Jeg har bikket 40 og ikke blitt fridd til..

[AnonymBruker]

Hva får en mann til å ville fri egentlig..?

Møtte en tidligere bekjent da jeg var i slutten av 30-årene, begge ferdig med barn, vi har det veldig fint sammen, og har rundet to år sammen. 

Jeg har ikke blitt fridd til av tidligere samboere (jeg har vært den som gjør det slutt), og har begynt å tro at jeg ikke er en sånn type person menn vil gifte seg med.

Kjæresten/delvis samboer har vært gift før. Han ble fridd til. 

Kjennes ut som hus, barn, ekteskap osv har han delt med noen andre.. hva er jeg da...?

Jeg vil heller være alene enn noen sin "greit nok".

Anonymkode: 1b006...0fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hva får en mann til å ville fri egentlig..?

Møtte en tidligere bekjent da jeg var i slutten av 30-årene, begge ferdig med barn, vi har det veldig fint sammen, og har rundet to år sammen. 

Jeg har ikke blitt fridd til av tidligere samboere (jeg har vært den som gjør det slutt), og har begynt å tro at jeg ikke er en sånn type person menn vil gifte seg med.

Kjæresten/delvis samboer har vært gift før. Han ble fridd til. 

Kjennes ut som hus, barn, ekteskap osv har han delt med noen andre.. hva er jeg da...?

Jeg vil heller være alene enn noen sin "greit nok".

Anonymkode: 1b006...0fa

Tror ikke det er like vanlig å gode seg i dag, ihvertfall ikke etter fylte 40. Selv ble jeg fridd til da jeg var 35. Det er over 10 år siden nå. Vet ikke om det er bedre?😆 Men vi er ihvertfall fortsatt samboere og føler ikke at kjærligheten vår er mindre sterk selv om vi ikke er gift. Om en person ha vært gift før så har jo vedkommende ikke minst erfart at ekteskap ikke funker og ikke gir noe garanti for at forholdet varer likevel. I USA er det gjerne vanlig å gifte seg både 2 og 3 og 4 ganger. Men i Norge/Skandinavia er det ikke like vanlig er mitt inntrykk.

Anonymkode: e852a...baf

[AnonymBruker]

Jeg har fundert vel og lenge over dette spørsmålet har har derfor kanskje noen gode innspill. Grunner til å IKKE fri blir da motsatt, men jeg har kommer frem til 3 grunner som gjør at menn frir: 

1. Han føler en familiær forventning. Han har lært fra barndom, alle andre er gifte, familien «venter» på neste bryllup. 
2. Han har en en sterk «mann er mann-ideologi». Mannen skal ta vare på kvinnen og det er ved å gifte seg.. love troskap osv. «Min kvinne skal ikke gå uten ring»…tankegang. Når de kjenner kjærlighet for damen vil de også derfor leve som gift.
3. Han føler seg usikker på kvinnen. Hun har en «sterk» familie, klarer seg godt uten ham, han skjønner at hun ikke blir gående alene uten ham. For å sikre seg henne, vil han derfor gifte seg.
 

Og teorien er da om mannen ikke innehar noen av disse 3 grunnen for å gifte seg, så kan han likesågreit være ugift. Enkelte menn holder også kvinnen på audition på den måten. Om han vet hun ønsker å gifte seg, hvorfor ikke la henne jobbe litt for det.. 

Ser jo også da bort fra årsakene at forholdet bare ikke føles riktig, genuint kalde føtter, men der satsingen er et langt samboerskap med barn og hus, og der det er mannen som ønsker samboerskap fremfor ekteskap. Samt at noen ikke ønsker å være gift pga økonomisk deling. De ser at et evt brudd i fremtiden vil være mer lønnsomt ugift. 

Anonymkode: 093ff...754

[AnonymBruker]

Nr 3 var bare rart. Hvor kommer man opp med sånne ideer? 

For menn er det både en stor forpliktelse og stor risiko å gifte seg. Skal man gjøre det så må dama være konemateriale. Dvs score høyt på lojalitet, integritet, stabilitet, transperans, ærlighet, osv.  Jeg snakker ikke om trad-wife. Jeg snakker om personlige egenskaper som trengs for å stå i et livsvarig forhold. 

Det er stadig færre kvinner som skjønner noe som helst av sånne kvaliteter. Tvert imot blir de provoserte og kranglete dersom du begynner å snakke om det.  Tror derfor mange menn tenker seg godt om. 

🤷

Anonymkode: f9d09...d35

[Snublefot62]

Hvorfor har ikke du fridd da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva får en mann til å ville fri egentlig..?

Møtte en tidligere bekjent da jeg var i slutten av 30-årene, begge ferdig med barn, vi har det veldig fint sammen, og har rundet to år sammen. 

Jeg har ikke blitt fridd til av tidligere samboere (jeg har vært den som gjør det slutt), og har begynt å tro at jeg ikke er en sånn type person menn vil gifte seg med.

Kjæresten/delvis samboer har vært gift før. Han ble fridd til. 

Kjennes ut som hus, barn, ekteskap osv har han delt med noen andre.. hva er jeg da...?

Jeg vil heller være alene enn noen sin "greit nok".

Anonymkode: 1b006...0fa

Har blitt fridd til to ganger, av to forskjellige, men aldri blitt gift 🙈 mine forhold har aldri vært lengre enn 6 år. Hva skal jeg tenke om meg da?

Anonymkode: 9a841...e69

[AnonymBruker]

Min kjæreste vil ikke gifte seg. Det er ikke et giftemål som gjør oss til en familie. Det at vi velger hverandre hver dag gjør oss til en familie. Jeg kommer aldri til å bli gift, og etter hvert har ikke det blitt så viktig for meg heller å skulle bli. Hadde jeg fridde tror jeg han hadde sagt nei, fordi han ikke vil gifte seg. Men vi lever godt som samboere vi. 

Anonymkode: e935f...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Nr 3 var bare rart. Hvor kommer man opp med sånne ideer? 

For menn er det både en stor forpliktelse og stor risiko å gifte seg. Skal man gjøre det så må dama være konemateriale. Dvs score høyt på lojalitet, integritet, stabilitet, transperans, ærlighet, osv.  Jeg snakker ikke om trad-wife. Jeg snakker om personlige egenskaper som trengs for å stå i et livsvarig forhold. 

Det er stadig færre kvinner som skjønner noe som helst av sånne kvaliteter. Tvert imot blir de provoserte og kranglete dersom du begynner å snakke om det.  Tror derfor mange menn tenker seg godt om. 

🤷

Anonymkode: f9d09...d35

«Konemateriale» er bare et tulleord. Hvis hun er god nok til å leve med så er hun også god nok til å gifte seg med. Så da handler det om andre årsaker enn at kvinnen ikke «er bra nok», som du manipulerende forsøker å si. Men å bruke det ordet blir jo akkurat som det å «holde henne på audition».. skal hun liksom prøve liittt hardere å være god nok konematerale. Nei det er mer som narsissistene snakker det. Slike menn taper.

Og nr 3, kan jo bare enkelt være at hun ikke synes han er godt nok ektemann-materiale. 

Anonymkode: 093ff...754

[AnonymBruker]

Det eneste merkelige er at dere som par ikke har snakket om dette.

Det var et tema allerede da jeg og mannen begynte å date tidlig i 20-årene - vi ønsket begge å gifte oss på sikt, og danne samme kjernefamilier som vi begge hadde vokst opp i som en stabil ramme. Da vi nærmet oss 30 kom tema opp til tider, og til slutt satt vi en dato påfølgende år. 

Anonymkode: 8c71f...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

«Konemateriale» er bare et tulleord. Hvis hun er god nok til å leve med så er hun også god nok til å gifte seg med. Så da handler det om andre årsaker enn at kvinnen ikke «er bra nok», som du manipulerende forsøker å si. Men å bruke det ordet blir jo akkurat som det å «holde henne på audition».. skal hun liksom prøve liittt hardere å være god nok konematerale. Nei det er mer som narsissistene snakker det. Slike menn taper.

Og nr 3, kan jo bare enkelt være at hun ikke synes han er godt nok ektemann-materiale. 

Anonymkode: 093ff...754

Du understreker poenget mitt med å reagere som du gjør, når jeg poengterer hvordan mange kvinner reagerer når man begynner å diskutere kvaliteter menn ser etter i en livslang partner. 

Jeg bruker ordet "konemateriale", ja, men jeg kokretiserer i neste setning hva jeg legger i det. 

Å vurdere en kvinne seriøst er verken narsisistisk, svakt eller taper-adferd. Det er tvert imot et tegn på emosjonell modenhet at man vurderer om sin potensielle partner er tilsvarende moden for et livslangt forhold. 

Ingen menn taper på å gjøre det. Tvert imot. De reduserer risiko. 

Anonymkode: f9d09...d35

[AnonymBruker]

Kan du ikke fri selv da, hvis du ønsker å gifte deg? Det gjorde jeg 😊

Anonymkode: 11b1e...fcb

[AnonymBruker]

Min samboer fridde til meg, etter litt under 2 år sammen (1,5 år som samboere). 

Jeg har kommunisert tydelig at jeg ønsker å gifte meg, at det er viktig for meg, og at jeg mener mannen burde fri. Han var enig, selv om han ikke egentlig hadde tenkt så mye på det å gifte seg - altså tanken på å gifte seg generelt sett hadde han ikke reflektert så mye over. Men jeg når forklarte hvorfor det betydde så mye for meg og hvorfor, så likte han det veldig godt. 

Jeg snakket altså mye om hva giftemål er for meg - det er en kjærlighetserklæring. En lovnad om å stå ved hverandre i onde og gode dager. Jeg bryr meg ikke om dyrt bryllup og fancy kjole, og det å "stå brud", det er heller å samle nærmeste venner og familie i en mindre samling og feire oss to som par. Jeg har ingen ønske om å bruke masse penger på bryllupsdagen, annet enn det som faktisk betyr noe for oss to. Vi skal bruke langt mer på bryllupsreise enn bryllupet feks.

Jeg sa også at innen 2-3 år så burde man vite hva man vil. En mann som bruker lengre enn 3 år på å fri til meg hadde såret meg, om forholdet var bra. Jeg hadde tatt det som en avvisning rett og slett. Det er jo rett ondskapsfullt å la være å fri til en kjæreste som ønsker det, uten å slå opp, bare ha henne på "pinebenken". 

Han sa han hadde fridd selv om jeg ikke hadde kommunisert hvor viktig det var for meg. Vet ikke om det evt hadde tatt lengre tid før han gjorde det. Han hadde bestilt ring lang vei i forveien, og planlagt frieri, og virker generelt å synes det er stas. Han skryter mye av det til alle - selv om han ikke egentlig er en type som deler så mye følelser annet enn ovenfor meg. 

Vi har lite konflikt i hjemmet vårt, vi er hverandres "fred". Vi kommuniserer på en måte som gjør at jeg aldri er redd for at vi ikke klarer å løse noe om vi skulle bli uenige. Jeg sørger for å være like raus mot han som han er mot meg, og forsøker også å gjøre ting jeg vet han blir ekstra glad for. 

Jeg tror det er to ting som er viktig for at en mann vil fri: 

1. Om han ikke selv ønsker å fri eller ser verdien i å fri til noen han elsker, så skjønner han likevel hvor viktig det er for kvinnen dersom hun kommuniserer det. Og tar det på alvor - han avføyer ikke viktigheten av det (som mange menn faktisk gjør). 

2. Han gleder seg til å komme hjem til sin kjæreste og føler oppriktig at hun er den riktige for han. Menn er enkle og langt mer barnslige enn oss i tankegangen. Om han opplever mye mas, forventninger, sure miner, dårlig kommunikasjon - hvorfor skal han ha et ønske om å velge et liv som dette for alltid? En forutsetning for at mannen vil fri er at han har det bra i forholdet sitt, stort sett hver eneste dag. 

Anonymkode: 9327d...c6a

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (2 timer siden):

Hvorfor har ikke du fridd da?

Fordi han har blitt fridd til før, og han gikk med på et ekteskap med henne pga barna. 

Jeg vil ikke han skal gå med på noe, jeg vil han skal ta dette valget selv fordi jeg/vi er det rette for han. 

Ts

Anonymkode: 1b006...0fa

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fordi han har blitt fridd til før, og han gikk med på et ekteskap med henne pga barna. 

Jeg vil ikke han skal gå med på noe, jeg vil han skal ta dette valget selv fordi jeg/vi er det rette for han. 

Ts

Anonymkode: 1b006...0fa

Vel. Da har du tatt et valg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det eneste merkelige er at dere som par ikke har snakket om dette.

Det var et tema allerede da jeg og mannen begynte å date tidlig i 20-årene - vi ønsket begge å gifte oss på sikt, og danne samme kjernefamilier som vi begge hadde vokst opp i som en stabil ramme. Da vi nærmet oss 30 kom tema opp til tider, og til slutt satt vi en dato påfølgende år. 

Anonymkode: 8c71f...376

Vi har snakket om det. Vi deler de samme verdiene og ønskene for familien. Men vi har ikke fått barn sammen, vi er en mine/dine familie. 

Selv om man snakker sammen og ordene er riktige, så kan handling utebli. 

Ts

Anonymkode: 1b006...0fa

[Million]

Kan ikke du fri da? Risikoen er imidlertid at man anser seg som ferdig med "de greiene der", når man allerede har vært gift en gang og feilet med det. Da er det mange som ikke ønsker å gjenta det. Meg inkludert. Eksen min også. Han har hatt et par damer etter at vi ble skilt, men sier han er ferdig med giftermål. Det har han prøvd, sier han, og har ikke tenkt å prøve igjen.

Har et par kamerater (vi er i den alderen at flere har rukket å skille seg nå, er i femtiårene) som sier det samme. Har prøvd ekteskap, det gikk dårlig, ønsker ikke nytt ekteskap.

Jeg kommer aldri til å gifte meg igjen, uansett om jeg skulle treffe noen og gå inn i et forhold (noe jeg ikke har planer om).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Min samboer fridde til meg, etter litt under 2 år sammen (1,5 år som samboere). 

Jeg har kommunisert tydelig at jeg ønsker å gifte meg, at det er viktig for meg, og at jeg mener mannen burde fri. Han var enig, selv om han ikke egentlig hadde tenkt så mye på det å gifte seg - altså tanken på å gifte seg generelt sett hadde han ikke reflektert så mye over. Men jeg når forklarte hvorfor det betydde så mye for meg og hvorfor, så likte han det veldig godt. 

Jeg snakket altså mye om hva giftemål er for meg - det er en kjærlighetserklæring. En lovnad om å stå ved hverandre i onde og gode dager. Jeg bryr meg ikke om dyrt bryllup og fancy kjole, og det å "stå brud", det er heller å samle nærmeste venner og familie i en mindre samling og feire oss to som par. Jeg har ingen ønske om å bruke masse penger på bryllupsdagen, annet enn det som faktisk betyr noe for oss to. Vi skal bruke langt mer på bryllupsreise enn bryllupet feks.

Jeg sa også at innen 2-3 år så burde man vite hva man vil. En mann som bruker lengre enn 3 år på å fri til meg hadde såret meg, om forholdet var bra. Jeg hadde tatt det som en avvisning rett og slett. Det er jo rett ondskapsfullt å la være å fri til en kjæreste som ønsker det, uten å slå opp, bare ha henne på "pinebenken". 

Han sa han hadde fridd selv om jeg ikke hadde kommunisert hvor viktig det var for meg. Vet ikke om det evt hadde tatt lengre tid før han gjorde det. Han hadde bestilt ring lang vei i forveien, og planlagt frieri, og virker generelt å synes det er stas. Han skryter mye av det til alle - selv om han ikke egentlig er en type som deler så mye følelser annet enn ovenfor meg. 

Vi har lite konflikt i hjemmet vårt, vi er hverandres "fred". Vi kommuniserer på en måte som gjør at jeg aldri er redd for at vi ikke klarer å løse noe om vi skulle bli uenige. Jeg sørger for å være like raus mot han som han er mot meg, og forsøker også å gjøre ting jeg vet han blir ekstra glad for. 

Jeg tror det er to ting som er viktig for at en mann vil fri: 

1. Om han ikke selv ønsker å fri eller ser verdien i å fri til noen han elsker, så skjønner han likevel hvor viktig det er for kvinnen dersom hun kommuniserer det. Og tar det på alvor - han avføyer ikke viktigheten av det (som mange menn faktisk gjør). 

2. Han gleder seg til å komme hjem til sin kjæreste og føler oppriktig at hun er den riktige for han. Menn er enkle og langt mer barnslige enn oss i tankegangen. Om han opplever mye mas, forventninger, sure miner, dårlig kommunikasjon - hvorfor skal han ha et ønske om å velge et liv som dette for alltid? En forutsetning for at mannen vil fri er at han har det bra i forholdet sitt, stort sett hver eneste dag. 

Anonymkode: 9327d...c6a

Den praten har vi hatt. Men selv om han ikke har solgt huset enda og fridd så klarer jeg ikke å slå opp og bare gå fra han. Jeg elsker jo han. 

Eldste barnet hans er ikke det letteste å ha med å gjøre, mistenker at han inni seg venter med alt mulig til at han flytter ut. 

Enten må jeg vente, eller så må jeg gå.

Ts

Anonymkode: 1b006...0fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

«Konemateriale» er bare et tulleord. Hvis hun er god nok til å leve med så er hun også god nok til å gifte seg med. Så da handler det om andre årsaker enn at kvinnen ikke «er bra nok», som du manipulerende forsøker å si. Men å bruke det ordet blir jo akkurat som det å «holde henne på audition».. skal hun liksom prøve liittt hardere å være god nok konematerale. Nei det er mer som narsissistene snakker det. Slike menn taper.

Og nr 3, kan jo bare enkelt være at hun ikke synes han er godt nok ektemann-materiale. 

Anonymkode: 093ff...754

Haha, snakk om å bekrefte poenget i innlegget du svarer på 😅

Anonymkode: 09802...b11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vi har snakket om det. Vi deler de samme verdiene og ønskene for familien. Men vi har ikke fått barn sammen, vi er en mine/dine familie. 

Selv om man snakker sammen og ordene er riktige, så kan handling utebli. 

Ts

Anonymkode: 1b006...0fa

Han har sagt han vil gifte seg, og at dere er enige om at det ligger i nær fremtid, og er opp til han da du ønsker et frieri. Men gjør ikke noe videre med det. Da kan du jo bare ta opp temaet igjen. Unngår han det videre så vet jeg ikke om jeg hadde orket. Det er greit nok å være ærlig på at man ikke ønsker. Men løgn og falske forhåpninger i et forhold gidder jeg ikke. 

Anonymkode: 8c71f...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han har sagt han vil gifte seg, og at dere er enige om at det ligger i nær fremtid, og er opp til han da du ønsker et frieri. Men gjør ikke noe videre med det. Da kan du jo bare ta opp temaet igjen. Unngår han det videre så vet jeg ikke om jeg hadde orket. Det er greit nok å være ærlig på at man ikke ønsker. Men løgn og falske forhåpninger i et forhold gidder jeg ikke. 

Anonymkode: 8c71f...376

Ja... som sagt.. når man elsker noen inderlig er det ikke like lett å være prinsippfast og sort/hvitt.

Jeg har levd lenge nok til å vite at å finne gjensidig, trygg og god kjærlighet ikke er hverdagskost. Enkelte går et helt liv uten å virkelig elske eller bli elsket tilbake. 

Kanskje er jeg for kravstor og burde slå meg til ro med mindre. Så får han gjøre ting i sitt eget tempo. Kanskje det er kjærlighet og respekt som jeg kan gi... vet ikke.

Ts

Anonymkode: 1b006...0fa