Jeg er helt traumatisert

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du er ikke traumatisert, du sørger. Det er normalt å sørge, det er jævlig, men det er faktisk en del av livet og noe man må leve seg gjennom. 

Anonymkode: d5451...2b7

Et dødsfall kan faktisk være traumatiserende. Er man sårbar og feks har ubehandlede traumer fra før og dødsfallet ikke var forventet og naturlig er det fullt mulig å få traumer. Ikke kom her og bestem hva som er traumatiserende, for du vet ikke hvor sårbar andre er og hvordan situasjonen var. Hadde du visst noe om traumer hadde du visst dette.

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

hva kunne du har gjort da mener du? 

 

Anonymkode: 90d93...d91

For et rart spørsmål å stille til noen som sørger og virker til å være i sjokk.

Anonymkode: cd2ba...4db

[AnonymBruker]

Million skrev (6 timer siden):

Hvordan skulle det foregå, tenkte du? Du er vel ikke en onkolog av yrke?

Du er i en sørgeperiode. Det kan vare en stund. Det er noe vi dessverre må gjennom i løpet av livet. Det er naturlig at foreldrene dør før oss, det er gjerne den rekkefølgen, og sorgen må vi bare bære.

Jeg har selv gamle foreldre i åttiårene, og jeg gruer meg til den dagen jeg vet kommer. Men jeg vet jo at det vil skje, det kommer ikke som et sjokk. En av mine beste venninner mistet sin mor for noen uker siden, men det var ventet, da moren var alvorlig syk og hadde vært det i årevis. Familien synes det var en lettelse at hun endelig slapp alle smertene som gjorde at hun såvidt klarte å kreke seg på toalettet selv.

Kondolerer med din mor. Du må egentlig bare ta tiden til hjelp, og gi deg selv tid til å sørge. Gå turer i skogen, ta med lommetørkle i lommen, en flaske med noe kaldt å drikke. Sitt ned et sted og se på utsikten, tenk på moren din og tenk at tiden leger alle sår. Det høres ut som en banalitet, men tiden gjør det i alle fall lettere å leve med sorgen etter hvert.

Hva gjør at du tenker at det på noen måte er hjelpsomt å møte ts med å fortelle om at du gruer deg til dine dør, at det ikke vil komme som noe sjokk og at venninnen din nylig mistet noen som var syk i årevis? Tenk deg at du sitter i sjokk, har sterk skyldfølelse, er i massiv sorg +++ og noen forteller deg det og at du skal gå en tur i skogen. Huff.

Anonymkode: cd2ba...4db

[AnonymBruker]

Jeg reiste på ferie og var borte  i 8 dager, kom hjem og de kunne ikke fortelle en gang hva hun hadde tatt til seg av næring, jeg er helt sjokkert.

En sykepleier ringte og sa jeg var heldig (! ) sikkert fordi jeg var med hun i hele går kveld.

Jeg får spørre etter medisin logg og hva hun egentlig fikk i seg.

Anonymkode: 0614f...675

[Million]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva gjør at du tenker at det på noen måte er hjelpsomt å møte ts med å fortelle om at du gruer deg til dine dør, at det ikke vil komme som noe sjokk og at venninnen din nylig mistet noen som var syk i årevis? Tenk deg at du sitter i sjokk, har sterk skyldfølelse, er i massiv sorg +++ og noen forteller deg det og at du skal gå en tur i skogen. Huff.

Anonymkode: cd2ba...4db

TS spør konkret "Hva skal jeg gjøre?"... og hva tenkte du hun skulle gjøre da? Sitte i sofaen og glo i veggen? 

[AnonymBruker]

Du er i sjokk kjære deg ❤️

Ta kontakt med Livskrisehjelpen på legevakten

Anonymkode: 82e9d...a85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg husker jeg ringte inn for hjelp ( pga kul ) og fikk kjeft fra en sykepleier fordi jeg ringte en lørdag.

Anonymkode: 0614f...675

Men hvem ringte du på en lørdag? Utredning er ikke en oppgave for legevakt, men man ringer fastlegen på mandag. 

Anonymkode: 7e2ee...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

For et rart spørsmål å stille til noen som sørger og virker til å være i sjokk.

det var et forsøk på å få TS til å ihverfall ikke laste skylden over på seg selv. Hun/han skriver jo et sted noe i retning av "hvorfor kunne jeg ikke redde henne". Det er jo helt på viddene å gå rundt å stille seg selv det spørsmålet. Men hun er muligens så ute av seg at hun ikke klarer å tenke logisk

Anonymkode: 90d93...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2025 den 18.46):

kondolerer. 

Forble kreften uoppdaget inntil hun hadde store smerter? Og da hadde det gått så langt at man ikke kunne gjøre noe? Normalt er jo kreft en langvarig prosess. Ettersom jeg har forstått ihvertfall 

Anonymkode: 90d93...d91

Kreft kan gå veldig fort.

Den kan være aggressiv, bli oppdaget seint osv. Jeg kjente også noen med god prognose, som plutselig døde. Cellegift er sterke saker som også kan være dødelig pga. bivirkningene.

Anonymkode: 87edd...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2025 den 18.56):

Fordi du ikke er lege. 

Anonymkode: ca88c...3ae

Leger klarer ikke å redde pasienter med uhelbredelig kreft.

Ingen klarer det.

Dessverre er det mange som er så uheldige å få kreft det ikke går an å gjøre noe med. Mannen min levde sunt, aldri røyket eller drukket alkohol, nesten aldri syk. Plutselig ble det oppdaget en svulst og han døde bare 9 mnd. etterpå.

Det er lov å sørge, ta én dag av gangen og prøve å leve videre som best en kan. Etterhvert blir sorgen lettere å bære, og de gode minnene tar mer og mer plass. Den første tiden er helt forferdelig, så føler med deg, TS.❤️

Anonymkode: 87edd...c4d

[AnonymBruker]

Være vitne til så sterke smerter og folk rundt som ikke forstår det, jeg har hylt etter hjelp til tider.

Jeg er helt helt knust, og  har ikke fått hjelp av krisepsykolog selv om jeg har spurt.

Hun var verdens snilleste menneske, og så dø så grusomt som det der, hva skal jeg gjøre for noe?

Anonymkode: 0614f...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Være vitne til så sterke smerter og folk rundt som ikke forstår det, jeg har hylt etter hjelp til tider.

Jeg er helt helt knust, og  har ikke fått hjelp av krisepsykolog selv om jeg har spurt.

Hun var verdens snilleste menneske, og så dø så grusomt som det der, hva skal jeg gjøre for noe?

Anonymkode: 0614f...675

Hvor gammel er du?

Hvor fort gikk det fra dere fikk beskjed om sykdommen til hun døde?

Hadde hun noe form for team i "kreftforløp" rundt seg, som du kan snakke med?

Anonymkode: 6094f...fa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor gammel er du?

Hvor fort gikk det fra dere fikk beskjed om sykdommen til hun døde?

Hadde hun noe form for team i "kreftforløp" rundt seg, som du kan snakke med?

Anonymkode: 6094f...fa9

6 måneder, der er inkludert stråling, heftige stråleskader, spredning med J smerter, ikke kan gå lenger- død😭 pluss operasjon

Hyling etter hjelp pga sterke smerter, til meg ( ringte hver morgen ) jeg ringer febrilsk etter folk og så smile på jobb bare 10 min etter.

Det verste er perioden de trodde det var psykisk og jeg ringte alle etter hjelp, til slutt hørte de meg.

Og nå er hun her ikke lenger, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 0614f...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

6 måneder, der er inkludert stråling, heftige stråleskader, spredning med J smerter, ikke kan gå lenger- død😭 pluss operasjon

Hyling etter hjelp pga sterke smerter, til meg ( ringte hver morgen ) jeg ringer febrilsk etter folk og så smile på jobb bare 10 min etter.

Det verste er perioden de trodde det var psykisk og jeg ringte alle etter hjelp, til slutt hørte de meg.

Og nå er hun her ikke lenger, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 0614f...675

Uff, det høres ordentlig belastende ut. Har du noen nære du kan snakke med? Faren din? Søsken? Partner? Venner?

Anonymkode: 6094f...fa9

[monican94]

så hun døde i går ? kjære deg du er i sjokk.. Rung fastlegen din i morgentidlig, hør om det er no kriseteam i kommunen e.l. ? 

Kondolerer med moren din❤️

[AnonymBruker]

Kondolerer ts, dette må være utrolig vondt for deg❤️ Jeg mistet mamma igår og syns det er utrolig vondt og en overveldende følelse av sorg. Men jeg hadde en mor som var syk i mange år med Alzheimers og annet så det var på en måte til det beste. Så for deg må dette være enda verre. Føler så med deg❤️ Det kan være lurt å få pratet med noen om dette, enten en venn eller med profesjonelle. Så håper jeg du får det bedre med tiden❤️

Anonymkode: ff400...6ab

[AnonymBruker]

Hvem hjelper egentlig mennesker etter slike grusomme forløp? det virker strengt tatt som om ingen bryr seg, men er folk klar over hvor grusomme smerter som er involvert?

De sendte henne hjem med taxi, og hun krøp opp trappene- de sa det kom til å  bort etter noen dager, men det ble bare værre.  De burde jo tatt ct med en gang, for det der er jo og tortuere mennesker.

Anonymkode: 0614f...675

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvem hjelper egentlig mennesker etter slike grusomme forløp? det virker strengt tatt som om ingen bryr seg, men er folk klar over hvor grusomme smerter som er involvert?

De sendte henne hjem med taxi, og hun krøp opp trappene- de sa det kom til å  bort etter noen dager, men det ble bare værre.  De burde jo tatt ct med en gang, for det der er jo og tortuere mennesker.

Anonymkode: 0614f...675

Huff det høres virkelig forferdelig ut. ❤️ Kan bare ikke forestille meg. Rakk hun å få en kreftkoordinator? I så fall kan de be om samtale med denne personen. De er der for pårørende også. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (3 timer siden):

Huff det høres virkelig forferdelig ut. ❤️ Kan bare ikke forestille meg. Rakk hun å få en kreftkoordinator? I så fall kan de be om samtale med denne personen. De er der for pårørende også. 

Nei, jeg ringte henne når min mor skrek etter hjelp og ikke fikk nok smertelindring, hun skulle ringe meg tilbake- det gjorde hun aldri.

Jeg er sykemeldt nå.

Anonymkode: 0614f...675

[AnonymBruker]

😢

Anonymkode: 0614f...675

[AnonymBruker]

selv er jeg diagnoser med komplekst PTSD og vært mye innlagt på psykiatrisk avdeling. Sett litt av hvert på folk der samtidig som mitt, og jeg må si mange av dere er merkelig som mener TS ikke kan være traumatisert. Ta dere en bolle og kom dere ut blant folk, små nettroll.

Kondolerer så mye til deg, TS❤️ jeg håper du med tiden får hjelp og støtte til å behandle og kontrollere alt du har vært gjennom på så kort tid.

Anonymkode: ca859...f4a