Gabor Mate - mener han at ingen psykiatriske diagnoser finnes?

[AnonymBruker]

At alt bør forstås og behandles som traumer? Jeg skjønner ikke. ADHD er bare traumer og medisiner gjør vondt verre, det er tydelig at han og tilhengerne mener. Men mener Mate dette også om schizofreni, psykose og bipolar lidelse? At det bare er traumer og ble behandler ved å kalibrere nervesystemet og løses relasjonelt og ikke medikamentelt? Jeg er med på at mange har ADHD-diagnose på tynt grunnlag og at det er noe i veien med sykdomsomfanget i kulturen vår og at medisiner kan være tvilsomt i mange tilfeller, men psykose og bipolar det tror jeg er ekte sykdommer. Har psykoselidelse selv og ikke noe særlige traumer å vise til. Helt avhengig av medisin for å bli frisk. Mener Mate at psykose ikke bør behandles med medisiner? 

Anonymkode: ff684...606

[AnonymBruker]

Diagnoser finnes fordi de er sosialt konstruerte merkelapper laget i system. Hva er det du egentlig spør om, om det er tilstander i hjernen som gjør at en erfarer verden annerledes? 

Diagnosesystemet er bare en av mange varianter av hvordan en kunne kategorisert mental/relasjonell/sosial/emosjonell helse.

Jeg tror det utelukkende er en kombinasjon av genetikk og erfaringer, slik som Maté. 

Medisiner er ikke problemet i seg selv, i stabiliseringsfasen. Men du kan spør deg selv, hvordan skal folk bli friske i et system som tjener penger på at de er syke? Det eneste helsevesenet har gjort for meg er å holde meg syk lenger. 

Anonymkode: b61a8...c39

[AnonymBruker]

Diagnoser er på vei ut. Ved schizofreni og andre tunge psykiatriske diagnoser, er behandlingen langt på vei den samme: å bli trygg, bli møtt med anerkjennelse, respekt og empati. Forskere er ikke engang enig om hva schizofreni er, eller hvordan dette er annerledes enn f.eks dissosiative lidelser. Eller hva er virkelig forskjellen på ADHD og borderline og å være født med et intenst temperament og oppvokst i en dårlig familie? Threat, poeer"- et eller annet framework er hva som kommer til å erstatte dagens diagnosemanualer. Men diagnoser gir rettigheter og enn så lenge kan man ikke kvitte seg med de. Endel terapeutiske tilnærminger er også derfor transdiagnostiske, da grunn"problemet" (utrygghet utrykkt på div måter, om det så er rus, spiseforstyrrelser, arbeidsnarkomani, schizofreni, ocd osv)  er det samme.

Anonymkode: 54221...398

[AnonymBruker]

https://www.bps.org.uk/member-networks/division-clinical-psychology/power-threat-meaning-framework

Anonymkode: 54221...398

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Diagnoser er på vei ut. Ved schizofreni og andre tunge psykiatriske diagnoser, er behandlingen langt på vei den samme: å bli trygg, bli møtt med anerkjennelse, respekt og empati. Forskere er ikke engang enig om hva schizofreni er, eller hvordan dette er annerledes enn f.eks dissosiative lidelser. Eller hva er virkelig forskjellen på ADHD og borderline og å være født med et intenst temperament og oppvokst i en dårlig familie? Threat, poeer"- et eller annet framework er hva som kommer til å erstatte dagens diagnosemanualer. Men diagnoser gir rettigheter og enn så lenge kan man ikke kvitte seg med de. Endel terapeutiske tilnærminger er også derfor transdiagnostiske, da grunn"problemet" (utrygghet utrykkt på div måter, om det så er rus, spiseforstyrrelser, arbeidsnarkomani, schizofreni, ocd osv)  er det samme.

Anonymkode: 54221...398

Skjønner, takk for fint svar. Jeg har schizofreni selv og syns det er vanskelig å ta inn at flere mener på mine vegne at behandlingen skal være å bli trygg, respektert og anerkjent. Jeg blir kjempesyk av å bli respektert og trygg, eneste som hjelper er antipsykotisk medisin. Det hjelper også med hyggelige og trygge mennesker, men det alene kurerer ikke psykose. Det er uheldig om mennesker uten psykoselidelser og uten erfaring med medisiner som livredder skal definere psykose som en sykdom som kan hjelpes med relasjonelle ferdigheter og mellommenneskelig varme. Det er på ingen måte nok, det kurerer like lite som en klem kurerer en kreftsvulst. 

Anonymkode: ff684...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Skjønner, takk for fint svar. Jeg har schizofreni selv og syns det er vanskelig å ta inn at flere mener på mine vegne at behandlingen skal være å bli trygg, respektert og anerkjent. Jeg blir kjempesyk av å bli respektert og trygg, eneste som hjelper er antipsykotisk medisin. Det hjelper også med hyggelige og trygge mennesker, men det alene kurerer ikke psykose. Det er uheldig om mennesker uten psykoselidelser og uten erfaring med medisiner som livredder skal definere psykose som en sykdom som kan hjelpes med relasjonelle ferdigheter og mellommenneskelig varme. Det er på ingen måte nok, det kurerer like lite som en klem kurerer en kreftsvulst. 

Anonymkode: ff684...606

Skjønner ditt perspektiv, basert på din erfaring.  Problemet er at det er "bare" 1/3 med psykoselidelser som trenger medisin. Medisin med ofte horrible bivirkninger. Mens 2/3 klarer seg på annet vis. Schizofreni er på mange måter et vagt begrep, fordi det dekker 1/3 som trenger medisin, 1/3 som blir bedre av seg selv og 1/3 midt i mellom. Schizofreni er også noe som de med svært komplekse dissosiative lidelser blandes med. Det er dumt å medisinere de med tung psykofarmaka, med svært alvorlige bivirkninger, om de egentlig ikke hadde trengt det?

Anonymkode: 54221...398

[Purple_Pixiedust]

Jeg har shizoaffektiv og det er absolutt en reell diagnose som behøver behandling. Det kan ingen overbevise meg om at ikke er tilfellet da jeg vet hva som skjer ved psykose og mani/hypomani. 

[AnonymBruker]

ADHD er ikke en psykatrisk diagnose. Det er en form for nevrodivergens, på lik linje med autisme. Man kan ikke medisinere bort ADHD, ei heller terapeute det bort. Medisiner kan hjelpe med symptomer, men det fjerner ikke nevrodivergensen. 

Anonymkode: 75d5d...ead

[AnonymBruker]

Jeg har autisme med alt medfølger på godt og vondt, men heldigvis viste det seg jo å bare være fake news, så nå kan jeg over natten som  et trylleslag bli A4 😅

Anonymkode: 7ab3e...027

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (18 minutter siden):

Jeg har shizoaffektiv og det er absolutt en reell diagnose som behøver behandling. Det kan ingen overbevise meg om at ikke er tilfellet da jeg vet hva som skjer ved psykose og mani/hypomani. 

 

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

ADHD er ikke en psykatrisk diagnose. Det er en form for nevrodivergens, på lik linje med autisme. Man kan ikke medisinere bort ADHD, ei heller terapeute det bort. Medisiner kan hjelpe med symptomer, men det fjerner ikke nevrodivergensen. 

Anonymkode: 75d5d...ead

Gabor sier ikke at syndromer og lidelser ikke eksisterer, men at mye av det henger mer sammen med traumer enn f.eks genetisk sårbarhet, og at samfunnet (f.eks skole og sosiale normer) spiller en stor rolle i å både forårsake og forstå psykiske lidelser. Han er forøvrig selv diagnostisert med adhd.

Rusavhengighet/problematisk bruk ser han først og fremst som et symptom, ikke en sykdom i seg selv. Et forsøk på å lindre smerte, ikke et moralsk valg. Osv.

Anonymkode: e98fb...3b2

[AnonymBruker]

Hvor har han sagt det? Om han ikke har sagt det så mener han ikke det.

Anonymkode: 5f445...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Skjønner ditt perspektiv, basert på din erfaring.  Problemet er at det er "bare" 1/3 med psykoselidelser som trenger medisin. Medisin med ofte horrible bivirkninger. Mens 2/3 klarer seg på annet vis. Schizofreni er på mange måter et vagt begrep, fordi det dekker 1/3 som trenger medisin, 1/3 som blir bedre av seg selv og 1/3 midt i mellom. Schizofreni er også noe som de med svært komplekse dissosiative lidelser blandes med. Det er dumt å medisinere de med tung psykofarmaka, med svært alvorlige bivirkninger, om de egentlig ikke hadde trengt det?

Anonymkode: 54221...398

Det du skriver her er direkte feil. Det er langt flere enn 1/3 med schizofrenien som bruker medikamentell behandling. Medisinene har bivirkninger men umedisinert har mye fælere bivirkninger, feks ubehandlet psykose. De aller fleste med psykoseproblematikk trenger på alle måter behandling, selv om noen av medisinene har bivirkninger. Det er ganske sært at du og eventuelt andre setter dere over hundreårige evidensbaserte studier på sykdom og behandling av sykdom. Det er på alle måter bevist at psykose finnes, at sykdommen er delvis genetisk betinget, at ubehandlet psykose gir værre forløp og ødelegger hjernen og at antipsykotisk medisin fungerer som behandling av psykose. Jeg har en familie med mange med psykose i ulik variasjon. Hadde du tatt fra dem medisinene og kompetente psykiatere, hadde de hverken kunne hatt jobb eller gode relasjoner. Det at antipsykotika gir bivirkninger er ikke god nok grunn for å mene at syke mennesker har det bedre uten antipsykotika. Det forskes på medikamentene og det kommer stadig ut nyere versjoner som har som formål å behandle bedre med færre bivirkninger. Tenk om jeg skulle mene at alle med hjernesvulst, kreft og diabetes ikke bør få behandling for sine sykdommer men heller møtes med respekt og en klem. For en arroganse mot sykdom og syke mennesker! Jeg er helt enig i at det er mye vi bør gjøre med samfunnet, skolene og kommunikasjonen mennesker imellom. Men jeg tror ikke optimaliserte skoler og mellommenneskelige relasjoner kurerer all sykdom på jord og fjerner behovet for psykofarmaka. At psykiatrien har gjort feil opp gjennom, at mennesker har blitt feilbehandlet osv finnes det en rekke eksempler på, også i somatikken, og det er klart nitrist å bli tjukk og apatisk av Zyprexa om du ikke trenger det. Men å ta medisinen og sykdommens eksistens fra mennesker som er syke og trenger og har utbytte av medisin, det går ikke. 

Anonymkode: ff684...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Gabor sier ikke at syndromer og lidelser ikke eksisterer, men at mye av det henger mer sammen med traumer enn f.eks genetisk sårbarhet, og at samfunnet (f.eks skole og sosiale normer) spiller en stor rolle i å både forårsake og forstå psykiske lidelser. Han er forøvrig selv diagnostisert med adhd.

Rusavhengighet/problematisk bruk ser han først og fremst som et symptom, ikke en sykdom i seg selv. Et forsøk på å lindre smerte, ikke et moralsk valg. Osv.

Anonymkode: e98fb...3b2

Dette er en mye mer nyansert framstilling og noe jeg kan støtte meg til. Vi kan forstå sykdom på ulike måter og det finnes ulike veier til målet. Helt enig i at adhd kan handle om noe samfunnsstrukturelt og epigenetisk i tillegg til de modellene for å forstå adhd som har eksistert til nå. At rus ofte er lindring av smerte tror jeg de fleste i rusfeltet har skjønt før Mate sa det. 

Anonymkode: ff684...606

[AnonymBruker]

Gabor er ikke verdt å høre på når det gjelder ADHD. 

Anonymkode: cf213...726

[AnonymBruker]

Dersom man er litt reflektert rundt psykiatriske diagnoser, faktisk leser seg opp, reflekterer og ikke går rett i skyttergraven for å forsvare egne diagnoser så vil man forstå at synet på diagnosene befinner seg på et spekter fra "de finnes ikke" til "alle individuelle særheter er patologiske". Den allment aksepterte oppfatningen har svinget fra det første og kanskje litt mot det siste den siste tiden. 

Maté sier ikke at symptomer ikke skal behandles, men han sier at de er navn vi setter på bestemte mønstre av atferd og opplevelse. Disse mønstrene er reelle, men kategoriseringen er kulturelt og historisk betinget. Diagnoser er, ifølge ham, praktiske og administrative verktøy, men de er ikke sannheten med stor S.

Det samme gjelder fysiske sykdommer. For 100 år siden ble kreft ble ofte forklart som en opphopning av "sort galle"

Anonymkode: c6e01...43b

[Natu]

Trist at han kan skape slik forvirring. 

Endret 23. juli av Natu

[AnonymBruker]

Natu skrev (3 minutter siden):

Jeg regner med at folk som dette og støttegruppen hans er folk som ikke har kjent på psykiske lidelser, ei heller hatt nærmeste pårørende med dette. At slike folk i det hele tatt har ett talerør er en stor skam. 

Jeg er helt enig med Gabor Mate uten at jeg er støttegruppen hans, er ikke særlig fan. Men tenker at diagnosesystemet er den beste måten vi har å kategorisere lidelser på, uten at jeg egentlig synes den er noe god. Selv har jeg utallige diagnoser og er pårørende til flere med flere diagnoser. 

Slik jeg ser det er det litt stereotypisk og generaliserende å tro at alle med psykiske lidelser må være enige om hvordan lidelsen skal kategoriseres. 

Anonymkode: b61a8...c39

[pennyless]

Jeg er en poet som lever i ingenlandsland så jeg forstår ikke spørsmålet.

Vi er alle her på lånt tid tenker jeg.

Vu henger alle I en tynn tynn trå, ingenting å stresse med, vi skal samme vei.

[AnonymBruker]

Natu skrev (44 minutter siden):

Trist at han kan skape slik forvirring. 

Utdyp! Sånne kommentarer er waste of space. Bidra i diskusjonen eller la være om du ikke har noe å komme med. 

Anonymkode: c6e01...43b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.7.2025 den 21.45):

Diagnoser er på vei ut. Ved schizofreni og andre tunge psykiatriske diagnoser, er behandlingen langt på vei den samme: å bli trygg, bli møtt med anerkjennelse, respekt og empati. Forskere er ikke engang enig om hva schizofreni er, eller hvordan dette er annerledes enn f.eks dissosiative lidelser. Eller hva er virkelig forskjellen på ADHD og borderline og å være født med et intenst temperament og oppvokst i en dårlig familie? Threat, poeer"- et eller annet framework er hva som kommer til å erstatte dagens diagnosemanualer. Men diagnoser gir rettigheter og enn så lenge kan man ikke kvitte seg med de. Endel terapeutiske tilnærminger er også derfor transdiagnostiske, da grunn"problemet" (utrygghet utrykkt på div måter, om det så er rus, spiseforstyrrelser, arbeidsnarkomani, schizofreni, ocd osv)  er det samme.

Anonymkode: 54221...398

Når man sier det ikke er forskjell på ADHD og Borderline, så mister man meg ass.. 

Også når man sier at behandlingen ved tunge psykiske diagnoser er å bli møtt med forståelse og og empati. Da har man så liten forståelse for tynge psykiske diagnoser at man ikke bør uttale seg i det hele tatt. 

Anonymkode: 5faed...b6f