk, mens man egentlig er en drittsekk.  Bare gå og vente på barn for å endelig vise sitt "sanne jeg", for en prestasjon!

Rart at menn ikke har fripass på teater- og filmscenen når de er så flinke skuespillere.

Anonymkode: d0f43...0b8

Ikke bare menn som kan "fake" følelser eller ikke vise sitt sanne jeg. 

Kvinner er like god på det

Anonymkode: 2b129...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor skjønner ikke disse damene at han ikke vil gifte seg, og lar det skure og gå? Eller har hver og en en plan om at akkurat HUN skal omvende ham? Det kan nesten virke sånn, all den tid noen lar det gå på åresvis før de finner ut at nei, løpet er kjørt, jeg får ikke omvendt denne dusten, og JEG FORTJENER å gifte meg.

Anonymkode: d0f43...0b8

De skjønner det jo, det er derfor de hår

Anonymkode: c0e5f...472

[AnonymBruker]

norw skrev (8 timer siden):

Jeg er interessert i årsaken til at det er så viktig å gifte seg at man avslutter et forhold pga dette.

Greit at man har forestilt seg et liv som gift m/barn fra man var liten, men livet blir ikke alltid som man trodde/ønsket.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er vanskelig å akseptere at giftemålet er så viktig at man avslutter froholdet uten. Det er et krav for ts som har vært kommunisert. Det spiller ingen rolle hvorfor, det er et krav og det blir ikke infridd så da blir det brudd. Det er kjempeenkelt å forstå synes jeg.

At livet ikke blir som man trodde betyr ikke at man skal akseptere de tingene man faktisk har kontroll over.

Anonymkode: 73a65...81f

[Exinferis]

At han ikke tok forholdet seriøst er iallefall noe av det dummeste jeg har hørt.

Alle liker å kaste bort 10 år av deres liv på noe useriøst? Ærlig talt.

Men at dere er veldig forskjellige på hva som føles riktig for den enkelte er det nok ikke tvil om ja - og da kan det nok tenkes at dette skulle vært avgjort langt tidligere.

Dette blir litt som mange har diskusjon om barn. Den ene skal ikke ha barn, men den andre vil gjerne ha barn, og så håper den ene at den andre skal endre mening etterhvert, og vice versa - og om ikke det skjer så ender det jo litt som dette.

Merk - jeg synes barnediskusjonen og å bli foreldre er langt mer livsendrende og viktig premiss for forholdet enn at en faktisk blir gift. Men igjen, folk er forskjellige.

[norw]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor det er vanskelig å akseptere at giftemålet er så viktig at man avslutter froholdet uten. Det er et krav for ts som har vært kommunisert. Det spiller ingen rolle hvorfor, det er et krav og det blir ikke infridd så da blir det brudd. Det er kjempeenkelt å forstå synes jeg.

At livet ikke blir som man trodde betyr ikke at man skal akseptere de tingene man faktisk har kontroll over.

Anonymkode: 73a65...81f

Hvorfor er et helt legitimt spørsmål, du må prøve å huske at du er på et diskusjonsforum nå.

[AnonymBruker]

norw skrev (6 minutter siden):

Hvorfor er et helt legitimt spørsmål, du må prøve å huske at du er på et diskusjonsforum nå.

Hvis papiret er så uviktig, hvorfor er flere uvillig til å gjøre det for å gjøre partner glad? Like legitimt spørsmål. 

Anonymkode: c0e5f...472

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Sist jeg tok opp dette med ham, var i fjor. Da spurte jeg om han forsto hva jeg ønsket, og at jeg kun blir i samboerskapet mens det passer for meg, og avslutter hvis det ikke lenger er en aktuell samlivsform. Han sa ha forsto det.

Så har det gått ett år til. Fortsatt ingen tegn til at vi er nærmere giftemålet. Derfor valgte jeg å avslutte i dag. Skyldte ikke på ham, var ikke frekk, sa bare at vi ønsker forskjellige ting, og at det er bedre å gå hver til vårt.

Han virker overrasket og sjokkert, som om vi ikke hadde snakket om temaet flere ganger tidligere. Hvorfor er enkelte menn slik? 

Det er mulig at TS er jævlig dårlig til å kommunisere med en partner man antageligvis kunne trives med resten av livet, med tanke på at hun ønsker et giftemål. Hva om hun hadde sagt; Nå skal du fri innen én uke, eller så flytter jeg ut!

Her kunne man gjort noe slikt at han forsto alvoret, slik at han ikke ble overrasket.

Så er det mange ting som kan ha gjort at mannen ikke ser poenget, som vi ikke har kjennskap til her. 

Anonymkode: ede5e...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det er mulig at TS er jævlig dårlig til å kommunisere med en partner man antageligvis kunne trives med resten av livet, med tanke på at hun ønsker et giftemål. Hva om hun hadde sagt; Nå skal du fri innen én uke, eller så flytter jeg ut!

Her kunne man gjort noe slikt at han forsto alvoret, slik at han ikke ble overrasket.

Anonymkode: ede5e...5da

Da hadde han trolig fridd, men uten entusiasme. Han har tross alt tenkt på saka i årevis, ikke mye endrer seg av å tenke 7 dager til.

Anonymkode: c0e5f...472

[Ymse meninger]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kan du jammen spørre om.

Minner om min exit fra ekteskapet

I flere år sa jeg ved flere anledninger og barna sa ved flere anledninger: vi vil ikke reise på camping lenger. 

Siste diskusjon gikk slik:

Han sa: hvis jeg ikke får reise på camping, vil jeg skilles

Jeg: så camping er viktigere enn familien din

Han: ja

Jeg: da vil jeg skilles

Vi er nå separert og jeg ser fram til å bli skilt

Det rare er at jeg tok han ordet med en gang, men han hadde ikke hørt en damn shit av det jeg hadde sagt eller barna hadde sagt i flere år.

Så for han kom det jævlig brått på og påstod at han ikke skjønte hvorfor jeg ville skilles. Totalt blåst 

Og, ja det var en liten bagatell å bli skilt for, men det var nok for meg etter år med neglekt fra han.

Anonymkode: 2b129...596

Nysgjerrig, hvordan forløp disse campingturene seg? Mye krangling? Kjipe destinasjoner? Han var mest opptatt av å stikke avgårde med fiskestanga? Ræva campingvogn? Er jo veldig mange måter å campe på, burde jo gå an å finne en eller annen form der alle har det hyggelig. Min familie hadde det mye gøy på camping, men ting måtte tilrettelegges for alles behov. Min mor lette i NAF boka etter campingplasser som hadde ponnier til meg, og så ruiner og museer til min bror osv 😊 men er jo endel kjøring, og den biten er jo kjedelig om man helst bare vil slappe av og kose seg ved bassenget i syden etc. Skjønner godt dere ikke digger camping hvis det er snakk om telting eller dårlig vogn på kjedelige plasser hvor kun mannen vil være..

[Ymse meninger]

Macro skrev (5 timer siden):

Det er bare mulig at en av de får sitt ønske innfridd. Han vil være samboer og hun gift. Ingen av de bør være utro mot egne ønsker og behov. Hvorfor mener du at bare hun skal få sitt ønske innfridd?

Menn har sjeldent et konkret ønske om tittelen "samboer". Det er mer at de ikke ønsker ekteskap, og jeg tror årsaken er at de føler ikke dypt nok for samboeren til å være komfortabel med en slik stor kjærlighetserklæring, men de er komfortabel nok til å fremdeles være samboer på et hakket mer Platons nivå. Evt er hun placeholder slik at det er enklere å hoppe ut dersom noe mer fristende skulle tilfeldigvis krysse hans vei.

[AnonymBruker]

norw skrev (11 timer siden):

Hvorfor dette behovet for å gifte seg om forholdet fungerer fint? Juridiske årsaker, er det press fra omgivelsene...? 

Det var ikke spørsmålet i HI. 

Det er veldig veldig mange grunner til at man ønsker å gifte seg med partneren sin. 

Anonymkode: 9f1ec...15a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har aldri forlatt em mann uten at det kom som et sjokk på mannen, til tross for at jeg hadde tatt opp flere ganger at det bar den veien. Ikke engang han som i klartekst fikk forklart at dersom han ikke endret adferd ville ikke klare å ha sex med ham etterhvert, fordi det allerede ble vanskeligere og vanskeligere å tenne på ham, og at om vi kom dit at jeg ikke lenger orket at han rørte ved meg ville det ikke være grunnlag for forhold lenger, da ville jeg gå. 

Så endret han seg likevel ikke, vi kom dit at jeg stivnet når han tok i meg, men likevel var det et sjokk og fullstendig overraskende for ham da jeg absolutte forholdet. Han kalte det å bli dumpet hardt og brutalt, etter å ha fått i klartekst hvor vi var på vei i to år. 

Menn har en merkelig evne til å bare stenge av for det de ikke ønsker å forholde seg til. 

Anonymkode: 08e88...3fd

Det kalles mangel på empati. 

Menn flest er primært opptatt av seg selv. Så lenge de har det ok, betyr det INGENTING hvordan du eller barna har det.

Anonymkode: 9e263...8ab

[Macro]

Ymse meninger skrev (Akkurat nå):

Menn har sjeldent et konkret ønske om tittelen "samboer". Det er mer at de ikke ønsker ekteskap, og jeg tror årsaken er at de føler ikke dypt nok for samboeren til å være komfortabel med en slik stor kjærlighetserklæring, men de er komfortabel nok til å fremdeles være samboer på et hakket mer Platons nivå. Evt er hun placeholder slik at det er enklere å hoppe ut dersom noe mer fristende skulle tilfeldigvis krysse hans vei.

Man er jo på ville veier om man tror ekteskap er en kjærlighetserklæring. Det er en juridisk kontrakt ang økonomi. Alle med vettet i behold vet at dette løftet kan brytes når som helst. Jeg kunne giftet meg om det gagnet oss juridisk. Jeg hadde aldri turt å gifte meg med noen som trodde det hadde med kjærlighet å gjøre.

[Hundejente]

han hadde vel ikke trodd at det faktisk var mulig å avslutte et forhold for noe så banalt.

 

ekteskap er bare papirer, folk skilles hver eneste dag, det er ingen garanti for noe som helst. 

[Måneskinn]

Sparkling_Pink skrev (12 timer siden):

Jeg kan svare for meg: livet er så usikkert, fullt av dritt og overraskelser at det skulle bare mangle å anerkjenne dype kjærlighetsbånd ved ekteskap.

Helt enig ❤️

vil selv gifte meg en gang, samboerskap er ikke nok - om jeg kan si det på den måten. 

Ts, jeg forstår deg godt. Det har gått lang nok tid, det er på tide å følge din drøm og finne en mann som deler den. At samboeren din falt ned fra Mars er som forventet, nærmest. Da jeg gikk fra min mann var han også sjokkert, for han "trodde vi hadde jobbet oss gjennom ting" .... gjennom å snakke om det en gang   - da var han fornøyd. Mine andre forsøk på å si ting ble stort sett bare viftet bort. Så sjokket var stort ja.  Men til det beste for oss begge.

Jeg ønsker deg lykke til fremover 

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er i midten av førtiårene. Nå vil plutselig hun gifte seg. Jeg ser ikke poenget nå. Tviler på at hun gjør det slutt pga kun DET. Blir overrasket om hun gjør det. 

Anonymkode: f3564...4c8

Hvorfor ser du ikke poenget NÅ? Betyr det at du så poenget tidligere? Betyr hun ikke så mye for deg at du ønsker å beholde henne? Hvis hun gjør det slutt fordi du ikke vil gifte deg, så mister du henne og det blir for sent.

Ei venninne av meg hadde samboer og felles barn. Hun fridde til ham. Han svarte at han var glad nok i henne til å få barn med henne, men ikke glad nok i henne til å gifte seg. Selvsagt forlot hun ham da. Han stod igjen som et spørsmålstegn.