Gå til innhold

Ble foreldrene deres/ dere mindre sosiale med alderen?


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Dette er mest til dere som er over 60 eller har foreldre i denne alderen og høyere. 
Ble foreldrene deres/ dere mindre sosiale med alderen? Mistet dere behovet for å møte venner? 

Jeg har en far som var veldig sosial før i tiden, hadde en stor gruppe venner som han møtte i hvertfall en gang i måneden, i tillegg til andre venner gjennom jobb. Han var kanskje ikke veldig sosial daglig, utover med familien, men hadde altså alle disse møtenepunktene med venner. Nå etter at han har blitt eldre, kanskje de siste 10 årene (han er i andre del av 60 årene nå) er han aldri med venner, kun med moren min og med resten av familien når vi er hjemme. 

Jeg er redd for at moren min til en viss grad isolerer ham, ettersom at hun ikke er spesielt sosial eller glad i å være med store grupper. Men han møter noen av hennes venner (hun har vel tilsammen to) , sammen med henne, innimellom. 
 

Anonymkode: f7507...b59

AnonymBruker
Skrevet

Stemmer ikke for mine foreldre som nå er i starten av 60-årene. De er forøvrig skilt for 20 år siden og har nye partnere. 
Opplever heller at det er enda mer sosial nå som de har mer fritid uten barn hjemme og pensjonerte/fleksible jobber.

Anonymkode: 35cc8...ffc

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Nei. Mine foreldre i 70 årene har bestandig vært sosiale, men etter de ble 55-60 eksploderte liksom deres sosiale liv, og har bare økt. Jeg har ikke kapasitet til å være så sosiale som de er, selv om jeg er sosialt anlagt også. Jeg har likevel også blitt mer sosial de siste årene, og kanskje det eksploderer for meg også i samme alder? Ungene begynner jo å bli svært selvgående. 

Anonymkode: 67d00...fc5

AnonymBruker
Skrevet

Vi er over 60, og er på mange måter blitt mer sosiale etter at alle barn har flyttet hjemmefra. Det er mye lettere å finne tid, og ikke minst ta invitasjoner på kort varsel, når man ikke har så mye annet å ta hensyn til.

Anonymkode: 16596...b75

Skrevet

Nei, men de byttet sosial krets og er nå sosiale med helt andre mennesker igjen. Mer tid brukt på venner og bekjente, og mindre tid på barn og barnebarn. Ser at dette er en økende trend blant besteforeldre nå i dag

AnonymBruker
Skrevet

Mine blr. Far min ble dement, mor mi ble mindrevog mindre sosial pga x antall hjerneslag.

Svigers de er fortsatt en del på besøk hos venner, venner til dem. Men er mindre med på fester på lokalet og på dans

Anonymkode: 538ba...a43

AnonymBruker
Skrevet

Mine foreldre var kun sosial med famile når jeg vokste opp. Min far ble mer sosial med alderen, men det kunne skyldes hans kjæreste som hadde stor omgangskrets.

Min mor er derimot blitt folkesky og ser kun meg og min bror når vi drar dit. Hun er ingen steder og slik har det vært de siste 10 årene etter hun ble pensjonist. 

Anonymkode: 6aa4f...1cc

AnonymBruker
Skrevet

Min mor er super sosial. Min far ikke så mye. Død no da. Men han møtte tidligere kollegaer en gang i mnd. men så faller dem ifra en etter en da. Men det møtet trur jeg han dro på for at min mor velle ha han ut av huset. Hun følte han satt mye hjemme. Og forstod ikke han han var helt sikkert introvert. Slik som jeg er. Stortrives hjemme alene. Hun er ekstrovert. Trives ikke alene. Ja i småe drypp. Men ikke slik min var var. 

Anonymkode: 41334...645

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er frivillig et sted der det er mange eldre frivillige. Og de virker til å være veldig sosiale. Synes de snakker om turer, kor og ulike sammenkomster som en del av ukesprogrammet. Jeg er i midten av 50 årene og er langt ifra så sosial. Men så trives jeg i mitt eget selskap og synes det er godt å kunne ha tid for meg selv.

Så jeg tenker at det med å være sosial også avhenger av hva man trives med. 

Det å ikke være sosial blir først et problem hvis det årsaken ligger i at man ikke våger eller orker å være med andre mennesker, til tross for at man   egentlig ønsker å være det. 

Anonymkode: 37773...56b

AnonymBruker
Skrevet

Min far døde tidlig. Min mor var supersosial til hun fikk slag da hun var 76. Var i full jobb til hun gikk av med pensjon, reiste mye, traff venner, dro på masse kulturarrangement osv. 

Hun ble svært redusert etter slaget, og ville bare være hjemme. Vennene ble jo også eldre, og sluttet å komme på besøk

Anonymkode: 45a8c...760

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Mine foreldre ble mindre sosiale med alderen. Ikke at de har vært utpreget sosiale tidligere. Begge har vært veldig sosiale gjennom jobb men kun hatt noen få venner privat. De har fortsatt sosialt behov i åttiårene, men de vil ha det dekket gjennom familie og har sluttet å pleie sine vennskap. Tror det handler om at de ikke vil inngå i en gjensidig relasjon, men bare ønsker omsorg. 

Anonymkode: c4f3b...5fc

Skrevet

Min mor har alltid vært veldig sosial, min far er som meg; introvert og liker å være for seg selv.

De er ganske like som før, vil jeg si.

AnonymBruker
Skrevet

Mine foreldre er 74 år gamle og har alltid vært sosiale og er det fortsatt. De har flere grupperinger med venner de har hatt i mange år og har både faste aktiviteter/ arrangement og mer spontane ting de møtes til. Det som endrer seg noe er at det meste er en dags aktiviteter, de har ikke masse overnattinger borte eller på hytta som tidligere og det er jo forståelig. Er veldig takknemlig for at de fortsatt har hverandre, forholdsvis god helse og økonomi og et godt sosialt nettverk! 

Anonymkode: a7e20...372

AnonymBruker
Skrevet

Det stemmer iallefall for mine foreldre, de er 66 og 63 nå. Nå har jeg ikke bodd hjemme på 20 år heller, men da jeg vokste opp og kanskje frem til rett før mamma ble 50, så var de mye med vennepar, hun reiste på "dameturer", de var ute på ting med flere, type konserter, fest eller lignende. Nå føler jeg det i stor grad bare er de to. Når jeg hører om venner det primært pappa sine venner (som han har hatt siden han var ung), jeg tror mamma bygde litt opp sitt sosiale liv gjennom mine venninner og aktiviteter også, for hun var aktiv med på fotballen, i korpset, hun var venninne med flere av mine venninners mødre osv, så jeg tror hun er litt introvert og fikk dekket sitt sosiale behov gjennom det. Så ble jeg voksen og flytta langt hjemmefra, de andre ble engasjerte besteforeldre og dermed fikk sitt sosiale behov dekket gjennom familie og kanskje hadde nok med jobb og barnebarn en periode. 

Anonymkode: 9ac3a...811

AnonymBruker
Skrevet

Mamma er btrovert og er like mye sosial (ikje mye men noe). Pappa er ner sosial enn før.

Helse er ofte en stor faktlror

Anonymkode: fcf15...79a

AnonymBruker
Skrevet

Min mor på 72 har aldri vært veldig flink sosialt så det er litt vanskelig å si om hun har blitt mer eller mindre sosial. Hun har ihvertfall blitt dårligere på å være sosial. Hun tolker ting veldig negativt og blir raskt fornærma, jeg synes dette har utviklet seg og er en av tingene som gjør at jeg mistenker at hun er begynnende dement.

Tidligere har hun iallefall periodevis forsøkt å sosialisere uten å helt få det til, hun greier liksom ikke å bygge varige relasjoner eller finne seg en plass i sosiale situasjoner selv om hun har oppsøkt både organiserte aktiviteter, kulturarrangementer og har deltatt på treff for tidligere kollegaer med mer.

Hun er veldig avhengig av enten en mann (hun har vært gift to ganger men er nå skilt) eller oss «barna» for å gjennomføre ting og er generelt uselvstendig.

Anonymkode: 52687...cdc

Skrevet

Stemmer ikke her, min mor har blitt mer sosial med alderen (hun er i sliten av 60 årene) 

AnonymBruker
Skrevet

Kommer jo helt an på helsen. Ellers blir man ofte mer sliten og mer glad i å være hjemme når man blir eldre. 

Anonymkode: e0f47...6d1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette er mest til dere som er over 60 eller har foreldre i denne alderen og høyere. 
Ble foreldrene deres/ dere mindre sosiale med alderen? Mistet dere behovet for å møte venner? 

Jeg har en far som var veldig sosial før i tiden, hadde en stor gruppe venner som han møtte i hvertfall en gang i måneden, i tillegg til andre venner gjennom jobb. Han var kanskje ikke veldig sosial daglig, utover med familien, men hadde altså alle disse møtenepunktene med venner. Nå etter at han har blitt eldre, kanskje de siste 10 årene (han er i andre del av 60 årene nå) er han aldri med venner, kun med moren min og med resten av familien når vi er hjemme. 

Jeg er redd for at moren min til en viss grad isolerer ham, ettersom at hun ikke er spesielt sosial eller glad i å være med store grupper. Men han møter noen av hennes venner (hun har vel tilsammen to) , sammen med henne, innimellom. 
 

Anonymkode: f7507...b59

Din mor kan ikke isolere han - men han kan velge å la henne isolere han. Han er ikke, fordi han er 60+, et menneske uten fri vilje og fullt ansvar for egne handlinger. 

Uansett: mine foreldre isolerte seg mer eller mindre ufrivillig på grunn av sykdom som gjorde det vanskelig å være sosial. Lavt energinivå sammen med uforutsigbar form gjorde at de gradvis mistet kontakten med venner og bekjente, frykt for smitte (reell frykt, på grunn av reell fare for død) førte til at de i sesonger med influensa e.l. isolerte seg mer eller mindre totalt. Helse er en enorm faktor i evnen til å sosialisere.

Men min gjenlevende (friske) forelder har nå, flere år senere, likevel valgt å gjøre det som er normalt i møte med livet som enslig: tatt ansvar for å gjenopprette kontakten med gamle bekjente, knyttet seg til frivillig arbeid og søkt nye vennegrupper og sosiale arenaer. 

Så status NÅ når din far/mor er 60 er ikke en gitt status om 10-20 år. Eldre er ikke spedbarn - de kan like godt som en på 25 eller 12 eller 47 ta ansvar for eget sosiale nettverk. Vi som pårørende har som eneste oppgave å stå trygt i forventningen om at de mestrer den oppgaven. Og uansett hva du gjør: ikke dekk behovet for dem i slik grad at de velger å ikke ta ansvar selv. Det er å infantilisere dem, og vil gjøre mye mer skade enn nytte.

Anonymkode: 07031...ed8

AnonymBruker
Skrevet

Mine foreldre (59 og 60) er vel egentlig mer sosiale enn noen gang, men det var en tid der min far ikke egentlig hadde noen venner.

Han ble veldig syk rett før de fikk meg og plutselig forsvant alle vennene hans :S 
 

Men de siste årene har han stadig vekk fått nye venner som han møter ofte. Flere av de er foreldre til mine tidligere klassekamerater osv. 

Anonymkode: cccd4...cd3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...