Hvor ulike fungerer det å være i et forhold??

[AnonymBruker]

Forhold,varighet nesten 5 år. 

Ulike ønsker for fremtiden. I hovedsak rundt å flytte sammen. Hun vil være særboer med noe adskilte liv, jeg ser for meg samboerskap og har alltid gjort det. Jeg har prøvd alt jeg kan å få til og trives i forholdet uten en å dele hele livet og hverdagen med.  Jeg er i utgangspunktet veldig selvstendig, men syns det er koselig å komme hjem til noen, ha en felles base. Ha et fellesskap.

Det føles litt ut som at forholdet mangler dybde,fordi vi ikke har så mye av dette..opplever at vi ikke har så mye å prate om,og jeg tror det handler litt om at vi strengt tatt lever ganske separat...hvor lenge kan dette gå? Jeg føler nesten jeg har mistet interresse for henne..ikke fordi jeg i utgangspunktet misliker henne, men det føles ut som at vi på en måte ikke har noen fremtid..kanskje hun blir mindre interessant fordi hun rett og slett ikke fyller mine krav og ønsker til en partner?er dette vanlig? Jeg er overrasket over hvordan ting føles i meg. Jeg har vært en litt klamrende type før og ikke så vant til å klare å tenke som dette på ting. Og jeg er redd jeg kaster noe som er bra,på båten. Men for meg oppleves det ikke som helt bra. Vi kommer aldri til å pusse opp et hus sammen. Til å bo sammen. Til å ha et samliv. Og jeg vet ikke om jeg kan gå på tvers av det resten av livet. Hva tror dere?

Anonymkode: c3a83...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Forhold,varighet nesten 5 år. 

Ulike ønsker for fremtiden. I hovedsak rundt å flytte sammen. Hun vil være særboer med noe adskilte liv, jeg ser for meg samboerskap og har alltid gjort det. Jeg har prøvd alt jeg kan å få til og trives i forholdet uten en å dele hele livet og hverdagen med.  Jeg er i utgangspunktet veldig selvstendig, men syns det er koselig å komme hjem til noen, ha en felles base. Ha et fellesskap.

Det føles litt ut som at forholdet mangler dybde,fordi vi ikke har så mye av dette..opplever at vi ikke har så mye å prate om,og jeg tror det handler litt om at vi strengt tatt lever ganske separat...hvor lenge kan dette gå? Jeg føler nesten jeg har mistet interresse for henne..ikke fordi jeg i utgangspunktet misliker henne, men det føles ut som at vi på en måte ikke har noen fremtid..kanskje hun blir mindre interessant fordi hun rett og slett ikke fyller mine krav og ønsker til en partner?er dette vanlig? Jeg er overrasket over hvordan ting føles i meg. Jeg har vært en litt klamrende type før og ikke så vant til å klare å tenke som dette på ting. Og jeg er redd jeg kaster noe som er bra,på båten. Men for meg oppleves det ikke som helt bra. Vi kommer aldri til å pusse opp et hus sammen. Til å bo sammen. Til å ha et samliv. Og jeg vet ikke om jeg kan gå på tvers av det resten av livet. Hva tror dere?

Anonymkode: c3a83...b9a

Her var det mye.

Det første som slår meg er at du skriver at dere ikke har så mye å prate om. Det er jo litt trist og jeg forstår veldig godt at det er et stort savn. Kommunikasjon, interessante og stimulerende samtaler er viktig.

Det jeg leser i forhold til hva du skriver er at dere kommer aldri til å ha noe felles, noe dere har bygd opp sammen. Virker som dette er viktig for deg.

Personlig så legger jeg veldig mye vekt på kommunikasjon. Spesielt med tanke på samboerskap. Det er naturlig. 

Hva med å lage en liste over det som er positivt og negativt? 

Hva veier tyngst? 

Hva skal til for at du kan ha det så bra som mulig?

Har du det bedre alene enn å være i dette forholdet?

Anonymkode: 7a59e...f1a

[AnonymBruker]

For mange av oss fungerer jo særboerskap veldig bra, men for at forholdet skal virke, må det selvsagt være et visst sammefall av fremtidsønsker, interesser, verdier og personligheter. Hvis dere ikke allerede er godt voksne og har barn på hver deres kant, forstår jeg godt at du kunne tenke deg å prøve samboerskap, og da må du kanskje se deg om etter en annen partner?

Anonymkode: 35476...5fc

[AnonymBruker]

Hvis du aldri blir fornøyd og lykkelig som særboer, så kan du bare gi opp nå. Dette vet du egentlig.

Så da er spørsmålet: Er det mulig for deg å bli fornøyd og lykkelig som særboer resten av livet?

Anonymkode: 10d5b...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

For mange av oss fungerer jo særboerskap veldig bra, men for at forholdet skal virke, må det selvsagt være et visst sammefall av fremtidsønsker, interesser, verdier og personligheter. Hvis dere ikke allerede er godt voksne og har barn på hver deres kant, forstår jeg godt at du kunne tenke deg å prøve samboerskap, og da må du kanskje se deg om etter en annen partner?

Anonymkode: 35476...5fc

Jeg har barn, ikke kjæresten. 

Anonymkode: c3a83...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvis du aldri blir fornøyd og lykkelig som særboer, så kan du bare gi opp nå. Dette vet du egentlig.

Så da er spørsmålet: Er det mulig for deg å bli fornøyd og lykkelig som særboer resten av livet?

Anonymkode: 10d5b...e3c

Det er vel det jeg går og grubler på for tiden. Og ikke er sikker på. 

Anonymkode: c3a83...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2025 den 23.40):

Forhold,varighet nesten 5 år. 

Ulike ønsker for fremtiden. I hovedsak rundt å flytte sammen. Hun vil være særboer med noe adskilte liv, jeg ser for meg samboerskap og har alltid gjort det. Jeg har prøvd alt jeg kan å få til og trives i forholdet uten en å dele hele livet og hverdagen med.  Jeg er i utgangspunktet veldig selvstendig, men syns det er koselig å komme hjem til noen, ha en felles base. Ha et fellesskap.

Det føles litt ut som at forholdet mangler dybde,fordi vi ikke har så mye av dette..opplever at vi ikke har så mye å prate om,og jeg tror det handler litt om at vi strengt tatt lever ganske separat...hvor lenge kan dette gå? Jeg føler nesten jeg har mistet interresse for henne..ikke fordi jeg i utgangspunktet misliker henne, men det føles ut som at vi på en måte ikke har noen fremtid..kanskje hun blir mindre interessant fordi hun rett og slett ikke fyller mine krav og ønsker til en partner?er dette vanlig? Jeg er overrasket over hvordan ting føles i meg. Jeg har vært en litt klamrende type før og ikke så vant til å klare å tenke som dette på ting. Og jeg er redd jeg kaster noe som er bra,på båten. Men for meg oppleves det ikke som helt bra. Vi kommer aldri til å pusse opp et hus sammen. Til å bo sammen. Til å ha et samliv. Og jeg vet ikke om jeg kan gå på tvers av det resten av livet. Hva tror dere?

Anonymkode: c3a83...b9a

Jeg tror du skuffer deg selv. Du vil kanskje ikke investere alt i forholdet fordi du føler usikkerhet på hennes investering ettersom hun vil bo separat? Trekker du deg fordi hun ønsker noe annet enn deg? 

Jeg føler jeg og min kjæreste har et godt forhold og deltidssamliv selv om vi bor separat. Vi har mange felles interesser og planlegger ting sammen. 

Han er nok mer interessert i samboerskap enn meg men vi vet det er lurt med hver våre barn å bo alene enn så lenge.

Anonymkode: 86154...0b8

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet ditt? 
 

Jeg er selv kvinne som ønsker særbo. Dette er både grunnet mine barn, og eventuelt hans barn. Også trives jeg alene. Men jeg er veldig åpen for at skulle forholdet være veldig bra, og barna flytter hjemmefra. Så kan vi flytte sammen. Men det vil jo fort ta nærmere 10 år.

Anonymkode: 6a32a...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvor gammelt er barnet ditt? 
 

Jeg er selv kvinne som ønsker særbo. Dette er både grunnet mine barn, og eventuelt hans barn. Også trives jeg alene. Men jeg er veldig åpen for at skulle forholdet være veldig bra, og barna flytter hjemmefra. Så kan vi flytte sammen. Men det vil jo fort ta nærmere 10 år.

Anonymkode: 6a32a...d58

De er 10 og 12

Anonymkode: c3a83...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De er 10 og 12

Anonymkode: c3a83...b9a

Hvorfor vil du ikke flytte sammen nå?

Anonymkode: c3a83...b9a