Normalt at 3 åringer ikke kan leke alene?

[AnonymBruker]

Har en som snart er 3,5 år, det er et evig mad dagen lang om å leke samme, sier jeg det ikke passer nå så er det fortsatt spørsmål om å bare holde, bare svare på spørsmål, aldri et sekund til å tenke ferdig en tanke før barnet er "på" med forespørsler. Får aldri nok av ko takt og lek uansett hvor mye vi gjør det eller finner på andre ting som turer etc. På lekeplassen er det kun å dra med den voksne i rollelek eller med figurer. 

Jeg blir helt utslitt av dette og føler meg fæl som må si nei mange vabger pr dag da ungen spør hele tiden. Fra ungen åpner øynene om morgenen er det spørsmål om å holde leker og leke eller fortelle en historie og enda en og enda en. 

Er dette normalt, hvordan håndterer dere andre det?

Anonymkode: fed1f...485

[AnonymBruker]

Det er ikke unormalt.

Anonymkode: 7761c...172

[AnonymBruker]

TS her, hvis dette er helt normalt, når blir det ikke så fall bedre?

Anonymkode: fed1f...485

[AnonymBruker]

Ja, det er normalt. Vi er født sosiale og som flokkdyr. Vi lærer oss å etterhvert klare oss alene og bli selvstendige. 
At en 3-4 åring ikke klarer / vil leke alene er veldig normalt😊 

Anonymkode: 76c20...ca6

[AnonymBruker]

Helt vanlig. Det er store individuelle forskjeller også. Jeg har et barn som er ti år nå, og jeg synes fortsatt det er mye mas til tider. Barnet elsker å være med venner både inne og ute, er i aktivitet hele tida, men er ganske dårlig på å aktivisere seg selv. Da blir det mye mas på meg, mye brettspill, pusling, perling, lego, filmkveld osv osv osv. Heldigvis er lekeplasstiden over, og typ lekeplass på kjøpesenter. Det hatet jeg virkelig 😬 Se på meg, se på meg, se på meg, se på meg mammaaaaa! 

Jeg koser meg med at jeg har et barn som ønsker å tilbringe tid med meg, fordi jeg vet jo at om kort tid blir han tenåring og glemmer meg helt. Da kommer jeg jo til å savne det. Og jeg trives sammen med barnet mitt, han er et fint lite menneske som kommer til å bli en flott mann en dag. Samtidig blir jeg litt ekstra lenge på do innimellom, og spretter ikke ut av senga med en gang jeg våkner fordi jeg vet at da er han der  

Anonymkode: 0095e...d94

[Anononyma]

Vår gutt på snart 3 er heller ikke den beste på å leke alene. Har også mye dårlig samvittighet fordi jeg svarer nei 100 ganger pr dag til forespørsler om lek. Men, som voksen er jo dessverre livet ikke bare lek, men mye klesvask, husvask, oppvask, jobb, handling etc også 😅

De små forstår naturligvis ikke at middagslaging må prioriteres foran lek, for barna er lek dagens eneste og viktigste oppgave. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Helt vanlig. Det er store individuelle forskjeller også. Jeg har et barn som er ti år nå, og jeg synes fortsatt det er mye mas til tider. Barnet elsker å være med venner både inne og ute, er i aktivitet hele tida, men er ganske dårlig på å aktivisere seg selv. Da blir det mye mas på meg, mye brettspill, pusling, perling, lego, filmkveld osv osv osv. Heldigvis er lekeplasstiden over, og typ lekeplass på kjøpesenter. Det hatet jeg virkelig 😬 Se på meg, se på meg, se på meg, se på meg mammaaaaa! 

Jeg koser meg med at jeg har et barn som ønsker å tilbringe tid med meg, fordi jeg vet jo at om kort tid blir han tenåring og glemmer meg helt. Da kommer jeg jo til å savne det. Og jeg trives sammen med barnet mitt, han er et fint lite menneske som kommer til å bli en flott mann en dag. Samtidig blir jeg litt ekstra lenge på do innimellom, og spretter ikke ut av senga med en gang jeg våkner fordi jeg vet at da er han der  

Anonymkode: 0095e...d94

Vanskelig når man må samsove og ungen fortsatt skal fotfølge en på do. Skjønner at din ikke er like "intens"😉

Anonymkode: fed1f...485

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vanskelig når man må samsove og ungen fortsatt skal fotfølge en på do. Skjønner at din ikke er like "intens"😉

Anonymkode: fed1f...485

Det hadde jo vært rart hvis en 10 åring er like intens som en 3 åring, noe mer selvstendige håper jeg også at de blir innen da (jeg er ikke den du svarer, har et lite barn selv) 😂

Anonymkode: 50782...6cd

[AnonymBruker]

Vi har en 2,5 åring som kan være sånn. Har begynt å si til henne at nå må hun leke alene. Øver litt på det. 

Anonymkode: dac95...857

[AnonymBruker]

Jeg tror at dette er noe som starter tidlig, svigermor ga meg et råd allerede da guttungen var 7-8 mnd om at når han sitter og kikker i bøker/på leker for seg selv så ikke avbryt. Vi er så raske på å hive oss over og «åååå så søt ååå leser du boka du da» osv osv og bryter de liksom ut av den gode egenleken. Jeg har vært superbevisst på dette hele veien, bare sitti ved siden av og sett på når han har forsvunnet inn i sin egen lek uten å blande meg. Det har gjort han supergod til å leke selv nå som 2,5 åring. Altså vi leker masse sammen men det er aldri noe problem når jeg må gå på do eller gjøre noe annet så bare pusler han med sitt. 
 

Nå er jo din litt eldre ts, så kanskje det funker å hjelpe han/hun i gang og så trekke seg litt vekk sakte men sikkert når du ser de forsvinner inn i verden sin? Altså ikke stikke et annet sted men bare sitte og være i lag mens barnet surrer med sitt. Det å leke alene må jo trenes på akkurat som alt annet 😊

Anonymkode: 1216a...154

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror at dette er noe som starter tidlig, svigermor ga meg et råd allerede da guttungen var 7-8 mnd om at når han sitter og kikker i bøker/på leker for seg selv så ikke avbryt. Vi er så raske på å hive oss over og «åååå så søt ååå leser du boka du da» osv osv og bryter de liksom ut av den gode egenleken. Jeg har vært superbevisst på dette hele veien, bare sitti ved siden av og sett på når han har forsvunnet inn i sin egen lek uten å blande meg. Det har gjort han supergod til å leke selv nå som 2,5 åring. Altså vi leker masse sammen men det er aldri noe problem når jeg må gå på do eller gjøre noe annet så bare pusler han med sitt. 
 

Nå er jo din litt eldre ts, så kanskje det funker å hjelpe han/hun i gang og så trekke seg litt vekk sakte men sikkert når du ser de forsvinner inn i verden sin? Altså ikke stikke et annet sted men bare sitte og være i lag mens barnet surrer med sitt. Det å leke alene må jo trenes på akkurat som alt annet 😊

Anonymkode: 1216a...154

Haha din har jo alltid vært slik, min har aldri noen gang sittet og sett i bøker eller utforsket en leke alene, hadde det vare vært så enkelt😂😂😂

Anonymkode: fed1f...485

[AnonymBruker]

Det er helt individuelt. Førstemann her var like din. Alltid mas om å leke sammen. Mens nr 2 kunne leke alene i timevis. Nr 2 er mye mer rolig også som tenåring, han leser masse og har mye fantasi. Mens nr 1 er veldig sosial, det må alltid skje noe. Så det er nok mer et frampek på barnets fremtidige personlighet. 

Anonymkode: 04e7c...3f1

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (3 timer siden):

Vår gutt på snart 3 er heller ikke den beste på å leke alene. Har også mye dårlig samvittighet fordi jeg svarer nei 100 ganger pr dag til forespørsler om lek. Men, som voksen er jo dessverre livet ikke bare lek, men mye klesvask, husvask, oppvask, jobb, handling etc også 😅

De små forstår naturligvis ikke at middagslaging må prioriteres foran lek, for barna er lek dagens eneste og viktigste oppgave. 

 

Kan du få ungen til å bli med på husarbeid? 

Anonymkode: 04e7c...3f1

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kan du få ungen til å bli med på husarbeid? 

Anonymkode: 04e7c...3f1

Nja, noen få minutter, så blir han lei 😅

[AnonymBruker]

Mitt barn kunne jeg legge fra meg fra første dagen i sitt liv. Når han lå å sov lot jeg han være i fred. Vi samsov ikke. Når han lå fint på gulvet å så på leker lot jeg han ligge å utforske litt alene. 

Han har fått masse oppmerksom het og kos også. 

Han har heletiden vært flink å finne leken alene. 

Når han var liten å han en sjelden gang sa han kjedet seg, sa jeg han skulle tenke på hvordan han skulle komme seg ut av kjedsomheten selv. 

Anonymkode: 7c021...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Haha din har jo alltid vært slik, min har aldri noen gang sittet og sett i bøker eller utforsket en leke alene, hadde det vare vært så enkelt😂😂😂

Anonymkode: fed1f...485

Jeg vet ikke jeg, syntes veldig mange er flinke til å dingle leker i fjeset på og ha opplegg for ungene sine hele tiden så det bokstavelig talt aldri har blitt rom for alenelek. Og så forventer de plutselig at ungene skal kunne det når de blir en viss alder. Personlighet spiller nok en rolle men hvor mye tilrettelegger man egentlig for at barna skal kunne styre litt selv?

Jeg sliter med å tro at et lite barn ikke hadde strukket seg etter en spennende leke alene dersom det hadde fått muligheten til det. Hadde du bare et barn som bare satt der helt passivt du da, og kikket døsig ut i luften dersom du skulle komme til skade for og ikke underholde det i 10 minutter?

Hva gjør du nå for å tilrettelegge for egenlek? Å bare si nei og gi etter hele dagen er jo åpenbart ikke oppskriften på suksess.

Anonymkode: 1216a...154

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har en som snart er 3,5 år, det er et evig mad dagen lang om å leke samme, sier jeg det ikke passer nå så er det fortsatt spørsmål om å bare holde, bare svare på spørsmål, aldri et sekund til å tenke ferdig en tanke før barnet er "på" med forespørsler. Får aldri nok av ko takt og lek uansett hvor mye vi gjør det eller finner på andre ting som turer etc. På lekeplassen er det kun å dra med den voksne i rollelek eller med figurer. 

Jeg blir helt utslitt av dette og føler meg fæl som må si nei mange vabger pr dag da ungen spør hele tiden. Fra ungen åpner øynene om morgenen er det spørsmål om å holde leker og leke eller fortelle en historie og enda en og enda en. 

Er dette normalt, hvordan håndterer dere andre det?

Anonymkode: fed1f...485

Har 3 barn, en under 3 ennå.

Men eldste klarte aldri å leke alene, sliter generelt i lek. Der er praktisk arbeid mest fungerende for å holde han opptatt.

Mellomste har alltid vært kjempe flink til å leke selv, finner på masse rart og har god fantasi. 

Anonymkode: 0d95c...fc8

[AnonymBruker]

Dette er nok veldig individuelt. 

Våres var utrolig flinke til å aktivisere seg selv. Men de fikk å mye frilek fra de var små, fordi de på en måte måtte. At de ble satt oppe i en kalvbinge med leker, flis osv mens jeg melket, eller satt i vogna foran en trillebår fylt med flis som de hadde leker oppi. At de fikk drive ute fra de kunne gå , mye spennede de fikk lov å drive med. Pluss at de tidlig ble lært å delta. Hjelpe å gi kalver og lam unger mat. Kjøre med traktoren sin med ved i hengeren , eller høy

Anonymkode: 8e2c0...ef5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vanskelig når man må samsove og ungen fortsatt skal fotfølge en på do. Skjønner at din ikke er like "intens"😉

Anonymkode: fed1f...485

Hahah ja, helt sant det. Samsoving gjorde vi også, som baby nektet han å sove noen andre steder enn oppå meg, men da jeg sluttet å amme sluttet vi å samsove også. Hadde det ikke vært for det, hadde han sikkert sovet oppå meg fortsatt  Jeg tok den kampen da han var 1,5 år, og det er jeg sjeleglad for. Å få sove alene gjør at jeg føler meg som meg selv, og ikke bare mamma hele døgnet. Da får jeg mer lyst til å gjøre ting sammen med barna på dagtid. Kanskje det er det du bør gjøre - kutte samsoving. Og å følge på do er no-no. Lås døra, snakk igjennom døra, venn ungen til at du kommer ut igjen etterpå. Det får da være grenser for frimerkeunge! 
 

Finnes det ikke ei bok som heter «La mamma få bæsje i fred» eller noe i den duren? Mener jeg har sett en sånn en! 

Anonymkode: 0095e...d94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke jeg, syntes veldig mange er flinke til å dingle leker i fjeset på og ha opplegg for ungene sine hele tiden så det bokstavelig talt aldri har blitt rom for alenelek. Og så forventer de plutselig at ungene skal kunne det når de blir en viss alder. Personlighet spiller nok en rolle men hvor mye tilrettelegger man egentlig for at barna skal kunne styre litt selv?

Jeg sliter med å tro at et lite barn ikke hadde strukket seg etter en spennende leke alene dersom det hadde fått muligheten til det. Hadde du bare et barn som bare satt der helt passivt du da, og kikket døsig ut i luften dersom du skulle komme til skade for og ikke underholde det i 10 minutter?

Hva gjør du nå for å tilrettelegge for egenlek? Å bare si nei og gi etter hele dagen er jo åpenbart ikke oppskriften på suksess.

Anonymkode: 1216a...154

Nei ungen var ikke passiv, men den søkte til meg hele tiden uansett hva og ble hysterisk om jeg ikke var der. Barn er forskjellige. 

Anonymkode: fed1f...485