Hekta på gift mann - hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg er en skilt kvinne midt i livet med snart voksne barn og et godt liv på alle måter. I noen år nå har jeg latt et vennskap til en gift mann utvikle seg til et forhold jeg ikke helt kommer ut av. Vi er like gamle, har felles interesser, deler humor, og ikke minst - er veldig fysisk tiltrukket av hverandre. Vi har «gått over streken» et par ganger, men mest av alt har det vært meldinger. 
 

Forholdet vårt har utviklet seg etter hans initiativ, men selv om han gir meg all verdens oppmerksomhet, har han ikke tenkt å gå fra kona - tror jeg. De har vært sammen «hele livet» og han sier de har det bra.

Vet jeg burde glemme mannen og komme meg videre, men klarer det ikke. Han dukker opp i tankene mine stadig vekk og jeg finner ingen som kan måle seg med ham…

Tar gjerne i mot gode råd fra noen som har erfaring fra lignende. 😌

Anonymkode: 654b0...385

[AnonymBruker]

Fortell kona det og så ser du hva som skjer. Overlever forholdet deres det hr du null sjans. Blir det slutt velger han deg. 

Anonymkode: 467e7...6ed

[Nova2010]

Ja ikke sant… men det er ikke helt meg å gjøre det på den måten. Tror heller ikke jeg orker kaoset som vil følge. 🫣

Endret 21. juli av Nova2010

[AnonymBruker]

Nova2010 skrev (5 minutter siden):

Ja ikke sant… men det er ikke helt meg å gjøre det på den måten. Tror heller ikke jeg orker kaoset som vil følge. 🫣

Bare tuller med deg. Men da må du la familen være i fred. Dette er limerence. Ikke noe ekte.

Anonymkode: 467e7...6ed

[AnonymBruker]

Hvorfor velger du å kaste bort år av ditt liv på en mann som bare vil ha deg som et nummer langt uti livet hans?

Han setter kona, ungene, familien, venner m.fl. langt foran deg!

Du skal skjules, du skal være hemmelig, det skammelige han ikke vil vedkjenne seg, men får energi av. 

Han har null omtanke for hva dette gjør med ditt liv, at du på merkedager, i ferier, høytider, spesielle anledninger i livet vil være alene. Skjer det noe i ditt liv, så vil ikke han være der for deg. For du betyr ikke nok for ham. Det er den ubehagelige sannheten.

Han bryr seg ikke nok om deg til å ønske deg godt, ønske deg lykke, ønske deg et velfungerende forhold. 

 

Hvorfor vil ikke du deg selv bedre?

 

Du må ville kutte kontakten med ham. Og da må du også innse og innrømme og akseptere for deg selv at han behandler deg dårlig, at du aldri vil være en han stiller opp for. Og så må du faktisk kutte kontakten med ham, og ha null-kontakt videre. 

Har du forsøkt å kutte kontakten med ham tidligere? I så fall gjetter jeg at han ikke respekterer det, og jobber for å få deg tilbake. Og dette gjør han av egoistiske grunner, fordi han vil at du skal stryke hans ego. Å ikke respektere at du kutter kontakten, det viser at han heller ikke respekterer deg. 

Om du kutter kontakten, blokker ham så på alle kanaler! Ikke slipp ham inn om han oppsøker deg, og om han nekter å slutte å kontakte deg, da viser han stalkertendenser og trakasserer deg. Jeg tipper at han enten vil gjøre dette, eller han enkelt vil kutte deg helt ut, nettopp fordi du ikke er så viktig for ham som hektet ditt innbiller deg at han er for deg.

Det er også lurt å huske for deg at denne mannen forblir en "drømmemann" fordi han kun gir deg øyeblikk med liksompositiv kontakt. Du ser ikke hans uvaner i hverdagen, irriterende ting han gjør eller ikke gjør, ting han sluntrer unna hjemme fordi han bruker tid og energi på deg. Men du ser hans mangeårige utroskap mot kona, kona som han  påstår å ha det bra sammen med. Joda, han har det sikkert bra han, med sin kone som ikke vet han er utro, og sin elskerinne som velger å være uprioritert i hans liv.

 

Du må rett og slett kutte all kontakt og aldri se deg tilbake, samt blokkere slik at han ikke kan få tak i deg på noen måte. Du sier du har barn - hva hadde du sagt til din datter om hun oppdaget at hennes mann hadde hatt et mangeårig forhold til en annen kvinne... eller om hun fortalte deg at hun var elskerinnen til en gift mann som aldri hadde tenkt å forlate kona?

Anonymkode: 62040...d62

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet jeg burde glemme mannen og komme meg videre, men klarer det ikke

Se for deg at kona finner ut av dette. For å redde seg selv hiver mannen deg foran bussen, du har lagt deg etter han over lengre tid, du er gal osv. Som et felles prosjekt for ekteskapets framtid blir de enige om at det er dette som er skjedd, de får deg til å se ut som en heks, de andre i hobbymiljøet sender deg rare blikk, holder seg unna deg i alle situasjoner hvor de kan.

Dette er ikke en usannsynlig utvikling, TS. Frister dette?

[AnonymBruker]

Takk for svar. Spot on det. Jeg har forsøkt å bryte kontakten et par ganger, men tydeligvis ikke hardt nok. Han kryper tilbake. Jeg SKAL forsøke igjen - for min egen del…
Jeg synes det er vanskelig å skjønne at noen som sier de har det bra i et forhold tør å risikere det slik han gjør, men det er mye jeg ikke skjønner i verden. Jeg må tenke på meg og mitt, og ikke hans, som jeg ikke får gjort noe med… TS

Anonymkode: 654b0...385

[Natu]

Han er nok mest interessert i spenningen det gir ham. Han har et trygt og godt hjem, og så har han deg til å krydre tilværelsen. Han har i pose og sekk. Hadde forholdet blitt oppdaget, hadde han aldri valgt deg, men gitt deg skylda for å prøve å redde skinnet. Siden spenningen da var over hadde han kuttet kontakten tvert. Blir det ikke oppdaget får du enda sterkere følelser for ham og kommer til å sitte på vent på gjerdet i årevis mens livet glir forbi. 

[AnonymBruker]

Hvordan føles tanken om at den lidenskapelige sexen dere har, akkurat slike opplevelser deler han også med kona...? For dét er en øyevekker for mange. Det føles jo ikke noe godt, men det er jo oftest realiteten. Ikke alle menn er utro fordi sexen hjemme er kjedelig. Ofte blir sexen hjemme enda bedre når mannen har skjulte egobooster på siden, sykt men sant. 

Anonymkode: cc612...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk for svar. Spot on det. Jeg har forsøkt å bryte kontakten et par ganger, men tydeligvis ikke hardt nok. Han kryper tilbake. Jeg SKAL forsøke igjen - for min egen del…
Jeg synes det er vanskelig å skjønne at noen som sier de har det bra i et forhold tør å risikere det slik han gjør, men det er mye jeg ikke skjønner i verden. Jeg må tenke på meg og mitt, og ikke hans, som jeg ikke får gjort noe med… TS

Anonymkode: 654b0...385

Du skal ikke forsøke, du skal GJØRE!

Send ham en melding, si at nå har du fått nok, du orker ikke å ha kontakt med ham noe mer, at du derfor nå kutter ALL kontakt med ham, og at du forventer at han denne gangen respekterer det, og om han ikke skulle respektere det så vil du måtte gå videre med saken for å bli kvitt det som da er trakassering. Ønsk ham lykke til videre i livet, og oppmuntre ham til å være ærlig med både seg selv og kona. 

Om det er vanskelig å unngå hverandre gjennom felles interesser, så klargjør i samme melding at hvis dere tilfeldig møtes gjennom x aktivitet, så forventer du at dere begge kan oppføre dere som høflige bekjente, at du ikke vil ha noe mer kontakt med ham enn det, at du forventer at han respekterer dette også!

 

Helt til slutt - du trenger ikke forstå hans handlinger. Du trenger bare å forholde deg til faktum - han har over år valgt å være emosjonelt, men også noe fysisk utro mot sin kone. Det er alt du trenger å vite, i tillegg til at han viser at han ikke har respekt og omtanke for deg all den tid han ikke unner deg å finne en mann du kan bli lykkelig, men heller bruker metoder for å holde på deg slik at han får beholde deg som elskerinne.

Slutt å se på ham for den du skulle ønske han var!

Begynn å se ham for den han faktisk er, hvordan han faktisk behandler deg og sin kone!

Anonymkode: 62040...d62

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg kunne skrevet for et år siden. Han går sannsynligvis aldri fra kona, og du er krydret i hverdagen og sannsynligvis i sexlivet med kona også. Løsningen her var å kutte kontakt, samt hive meg ut på dating etterhvert. Det kjennes deilig å ikke være trist fordi man ikke er den han velger å legge seg med på kvelden, men heller kunne kjenne på lettelsen av å ha det godt alene. Ønsker deg det beste, og har troa på at du klarer å gi slipp. At du finner en som ser deg, og som gleder seg til å ha deg i armkroken på kvelden ❤️

Anonymkode: 556bc...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er noe jeg kunne skrevet for et år siden. Han går sannsynligvis aldri fra kona, og du er krydret i hverdagen og sannsynligvis i sexlivet med kona også. Løsningen her var å kutte kontakt, samt hive meg ut på dating etterhvert. Det kjennes deilig å ikke være trist fordi man ikke er den han velger å legge seg med på kvelden, men heller kunne kjenne på lettelsen av å ha det godt alene. Ønsker deg det beste, og har troa på at du klarer å gi slipp. At du finner en som ser deg, og som gleder seg til å ha deg i armkroken på kvelden ❤️

Anonymkode: 556bc...549

Tusen takk. Dette var akkurat det jeg håpte på: omtanke og noen med erfaring med det samme. ❤️ Jeg føler meg så dum som har latt det skje, men  nekter å degradere meg til et ondt menneske ettersom ting har hendt på hans initiativ. Jeg tenker alltid at neste gang han hører fra seg skal jeg være avvisende, og etter lengre perioder uten kontakt begynner jeg å bli mer og mer klar for å bli avvisende, men jeg blir alltid sjarmert tilbake…..

kan jeg spørre om du noen gang har kjent på hevnlyst (si fra til kona)? Og sa du klart fra at du ikke ville mer, eller har du bare kuttet alle kanaler uten å si noe? 

Noe annet jeg lurer på er hvordan kan man vite 100% sikkert at han aldri går fra kona for meg? Noen menn gjør jo det? Vi er begge i samme livsfase der barna er på vei ut av redet.

Anonymkode: 654b0...385

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk. Dette var akkurat det jeg håpte på: omtanke og noen med erfaring med det samme. ❤️ Jeg føler meg så dum som har latt det skje, men  nekter å degradere meg til et ondt menneske ettersom ting har hendt på hans initiativ. Jeg tenker alltid at neste gang han hører fra seg skal jeg være avvisende, og etter lengre perioder uten kontakt begynner jeg å bli mer og mer klar for å bli avvisende, men jeg blir alltid sjarmert tilbake…..

kan jeg spørre om du noen gang har kjent på hevnlyst (si fra til kona)? Og sa du klart fra at du ikke ville mer, eller har du bare kuttet alle kanaler uten å si noe? 

Noe annet jeg lurer på er hvordan kan man vite 100% sikkert at han aldri går fra kona for meg? Noen menn gjør jo det? Vi er begge i samme livsfase der barna er på vei ut av redet.

Anonymkode: 654b0...385

De som går fra kona for andre, de gjør det raskt. De ønsker ikke å risikere å miste elskerinnen til noen andre.. 

For øvrig burde du fortelle konen, ikke for hevnlyst, men for å gi henne muligheten til å finne en mann som behandler henne fint. Jeg synes det er det minste man kan gjøre når man har deltatt i det vondeste som kan gjøres mot en man er gift med. 

Anonymkode: cc612...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

men  nekter å degradere meg til et ondt menneske ettersom ting har hendt på hans initiativ. 

Anonymkode: 654b0...385

Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme. 

Anonymkode: 0456e...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For øvrig burde du fortelle konen, ikke for hevnlyst, men for å gi henne muligheten til å finne en mann som behandler henne fint. Jeg synes det er det minste man kan gjøre når man har deltatt i det vondeste som kan gjøres mot en man er gift med. 

Anonymkode: cc612...3c7

Det er på en måte det jeg har tenkt noen ganger også, for tro det eller ei - jeg setter ærlighet som kanskje høyest av mine verdier i livet - men jeg er så redd for «kaoset» etterpå, at jeg lar vær. Hun vet dessuten knapt hvem jeg er, så rart å ta kontakt…

Og til deg siste anonym: jeg er 100 % enig i det Ibsen-sitatet og føler meg dum som har latt det skje, men jeg mener fortsatt at ansvaret hans er større enn mitt. Jeg har ikke tatt initiativ, bare latt meg «lede», og jeg bedrar ingen. TS

Anonymkode: 654b0...385

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er på en måte det jeg har tenkt noen ganger også, for tro det eller ei - jeg setter ærlighet som kanskje høyest av mine verdier i livet - men jeg er så redd for «kaoset» etterpå, at jeg lar vær. Hun vet dessuten knapt hvem jeg er, så rart å ta kontakt…

Og til deg siste anonym: jeg er 100 % enig i det Ibsen-sitatet og føler meg dum som har latt det skje, men jeg mener fortsatt at ansvaret hans er større enn mitt. Jeg har ikke tatt initiativ, bare latt meg «lede», og jeg bedrar ingen. TS

Anonymkode: 654b0...385

For en del år siden var jeg også i samme situasjon med en mann som var med en annen, det er top 5 en av de tingene jeg angrer mest på å ha gjort i livet mitt. Jeg tenkte også som deg at dette er på ham, jeg er med på det, han kommet alltid tilbake, jeg setter ærlighet høyt blabla. Jeg følte det samme, men sannheten er at jo vi har et langt større ansvar enn vi tror, vi er begge med på å legge til rette for at en egoistisk mann kan føre både oss og den andre part bak lyset så det holder. 

Du har ansvar for deg selv opp i dette, å bare si at du er med på det og blir ledet, du er ikke en sau eller hund i bånd heller, og ærlighet er ikke en av dine verdier så lenge du er med på utroskap. Jeg sier ikke dette for å dømme deg, jeg har vært der selv, jeg sier det så du skal våkne opp og innse hva som foregår her. 

Du starter innlegget ditt med å si at du har det bra i livet osv, men ingen som blir så hektet på noen har det helt bra i livet, hva er feil siden du velger å la denne mannen komme inn igjen i livet ditt gjentatte ganger? Hvorfor er det ikke bare å sende ham en meld og aldri se ham igjen?

Og du nevner hevnlys mot kona, det også er en følelse du burde undersøke, hun har ingen rolle i ag det ikke er eller blir dere, bare så det er sagt, hun er en uskyldig part i dette. Den eneste uskyldige part i dette. Jeg sier det rett ut, selv om det er han som er utro så har du en rolle i dette også. 

Det du må gjøre er å finne ut hvorfor denne mannen og oppførselen tiltrekker deg, utro mennesker er gjerne de som er mer på den narcissistiske siden også, utroskap er toppen av det å tenke på bare seg selv, han tenker ikke på deg, han tenker på det du beriker livet hans med. Den dagen det blir slutt med kona, om det blir det, er det ingen garanti for at han velger deg. 

Anonymkode: b3d20...9a4

[AnonymBruker]

Jo. Det var to gifte menn i sin tid.

Han ene har jeg blokkert for år siden. Han andre, der har vi små glipper begge to, med at en av oss tar kontakt. Det skjer av og til. Måneder i mellom.

Begrens kontakten er mitt råd. Og gå videre.

 

Anonymkode: d475a...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er på en måte det jeg har tenkt noen ganger også, for tro det eller ei - jeg setter ærlighet som kanskje høyest av mine verdier i livet - men jeg er så redd for «kaoset» etterpå, at jeg lar vær. Hun vet dessuten knapt hvem jeg er, så rart å ta kontakt…

Og til deg siste anonym: jeg er 100 % enig i det Ibsen-sitatet og føler meg dum som har latt det skje, men jeg mener fortsatt at ansvaret hans er større enn mitt. Jeg har ikke tatt initiativ, bare latt meg «lede», og jeg bedrar ingen. TS

Anonymkode: 654b0...385

Men her lyver du jo veldig til deg selv. Som i sitatet over, om livsløgn (veldig godt sitat for øvrig, og svært passende her). 

Du ønsker ikke å innse hvor mye smerte du har deltatt i å fåføre et uvitende menneske og du nekter å se på situasjonen med objektive øyer. Du ser dine intensjoner som gode, men innen etikken, kan du ikke forsvarligjøre handlinger som gjør andre skadelidende ved at din intensjon var noe annet. Det opererer i en symbiose, cause and effect.

Du er ikke blind for hva slikt svik og bedrageri gjør med et menneske; du har intelligens og empati nok til å være klar over det. Du har visst det, men tatt mange valg underveis, hvor dine behov og ønsker settes høyere enn etikk og moral. Det står du fritt til å gjøre, men hvis du setter ærlighet høyest, som du sier, så må du også være ærlig ovenfor deg selv om at det er nettopp slik du har valgt. Du kan ikke skape en illusjon basert på hva du ønsker skal være realitet. 

Anonymkode: cc612...3c7

[AnonymBruker]

Takk for moralpreken. Det er nok riktig, og jeg skal ikke fraskrive meg skyld og ansvar. Neste gang han tar kontakt skal jeg være avvisende. Det har jeg tenkt før også uten å klare det, men håper at å skrive denne tråden og få ærlige svar skal bidra til økt motivasjon. TS

Anonymkode: 654b0...385

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Takk for moralpreken. Det er nok riktig, og jeg skal ikke fraskrive meg skyld og ansvar. Neste gang han tar kontakt skal jeg være avvisende. Det har jeg tenkt før også uten å klare det, men håper at å skrive denne tråden og få ærlige svar skal bidra til økt motivasjon. TS

Anonymkode: 654b0...385

Avvisende, du burde avvise ham helt, ikke være vag eller gå rundt grøten her. Si rett ut at dere kan ikke treffes mer. Hvis han reagerer eller blir emosjonell så kan du se på det som at du tar en leke vekk fra en 3åring, han mister tilgangen til noe. 

 

Anonymkode: b3d20...9a4