Jeg er helt traumatisert

[AnonymBruker]

Hvis det er slik at dere tror det bare er å be om hjelp-og få det tar dere feil.

Det er ikke slik i virkeligheten, det var en pleier som stor over mamma og skrek: " vil du dø" / og sa til meg: " vi tror det er pykisk"

Anonymkode: 0614f...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er godt mulig at du fikk PTSD, men NEI du får ikke kompleks PTSD etter å ha opplevd bråe dødsfall.

Anonymkode: 2a178...e0b

Det er så nedlatende å skrive slikt uten at du kjenner den som skrev sin historie. For alt du vet mistet hun sin mor som 5 åring og sin tvillingsøster som 7 åring? Du sitter ikke på fasiten på hva som kan gi kompleks PTSD.

Uansett dumt å spore av TS sin tråd- men måtte bare svare. Så unødvendig å være sånn bedreviter her inne.

Anonymkode: 08f89...803

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min mor døde uventet og brått av kreft med spredning, mye smerter og jeg er fra meg av sorg, hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 0614f...675

💝💝💝💝

Anonymkode: 553b2...b31

[AnonymBruker]

💞

Anonymkode: 0614f...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du er ikke traumatisert, du sørger. Det er normalt å sørge, det er jævlig, men det er faktisk en del av livet og noe man må leve seg gjennom. 

Anonymkode: d5451...2b7

Et dødsfall kan faktisk være traumatiserende. Er man sårbar og feks har ubehandlede traumer fra før og dødsfallet ikke var forventet og naturlig er det fullt mulig å få traumer. Ikke kom her og bestem hva som er traumatiserende, for du vet ikke hvor sårbar andre er og hvordan situasjonen var. Hadde du visst noe om traumer hadde du visst dette.

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

hva kunne du har gjort da mener du? 

 

Anonymkode: 90d93...d91

For et rart spørsmål å stille til noen som sørger og virker til å være i sjokk.

Anonymkode: cd2ba...4db

[AnonymBruker]

Million skrev (6 timer siden):

Hvordan skulle det foregå, tenkte du? Du er vel ikke en onkolog av yrke?

Du er i en sørgeperiode. Det kan vare en stund. Det er noe vi dessverre må gjennom i løpet av livet. Det er naturlig at foreldrene dør før oss, det er gjerne den rekkefølgen, og sorgen må vi bare bære.

Jeg har selv gamle foreldre i åttiårene, og jeg gruer meg til den dagen jeg vet kommer. Men jeg vet jo at det vil skje, det kommer ikke som et sjokk. En av mine beste venninner mistet sin mor for noen uker siden, men det var ventet, da moren var alvorlig syk og hadde vært det i årevis. Familien synes det var en lettelse at hun endelig slapp alle smertene som gjorde at hun såvidt klarte å kreke seg på toalettet selv.

Kondolerer med din mor. Du må egentlig bare ta tiden til hjelp, og gi deg selv tid til å sørge. Gå turer i skogen, ta med lommetørkle i lommen, en flaske med noe kaldt å drikke. Sitt ned et sted og se på utsikten, tenk på moren din og tenk at tiden leger alle sår. Det høres ut som en banalitet, men tiden gjør det i alle fall lettere å leve med sorgen etter hvert.

Hva gjør at du tenker at det på noen måte er hjelpsomt å møte ts med å fortelle om at du gruer deg til dine dør, at det ikke vil komme som noe sjokk og at venninnen din nylig mistet noen som var syk i årevis? Tenk deg at du sitter i sjokk, har sterk skyldfølelse, er i massiv sorg +++ og noen forteller deg det og at du skal gå en tur i skogen. Huff.

Anonymkode: cd2ba...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du er ikke traumatisert, du sørger. Det er normalt å sørge, det er jævlig, men det er faktisk en del av livet og noe man må leve seg gjennom. 

Anonymkode: d5451...2b7

Var dette så viktig å si da du ser noen i dyp sorg? Ta deg sammen.

Anonymkode: 9cae5...8b9

[AnonymBruker]

Jeg reiste på ferie og var borte  i 8 dager, kom hjem og de kunne ikke fortelle en gang hva hun hadde tatt til seg av næring, jeg er helt sjokkert.

En sykepleier ringte og sa jeg var heldig (! ) sikkert fordi jeg var med hun i hele går kveld.

Jeg får spørre etter medisin logg og hva hun egentlig fikk i seg.

Anonymkode: 0614f...675

[Million]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva gjør at du tenker at det på noen måte er hjelpsomt å møte ts med å fortelle om at du gruer deg til dine dør, at det ikke vil komme som noe sjokk og at venninnen din nylig mistet noen som var syk i årevis? Tenk deg at du sitter i sjokk, har sterk skyldfølelse, er i massiv sorg +++ og noen forteller deg det og at du skal gå en tur i skogen. Huff.

Anonymkode: cd2ba...4db

TS spør konkret "Hva skal jeg gjøre?"... og hva tenkte du hun skulle gjøre da? Sitte i sofaen og glo i veggen? 

[AnonymBruker]

Du er i sjokk kjære deg ❤️

Ta kontakt med Livskrisehjelpen på legevakten

Anonymkode: 82e9d...a85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg husker jeg ringte inn for hjelp ( pga kul ) og fikk kjeft fra en sykepleier fordi jeg ringte en lørdag.

Anonymkode: 0614f...675

Men hvem ringte du på en lørdag? Utredning er ikke en oppgave for legevakt, men man ringer fastlegen på mandag. 

Anonymkode: 7e2ee...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er godt mulig at du fikk PTSD, men NEI du får ikke kompleks PTSD etter å ha opplevd bråe dødsfall.

Anonymkode: 2a178...e0b

Jeg jeg ble diagnostisert med kptsd etter 2 bråe dødsfall i nær familie på under to år. Og tre dødsfall til i nær vennekrets året etter. 
men er jo ting fra barndommen også. Men den ble utløst etter de dødsfallene. Brukte mange år på å komme meg igjen. Fått masse profesjonell hjelp på å komme meg på beina igjen. Pga angst helvete. Flashbacks, alvorlig depresjon. Det er snakk om veldig brå dødsfall av illebefinnende. Og en med kreft som døde en måned etter de fikk diagnosen. Og det ballett på seg. Jeg rakk ikke hente meg inn eller sørge ferdig før neste budskap kom. Så det er fult mulig 

Anonymkode: be207...bad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er så nedlatende å skrive slikt uten at du kjenner den som skrev sin historie. For alt du vet mistet hun sin mor som 5 åring og sin tvillingsøster som 7 åring? Du sitter ikke på fasiten på hva som kan gi kompleks PTSD.

Uansett dumt å spore av TS sin tråd- men måtte bare svare. Så unødvendig å være sånn bedreviter her inne.

Anonymkode: 08f89...803

Nei det er ikke nedlatende. Det som er nedlatende er å bagatellisere en såpass alvorlig lidelse som komplekst PTSD er Og du kan skrive så mye hvis om matte dersom matte som du ønsker, men vedkommende skrev tydelig at hen hadde fått den diagnosen på grunn av et par bra dødsfall og da er det selvfølgelig det jeg forholde meg til når jeg legger igjen et svar.

Anonymkode: 2a178...e0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei det er ikke nedlatende. Det som er nedlatende er å bagatellisere en såpass alvorlig lidelse som komplekst PTSD er Og du kan skrive så mye hvis om matte dersom matte som du ønsker, men vedkommende skrev tydelig at hen hadde fått den diagnosen på grunn av et par bra dødsfall og da er det selvfølgelig det jeg forholde meg til når jeg legger igjen et svar.

Anonymkode: 2a178...e0b

Nå er det urelevant hva du mener hva jeg er diagnotisert med. Dette har fagfolk satt og jeg gikk lenge i terapi. Jeg trenger ikke forsvare meg selv noe mer her. 

Anonymkode: be207...bad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg jeg ble diagnostisert med kptsd etter 2 bråe dødsfall i nær familie på under to år. Og tre dødsfall til i nær vennekrets året etter. 
men er jo ting fra barndommen også. Men den ble utløst etter de dødsfallene. Brukte mange år på å komme meg igjen. Fått masse profesjonell hjelp på å komme meg på beina igjen. Pga angst helvete. Flashbacks, alvorlig depresjon. Det er snakk om veldig brå dødsfall av illebefinnende. Og en med kreft som døde en måned etter de fikk diagnosen. Og det ballett på seg. Jeg rakk ikke hente meg inn eller sørge ferdig før neste budskap kom. Så det er fult mulig 

Anonymkode: be207...bad

Jeg jeg ble diagnostisert med kptsd etter 2 bråe dødsfall i nær familie på under to år (Det skulle stå under ett år). og tre dødsfall til i nær vennekrets året etter. Jeg rakk ikke bearbeide det som skjedde. Og året etter var grusomt. Man kan bli traumatisert av dødsfall. Ikke tro at folk skriver hele livshistorien sin her på KG. Mye man ikke vet

Anonymkode: be207...bad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

For et rart spørsmål å stille til noen som sørger og virker til å være i sjokk.

det var et forsøk på å få TS til å ihverfall ikke laste skylden over på seg selv. Hun/han skriver jo et sted noe i retning av "hvorfor kunne jeg ikke redde henne". Det er jo helt på viddene å gå rundt å stille seg selv det spørsmålet. Men hun er muligens så ute av seg at hun ikke klarer å tenke logisk

Anonymkode: 90d93...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2025 den 18.46):

kondolerer. 

Forble kreften uoppdaget inntil hun hadde store smerter? Og da hadde det gått så langt at man ikke kunne gjøre noe? Normalt er jo kreft en langvarig prosess. Ettersom jeg har forstått ihvertfall 

Anonymkode: 90d93...d91

Kreft kan gå veldig fort.

Den kan være aggressiv, bli oppdaget seint osv. Jeg kjente også noen med god prognose, som plutselig døde. Cellegift er sterke saker som også kan være dødelig pga. bivirkningene.

Anonymkode: 87edd...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2025 den 18.56):

Fordi du ikke er lege. 

Anonymkode: ca88c...3ae

Leger klarer ikke å redde pasienter med uhelbredelig kreft.

Ingen klarer det.

Dessverre er det mange som er så uheldige å få kreft det ikke går an å gjøre noe med. Mannen min levde sunt, aldri røyket eller drukket alkohol, nesten aldri syk. Plutselig ble det oppdaget en svulst og han døde bare 9 mnd. etterpå.

Det er lov å sørge, ta én dag av gangen og prøve å leve videre som best en kan. Etterhvert blir sorgen lettere å bære, og de gode minnene tar mer og mer plass. Den første tiden er helt forferdelig, så føler med deg, TS.❤️

Anonymkode: 87edd...c4d

[AnonymBruker]

Være vitne til så sterke smerter og folk rundt som ikke forstår det, jeg har hylt etter hjelp til tider.

Jeg er helt helt knust, og  har ikke fått hjelp av krisepsykolog selv om jeg har spurt.

Hun var verdens snilleste menneske, og så dø så grusomt som det der, hva skal jeg gjøre for noe?

Anonymkode: 0614f...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Være vitne til så sterke smerter og folk rundt som ikke forstår det, jeg har hylt etter hjelp til tider.

Jeg er helt helt knust, og  har ikke fått hjelp av krisepsykolog selv om jeg har spurt.

Hun var verdens snilleste menneske, og så dø så grusomt som det der, hva skal jeg gjøre for noe?

Anonymkode: 0614f...675

Hvor gammel er du?

Hvor fort gikk det fra dere fikk beskjed om sykdommen til hun døde?

Hadde hun noe form for team i "kreftforløp" rundt seg, som du kan snakke med?

Anonymkode: 6094f...fa9