Dere som har vært utbrent eller veldig preget av stress

[AnonymBruker]

Hvordan ble dere kvitt dette?

De siste 5 årene har jeg vært igjennom en god del greier på privaten som har spist meg opp samtidig som jeg fra før av har anlegg for å bli plaget psykisk (har historie med innleggelse samt mye hjelp fra psykolog, vært symptomfri de siste i ca 15 år før det nå har kommet tilbake).

Jeg sliter med søvn, uro og generelt tankekjør. Klarer ikke slappe av. Blir fort irritert, kort lunte, det går utover mann og barn. Får fysiske symptomer som kvelningsfornemmelser når jeg stresser ekstra. Sitter på bussen på vei hjem fra jobb nå og satt meg bakerst fordi jeg griner. Og dette er første dag etter ferien. En ferie som har stort sett vært helt symptomfri. Og så er jeg rett tilbake til å bli på gråten for ingenting på jobb når det er litt stress. Og en voldsom kvelningsfornemmelse i halsen, som om det snører seg sammen.

Jeg er så drittlei av å ha det slik! De siste 5 årene har vært en enorm påkjenning men det er først det siste året at jeg har fått fysiske symptomer. Har gått sykemeldt i perioder (ikke fullt) men det hjelper aldri mer enn der og da. Går også hos psykolog nå men jeg kommer meg ikke videre og forbi! Jeg orker ikke å ha det sånn lengre! 

Anonymkode: 9b147...7f4

[AnonymBruker]

Glemte å skrive hjerteklapp samt svimmelhet som kommer og går. Hva pokker gjør man for å bli kvitt disse symptomene? Jeg er ganske sikker på at det er psyken som utløser det for jeg er nærmest symptomfri når jeg har lengre fri. 

Anonymkode: 9b147...7f4

[AnonymBruker]

Står midt opp i det nå. Klarte såvidt å holde ut til ferien kom. Er vanskelig å få legen til å forstå, men kranglet meg til noe å sove på og så ble jeg henvist til kognitiv terapi for angst. Redd for at det ikke vil hjelpe da jeg har slitt med angst hele livet grunnet dårlig oppvekst og de de siste årene har jobb vært et helvete grunnet dårlig ledelse. Men herregud så fantastisk det er å få sove!! Kommer til å få sammenbrudd dersom noen tar fra meg sovemedisinen😬 bare det å slippe å ligge våken halve natten med angst og tankekjør…..

Anonymkode: 2ddc2...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Står midt opp i det nå. Klarte såvidt å holde ut til ferien kom. Er vanskelig å få legen til å forstå, men kranglet meg til noe å sove på og så ble jeg henvist til kognitiv terapi for angst. Redd for at det ikke vil hjelpe da jeg har slitt med angst hele livet grunnet dårlig oppvekst og de de siste årene har jobb vært et helvete grunnet dårlig ledelse. Men herregud så fantastisk det er å få sove!! Kommer til å få sammenbrudd dersom noen tar fra meg sovemedisinen😬 bare det å slippe å ligge våken halve natten med angst og tankekjør…..

Anonymkode: 2ddc2...7fe

Kognitiv terapi er bare et plaster på en infeksjon. Du må gå dypere. Møte deg selv med medfølelse, og forstå hva hensikten bak disse tankemønstrene er. Du er god nok, og for å forstå det dypt må du la alle delene av deg selv forstå det. 

Anonymkode: 3578f...a8d

[Gibralfaro]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan ble dere kvitt dette?

 

Anonymkode: 9b147...7f4

Kvittet meg med stresset. Kuttet ut jobben som gjorde meg syk. Kuttet ut mennesker som ikke akkurat bedret situasjonen. Så brukte jeg tid. Masse tid. Men tilslutt så klarte jeg å kontrollere stresset mere når jeg ikke ble så redd for å kutte ut det som forårsaket stresset.

[AnonymBruker]

I samme båten. Akkurat startet ferien. Og håper den skal hjelpe meg litt. Men Desverre lever jeg i belastninger.

Anonymkode: 39af8...32f

[AnonymBruker]

Du må bytte jobb, og lære å gi mer faen. 😊

Anonymkode: 3d6f2...63c

[AnonymBruker]

Jeg bytta jobb da jeg begynte å gråte daglig på vei til eller på kontoret. Var sykemeldt 100% i tre uker, så 20-50% resten av oppsigelsestiden. Var vel rundt to måneder. Hatt noe angst i etterkant også, men ikke i nærheten av den daglige kampen som da jeg stod i forrige stilling. Når jeg nå får angsten «tilbake» vet jeg at det er forbigående stressende perioder på jobb eller privat, og det er aldri så ille som det var den gangen. Tok meg fire år å bli så angstfri som jeg ser for meg er mulig. Nå lever jeg fint med angsten på skuldra, men jeg har kontrollen. 
Jobber 100% uten problem og har gjort det siden oppstart i ny jobb.

Anonymkode: 539fa...10f

[Cata]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva pokker gjør man for å bli kvitt disse symptomene?

Jeg kvittet meg med stresset. Jeg byttet jobb og kuttet alt av trening. Nå, en del år senere, har jeg så smått begynt å bli litt mer aktiv men det henger i. Jeg er kvitt de verste symptomene, men merker jeg blir fortere sliten enn før så jeg må være litt økonomisk med det jeg gjør. Det er imidlertid mye bedre enn slik det var. 

[AnonymBruker]

Det virker som om du har det helt grusomt inni deg, men ikke helt lar deg selv ta tak i det. 
Du trenger ikke en sykemelding for å hente deg inn, men ette hva du skriver, trenger du en sykemelding for å jobbe med deg selv. Slike symptomer kommer når du er på feil spor. Du trenger psykolog, hvile og tid til å finne deg selv igjen. Og kanskje gi deg selv tid til å heles. Det er en kjempestor jobb, men kanskje den aller viktigste du har fremfor deg. For å bli den beste du kan være for familien din. 
Godta at akkurat nå er det dårlig periode, men som du skriver har du kommet gjennom det før. Nå trenger du tid og hvile, sånn hvile man kan få som mamma😊 Masse lykke til, virker fortvilende, håper du finner noe som funker for deg. 

Anonymkode: 29c6d...db2

[AnonymBruker]

Jeg gikk til jeg stupte, og det som førte til at jeg stupte, var var at barnet mitt ble veldig sykt. Så da ble det enda mindre søvn, bekymringer, stress fra jobben og uro. Så da fikk jeg det ene panikk-anfallet etter det andre, og jeg trodde jeg hadde fått long-covid . Pulsen var veldig høy, og jeg var helt utmattet. Jeg lå i senga i mange uker første gang og trodde jeg var syk. 

Hva hjalp? Vel, jeg ble jo sykemeldt. Det hjalp lite slik situasjonen var da, men jeg kunne jo aldri vært på jobb. Men det ble hvile, små turer. og etterhvert lengre turer. S

Etterhvert skiftet jeg jobb, og jobbet redusert noen år. Det var vanskelig å gå ned flere hundre tusen, og jeg har virkelig kjempet for den jobben jeg hadde. Men det måtte til. Det gikk ikke. Så brukte jeg tid med barna, og "så" dem, fikk snakket ordentlig med dem, tok meg tid til å gjøre små ting for meg selv. Etterhvert begynte jeg å trene med noen andre damer som var i lignende situasjon, og disse sosiale møtene, treningen gjorde meg sterk. Ikke bare fysisk, men psykisk og. Men da hadde jeg jo vært noe isolert en stund, og ikke orket venner som var "perfekte". Så det var noe med å være med andre som bare tok meg som jeg var .... 

Det var en lang prosess for min del. Men jeg har det veldig fint nå. Jeg jobber 100 %, men har mye mer frihet og mindre stressende jobb. Jeg tjente sinnsykt bra før, det gjør jeg ikke lenger. Men jeg tjener nok, og det å ha den livskvaliteten, og slippe pendling osv...det har gitt meg ro. Mannen har vært fantastisk også, og han laget middag i 2 år og tok mye av oppgavene. Jeg var jo så langt nede at jeg greide ikke å sette sammen et pokkers måltid en gang på et tidspunkt. 

Anonymkode: ed707...763

[AnonymBruker]

Man trenger ikke psykolog for utbrenthet er ikke psykisk. Det er fysisk og kroppslig, nervesystemet som er helt ute av balanse. Men hvordan man kommer ut av det vet ikke jeg,for jeg er på vei INN dessverre. 

Anonymkode: e35c2...359

[AnonymBruker]

Med god hjelp kom jeg meg i gang med å trene.

Trener nå ofte og hardt. Er et nytt menneske både mentalt og fysisk.

 

Anonymkode: 94524...575

[AnonymBruker]

Tok meg år. Og endte opp ufør, vel og merke grunna en anna sykdom, men tror stresset var en del av utviklingen av den sykdommen 

På slutten var jeg så ødelagt att jeg blødde ut kroppsopninger, neseblod, ørene, feis blod. Helt vrak. 

 

 

Anonymkode: 66c87...cc7

[AnonymBruker]

"OKU- Overbelastningsforårsaket kronisk utmattelse" anbefales sterkt! Og "Hvil deg sterk" og "Hvilepulskuren". Kan hende du må bearbeide masse traumer, men for meg hjalp rådene i disse bøkene mye mer enn terapi. Er fortsatt lite energisk sammenlignet med før, men har fått en slags ro ihvertfall.

Anonymkode: beb06...cfd

[AnonymBruker]

Jeg var ikke så langt nede som deg, men ble sykemeldt i en måned. Da sa jeg opp jobben. Var 30% sykemeldt i oppsigelsestiden, men bare det å vite at jeg var ferdig der snart gjorde at jeg følte meg mye bedre. Skaffet ny jobb.

Anonymkode: 9451f...ca7