Så dårlig forhold til min mor, ønsker ikke å bedre men å forstå

[AnonymBruker]

Jeg opplever å ha et veldig dårlig forhold til min mor. Jeg er en godt voksen dame i 40-årene med en mor jeg ikke liker. Jeg kjenner jeg blir sint av alt hun gjør. Irriterer meg så grenseløst at hun skal syns synd på seg selv og være et offer. Til stadighet "hvis jeg noensinne har gjort noe mot deg blabla" altså jeg orker ikke dette mennesket. Og værst av alt så vet jeg egentlig ikke engang hva det er, for det er aldri noe spesielt som har skjedd. Jeg aner ikke hva problemet er. Hva er det som gjør at jeg er så sint på henne?

Anonymkode: af2c6...82b

[AnonymBruker]

Vanskelig for oss å vite.. Hva sier hun mer da? Kan dere snakke sammen om hva hun sikter til?

Anonymkode: fff2f...840

[AnonymBruker]

Korleis var forholdet dykkar i barndommen din? 

Anonymkode: 7c16b...d64

[AnonymBruker]

Hvordan ville du at hun skulle vært? Hva skulle vært annerledes?

Jeg vet veldig godt hva som gjorde at min mor og meg hadde et anspent forhold. Men hun er ikke typen til å synes synd på verken meg eller seg selv. Så det var liksom ingenting å irritere seg over. Bare litt sorg over at hun var så kald. 

Kan det være at du kanskje ikke respekterer henne?  At hun oppleves krevende, litt dum...? Hvis hun syter mye, og du føler at du ikke respekterer henne, så kan kanskje det føre til irritasjon? Enten det eller dårlig samvittighet. Noe du ikke har. 

Anonymkode: a3598...5d3

[AnonymBruker]

Du sier jo veldig lite her, men hvis hun alltid går i offerrollen, kan det være tydelig tegn på at hun aldri sier unnskyld, at ting alltid er andres feil og aldri hennes? Jeg har en lignende mor og det har skapt stor distanse mellom oss. Hun var aldri nær, selv om hun var der. Din mor bryr seg kanskje også bare overflatisk om deg og ditt, det meste handler alltid om henne?

Anonymkode: 3047b...889

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg opplever å ha et veldig dårlig forhold til min mor. Jeg er en godt voksen dame i 40-årene med en mor jeg ikke liker. Jeg kjenner jeg blir sint av alt hun gjør. Irriterer meg så grenseløst at hun skal syns synd på seg selv og være et offer. Til stadighet "hvis jeg noensinne har gjort noe mot deg blabla" altså jeg orker ikke dette mennesket. Og værst av alt så vet jeg egentlig ikke engang hva det er, for det er aldri noe spesielt som har skjedd. Jeg aner ikke hva problemet er. Hva er det som gjør at jeg er så sint på henne?

Anonymkode: af2c6...82b

Det kan jo bare du vite , om du ikke vet det er det litt vanskelig for oss å vite det  Det å ikke ha det beste forholdet til sine foreldre er det mange som ikke har, av 1000 vis av forskjellige grunner både hos foreldre og deres barn. Da får man minimere det forholdet til et nivå som passer begge. Skal du finne ut av det for din del ? Du må ta en prat med din mor som går dypt i de spørsmålene du finner. Mange eldre blir sære på sine gamle dager, det må man bare leve med og takle så godt man kan uten å bli veldig irritert. For det hjelper deg i alle fall ikke. Ja så fremstiller din mor seg som et offer ! Men overse det da, lytt til henne og gå videre om det ikke er reelt. 

[AnonymBruker]

Kanskje du bare dytter henne bort for å unngå at hun skal spørre om hjelp til noe?

Anonymkode: d232a...2c6

[AnonymBruker]

Nei hva det er hun sier. At alt som skjer er på en eller annen måte hennes feil, selv om det ikke hadde noe med henne å gjøre. F.eks sier hun unnskyld for at en bussjåfør var sur en dag. Som ikke hadde noe med henne å gjøre i det hele tatt. 

Jeg opplever at jeg hadde en helt vanlig barndom og derfor kan jeg egentlig ikke forstå det selv. Jeg opplever bare en aversjon mot henne, samtidig som jeg vil hun skal ha det greit, men bare ikke med meg.

Ellers alltid opplevd henne som en som trenger hjelp til alt mulig ja, selv enkle ting som burde være lett å finne ut av selv. Jeg har ikke måttet hjelpe henne særlig mye med noe, men syns bare hun kommer med så dumme ideer og forslag. Og så vil jo hun ha kontakt, men det klikker for meg når hun skal blande seg. 

Tror jeg kanskje får oppsøke en terapeut som kan hjelpe meg å finne ut av dette her. Det plager meg ekstra mye da jeg er på ferie med henne nå og angrer som en hund.

Anonymkode: af2c6...82b

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei hva det er hun sier. At alt som skjer er på en eller annen måte hennes feil, selv om det ikke hadde noe med henne å gjøre. F.eks sier hun unnskyld for at en bussjåfør var sur en dag. Som ikke hadde noe med henne å gjøre i det hele tatt. 

Jeg opplever at jeg hadde en helt vanlig barndom og derfor kan jeg egentlig ikke forstå det selv. Jeg opplever bare en aversjon mot henne, samtidig som jeg vil hun skal ha det greit, men bare ikke med meg.

Ellers alltid opplevd henne som en som trenger hjelp til alt mulig ja, selv enkle ting som burde være lett å finne ut av selv. Jeg har ikke måttet hjelpe henne særlig mye med noe, men syns bare hun kommer med så dumme ideer og forslag. Og så vil jo hun ha kontakt, men det klikker for meg når hun skal blande seg. 

Tror jeg kanskje får oppsøke en terapeut som kan hjelpe meg å finne ut av dette her. Det plager meg ekstra mye da jeg er på ferie med henne nå og angrer som en hund.

Anonymkode: af2c6...82b

Kan vere noko med deg/din personlighet/din empati eller mangel på empati?

[AnonymBruker]

Det er ikke noe galt med deg TS. Jeg hadde en slik mor jeg også. Klikket i vinkel mange ganger. Jeg tror den der unnskyldende hjelpeløsheten bare trigget meg skikkelig. Men jeg hadde ingen god barndom da. Eller jeg trodde den var helt vanlig, men når jeg begynte å undersøke og sammenligne så var den absolutt ikke kjærlig og god. Min mor var mest opptatt av at hun ikke hadde skyld i noe og slike falske unnskyldninger som du opplever også. 

Anonymkode: efdf0...59d

[BareMay]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Nei hva det er hun sier. At alt som skjer er på en eller annen måte hennes feil, selv om det ikke hadde noe med henne å gjøre. F.eks sier hun unnskyld for at en bussjåfør var sur en dag. Som ikke hadde noe med henne å gjøre i det hele tatt. 

Jeg opplever at jeg hadde en helt vanlig barndom og derfor kan jeg egentlig ikke forstå det selv. Jeg opplever bare en aversjon mot henne, samtidig som jeg vil hun skal ha det greit, men bare ikke med meg.

Ellers alltid opplevd henne som en som trenger hjelp til alt mulig ja, selv enkle ting som burde være lett å finne ut av selv. Jeg har ikke måttet hjelpe henne særlig mye med noe, men syns bare hun kommer med så dumme ideer og forslag. Og så vil jo hun ha kontakt, men det klikker for meg når hun skal blande seg. 

Tror jeg kanskje får oppsøke en terapeut som kan hjelpe meg å finne ut av dette her. Det plager meg ekstra mye da jeg er på ferie med henne nå og angrer som en hund.

Anonymkode: af2c6...82b

Trur jeg gladelig hadde byttet mor med deg. Hun er kanskje ikke så ressurssterk, men hun vil tydeligvis ha en relasjon til deg. Lytt til henne og vær åpen om dine opplevelser..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er ikke noe galt med deg TS. Jeg hadde en slik mor jeg også. Klikket i vinkel mange ganger. Jeg tror den der unnskyldende hjelpeløsheten bare trigget meg skikkelig. Men jeg hadde ingen god barndom da. Eller jeg trodde den var helt vanlig, men når jeg begynte å undersøke og sammenligne så var den absolutt ikke kjærlig og god. Min mor var mest opptatt av at hun ikke hadde skyld i noe og slike falske unnskyldninger som du opplever også. 

Anonymkode: efdf0...59d

Nei jeg vil ikke si god jeg heller. Bare normal, vi ble ikke misbrukt liksom. Det er fint å høre at noen kan kjenne seg igjen i dette, så takk for at du deler.

Har ellers bøttevis med empati @pilleville så om den ikke når helt ut til min mor alltid, det lever jeg greit med.

Anonymkode: af2c6...82b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg opplever å ha et veldig dårlig forhold til min mor. Jeg er en godt voksen dame i 40-årene med en mor jeg ikke liker. Jeg kjenner jeg blir sint av alt hun gjør. Irriterer meg så grenseløst at hun skal syns synd på seg selv og være et offer. Til stadighet "hvis jeg noensinne har gjort noe mot deg blabla" altså jeg orker ikke dette mennesket. Og værst av alt så vet jeg egentlig ikke engang hva det er, for det er aldri noe spesielt som har skjedd. Jeg aner ikke hva problemet er. Hva er det som gjør at jeg er så sint på henne?

Anonymkode: af2c6...82b

Stakkars mammaen din.

Anonymkode: 88497...338

[AnonymBruker]

Her var det mangen usympatiske KG-troll i kveld...

Anonymkode: 4da5f...897

[AnonymBruker]

Du er 40 år og sitter inne på et forum og klager på din mor. Som sikkert er i 50-60 årene og ikke har mange år igjen. Som sikkert har gjort alt hun kunne for å gi deg et bra liv, og som har gjort sitt beste. Så sitter du altså her og klager på måten hun er på. 
 

hva med å heve deg over små bagateller og prøve å nyte tiden. For jammen vil du angre bittert når hun en dag dør. For det er realiteten. Så hvorfor bruke så mye tid og energi på å være sur og sint på henne og nyte den tiden du har med henne. 

en kvinne  eller en mann for den sags skyld vil alltid ha sin spesielle måte å være på i den alderen, skal du prøve å endre på henne nå? Eller akseptere det og gjøre det beste ut av det? 

Anonymkode: e2589...a37

[AnonymBruker]

Du kan lese deg opp på covert narsissisme og se om du kjenner igjen noen trekk der. Dette er et såå stort felt at vanskelig å trekke ut det viktigste. Men å kjenne på slik bitterhet som du sier er stort sett for en grunn. 

 

Anonymkode: 7aa7f...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei hva det er hun sier. At alt som skjer er på en eller annen måte hennes feil, selv om det ikke hadde noe med henne å gjøre. F.eks sier hun unnskyld for at en bussjåfør var sur en dag. Som ikke hadde noe med henne å gjøre i det hele tatt. 

Jeg opplever at jeg hadde en helt vanlig barndom og derfor kan jeg egentlig ikke forstå det selv. Jeg opplever bare en aversjon mot henne, samtidig som jeg vil hun skal ha det greit, men bare ikke med meg.

Ellers alltid opplevd henne som en som trenger hjelp til alt mulig ja, selv enkle ting som burde være lett å finne ut av selv. Jeg har ikke måttet hjelpe henne særlig mye med noe, men syns bare hun kommer med så dumme ideer og forslag. Og så vil jo hun ha kontakt, men det klikker for meg når hun skal blande seg. 

Tror jeg kanskje får oppsøke en terapeut som kan hjelpe meg å finne ut av dette her. Det plager meg ekstra mye da jeg er på ferie med henne nå og angrer som en hund.

Anonymkode: af2c6...82b

Hun inntar en martyr-rolle med å være slik, klart det er veldig irriterende for deg (og andre, antakelig). En som tar på seg en form for offer-rolle, og opprettholder denne i helt vanlige situasjoner - det hadde fått meg til å klikke også.
 

Det kan være en god idé å snakke med noen om dette, en psykolog f.eks, for da vil du få innsikt i hvordan håndtere følelsene dine rundt dette, og eventuelt hvordan ta opp dette med moren din. De i tråden som kaller deg uempatisk osv., har neppe hatt en komplisert mor selv. Når mors personlighet er komplisert blir relasjonen komplisert. 

Anonymkode: fff2f...840

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du er 40 år og sitter inne på et forum og klager på din mor. Som sikkert er i 50-60 årene og ikke har mange år igjen. 

en kvinne  eller en mann for den sags skyld vil alltid ha sin spesielle måte å være på i den alderen, skal du prøve å endre på henne nå? Eller akseptere det og gjøre det beste ut av det? 

Anonymkode: e2589...a37

Haha, igjen disse som tror man er gammel ig har få år igjen i 50-60-årene😆. I 50-årene er man i arbeidsfør alder i 20 år til, og man er ca halvveis i livet. Personlighetsendringer ift aldring kommer de siste årene av livet, altså i 90-årene for de fleste, for noen i 80-årene. Ved normal aldring, altså. 

(Det er så mye uvitenhet og aldershets her på KG overfor 40-60-åringer, det bør korrigeres.)

Anonymkode: fff2f...840

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du er 40 år og sitter inne på et forum og klager på din mor. Som sikkert er i 50-60 årene og ikke har mange år igjen. Som sikkert har gjort alt hun kunne for å gi deg et bra liv, og som har gjort sitt beste. Så sitter du altså her og klager på måten hun er på. 
 

hva med å heve deg over små bagateller og prøve å nyte tiden. For jammen vil du angre bittert når hun en dag dør. For det er realiteten. Så hvorfor bruke så mye tid og energi på å være sur og sint på henne og nyte den tiden du har med henne. 

en kvinne  eller en mann for den sags skyld vil alltid ha sin spesielle måte å være på i den alderen, skal du prøve å endre på henne nå? Eller akseptere det og gjøre det beste ut av det? 

Anonymkode: e2589...a37

Jeg blir matt av en så dum kommentar som dette. Hva er det som går rundt i tankegangen din??
Skal man ikke få klage på sin mor, i et anonymt forum? Er mor en slags hellig gral? Upåklagelig fordi er gammel.. Stakkarslig i seg selv over å være passert noen år opp over 50-60? Kan du forklare hva du mener egentlig? 

Hva vet du om det er bagateller? Nei, man angrer ikke på at sine foreldre dør. Men foreldre kan godt angre på at de har vært dårlige mot sine barn, da bildet og minnet som står igjen av dem, slettes ikke er noe godt. 

Det er dumskap å ta fatt på en tilfeldig anonymt innlegg som du gjør. Du aner ingenting. Ts vil ha godt av å forstå om noe har skjedd av feil i sin barndom, og hvordan det kan ha påvirket henne og hennes liv. Og nei, det er ikke synd i moren om hun har vært dårlig mot datteren. Da er det dattere/ts det er synd i. 

Jeg for min del kjenner meg igjen i ts innlegg. Jeg var også sint på min mor, uten at jeg forstod hvorfor. Jeg trodde faktisk helt til jeg var 16 år, at alle gangen hun lå bevisstløs på sofaen faktisk var at hun besvimte fordi hun var så sliten av meg. Og jeg trodde helt til jeg var 42 at det ikke hadde påvirket livet mitt noe at min mor oppdro meg med dårlig samvittighet fra sin offerposisjon. Jeg vet nå at det var psykisk vold hun drev med. Og nå først, godt over 40 år, lærer jeg hvilke uheldige konsekvenser det har gitt i mitt eget liv. 

Man må forstå for å heale. 
Lykke til med å finne ut av dette ts. 

Anonymkode: 7aa7f...969