Hva skjer med meg? Rabler mentalt etter stor avgjørelse som var drømmen

[AnonymBruker]

Litt bakgrunnsinfo:

Jeg er 36 år gammel, samboer er 38. Vi har to små barn (1 og 3 år). Bor i dag i en av landets tre største byer.

Drømmen min har alltid vært å renovere et gammelt hus, typ klassisk villa. Vi har nå kjøpt et renoveringsobjekt i et fantastisk område, som vi fikk nesten 1 mill under prisantydning. Boligen kan bli helt perfekt for oss. Vi er nå i prosess med å selge nåværende hus, og anslår at vi kan pusse opp for om lag +\- 4 mill. 
 

Dette var drømmen, men jeg har blitt et aspeløv mentalt etter kjøpet. Tankene mine er slik for tiden.

- Vi klarer trolig ikke å full renovere huset med en gang. Hvordan vil det være å bo i et «halvveis» hus med barn? Vi bor i et oppusset hus i dag.

- Vi må trolig inn med størstedelen av sparemidlene våre ifbm renovering. Dog vil vi få tilnærmet samme eller bedre månedlig likviditet om vi lager utleiedel. Stresset over at sparekonti må tappes, dog visste jeg det før kjøpet.

- Hvordan vil det gå med barna oppi dette? Må nok trå til med mye egeninnsats (er relativt handy), og bruke kvelder/helger og fri på oppussing. Vi får bo hos svigerforeldre ved oppussingen, og får hjelp med barna. 
 

- Stor risiko for uforutsette kostnader.

Jeg har først nå innsett at situasjonen og boligen vi bor i dag er komfortabel, og vi har en trygg og god situasjon. Føler vi har vært uansvarlige og påtatt oss en enorm risiko. «Man vet ikke hva man har før man mister det»..

Dette er kansje et luksus/i-lands problem, men jeg føler meg helt jævlig av det. Sommeren har blitt ødelagt, blir helt handlingslammet, og ekstremt stresset.. 

Noen som har tips/råd og innspill..?

 

 

 

Anonymkode: 65b2f...58a

[AnonymBruker]

Ja. Realitetsorinter deg litt og innse at du lever et liv mange andre bare kan drømme om.

Kvalmt innlegg.

Anonymkode: 81abc...d46

[AnonymBruker]

Jeg vet om en familie som har gjort nettopp dette, dere har kapitalen og pengene dere trenger for dette, så slapp helt av. Det første som må på plass er det grunnleggende, at huset får vann, strøm, baderom og do osv i orden på en grunnleggende måte så dere kan bo der, og bygge resten rundt dere. Det blir et familieprosjekt der mesteparten av tiden går med til dette ja, viktig å ta seg tid til hverandre også, men ja. Familien jeg kjenner gjorde veldig mye selv sammen med fagfolk, klart det setter et hardt press på folk å leve i et oppussing prosjekt, men det går. Dere har pengene dere trenger så ikke vær redd for å bruke av de til det de uansett må til.

Det er en stor omveltning selv om det er en drøm, det blir nok hardt men også veldig fint med et kjempebra resultat

Anonymkode: 21e73...112

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja. Realitetsorinter deg litt og innse at du lever et liv mange andre bare kan drømme om.

Kvalmt innlegg.

Anonymkode: 81abc...d46

Empatiløst og kaldt innlegg. 

Anonymkode: 21e73...112

[AnonymBruker]

Jeg tenker at panikken du føler nå er en sunn panikk.  Den viser at du ikke tar lett på dette prosjektet, at du ikke tar ting for gitt, og det er en god ting.

Du må bare passe på at panikken ikke tar overhånd slik at du ikke klarer å ta gode rasjonelle avgjørelser, så vil dette gå bra ☺️

Anonymkode: 2d508...4fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Litt bakgrunnsinfo:

Jeg er 36 år gammel, samboer er 38. Vi har to små barn (1 og 3 år). Bor i dag i en av landets tre største byer.

Drømmen min har alltid vært å renovere et gammelt hus, typ klassisk villa. Vi har nå kjøpt et renoveringsobjekt i et fantastisk område, som vi fikk nesten 1 mill under prisantydning. Boligen kan bli helt perfekt for oss. Vi er nå i prosess med å selge nåværende hus, og anslår at vi kan pusse opp for om lag +\- 4 mill. 
 

Dette var drømmen, men jeg har blitt et aspeløv mentalt etter kjøpet. Tankene mine er slik for tiden.

- Vi klarer trolig ikke å full renovere huset med en gang. Hvordan vil det være å bo i et «halvveis» hus med barn? Vi bor i et oppusset hus i dag.

- Vi må trolig inn med størstedelen av sparemidlene våre ifbm renovering. Dog vil vi få tilnærmet samme eller bedre månedlig likviditet om vi lager utleiedel. Stresset over at sparekonti må tappes, dog visste jeg det før kjøpet.

- Hvordan vil det gå med barna oppi dette? Må nok trå til med mye egeninnsats (er relativt handy), og bruke kvelder/helger og fri på oppussing. Vi får bo hos svigerforeldre ved oppussingen, og får hjelp med barna. 
 

- Stor risiko for uforutsette kostnader.

Jeg har først nå innsett at situasjonen og boligen vi bor i dag er komfortabel, og vi har en trygg og god situasjon. Føler vi har vært uansvarlige og påtatt oss en enorm risiko. «Man vet ikke hva man har før man mister det»..

Dette er kansje et luksus/i-lands problem, men jeg føler meg helt jævlig av det. Sommeren har blitt ødelagt, blir helt handlingslammet, og ekstremt stresset.. 

Noen som har tips/råd og innspill..?

 

 

 

Anonymkode: 65b2f...58a

Herregud, dette hører vel hjemme i et blad for de rikeste. 😂

Huff, nå lever vi perfekt og har oppnådd drømmen. Imens vi forgyller drømmen, skal vi bo og ivaretas av slektninger. Hjelp meg, min fremtid der så usikker ut! 😂

Fortell meg at du er bortskjemt og privilegert uten å fortelle meg at du er det 😂😂

Anonymkode: b993e...f75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Empatiløst og kaldt innlegg. 

Anonymkode: 21e73...112

Hi ja. Helt enig. 

Anonymkode: b993e...f75

[Million]

Det er et begrep som kalles "buyers remorse". Altså kjøperens anger. Det er helt normalt å føle dette, særlig etter de største kjøpene, som typisk er bolig og kanskje bil. 

Du kommer over det. Det er bare en følelse mange får når de tenker på hvor stort kjøp de har gjort og hvor mye penger det dreier seg om, at de skal flytte, og tenk om vi ikke trives i nye huset og det nye stedet osv osv osv.

Ikke noe uvanlig altså. Slapp av.  

[AnonymBruker]

TS her:

Skjønte at kommentarer om rikdom etc ville komme. Det skal sies at vi er hardtarbeidende og har kommet oss dit vi er i dag med NULL bidrag/arv fra foreldre. Vi har noe over snittet inntekt, og er langt ifra oppvokst i rikdom. For å finansiere dette vil vi få et enormt lån å betjene

Anonymkode: 65b2f...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS her:

Skjønte at kommentarer om rikdom etc ville komme. Det skal sies at vi er hardtarbeidende og har kommet oss dit vi er i dag med NULL bidrag/arv fra foreldre. Vi har noe over snittet inntekt, og er langt ifra oppvokst i rikdom. For å finansiere dette vil vi få et enormt lån å betjene

Anonymkode: 65b2f...58a

Prøv å sette på skylapper her og overse sånne innlegg og stikk.

Million over her er inne på noe viktig, byera remorse, og folk får det når de kjøper helt perfekte hus også, så det skulle vel bare mangle at du får hetta over et oppussing prosjekt

ta en dag av gangen, husk at dere ikke hater hverandre; det er oppussing og stress, når de dagene kommer hvor du bare vil hive en fyrstikk på tomta og kaste ungene i søpla. 

Anonymkode: 21e73...112

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Empatiløst og kaldt innlegg. 

Anonymkode: 21e73...112

Nei.

Anonymkode: 81abc...d46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei.

Anonymkode: 81abc...d46

Neivel, uvitende da? 

Anonymkode: 21e73...112

[AnonymBruker]

Oppussing gjør seg best på Instagram. Virkeligheten er støvete, slitsom og dassen virker ikke. 

Anonymkode: 91ea9...646

[AnonymBruker]

Høres ut som en tvilsom prioritering av tid og penger når man har to bittesmå barn, og har tenkt å gjøre mye selv. Vi gjennomførte også en stort renovering/ombygging av en gammel villa i en stor by, og det var slitsom å dels bo i et hus under full renovering/ombygging og dels hos svigerforeldre i bortimot et år. Vi slapp imidlertid å gjøre noe selv, og hadde derfor i det minste tid til barna.

Anonymkode: 9305c...719

[AnonymBruker]

Nevrotisme. Hils mannen din og si at livet er enklere å leve når man ikke deler hus med denne gruppen. 

Anonymkode: 3a621...144

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Litt bakgrunnsinfo:

Jeg er 36 år gammel, samboer er 38. Vi har to små barn (1 og 3 år). Bor i dag i en av landets tre største byer.

Drømmen min har alltid vært å renovere et gammelt hus, typ klassisk villa. Vi har nå kjøpt et renoveringsobjekt i et fantastisk område, som vi fikk nesten 1 mill under prisantydning. Boligen kan bli helt perfekt for oss. Vi er nå i prosess med å selge nåværende hus, og anslår at vi kan pusse opp for om lag +\- 4 mill. 
 

Dette var drømmen, men jeg har blitt et aspeløv mentalt etter kjøpet. Tankene mine er slik for tiden.

- Vi klarer trolig ikke å full renovere huset med en gang. Hvordan vil det være å bo i et «halvveis» hus med barn? Vi bor i et oppusset hus i dag.

- Vi må trolig inn med størstedelen av sparemidlene våre ifbm renovering. Dog vil vi få tilnærmet samme eller bedre månedlig likviditet om vi lager utleiedel. Stresset over at sparekonti må tappes, dog visste jeg det før kjøpet.

- Hvordan vil det gå med barna oppi dette? Må nok trå til med mye egeninnsats (er relativt handy), og bruke kvelder/helger og fri på oppussing. Vi får bo hos svigerforeldre ved oppussingen, og får hjelp med barna. 
 

- Stor risiko for uforutsette kostnader.

Jeg har først nå innsett at situasjonen og boligen vi bor i dag er komfortabel, og vi har en trygg og god situasjon. Føler vi har vært uansvarlige og påtatt oss en enorm risiko. «Man vet ikke hva man har før man mister det»..

Dette er kansje et luksus/i-lands problem, men jeg føler meg helt jævlig av det. Sommeren har blitt ødelagt, blir helt handlingslammet, og ekstremt stresset.. 

Noen som har tips/råd og innspill..?

 

 

 

Anonymkode: 65b2f...58a

Dette er min drøm og. Drit i alle bekymringer og go for it. Hadde ikj gjort meg noen ting å bu i drømmehuset før det var ferdig. Du oppnår drømmen din no🤩

[AnonymBruker]

Flytt denne til hus og hage fremfor helse TS  

Du er ikke syk, og får nok flere relevante svar der. 

Anonymkode: 5a2df...0cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Neivel, uvitende da? 

Anonymkode: 21e73...112

Kaller det realisme.

Anonymkode: 81abc...d46

[Brunello]

Hi bærer preg av noe «min» generasjon ofte påpeker overfor ts og yngre generasjoner. Hus må ikke være perfekte. Nå skal alle unge ha hus eller leiligheter som kunne gå rett inn i interiørblader. De fleste jeg kjenner (folk rundt 50) har bra boliger som er pusset opp etter hvert. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kaller det realisme.

Anonymkode: 81abc...d46

Nei, for du kunne ikke dy deg med å kalle det for "et kvalmt innlegg". Du kan i allefall innrømme at det var et dømmende innlegg med ovenfra og ned holdning, du må gjerne overbevise deg selv om at du var realistisk.

Anonymkode: 21e73...112