Hvorfor er han overrasket over at jeg ønsker å bryte?

[AnonymBruker]

Jeg har informert samboer at jeg ønsker å avslutte forholdet, og han er veldig overrasket og sjokkert. Da vi startet sammen, så sa jeg at jeg ønsket giftemål etter hvert, og at dette var viktig. Jeg sa at jeg anså samboerskap som en mellomstasjon, og at jeg har gått inn i et flere års samboerskap som kompromiss med ham. Men at jeg ønsket å gifte meg etter hvert.

Det har gått ti år. Vi har hatt samtale om giftemål flere ganger, og hver gang ba han meg om å vente fordi han ikke var klar enda. Jeg ventet tålmodig (burde ikke ha gjort det, ser jeg nå), men alt forblir det samme.

Sist jeg tok opp dette med ham, var i fjor. Da spurte jeg om han forsto hva jeg ønsket, og at jeg kun blir i samboerskapet mens det passer for meg, og avslutter hvis det ikke lenger er en aktuell samlivsform. Han sa ha forsto det.

Så har det gått ett år til. Fortsatt ingen tegn til at vi er nærmere giftemålet. Derfor valgte jeg å avslutte i dag. Skyldte ikke på ham, var ikke frekk, sa bare at vi ønsker forskjellige ting, og at det er bedre å gå hver til vårt.

Han virker overrasket og sjokkert, som om vi ikke hadde snakket om temaet flere ganger tidligere. Hvorfor er enkelte menn slik? 

Anonymkode: 500a4...541

[monican94]

han vil ikke gifte seg, det må jo å respekteres så da er dere jo på ulike planeter der.. Han har ikke trodd du kommer til å gå pga det (du har jo ikke gjort det de 10 årene dere har vært sammen så... 

Men.. er du egt glad i han når du går bare pga manglende ekteskap? 

[AnonymBruker]

Vel.. Min erfaring er dessverre at mange menn er som barn. Om det tar for lang tid før ting faktisk får konsekvenser, så tror de deg ikke. Det er veldig sannsynlig her at samboeren din ikke har trodd at du kommer til å bryte. Fordi ingenting har skjedd uansett på 10 år… 

Anonymkode: ef2c6...19d

[AnonymBruker]

Fordi du har latt det skure og gå i ti år tok han deg ikke seriøst. Han trodde ikke du hadde guts til å faktisk gå. 

Anonymkode: cb2a2...c69

[AnonymBruker]

Han tok deg ikke seriøst. Han bare jattet med, og regnet med det fortsatt ville gå greit da somså mange ganger før.

Anonymkode: 3ee2b...92f

[norw]

Hvorfor dette behovet for å gifte seg om forholdet fungerer fint? Juridiske årsaker, er det press fra omgivelsene...? 

[AnonymBruker]

norw skrev (1 minutt siden):

Hvorfor dette behovet for å gifte seg om forholdet fungerer fint? Juridiske årsaker, er det press fra omgivelsene...? 

Verken trådens tema eller din business. Ts har vært åpen at hun ville dette helt fra starten, hvorfor dette behovet for å dra henne videre i forholdet dersom han ikke ønsker det samme? Noen menn er så sabla onde i passiviteten sin.

Anonymkode: cb2a2...c69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han tok deg ikke seriøst. Han bare jattet med, og regnet med det fortsatt ville gå greit da somså mange ganger før.

Anonymkode: 3ee2b...92f

Enig, dessuten har han ikke vært ærlig med henne. Han burde sagt fra for mange år siden at han ikke vil gifte seg. Han valgte å si at han "ikke var klar". Det var åpenbar løgn.

Han har aldri vært seriøst i dette forholdet. Tipper han er typen som gifter seg overraskende raskt med neste dame..

Anonymkode: 8ac97...26b

[norw]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Verken trådens tema eller din business. Ts har vært åpen at hun ville dette helt fra starten, hvorfor dette behovet for å dra henne videre i forholdet dersom han ikke ønsker det samme? Noen menn er så sabla onde i passiviteten sin.

Anonymkode: cb2a2...c69

Lol. Det jeg spør om er et interessant aspekt ved TS' problemstilling.

[Sparkling_Pink]

norw skrev (4 minutter siden):

Hvorfor dette behovet for å gifte seg om forholdet fungerer fint? Juridiske årsaker, er det press fra omgivelsene...? 

Jeg kan svare for meg: livet er så usikkert, fullt av dritt og overraskelser at det skulle bare mangle å anerkjenne dype kjærlighetsbånd ved ekteskap.

Det er juridisk viktig å være gift i forhold til barn, arv, sykdom, migrasjon og død. Det skaper et annet klima for økonomien, det sosiale og følelser.

Men tilbake til TS og mannen som ikke skjønte tegninga: jeg mistenker at det i mitt liv har vært mye misforståelser rundt meg fordi jeg er forsiktig, lavmælt og sjelden gjentar meg selv. Jeg mener allikevel det jeg sier og det kommer ofte konsekvenser som mannfolket «aldri så komme». Om dette gjelder TS aner jeg ikke. Selv ønsker jeg å jobbe litt med stilen min for å bli tatt mer alvorlig.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri forlatt em mann uten at det kom som et sjokk på mannen, til tross for at jeg hadde tatt opp flere ganger at det bar den veien. Ikke engang han som i klartekst fikk forklart at dersom han ikke endret adferd ville ikke klare å ha sex med ham etterhvert, fordi det allerede ble vanskeligere og vanskeligere å tenne på ham, og at om vi kom dit at jeg ikke lenger orket at han rørte ved meg ville det ikke være grunnlag for forhold lenger, da ville jeg gå. 

Så endret han seg likevel ikke, vi kom dit at jeg stivnet når han tok i meg, men likevel var det et sjokk og fullstendig overraskende for ham da jeg absolutte forholdet. Han kalte det å bli dumpet hardt og brutalt, etter å ha fått i klartekst hvor vi var på vei i to år. 

Menn har en merkelig evne til å bare stenge av for det de ikke ønsker å forholde seg til. 

Anonymkode: 08e88...3fd

[AnonymBruker]

norw skrev (3 minutter siden):

Lol. Det jeg spør om er et interessant aspekt ved TS' problemstilling.

Problemet er jo at hun har sagt ifra fra starten av at hun ville gifte seg, og han har utsatt det i 10 år og mest sannsynlig trodd at han skulle slippe unna med det. Ikke giftemål i seg selv. At ts alltid har hatt lyst til det har jo ikke noe med han å gjøre, da hadde hun ikke dumpa han i håp om og finne en annen å gifte seg med. Eller mener du at det er ts sine drømmer og visjon for fremtiden som er problemet og hun skal legge til side noe hun alltid har ønsket for en mann som verken er rak nok i ryggen til å sørge for at drømmene hennes går i oppfyllelse eller si ifra at han aldri kommer til å gjøre det?

Anonymkode: cb2a2...c69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har informert samboer at jeg ønsker å avslutte forholdet, og han er veldig overrasket og sjokkert. Da vi startet sammen, så sa jeg at jeg ønsket giftemål etter hvert, og at dette var viktig. Jeg sa at jeg anså samboerskap som en mellomstasjon, og at jeg har gått inn i et flere års samboerskap som kompromiss med ham. Men at jeg ønsket å gifte meg etter hvert.

Det har gått ti år. Vi har hatt samtale om giftemål flere ganger, og hver gang ba han meg om å vente fordi han ikke var klar enda. Jeg ventet tålmodig (burde ikke ha gjort det, ser jeg nå), men alt forblir det samme.

Sist jeg tok opp dette med ham, var i fjor. Da spurte jeg om han forsto hva jeg ønsket, og at jeg kun blir i samboerskapet mens det passer for meg, og avslutter hvis det ikke lenger er en aktuell samlivsform. Han sa ha forsto det.

Så har det gått ett år til. Fortsatt ingen tegn til at vi er nærmere giftemålet. Derfor valgte jeg å avslutte i dag. Skyldte ikke på ham, var ikke frekk, sa bare at vi ønsker forskjellige ting, og at det er bedre å gå hver til vårt.

Han virker overrasket og sjokkert, som om vi ikke hadde snakket om temaet flere ganger tidligere. Hvorfor er enkelte menn slik? 

Anonymkode: 500a4...541

Kan du jammen spørre om.

Minner om min exit fra ekteskapet

I flere år sa jeg ved flere anledninger og barna sa ved flere anledninger: vi vil ikke reise på camping lenger. 

Siste diskusjon gikk slik:

Han sa: hvis jeg ikke får reise på camping, vil jeg skilles

Jeg: så camping er viktigere enn familien din

Han: ja

Jeg: da vil jeg skilles

Vi er nå separert og jeg ser fram til å bli skilt

Det rare er at jeg tok han ordet med en gang, men han hadde ikke hørt en damn shit av det jeg hadde sagt eller barna hadde sagt i flere år.

Så for han kom det jævlig brått på og påstod at han ikke skjønte hvorfor jeg ville skilles. Totalt blåst 

Og, ja det var en liten bagatell å bli skilt for, men det var nok for meg etter år med neglekt fra han.

Anonymkode: 2b129...596

[norw]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Problemet er jo at hun har sagt ifra fra starten av at hun ville gifte seg, og han har utsatt det i 10 år og mest sannsynlig trodd at han skulle slippe unna med det. Ikke giftemål i seg selv. At ts alltid har hatt lyst til det har jo ikke noe med han å gjøre, da hadde hun ikke dumpa han i håp om og finne en annen å gifte seg med. Eller mener du at det er ts sine drømmer og visjon for fremtiden som er problemet og hun skal legge til side noe hun alltid har ønsket for en mann som verken er rak nok i ryggen til å sørge for at drømmene hennes går i oppfyllelse eller si ifra at han aldri kommer til å gjøre det?

Anonymkode: cb2a2...c69

Jeg er interessert i årsaken til at det er så viktig å gifte seg at man avslutter et forhold pga dette.

Greit at man har forestilt seg et liv som gift m/barn fra man var liten, men livet blir ikke alltid som man trodde/ønsket.

[SPOCA]

norw skrev (12 minutter siden):

Jeg er interessert i årsaken til at det er så viktig å gifte seg at man avslutter et forhold pga dette.

Greit at man har forestilt seg et liv som gift m/barn fra man var liten, men livet blir ikke alltid som man trodde/ønsket.

Men dette er kanskje noe du nødvendigvis aldri vil forstå hvis ekteskap og det å gifte seg for deg ikke er viktig i utgangspunktet.

Jeg forstår ts. For meg handler det om at ekteskap er en viktig stasjon på veien videre i livet sammen. Det er et sterkt indre ønske som ikke nødvendigvis virker rasjonelt for deg eller muligens andre, men som er så sterkt og sitter så dypt i en, at det ikke bare er å rokke ved det. Det blir som sterkt barneønske. Det forsvinner aldri uansett hvor lenge man har vært samboer. Jeg har kjent/kjenner på begge deler.

For min del er ekteskapet noe fundamentalt og viktig, som kroner hele samlivet. Det er en følelse som ikke forsvinner bare fordi samboerskap liksom kan være like bra. Problemet er at det verken føles eller kjennes slik ut. Man er bundet sammen på en annen måte enn tidligere. Det er slik det virker for meg som i dag faktisk et gift med min drømmemann. Ja, det er juridiske forpliktelser osv, men for min del handler det om noe mer enn som så. Det er en manifestasjon av vår kjærlighet.

Dette høres sikkert teit og svulstig ut, men det er nå en gang slik for min del. Det kan hende ts føler det helt annerledes enn meg, men til ts; jeg forstår deg veldig godt. Jeg ville gjort det samme selv. Ikke legg vekk ønsker og drømmer som vil gå på akkord med deg selv, ellers kan du fort ende opp bitter.

Din eks har nok trodd han kunne unngå ekteskap i det lengste. Derfor later han som han er overrasket. 

Endret onsdag kl 00:06 av SPOCA

[Helene1982]

norw skrev (9 minutter siden):

Jeg er interessert i årsaken til at det er så viktig å gifte seg at man avslutter et forhold pga dette.

Greit at man har forestilt seg et liv som gift m/barn fra man var liten, men livet blir ikke alltid som man trodde/ønsket.

Jeg mener at dette er en av de beste årsakene for brudd (samtidig som jeg mener at meh også er en god grunn). Det er mange ulike forventninger ulike mennesker har til livet, og vi får ikke alt vi ønsker oss. Men om målet er ekteskap og partneren endrer mening og ikke ønsker ekteskap, vil man ikke lenger det samme. 

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke så deg som en verdig kone? Hva hadde du bidratt med til ekteskapet? Ønsker du å bli forsørget?

Anonymkode: 5c7f1...c2f

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje han ikke så deg som en verdig kone? Hva hadde du bidratt med til ekteskapet? Ønsker du å bli forsørget?

Anonymkode: 5c7f1...c2f

Spørsmålet er: Hvorfor fikk mannen sjokk etter at hun i ti år har kommunisert at hun vil være gift. Ditt spørsmål: Kanskje han ikke så på henne som en verdig kone? Hun er ferdig med ham. Hun hadde ønsket at han hørte etter. 

[Virrevirrevapp]

Det er nok fordi det ikke var noe å tape for ham, i hans hode. Han så ikke alvoret. 

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke så på henne som en verdig kone? 

Anonymkode: 5c7f1...c2f