Hva om man ikke blir enige om bosted?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har vært gift i noen år og har to barn på 3 og 1. Vi har nå nådd tiden vår i Oslo og må bestemme oss for hvor vi ønsker å bosette oss før barna skal begynne på skolen om noen år. Begge vil til sitt hjemsted, men ingen vil til hverandres.. Vi har tidligere bodd på hans hjemsted og jeg hadde det helt forferdelig der. Skikkelig lite sted, langt bort fra alt og alle. Skal også sies at han ikke har noen andre relasjoner der enn sine foreldre som begynner bli veldig gamle, noe som er trist. I min hjemby er det ganske mye større større, flere muligheter for fritidsaktiviteter og ikke minst veldig mye familie med veldig delaktige besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner.. og mer hjelp til avlastning/ barnepass om vi ønsker og trenger det…

Er det noen som har vært i lignende situasjon og hvordan i all verden har dere løst det? 

Anonymkode: b3b02...9dd

[Odine]

Hva er mannen din sitt argument for å flytte til sin hjemplass? 

[AnonymBruker]

Du har laget en tråd omndette før, stemmer ikke det? 
 

Hvis dere ikke blir enige må dere gå fra hverandre, men da blir barna stående spagat mellom to bosteder. 
 

dere bør bli i Oslo. 

Anonymkode: c9df0...77e

[AnonymBruker]

For det første var vi enige om dette før vi valgte livet sammen, for en slik uenighet kan henge over deg "resten av livet". Man vil alltid være bitter på det som aldri ble. 

For oss var det riktig å verken velge det ene eller det andre. Det er aldri bra å flytte inn i den andres historikk, omgangskrets, og ikke minst følelser. Vi har bygd vårt liv sammen her vi bor nå, og prioriterte heller god plass til gjester, og hyppige besøk - til begge hjemplasser. Og et nettverk av venner, og også perifer familie, som er der for oss når livet krever det. 

(og som en sidekommentar; jeg synes det er veldig uheldig hvordan du snakker ned hans hjemsted, og opp ditt eget. Et hjemsted handler om identitet, føleser, historikk, og mye mer. Ikke bare hvor mange gjenlevende slektninger man har) 

Anonymkode: 4a9f3...b71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For det første var vi enige om dette før vi valgte livet sammen, for en slik uenighet kan henge over deg "resten av livet". Man vil alltid være bitter på det som aldri ble. 

For oss var det riktig å verken velge det ene eller det andre. Det er aldri bra å flytte inn i den andres historikk, omgangskrets, og ikke minst følelser. Vi har bygd vårt liv sammen her vi bor nå, og prioriterte heller god plass til gjester, og hyppige besøk - til begge hjemplasser. Og et nettverk av venner, og også perifer familie, som er der for oss når livet krever det. 

(og som en sidekommentar; jeg synes det er veldig uheldig hvordan du snakker ned hans hjemsted, og opp ditt eget. Et hjemsted handler om identitet, føleser, historikk, og mye mer. Ikke bare hvor mange gjenlevende slektninger man har) 

Anonymkode: 4a9f3...b71

Helt uenig. 

De skal skaffe deg en fremtid for barna og familien. Da må man nødvendigvis ha et nettverk og noe å bygge livet videre på. 

Anonymkode: 9c0b0...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Helt uenig. 

De skal skaffe deg en fremtid for barna og familien. Da må man nødvendigvis ha et nettverk og noe å bygge livet videre på. 

Anonymkode: 9c0b0...c9b

Om de har bodd i Oslo i en årrekke, og ikke har skaffet seg et nettverk, så kollapser det nok ganske raskt på hjemplassen også.

Nettverk er noe man lager, og vedlikeholder. Ikke noe som kommer ferdig servert på et fat bare fordi man er fra et sted, og har slektninger. 

Anonymkode: 4a9f3...b71

[AnonymBruker]

En plass i mellom. Eneste som er rettferdig. Hvorfor har dere ikke snakket om dette før dere fikk barn?

Anonymkode: e7af0...76a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

En plass i mellom. Eneste som er rettferdig. Hvorfor har dere ikke snakket om dette før dere fikk barn?

Anonymkode: e7af0...76a

Det er ikke alltid det blir sånn. Jeg er på vei til å flytte nå fordi mannen vil bo et annet sted. Jeg visste forsåvidt at det ville skje, men jeg har endret meg mye etter at jeg fikk barn og føler meg ikke lenger så «flyttbar». Men man må kompromisse. Nå har vi bodd på «mitt sted» lenge.  Selv om jeg er redd at jeg kommer til å bli bitter på mannen. 

Anonymkode: 22bc5...ed2

[AnonymBruker]

Flytt evt et helt nytt sted dere begge liker, nær Oslo, f eks Tønsberg eller Sandefjord? Lett å reise til og fra og flotte små byer. 

Jeg hadde aldri flytta til en liten plass med hans gamle foreldre. Men skjønner at han ikke vil flytte til ditt hjemsted og bli absorbert av dine 100-vis av slektninger heller 😬

Anonymkode: c003e...da8

[Brunello]

Hvorfor flytte til der man kommer fra? Dersom ingen vil flytte til stedet den andre kommer fra, må dere enten bli boende der dere bor eller bli enige om et annet sted. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har laget en tråd omndette før, stemmer ikke det? 
 

Hvis dere ikke blir enige må dere gå fra hverandre, men da blir barna stående spagat mellom to bosteder. 
 

dere bør bli i Oslo. 

Anonymkode: c9df0...77e

Nei, har ikke det, men sikkert flere som har vært i samme problemstilling. Vi ønsker ikke bli i Oslo når de skal begynne på skolen, det er for dyrt og liten plass samt ikke så godt miljø.

Anonymkode: b3b02...9dd

[AnonymBruker]

Brunello skrev (28 minutter siden):

Hvorfor flytte til der man kommer fra? Dersom ingen vil flytte til stedet den andre kommer fra, må dere enten bli boende der dere bor eller bli enige om et annet sted. 

Handler mye om nærhet til familie i bunn og grunn, og den hjelpende hånden når man trenger det som mest. 

Anonymkode: b3b02...9dd

[AnonymBruker]

Odine skrev (3 timer siden):

Hva er mannen din sitt argument for å flytte til sin hjemplass? 

Jobben, og tilhørighet..

Anonymkode: b3b02...9dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Flytt evt et helt nytt sted dere begge liker, nær Oslo, f eks Tønsberg eller Sandefjord? Lett å reise til og fra og flotte små byer. 

Jeg hadde aldri flytta til en liten plass med hans gamle foreldre. Men skjønner at han ikke vil flytte til ditt hjemsted og bli absorbert av dine 100-vis av slektninger heller 😬

Anonymkode: c003e...da8

Kunne sikkert likt å bo begge de stedene, men hjelper ikke da at familien bor langt unna

Anonymkode: b3b02...9dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For det første var vi enige om dette før vi valgte livet sammen, for en slik uenighet kan henge over deg "resten av livet". Man vil alltid være bitter på det som aldri ble. 

For oss var det riktig å verken velge det ene eller det andre. Det er aldri bra å flytte inn i den andres historikk, omgangskrets, og ikke minst følelser. Vi har bygd vårt liv sammen her vi bor nå, og prioriterte heller god plass til gjester, og hyppige besøk - til begge hjemplasser. Og et nettverk av venner, og også perifer familie, som er der for oss når livet krever det. 

(og som en sidekommentar; jeg synes det er veldig uheldig hvordan du snakker ned hans hjemsted, og opp ditt eget. Et hjemsted handler om identitet, føleser, historikk, og mye mer. Ikke bare hvor mange gjenlevende slektninger man har) 

Anonymkode: 4a9f3...b71

SPOT ON.

Anonymkode: d1c5b...26b

[AnonymBruker]

Det er enklere når det krangles om steder i nærheten av hverandre. For da kan dere bare velge et sted i midten, så det blir kort avstand til begge «drømmestedene». Ut fra det jeg leser synes jeg ditt hjemsted virker best, men nå har jeg ikke hørt hans side av saken, så blir feil av meg å bedømme uten å se begge sider.

Anonymkode: 935ad...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Handler mye om nærhet til familie i bunn og grunn, og den hjelpende hånden når man trenger det som mest. 

Anonymkode: b3b02...9dd

Nærhet til din (ts) familie, mener du. For du virker å gi totalt beng i han og hans familie. 

Anonymkode: d1c5b...26b

[norw]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg og mannen har vært gift i noen år og har to barn på 3 og 1. Vi har nå nådd tiden vår i Oslo og må bestemme oss for hvor vi ønsker å bosette oss før barna skal begynne på skolen om noen år. Begge vil til sitt hjemsted, men ingen vil til hverandres.. Vi har tidligere bodd på hans hjemsted og jeg hadde det helt forferdelig der. Skikkelig lite sted, langt bort fra alt og alle. Skal også sies at han ikke har noen andre relasjoner der enn sine foreldre som begynner bli veldig gamle, noe som er trist. I min hjemby er det ganske mye større større, flere muligheter for fritidsaktiviteter og ikke minst veldig mye familie med veldig delaktige besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner.. og mer hjelp til avlastning/ barnepass om vi ønsker og trenger det…

Er det noen som har vært i lignende situasjon og hvordan i all verden har dere løst det? 

Anonymkode: b3b02...9dd

Kan det være at han ikke vil til ditt hjemsted nettopp pga familie/slekt som han vil ha litt på avstand? 

[AnonymBruker]

Hva med jobb og sånt, da, dere har samme

 mulighet begge plasser?

Anonymkode: c003e...da8

[AnonymBruker]

norw skrev (9 minutter siden):

Kan det være at han ikke vil til ditt hjemsted nettopp pga familie/slekt som han vil ha litt på avstand? 

Det er i så fall trist om ts har et godt forhold til de, og han vil frata barna dette,

det er jo fantastisk mulighet for barna å vokse opp med familie nært. Spesielt om søskenbarna er på samme alder.

 

vi bodde først på eksmannens hjemsted da jeg var gravid og fikk første barnet. Jeg trivdes greit der, men hans familie involverte seg lite. Så når muligheten bydde seg flyttet vi til mitt hjemsted. Er kjempe glad for det og trives kjempe godt her! Barna har mange rundt seg som vil være en del av hverdagen deres, og vi har barnepass når det trengs. Vi reiste til hjemplassen hans ca en gang i måneden:) 

 

 

Anonymkode: 8a23b...0a1