Så dårlig forhold til min mor, ønsker ikke å bedre men å forstå

[AnonymBruker]

Dersom du ikke ble sett/hørt, eller møtt godt nok følelsesmessig som barn, så skaper dette et slags traume som ofte viser seg som irritabilitet/aggresjon mot forelderen i voksen alder. Kroppen og hjernen husker at det var skadelig, selv om man ikke kan sette ord på det. Anbefaler deg denne boken (gratis) )på det sterkeste, TS. Skrevet av en psykolog, og vil tro at den vil gi deg noen svar på det du opplever:

Adult Children of Emotionally Immature Parents

Anonymkode: 7ee74...ad6

[AnonymBruker]

Jeg kan relatere. Min mor er snill og velmenende, men hun tok valg i min barndom som har påvirket meg mer enn jeg skjønte.

Etter at jeg selv fikk barn klarer jeg enda mindre å forstå henne. Vi er svært ulike som personer, og jeg lar meg irritere, selv om jeg prøver å la være.

Vi bodde lenge langt fra hverandre og hadde et helt greit forhold. Så hverandre 3-4 ganger i året, snakket et par ganger i mnd, totalt overfladisk. Har aldri sett på henne som en ressurs, aldri betrodd meg eller bedt om råd etter at jeg flyttet ut etter ungdomsskolen.

Nå som hun bor rett ved og er gammel og trenger meg har jeg blitt sint og frustrert. Jeg stiller opp av plikt, ikke fordi jeg ønsker det. Har vondt av henne fordi (nesten) ingen fortjener å bli syke, men skulle aller helst meldt meg ut.

Anonymkode: 7478d...222

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er i 30 årene og har alltid hatt et anstrengt forhold til mamma, jeg har lenge forsøkt å forstå henne og hvorfor hun er som hun er. Min mor er veldig negativ og kranglete, hun har det alltid verre enn alle andre og hun er alltid i offerrollen. Alt handler liksom om henne. Jeg vet at hun ikke hadde en særlig god oppvekst og hun mener selv hun har ptsd,men hun nekter å utrede seg eller å i det hele tatt snakke med en psykolog. Har ei eldre søster som har brutt kontakten med mamma for lenge siden. Hun var alltid å irritert på mamma og jeg skjønner hvorfor nå. Skulle absolutt hatt et bedre forhold til mamma, og jeg tror ikke hun mener å være slik hun er , men jeg orker ikke å forholde meg så mye til henne lenger, har kontakt med henne da, men det er mer begrenset pr i dag.

Anonymkode: 2b6bf...825

[AnonymBruker]

Er ts noe mer her i tråden? 

Kan høres ut som at det er en diagnose i spill her da og at hun har kronisk offertenking. Og at hun faktisk ikke tåler noen kommentarer av negativ art i det hele tatt. Så i stedet for æsj bussjåføren var sur, og hun tar på seg skylden for det, så sier du så digg at været er bra i dag. Altså noe hun ikke kan si unnskyld for. 

Anonymkode: 5eb75...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dersom du ikke ble sett/hørt, eller møtt godt nok følelsesmessig som barn, så skaper dette et slags traume som ofte viser seg som irritabilitet/aggresjon mot forelderen i voksen alder. Kroppen og hjernen husker at det var skadelig, selv om man ikke kan sette ord på det. Anbefaler deg denne boken (gratis) )på det sterkeste, TS. Skrevet av en psykolog, og vil tro at den vil gi deg noen svar på det du opplever:

Adult Children of Emotionally Immature Parents

Anonymkode: 7ee74...ad6

Den har jeg også lest. Den er bra.

Anonymkode: 663cf...db8

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2025 den 18.28):

"hvis jeg noensinne har gjort noe mot deg blabla"

Er dette en forsøk på en unnskyldning fra hennes side?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.7.2025 den 1.00):

Du er 40 år og sitter inne på et forum og klager på din mor. Som sikkert er i 50-60 årene og ikke har mange år igjen. Som sikkert har gjort alt hun kunne for å gi deg et bra liv, og som har gjort sitt beste. Så sitter du altså her og klager på måten hun er på. 
 

hva med å heve deg over små bagateller og prøve å nyte tiden. For jammen vil du angre bittert når hun en dag dør. For det er realiteten. Så hvorfor bruke så mye tid og energi på å være sur og sint på henne og nyte den tiden du har med henne. 

en kvinne  eller en mann for den sags skyld vil alltid ha sin spesielle måte å være på i den alderen, skal du prøve å endre på henne nå? Eller akseptere det og gjøre det beste ut av det? 

Anonymkode: e2589...a37

En på 50 har ikke mange år igjen 😂

Anonymkode: 002e5...eef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

En på 50 har ikke mange år igjen 😂

Anonymkode: 002e5...eef

Det var ironi til den jeg svarte, som mente at det var synd i moren som var gammel og ikke hadde mange år igjen. 

Anonymkode: 7aa7f...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det var ironi til den jeg svarte, som mente at det var synd i moren som var gammel og ikke hadde mange år igjen. 

Anonymkode: 7aa7f...969

Leste feil her, trodde var min kommentar du kommenterte på : ) 

Anonymkode: 7aa7f...969

[exictence]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2025 den 18.28):

Jeg opplever å ha et veldig dårlig forhold til min mor. Jeg er en godt voksen dame i 40-årene med en mor jeg ikke liker. Jeg kjenner jeg blir sint av alt hun gjør. Irriterer meg så grenseløst at hun skal syns synd på seg selv og være et offer. Til stadighet "hvis jeg noensinne har gjort noe mot deg blabla" altså jeg orker ikke dette mennesket. Og værst av alt så vet jeg egentlig ikke engang hva det er, for det er aldri noe spesielt som har skjedd. Jeg aner ikke hva problemet er. Hva er det som gjør at jeg er så sint på henne?

Anonymkode: af2c6...82b

Kanskje det ikke er nødvendig å forstå? Kanskje hun bare er ganske vanskelig og vil ha rett?

Jeg fikk det bedre da jeg bare godtok at hun var sånn.

Jeg ble før ofte irritert inni meg, men var ikke det utenpå. F,eks når mamma var hos meg, talte jeg til ti og smilte. Samtidig gikk jeg inn og diskuterte. Da hun gikk bannet jeg.

Nå har jeg funnet ut at det beste for meg selv er at jeg ikke går inn i diskusjoner. Sier til henne om jeg ikke er enig, men lar henne gjerne få siste ordet og stå på sitt. Kanskje det er viktig for henne å ha rett? Det tror jeg det er med min mor.