Svigermor sa at hun ville være medmor

[AnonymBruker]

Et godt stykke inn i småbarnstiden sa svigermor at hun hadde sett for seg å være litt som en medmor. Ikke bestemor. Medmor. Det kom ut som en ærlig kommentar, men for meg forklarte det plutselig alt som hadde vært vanskelig siden barnet ble født.

Det forklarte hvorfor hun tok så mye plass uten å spørre. Hvorfor hun reagerte med misnøye hver gang vi satte grenser. Hvorfor vi ble møtt med passiv aggresjon og dårlig stemning når vi ba om noe så enkelt som ro eller forutsigbarhet. Hvorfor det var vanskelig å si nei til et besøk uten at det føltes som vi ble straffet. Og hvorfor hun flere ganger forsøkte å påvirke grensene våre bak ryggen vår.

Vi ønsket kontakt. Vi ønsket at barnet skulle få et nært bånd til besteforeldrene. Vi la til rette. Vi prøvde å være rause og fleksible. Men det var som om relasjonen bare fungerte så lenge vi ikke hadde egne behov. Det føltes som vi måtte bøye oss. Som om vi ikke kunne leve med vanlig autonomi. Som om hennes opplevelse av å være inkludert alltid skulle komme først.

Vi sa aldri at vi ikke ønsket kontakt. Vi ønsket det veldig. Men ikke på bekostning av vår rolle som foreldre. Ikke på bekostning av hvordan vi lever. Ikke hvis det bare fungerer så lenge vi tilpasser oss fullt og helt. Da er det ikke en relasjon. Det er en ordning.

Det som har vært vanskeligst å ta inn er at vi faktisk prøvde. Vi prioriterte tid sammen. Vi brydde oss. Men det ble møtt med forventninger, press og usagte krav. Vi kunne ikke si nei uten reaksjoner. Vi kunne ikke be om noe uten at det ble tolket som kritikk.

I ettertid ser jeg hvor grenseløst det var. Og hvor mye det kostet. Det ble aldri tatt ansvar fra deres side. Bare bortforklaringer eller taushet. Og da hun sa ordet medmor, falt brikkene på plass. Det var aldri ment å være en vanlig bestemorrolle. Det var en forestilling om å være noe mye mer. Uten å spørre. Uten respekt for at barnet allerede hadde foreldre.

Har noen opplevd lignende? En relasjon der man ønsker kontakt, men hvor grensene dine ikke tåles? Der du prøver å være inkluderende, men blir straffet for ikke å gi alt? Jeg kjenner at dette fortsatt sitter i kroppen, og jeg prøver å forstå hvordan det kunne bli så skeivt. 
 

Viktigste; Ble det bedre med tiden? Vi har prøvd å kommunisere flere ganger, men til ingen nytte.

Anonymkode: 94802...c1f

[Stor pike]

Medmor er når et lesbisk par får barn. Når en føder, blir den andre medmor. 

At en bestemor tar i bruk den "tittelen" er bare feil. 

[AnonymBruker]

Er ikke rådene du er ute etter, kanskje en helsprø historie kan hjelpe litt, at du i det minste ikke er alene on å ha en skikkelig svigermor.

Mener det var en historie på AITA på reddit, der barnemor kom hjem og fant svigermor, som hadde vært barnepasser, på sofaen der hun «ammet» babyen. 😐😐 Svigermor hadde ingen melk 😐😐😐 Men hun påsto at det var det eneste som hjalp med å få babyen til å roe seg ned 😐

Anonymkode: 49a06...761

[Virrevirrevapp]

Like greit at hun er ærlig: hun ser på seg selv som barnets forelder. 

Om dere ikke er enige i dette, må dere redusere kontakten så hun ikke tar helt over.

Endret 22. juli av Virrevirrevapp

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd det mtp. barn/besteforeldre, men med familie ellers. Ingenting var noensinne bra nok, det ble laget historier bak min rygg som var ren løgn osv. Til slutt kuttet jeg kontakten, det var aldri noen selvinnsikt. Nå, veldig mange år etterpå har de verste faktisk begynt å moderere seg. Men forholdet kan aldri bli bra igjen fordi jeg kan aldri vite om jeg kan stole på personene. Et annet familiemedlem viste etterhvert at det hadde innsett egne feil og forsøkte å reparere, der har forholdet blitt bra igjen, faktisk veldig bra. 

Du skriver at det vanskeligste å ta inn er at dere faktisk prøvde. Akkurat det tror jeg er viktig at du og mannen din snur helt tankene på. Det at dere faktisk har prøvd, prøvd mye og lenge, det bør være en lettelse for dere, for det viser at dere ville skape en god og fungerende relasjon, det stod overhodet ikke på deg og mannen! 

Hverken du eller din mann kan endre hans mor og hva enn hun sliter med. Hun virker å være veldig urealistisk, nesten på grensen til irrasjonell.

Vær glad både fordi du og mannen forsøkte og fordi dere til slutt greide å sette sunne grenser for dere selv. Tenk at hvis svigermor viser tegn til å endre seg, så kan situasjonen kanskje bli noe bedre når barnet(-a) blir eldre og selv kan sette grenser.

Så fokuser på å være gode foreldre selv, gjør alt dere kan for å få barn som er trygge på seg selv og kan sette gode grenser for seg selv.

❤️

 

(Jeg hadde forresten en farmor som jeg som voksen forstod på mange måter nesten hadde vært som en andre mor for meg. Men hun balanserte alt på en fin måte, skapte et trygt og godt hjem for meg når jeg var der, var alltid der for meg, men gjorde aldri noe for å forsøke å ta min mors rolle eller å blande seg inn i grenser som var satt for meg.)

Anonymkode: e59dd...e28

[AnonymBruker]

Hun høres ut som en av disse gærne guttemødrene man bare ser om på nett, som lever i en illusjon om at de er tilnærmet i et (platonisk) forhold med sine voksne gutter. Medmor, som om hun var mora til sin sønns barn… delulu 

Anonymkode: 686e8...577

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (16 minutter siden):

Like greit at hun er ærlig: hun ser på seg selv som barnets forelder. 

Om dere ikke er enige i dette, må dere redusere kontakten så hun ikke tar helt over.

Enig. Det ga faktisk mer mening å få det sagt høyt enn å bare kjenne på at noe skurrer helt siden barseltiden.

Tenkte at vi kunne justere, gi rom, og at det ville gå seg til. Jeg lot samboer ta over kontakt og logistikk etter hvert, nettopp for å ikke stå i midten. Det ble mindre treff etter det. Det ble oppfattet som slags avvisning, og jeg (ikke samboer) ble direkte sanksjonert i ettertid.

Nå står jeg på vippepunktet. Ikke om vi får til en hyggelig relasjon, men om det i det hele tatt er trygt og sunt å holde ut videre. 

 

Ts

Anonymkode: 94802...c1f

[AnonymBruker]

Svarte du da? Når hun sa dette med medmor? Jeg hadde sikkert blitt så sjokkert selv at jeg hadde blitt målløs. Men kanskje det kunne være greit å ta en prat om dette? Si at du vil ha en farmor som er hyggelig, som er en ressurs for barnet, men du er ikke i et lesbisk forhold og vil ha en medmor. Du har en mann, og dette er deres barn, og du er egentlig litt sjokkert over måten hun oppfører seg på..

Hvis du har tenkt å bryte kontakt, så kan du jo like godt være ærlig. Hva sier mannen din/samboer? Ser dere dette likt?

Anonymkode: 56ff8...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Svarte du da? Når hun sa dette med medmor? Jeg hadde sikkert blitt så sjokkert selv at jeg hadde blitt målløs. Men kanskje det kunne være greit å ta en prat om dette? Si at du vil ha en farmor som er hyggelig, som er en ressurs for barnet, men du er ikke i et lesbisk forhold og vil ha en medmor. Du har en mann, og dette er deres barn, og du er egentlig litt sjokkert over måten hun oppfører seg på..

Hvis du har tenkt å bryte kontakt, så kan du jo like godt være ærlig. Hva sier mannen din/samboer? Ser dere dette likt?

Anonymkode: 56ff8...a07

Nei, jeg svarte ikke direkte på det med medmor. Det kom i en setting hvor hun først gjorde narr av hvordan jeg setter grenser og sa jeg burde mykne, så jeg svarte heller at vi som foreldre setter rammene.

Samboeren min og jeg har god kommunikasjon og står sammen i dette. Vi tar avgjørelser i fellesskap, og her har vi vært ganske samstemte. Nå er det pause, og det er tydelig sagt. Om det blir kontakt igjen, vet jeg ikke. Det er skikkelig trist, for vi ønsket egentlig noe nært og trygt. 
 

ts

Anonymkode: 94802...c1f

[AnonymBruker]

Det er sommer! 🧌

Anonymkode: 44231...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er sommer! 🧌

Anonymkode: 44231...e39

Oh lol. Skulle faktisk ønske det var trolling. Da kunne jeg bare lukket nettleseren og sluppet å kjenne det i kroppen. Men dette er dessverre ekte. Og så absurd at det nesten er komisk, hadde det ikke vært så trist.

Anonymkode: 94802...c1f

[Hansehan]

Medmor? Har det rablet fullstendig for henne?

[Hansehan]

Begynnende demens?

[AnonymBruker]

Ja, det er ikke første gang jeg hører om besteforeldre som ser på sine barns barn som en ‘second chance’ på å være foreldre igjen.

Spesielt vondt i de tilfellene de ikke var særlig gode foreldre for sine egne barn, og tenker at nå får de sjansen til å gjøre det riktig…

 

Anonymkode: a0aa1...0b7

[AprilLudgate]

Nei, men her må dere kutte kontakt.

Dette er ikke friskt overhodet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei, jeg svarte ikke direkte på det med medmor. Det kom i en setting hvor hun først gjorde narr av hvordan jeg setter grenser og sa jeg burde mykne, så jeg svarte heller at vi som foreldre setter rammene.

Samboeren min og jeg har god kommunikasjon og står sammen i dette. Vi tar avgjørelser i fellesskap, og her har vi vært ganske samstemte. Nå er det pause, og det er tydelig sagt. Om det blir kontakt igjen, vet jeg ikke. Det er skikkelig trist, for vi ønsket egentlig noe nært og trygt. 
 

ts

Anonymkode: 94802...c1f

Kan du ikkje fortelje henne dette då? At de ynskte ein god, tett og trygg relasjon? Men at dette at svigermor ville vere "medmor" kom som eit sabla sjokk?

Anonymkode: 8cb27...345

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd noe så ille som deg, men kjenner meg igjen i at alt skal foregå på besteforelders premisser.

Det er slitsomt ja. Føler med deg.

Anonymkode: c7b60...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har ikke opplevd noe så ille som deg, men kjenner meg igjen i at alt skal foregå på besteforelders premisser.

Det er slitsomt ja. Føler med deg.

Anonymkode: c7b60...4b2

Ble det bedre med tiden?

Anonymkode: 94802...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et godt stykke inn i småbarnstiden sa svigermor at hun hadde sett for seg å være litt som en medmor. Ikke bestemor. Medmor. Det kom ut som en ærlig kommentar, men for meg forklarte det plutselig alt som hadde vært vanskelig siden barnet ble født.

Det forklarte hvorfor hun tok så mye plass uten å spørre. Hvorfor hun reagerte med misnøye hver gang vi satte grenser. Hvorfor vi ble møtt med passiv aggresjon og dårlig stemning når vi ba om noe så enkelt som ro eller forutsigbarhet. Hvorfor det var vanskelig å si nei til et besøk uten at det føltes som vi ble straffet. Og hvorfor hun flere ganger forsøkte å påvirke grensene våre bak ryggen vår.

Vi ønsket kontakt. Vi ønsket at barnet skulle få et nært bånd til besteforeldrene. Vi la til rette. Vi prøvde å være rause og fleksible. Men det var som om relasjonen bare fungerte så lenge vi ikke hadde egne behov. Det føltes som vi måtte bøye oss. Som om vi ikke kunne leve med vanlig autonomi. Som om hennes opplevelse av å være inkludert alltid skulle komme først.

Vi sa aldri at vi ikke ønsket kontakt. Vi ønsket det veldig. Men ikke på bekostning av vår rolle som foreldre. Ikke på bekostning av hvordan vi lever. Ikke hvis det bare fungerer så lenge vi tilpasser oss fullt og helt. Da er det ikke en relasjon. Det er en ordning.

Det som har vært vanskeligst å ta inn er at vi faktisk prøvde. Vi prioriterte tid sammen. Vi brydde oss. Men det ble møtt med forventninger, press og usagte krav. Vi kunne ikke si nei uten reaksjoner. Vi kunne ikke be om noe uten at det ble tolket som kritikk.

I ettertid ser jeg hvor grenseløst det var. Og hvor mye det kostet. Det ble aldri tatt ansvar fra deres side. Bare bortforklaringer eller taushet. Og da hun sa ordet medmor, falt brikkene på plass. Det var aldri ment å være en vanlig bestemorrolle. Det var en forestilling om å være noe mye mer. Uten å spørre. Uten respekt for at barnet allerede hadde foreldre.

Har noen opplevd lignende? En relasjon der man ønsker kontakt, men hvor grensene dine ikke tåles? Der du prøver å være inkluderende, men blir straffet for ikke å gi alt? Jeg kjenner at dette fortsatt sitter i kroppen, og jeg prøver å forstå hvordan det kunne bli så skeivt. 
 

Viktigste; Ble det bedre med tiden? Vi har prøvd å kommunisere flere ganger, men til ingen nytte.

Anonymkode: 94802...c1f

Ja, det var sånn på mødrehjem. 

Anonymkode: 1d380...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ble det bedre med tiden?

Anonymkode: 94802...c1f

Nei, altså vårt barn er bare 5 måneder så vi er i startgropa. Har ikke sett bestemor på 3 måneder nå fordi hun kun vil se barnebarnet hjemme hos seg selv. 6 timer unna i bil. Du må tro det er vår feil at baby ikke klarer 6 timer i bil. I tillegg til alt annet vi gjør feil.

Jeg kommer ikke til å gi opp enda, men må være veldig tydelig på grensene. Hun får være bestemor innenfor dem, ellers blir det ikke noe forhold på dem. Din er jo mange hakk verre enn min, så jeg skjønner om du ikke orker mer!

Anonymkode: c7b60...4b2