Er det skadelig at et søsken blir kalt søt og får oppmerksomhet , men ikke det andre barnet? Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Når et barn blir kalt søt, pen og nusselig hele tiden. Er det skadelig for søskenet som ikke blir kalt det samme?

jeg har 2 barn. Det er bare 11 mnd mellom dem.   Begge er nydelige gutter, men personligheten er forskjellig. Yngste har store dådyr øyne, smilehull, isblå øyne,  smiler hele tiden. Deler ut klemmer, elsker å sitte på fanget og kose. Omså det er «oldetante Olga» han har sett 3 ganger før i livet . Da blir jo såklart oldebarnet glad og snakker høyt om han til alle men nevner ikke storebror .  Smiler på bilder, tøyset og tuller. Svarer når andre prater til han. Han går opp til alle han møter og prater og forteller ting. Både familie og andre. 

så har vi storebror da. Like blå øyne, nydelig smil NÅR han smiler, søtt ansikt men ikke smilehull og krøller. Men han er alvorlig og sjenert. Gjemmer seg bak en av oss foreldre når vi møter bekjente eller familie han ikke har sett på . Løpet vekk når gamle oldetante vil ha han på fanget og fortelle historier . Svarer ofte ikke når fremmende barn eller voksne snakker til han. Kan finne på å glemme seg når det blir for mange folk . Vi presser han aldri til å klemme om han ikke vil . Men prøver å oppmuntre han til å gi en High 5 , nikke eller annerkjenne andre . Han kan finne på å ødelegge familiebilder gammel slekt glede seg til med å se sur ut, grimaser , spelle  ta hendene foran ansiktet . Det har laget litt drama med at gamle slektninger av «den gamle skolen» blir skuffer over han. Fordi han ødela et fint bilde , og de kan finne på å si det til han 💔 de  i møter gir ikke han oppmerksomhet . Både fordi han ikke utadad vil og at lillebror er så utadvendt . Storebror er en type man må vinne tilliten til og ikke gir interessen sin «hvem som helst» 

jeg er redd dette blir skadelig . Lillebror får alle sin opperksomhet fordi han oppfører seg søtt og er mer frempå,  mens storebror havner i bakgrunn. Jeg synes så synd på storebror .  Overtenker jeg? Jeg føler også skyld og dårlig samvittighet. Er eldste var jo bare baby selv når han ble storebror . Kan det at han ble storebror så tidlig ha gjort han alvorlig og de trekkene han har i dag? Lillebror fikk også veldig kolikk og det var mye bråk og gråt i huset vårt. Kanskje personligheten hans hadde vært anderledes om han hadde fått vært liten alene lengre 
(Det var ikke planen å få de så tett. Jeg trodde amming var god prevansjon og oppdaget ikke lillebror før jeg var nesten 5  på vei)

tar gjerne imot tips til å handtere situasjon med barn som blir behandlet så ulikt og en som er svamp til andre sin oppmerksomhet. Vi har hatt COS kurs og EFTS kurs så har kurs. 

Anonymkode: 33236...ab2

[Carrot]

Merkelig om voksne i dag fokuserer på at barn er "søt" og ikke roser dem for ferdigheter og evner de har men gjør forskjell på dem tenker jeg.. Og som forelder ville jeg sagt fra, at vi fokuserer ikke på trivielle ting som smilehull i vår familie vi fokuserer på evner og måloppnåelse.. Og så ville jeg fremsnakket barna på det de er gode på til andre så barna hører det, typ "vet du hva Anders gjorde i dag? Han knyttet skoene helt alene! Jeg er så stolt altså, tenk hvor flink han er til å prøve og prøve til han får det til!" 

Endret 22. juli av Carrot

[Raven.Writingdesk]

Jeg tenker det er mest skadelig først og fremst for lillebror. Da jeg var liten var det ett barn i min nære familie som var nærme meg i alder, vi var dog da to jenter. Denne jenta var særdeles vakker og de voksne snakket mye om utseendet hennes både direkte til henne og om henne. Dette gikk mest på rent utseendemessige. Jeg kunne ofte sitte i kaffeselskap og høre voksne familiemedlemmer ha en lengre samtale om denne jenta sin skjønnhet. Ingen sa noe om meg, jeg var ikke spesielt «billedskjønn» og det visste jeg godt. Der og da gjorde det nok litt vondt. Men jeg hadde heldigvis en FAR som synes dette skjønnhetsidealet var noe tull, det var langt viktigere å være praktisk anlagt, ha empati og være ett godt menneske. Så min usikkerhet ble ikke spesielt preget av fokus på denne jenta sin skjønnhet.

Men: da jenta ble eldre begynte hun å slite; fordi hun la på seg, hun fikk litt uren hud og trekkene hennes endret seg, hvem var hun nå? Da skjønnheten ikke var der lenger? Hva var hennes verdi og identitet ? Alt bygget jo på hvor vakker hun var.

Så jeg er mest bekymret for lillebror. 

[Raven.Writingdesk]

Carrot skrev (3 minutter siden):

Merkelig om voksne i dag fokuserer på at barn er "søt" og ikke roser dem for ferdigheter og evner de har men gjør forskjell på dem tenker jeg.. Og som forelder ville jeg sagt fra, at vi fokuserer ikke på trivielle ting som smilehull i vår familie vi fokuserer på evner og måloppnåelse.. Og så ville jeg fremsnakket barna på det de er gode på til andre så barna hører det, typ "vet du hva Anders gjorde i dag? Han knyttet skoene helt alene! Jeg er så stolt altså, tenk hvor flink han er til å prøve og prøve til han får det til!" 

Amen til dette. Bare ett lite p.s. Man må passe seg for å fokusere for mye på «måloppnåelse» også, og fokusere på at barna slik de er med sine medfødte kvaliteter; er fantastiske slik de er  men jeg skjønner poenget ditt og er 100% enig. (Se gjerne mitt innlegg over som viser til nøyaktig det samme som du sier ) 

[Carrot]

Raven.Writingdesk skrev (2 minutter siden):

Amen til dette. Bare ett lite p.s. Man må passe seg for å fokusere for mye på «måloppnåelse» også, og fokusere på at barna slik de er med sine medfødte kvaliteter; er fantastiske slik de er  men jeg skjønner poenget ditt og er 100% enig. (Se gjerne mitt innlegg over som viser til nøyaktig det samme som du sier ) 

helt klart ikke overdrive, men det å framsnakke er undervurdert tror jeg av en del foreldre, lærere osv. og så må man kanskje huske at selvtillitt og selvfølelse kanskje ikke alltid er helt det samme. Det er mange som oser selvtillitt og fremstår som selvsikre (Gjerne mobere) som ikke har så stor selvfølelse når det kommer til stykket - men det er jo en helt annen diskusjon så jeg lot meg rive med 🤦‍♀️ beklager..

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er så «skadelig» når det er yngst som får oppmerksomheten når de er så små. «Alle» er på en måte enige om at den yngste er søtest og får mest oppmerksomhet. Det er verre når de er eldre og den objektivt sett peneste får all oppmerksomheten. Hos oss er det barnet i midten som får oppmerksomhet for utseendet overalt, ikke de to andre. Synes ikke noe om det..

Anonymkode: 604ef...509

[Raven.Writingdesk]

Carrot skrev (46 minutter siden):

helt klart ikke overdrive, men det å framsnakke er undervurdert tror jeg av en del foreldre, lærere osv. og så må man kanskje huske at selvtillitt og selvfølelse kanskje ikke alltid er helt det samme. Det er mange som oser selvtillitt og fremstår som selvsikre (Gjerne mobere) som ikke har så stor selvfølelse når det kommer til stykket - men det er jo en helt annen diskusjon så jeg lot meg rive med 🤦‍♀️ beklager..

Tror vi egentlig veldig enig og setter pris på det du fremhever her om selvfølelse og selvtillit, har ikke tenkt den tanken så tydelig som du klarer å ordlegge den her, så den kommentaren er noe jeg skal ta med meg da dette er noe jeg mener absolutt alle gode foreldre burde vektlegge, det er vel selve essensen til å skape trygge barn. ♥️

[Evot_i_skogen]

Hei. 

Vanskelig å få gjort så mye med dette, men ta det opp med familien at de må "skryte" av begge to (og helst ikke utseende basert!). Fokuser mye fremover på at storebror får mest mulig mestringsfølelse (for alt han kan, alt han lærer og spesielt opp mot oppførsel og egenverdi). Dette vil bygge opp innvendig selvtilit og selvfølelse som ikke går på utseendet. 

At han ble storebror har mest sannsynligvis ikke noe å gjøre med hans adferd i dag. Store studier på blandt annet toeggede tvillinger viser at mesteparten av personligheten vår ligger i genene. Han er nok født litt sjenert og "kald" mot andre. Det er det ingenting i veien med, men noen personlighetstyper har det enklere gjennom livet en andre. Denne artikkelen har litt info om gener vs miljø opp mot psykisk sykdom, men den gjelder for alle våre personlighetstrekk: https://www.forskning.no/psykiske-lidelser-psykologi/ett-personlighetstrekk-ligger-bak-nesten-all-psykisk-sykdom/1263720

Men jeg syntes dette viser ganske tydelig hvilke personligheter vi mennesker intuitivt trekkes mot. De aller fleste vil foretrekke den smilende, leende personen som er veldig utadvendt (spesielt hvis man er ubevisst sine egne handlingsmønstre). Om man følger litt med (blandt annet her inne på KG) så ser vi at dette fortsetter hele livet, og gjerne fører til en veldig lav selvfølelse for de som føler seg valgt vekk (de er jo like mye verdt som andre mennesker, men de ser det ikke selv og da ser ingen andre det heller)

Det er umulig å gi en oppskrift på hvordan dere kan gi han en best mulig start, men jeg hadde begynt med å snakke med familien min om hva de sier rundt han. Og så fokusert på hvordan du kan hjelpe han å utvikle seg selv best mulig uavhengig av hvilken personlighet han er født med.

Ps, hovedgrunnen for at jeg skrev innlegget er dette med personligheten. Den er medfødt. Du har ingen skyld i at barna er som de er og du kan heller ikke endre den grunnleggende personligheten deres. Så ikke ha dårlig samvittighet for at han ble storebror tidlig. Legg den ballen helt død og fokuser kun på her og nå. 

[AnonymBruker]

Det du kan gjøre er å lære dine barn (på en skånsom måte) at alle er forskjellige, noen blir behandlet bedre som følge av utsende eller status av andre. 

Rust barna dine til voksenlivet mentalt, vær en trygg kjærlig forelder så godt du kan.

Følg spesielt med i begynnelsen av tenårene, da ser du hvem som trenger ekstra støtte og trygghet.

Anonymkode: 476ca...0a8

[AnonymBruker]

Men.. når har du tenkt å begynne å oppdra storebror da? Litt av vitsen med å oppdra barn er jo at de skal få positive tilbakemeldinger og bli likt av andre.

Så sant han er over to år, så må dere lære ham å se folk i øynene, si hei og fortelle hva han heter. Å løpe av gårde, skjære grimaser osv er rett og slett ikke akseptabelt. 
 

Problemet er jo - som du selv sier - at du synes synd på ham. Nei! Det er ikke synd på ham - det vil si det er litt synd på ham på grunn av tafatte foreldre. Dere gjør ham absolutt ingen tjenester ved å godta bajas-oppførsel.

Anonymkode: d77bf...cf4

[AnonymBruker]

Enig med vedkommende over her. Pluss helt oppgitt over at folk selv nå tror at en ikke kan blir gravid når en ammer. Da lurer jeg på hvilken stein en har levd under

Anonymkode: ff727...7a8

[AnonymBruker]

Ingen tips. Men har to jenter med 2 år og 8 mnd mellom. Veldig likt som du beskriver personligheten til dine barn. Så tror ikke du skal bekymre deg fordi det er tett alder. Det er bare forskjellig personlighet. Eldste er som din eldste og har arvet personligheten til far, og yngste er som din yngste og arvet personligheten min😅 Jeg prøver å være bevisst på det selv. For yngste er mer kosete/omsorgsfull ovenfor oss foreldre også enn eldste. Ingen gode råd, men er i samme båt! 

Anonymkode: cdd12...a64

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt et par bevisste, konkrete steg hvis jeg var i din posisjon.

Det første jeg ville ha gjort var å sette ned foten på "vil ikke". Det er ikke noe som heter "vil ikke" når det gjelder respekt ovenfor verten som har invitert deg til selskap. Når storebror "ikke vil" hilse, har han misforstått fullstendig. Det er ikke et valg. Når oldemor har bydd inn på kaffe, kaker og snitter, skal vi både takke for invitasjonen og hilse ordentlig. 

Det gjelder også å gi opplæring i sosiale normer. Ikke alle barn er født like når det gjelder hyppigheten i å plukke opp hva den "riktige" oppførselen er. For å si det sånn, gal oppførsel er å være sur i ansiktet, skule, og gjøre seg vanskelig. Når du hilser på noen, skal du smile. Det er igjen, ikke et valg. Det er bare sånn det er. Når bestemor vil ta et bilde, ja, da smiler du. 

Hadde heller aldri latt det gå at storebror ikke engang vil snakke med egen familie. Selvsagt skal han svare på spørsmål og være sosial? Hva er egentlig alternativet når han blir eldre? At han skal henge på telefonen og se på YouTube i tre timer mens resten av familien blir bedre kjent og lager gode minner sammen? Det høres ut som storebror har lave sosiale ferdigheter. Jeg kaller det en ferdighet, nettopp fordi dette er noe som må trenes på, ikke noe som nødvendigvis ligger i personligheten. Så her må dere bare trene. 

Du kan selvfølgelig ikke endre at storebror ikke går opp til andre og deler uoppfordret om livet og tankene sine. Men man kommer langt med helt helt helt grunnleggende høflighet: en klem, et smil, et "Hei bestemor! Takk for at jeg fikk komme.", høflige og konkrete svar på spørsmål, smile og stå pent på familiebilder. Dette handler ikke om personlighet men om oppdragelse. 

Anonymkode: 2224b...7ab

[AnonymBruker]

Her må du skille på lillebror sin «sjarm» og eldste sine dårlige manerer. 
 

Alle er forskjellige, både barn og voksne. Noen har mer vinnende personlighet og er penere rent objektivt sett. Sånn er det bare og det må alle lære å takle. 
 

Det du imidlertid MÅ lære eldste er å oppføre seg som folk. Det er lov å være sjenert, men å nekte å stille opp ordentlig på bilder, unngå oldemor eller slektskap som inviterer osv er på ingen måte greit. Det handler ikke om personlighet, bare dårlig oppførsel. 
 

Det er også viktig å veilede minstemann på når det passer seg å være sjamerende og klengete. Han er sikkert veldig liten enda, men så snart barn bikker 6-7 års alderen er det forventet at de forstår at man ikke skal avbryte i andres samtaler, at kos og klemmer er greit men at man ikke klamrer seg til noen og «kaprer» den personens oppmerksomhet osv. 

Har selv det barnet som fikk enormt med oppmerksomhet når han var liten fordi han var veldig søt, morsom, imøtekommende og hjelpsom. Det er selvfølgelig stas som foreldre, men også noe som må veiledes så de ikke går livet gjennom å forventer særbehandling av alle rundt. 

Anonymkode: 5d092...a85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg tror ikke det er så «skadelig» når det er yngst som får oppmerksomheten når de er så små. «Alle» er på en måte enige om at den yngste er søtest og får mest oppmerksomhet. Det er verre når de er eldre og den objektivt sett peneste får all oppmerksomheten. Hos oss er det barnet i midten som får oppmerksomhet for utseendet overalt, ikke de to andre. Synes ikke noe om det..

Anonymkode: 604ef...509

100 % uenig. Mye lettere å ha et storesøsken som er «bedre», siden det er normalt at de små skal strekke seg etter de eldre. Veldig skadelig å ha småsøsken som er «bedre», både fordi man da er «erstattet av en bedre variant» og fordi det er vondere når et barn som er yngre er «bedre»

Anonymkode: 3afbd...f0a

[AnonymBruker]

Til familie og folk dere kjenner godt ville jeg sagt klart fra at de og må gi oppmerksomhet og skryt til det barnet som ikke er sjamtrollet av de to. Finn positive ting bevisst ved barnet som er sjenert og forsiktig og dyrk frem hans gode sider så kan det fort bli til at han og viser mer av dem

Og så er det en gang sånn at folk som er søte, smiler og deler villig vekk ut klemmer og positiv energi, de får også mer igjen. Sånn er det med oss mennesker. Møter jeg er person som har positiv utstråling, er blid og raus og viser interesse så får det frem noe annet enn en som ser sur eller misfornøyd ut. Dette sier jeg til eget barn som gjerne går rundt og "lider aktivt" men her er det en tenåring vi snakker om.

Jeg tror og at så små barn endrer seg mye, den som er utadvendt nå kan bli den sjenerte og motsatt. Jeg ser og at søsken ofte blir litt motpoler, så ikke sett det i bås dere foreldre.

Anonymkode: 7dee8...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

100 % uenig. Mye lettere å ha et storesøsken som er «bedre», siden det er normalt at de små skal strekke seg etter de eldre. Veldig skadelig å ha småsøsken som er «bedre», både fordi man da er «erstattet av en bedre variant» og fordi det er vondere når et barn som er yngre er «bedre»

Anonymkode: 3afbd...f0a

100 uenig når jeg sa at her er det han i midten som får oppmerksomheten? 🤔Han er jo da både lillebror og storebror.

Nei, det er absolutt ikke bra for det yngre søsken at storebror får mye oppmerksomhet for at han er så pen og kjekk. Det er heller ikke bra for han i midten. 

Anonymkode: 604ef...509

[Nymerïa]

Men TS, det er jo forskjell på om storebror ikke får oppmerksomhet fordi han mangler smilehull og krøller eller om grunnen er at han skjærer grimaser, ikke svarer, gjemmer seg? Ser du ikke det?

Hvis han ikke får oppmerksomhet på grunn av utseende, så må du jo ta det med de det gjelder. For det er jo hårreisende. Er det derimot ting han styrer selv, så tyder det på at han ikke ønsker oppmerksomhet. I hvert fall er det ting han har kontroll over. Og hvis du begynner å tro at han ikke forstår at han avviser oppmerksomhet, så må du forklare han dette. Ikke på en bebreidende måte, men som fakta. Og så kan dere jo øve.