Annerledes bryllup

[Smurfen<3]

Hei. 

(Jeg endret beskrivelsen da jeg i ettertid så at det ble litt feil fokus og feil forklart i teksten.)

Jeg og samboeren min har vært forlovet siden julen 24. Jeg er veldig glad for dette, men jeg trenger noen råd eller gode historier/erfaringer når det gjelder litt annerledes bryllup.

Vi vil ha dagen med kun oss to, mitt barn og forlovere. Uten at så mange andre får vite om det før etter vi har giftet oss. Dette er noe vi er begge komfortable med og gleder oss til. Men jeg har en litt dust bekymring i dette. Jeg er så redd for at jeg skal se tilbake på dagen med vondt i magen. At jeg skal angre på at vi ikke lagde det store bryllupet som alle prater om. At det ikke skal føles spesielt nok. Jeg vet ikke hvorfor jeg har denne bekymringen, jeg har alltid drømt om et lite, intimt bryllup og har i grunn aldri ønsket meg et stort bryllup. Jeg får helt frysninger av å tenke på å gå opp kirkegulvet med masse mennesker stirrende på meg.

Så, er det noen som kan kjenne seg igjen, har hatt et lite bryllup eller et bryllup som er litt annerledes? Gjerne del erfaringer, historier og/eller råd. Takk på forhånd❤️

Endret onsdag kl 09:39 av Smurfen<3

[AnonymBruker]

Synes litt synd på svigerfar som ikke får delta. Utover det velger dere selvfølgelig det bryllupet dere selv ønsker. Du kommer neppe til å angre på akkurat det, hvis det har vært drømmen din hele veien.

Anonymkode: 87151...b5e

[Smurfen<3]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes litt synd på svigerfar som ikke får delta. Utover det velger dere selvfølgelig det bryllupet dere selv ønsker. Du kommer neppe til å angre på akkurat det, hvis det har vært drømmen din hele veien.

Anonymkode: 87151...b5e

Beklager, det skrev jeg ikke, men han kommer til å få vite det før vi gjør det. 

[Kålrota]

Smurfen&lt;3 skrev (1 minutt siden):

Beklager, det skrev jeg ikke, men han kommer til å få vite det før vi gjør det. 

Det hjelper vel kanskje ikke når han allerede har gledet seg til bryllup? 

Dere bestemmer selvsagt, hva dere er komfortable med vet bare dere. Det er vel kanskje litt større grunn til å tro at dere kan angre når dere først planla større feiring?

[monican94]

dere avlyser det store bryllupet pga svigermor?  skjønner ikke greia? 

 

[AnonymBruker]

Hadde fortsatt med det opprinnelige bryllupet. Hvis svigermor ikke deltar er det hennes tap.

Anonymkode: b1ee5...de6

[AnonymBruker]

Ikke la svigermor styre dette. Dere invitere henne også er det opp til henne om hun vil komme. 

Anonymkode: db6d6...877

[AnonymBruker]

Dette hørtes merkelig ut. Høres ut som det heller er fordi du ønsker et lite bryllup uten å bli sett på osv, så det fremstår ikke så greit slik du forklarer det her synes jeg - høres ut som moren blir brukt som unnskyldning på akkurat dette. Det naturlige ville jo heller vært å fortsette med planen, bare uten at hun kommer? 

Ellers håper jeg at du har endret på alle de personlige detaljene her, for dette var veeeeldig lett å identifisere for alle som kjenner deg... 

Anonymkode: 8f93b...934

[Smurfen<3]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde fortsatt med det opprinnelige bryllupet. Hvis svigermor ikke deltar er det hennes tap.

Anonymkode: b1ee5...de6

Men vi ønsker det ikke. Det var veldig koselig når alt ble booket, men etter en kort stund så kjente vi at det ikke er oss å ha et sånt bryllup. Svigermor er ikke grunnen til at vi avlyste, det ble bare enda en dårlig opplevelse med henne, vi avlyste i all hovedsak fordi vi selv ønsker å holde det intimt.

[Smurfen<3]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette hørtes merkelig ut. Høres ut som det heller er fordi du ønsker et lite bryllup uten å bli sett på osv, så det fremstår ikke så greit slik du forklarer det her synes jeg - høres ut som moren blir brukt som unnskyldning på akkurat dette. Det naturlige ville jo heller vært å fortsette med planen, bare uten at hun kommer? 

Ellers håper jeg at du har endret på alle de personlige detaljene her, for dette var veeeeldig lett å identifisere for alle som kjenner deg... 

Anonymkode: 8f93b...934

Ja, jeg ser at det ble helt feil skrevet. Vi avlyste fordi vi ønsket det selv, ikke på grunn av svigermor. Det ble bare en ekstra vond ting dette med svigermor.

Alle detaljene er endret. 

[AnonymBruker]

Smurfen&lt;3 skrev (2 minutter siden):

Men vi ønsker det ikke. Det var veldig koselig når alt ble booket, men etter en kort stund så kjente vi at det ikke er oss å ha et sånt bryllup. Svigermor er ikke grunnen til at vi avlyste, det ble bare enda en dårlig opplevelse med henne, vi avlyste i all hovedsak fordi vi selv ønsker å holde det intimt.

Hvorfor tror du at du potensielt kan komme til å angre? Det bør du bore litt i. 

Er det et alternativ at svigerfar får komme, også? 

Anonymkode: 412d7...c76

[AnonymBruker]

Hvis det føles rett for dere så gjør dere som dere vil. Jeg hadde heller ikke hatt ønske om kirkegulvet, og alt det maset der. Ta heller med dere noen ut den ettermiddagen, eller kanskje dere kan gjøre det i utlandet. 

 

Anonymkode: 478b7...68c

[AnonymBruker]

Ha et lite bryllup sånn dere ønsker, men kanskje inviter svigerfar også. Når det gjelder svigermor hadde jeg distansert meg helt til henne.

Anonymkode: c9399...930

[AnonymBruker]

jeg er nylig gift å vi hadde ikke så stort bryllup sermonien var på hotellet hvor festen var. når jeg skulle gå opp så var jeg noen min sen så var kun det jeg tenkte på at jeg var stressa med tiden, så når jeg kom opp hjalp det å så og se han i ansikte da tenkte jeg ikke på alle andre som satt der og så på 

men folk er forskjellig på hva man liker, jeg har en i familien som giftet seg med kun vitne til stedet og jeg tror ikke hun savnet den store festen, men moren hennes var ganske sur for at hun ikke fikk være der da 

Anonymkode: 53185...da7

[AnonymBruker]

Vi gjorde det likt. Ville helst bare være oss to (ingen barn). 

Vi stod ganske støtt i det valget da ingen av oss hadde interesse av all planleggingen og styret rundt et stort bryllup, og heller ikke å være i fokus på den måten, og måtte ta hensyn til alle andre. Vi ville ha fullt fokus på hverandre, og ro til å nyte. 

Men samvittigheten begynte å bygge seg opp. Så ca 3 måneder før bryllupet informerte vi foreldre og søsken. Og de ble invitert. Det er jeg i etterkant veldig glad for. Det føltes så fint å dele dagen med sine nærmeste. Og jeg så hvor rørt mødrene ble, og hvor viktig det var for dem å være med. 

Det jeg fortsatt har dårlig samvittighet for er ovenfor venninner. Jeg har vært i så mange fine bryllup der de virkelig har lagt mye i det. Så jeg føler litt på at jeg aldri har gitt tilbake. 

Anonymkode: e8eb7...96d

[Evot_i_skogen]

Veldig fornøyd med mitt lille brullyp. Kun oss 2 og vitnene var de som jobbet på kontoret på tingretten (eller hva det no en heter). Det ble en fantastisk og spesiell dag som var bare vår ❤️

Sa ikke til noen i familiene våre at vi skulle gifte oss, for å slippe spørsmål om bryllupet. Ble noen litt snurte fjes etterpå, men det gav seg etterhvert. Nå er det flere av de som syntes vi var så heldige som bare gjorde akkurat det som vi hadde lyst til. Folk blir gjerne litt sure/skuffa med en gang, men det pleier å gå seg til hvis man snakker litt om hvorfor man valgte som man gjorde etterpå. Spesielt når jeg spør, hvorfor er det viktig for DEG at VI burde ha et stort bryllup? 

Endret torsdag kl 06:52 av Evot_i_skogen

[aksase]

Hadde selv et "skikkelig" bryllup med 100 gjester, men jeg kjenner flere som har valgt å gifte seg i "stillhet", med få eller ingen gjester. Vi er vant til store familieselskaper i vår slekt og vi bruker de anledningene vi har til å samles og møtes. Denne "familiekulturen" gjør at vi er en stor familie som kjenner herandre, møtes og holder kontakt med hverandre. Det at noen har valgt å ikke samle familie og venner til sitt bryllup gjør at mange av oss andre føler oss snytt for flere viktige sammenkomster som kunne bidratt til å knytte enda sterkere bånd. Det samme gjelder begravelser/bisettelser, hvor dette med å "bisette i stillhet" fratar pårørende og familie muligheten til å møtes og stå sammen i sorgen. Vi trenger hverandre, og da må vi bruke de anledningene vi har til å møtes, prate og dele sorger og gleder. 

Endret lørdag kl 09:02 av aksase

[AnonymBruker]

aksase skrev (1 minutt siden):

Hadde selv et "skikkelig" bryllup med 100 gjester, men jeg kjenner flere som har valgt å gifte seg i "stillhet", med få eller ingen gjester. Vi er vant til store familieselskaper i vår slekt og vi bruker de anledningene vi har til å samles og møtes. Denne "familiekulturen" gjør at vi er en stor familie som kjenner herandre, møtes og holder kontakt med hverandre. Det at noen har valgt å ikke samle familie og venner til sitt bryllup gjør at mange av oss andre føler oss snytt for flere viktige sammenkomster som kunne bidratt til å knytte enda sterkere bånd. Det samme gjelder begravelser/bisettelser, hvor denne "trenden" med å "bisette i stillhet" fratar pårørende og familie muligheten til å møtes og stå sammen i sorgen. Vi trenger hverandre, og da må vi bruke de anledningene vi har til å møtes, prate og dele sorger og gleder. 

Det er ikke en "trend", det er å bevege seg bort fra noe gammeldags og traust. Og mot en mer moderne og dynamisk verden. Der man søker mot de man klaffer godt med, der venner får en større plass, i stedet for å måtte prioritere all tid til de du tilfeldigvis er knyttet til gjennom slektskap. 

Vi hadde ikke behov for andre i sorgen heller, like lite som i bryllupet. Den dagen hadde vi nok med oss selv. Og så har jeg gode venninner jeg kan ringe når det trengs de neste dagene. 

Anonymkode: e8eb7...96d

[aksase]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke en "trend", det er å bevege seg bort fra noe gammeldags og traust. Og mot en mer moderne og dynamisk verden. Der man søker mot de man klaffer godt med, der venner får en større plass, i stedet for å måtte prioritere all tid til de du tilfeldigvis er knyttet til gjennom slektskap. 

Vi hadde ikke behov for andre i sorgen heller, like lite som i bryllupet. Den dagen hadde vi nok med oss selv. Og så har jeg gode venninner jeg kan ringe når det trengs de neste dagene. 

Anonymkode: e8eb7...96d

Har forståelse for at det kanskje ikke er så viktig for dere. Vi er alle forskjellige. Men det kan allikevel være viktig for en del av de andre som gjerne skulle fått anledning til å delta i bryllupet eller begravelsen. Jeg og flere i min omgangskrets har i hvert fall følt på det når ting har foregått i hemmelighet, men vi er sikkert veldig rare... 🙂 

[AnonymBruker]

Mine foreldre giftet seg med kun forlovere til stedet. Ingen andre visste om det før i ettertid.

Anonymkode: 58695...6fc