Har blitt ekstremt ensom og drt er deprimerende på finværsdager

[AnonymBruker]

Jeg har endt opp ensom. 

Mange grunner til det. 

Ble mobbet på skolen, endte opp i flere forhold der jeg ble isolert. 

Senere har jeg tatt meg av barna med partner som valgte å isolere seg fra andre, og jeg hadde alltid for dårlig samvittighet til å bruke tid med andre. 

Dette kombinert med fokus på studier og jobb har ført til at jeg har null venner å bruke tiden med. 

Barna vokste opp og jeg vet ikke om jeg har lenger evne til å bli venner med folk, selv om jeg alltid er hyggelig er det vanskelig å ta det ett steg videre enn høflig prat. 

På slike varme helger er alle med venner og familie. Jeg er alene. 

Tidligere trodde jeg at jeg likte å være alene, men ensomheten kan bli et stort hull. 

Tror på grunn av dette har jeg drevet mye dating, men egentlig trenger venninner, som virker tilnærmet umulig å få. Alle har nok med sitt. 

Hva ville dere foreslått? 

Anonymkode: e73e8...782

[AnonymBruker]

Jeg har pleid (de siste somre med store barn) å gå mye på stranda å bade alene, lese bøker og kose meg i eget selskap. Noen steder er det badeforeninger med damer som bader hele året fra brygga, og lett å komme i snakk. Må være badebrygger, badstue forening eller liknende, ikke strand med barnefamilier 

Anonymkode: 4e9d5...f5d

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv 

Anonymkode: a72ab...0ee

[AnonymBruker]

Bli aktiv innenfor hobbyer/fritidsinteresser, bli med som frivillig et sted, turgrupper på Facebook...

Anonymkode: d16f2...5e3

[AnonymBruker]

Jeg forstår akkurat hvordan du har det. Jeg har ikke en eneste venn, og nå som er familien min er bortreist på ferie, så har jeg ingen å være med. Jeg forsøker å gå tur mens det er fint vær, men det blir ensomt i lengden.

Anonymkode: 223ae...abc

[AnonymBruker]

Skjegg ut kommunen sine sider. Det finnes kanskje frivillighetssentral, Fontenehus osv. Også lavterskel-trim som svømming eller kulturnettverk.

Man må starte med å gjøre noe nytt, skal man oppleve noe nytt.

Godt du er bevisst på at å date for å unngå ensomhet, ikke er veien å gå. 

Ensomhet viser seg på så mange måter. Du er definitivt ikke alene og det tror jeg du vet innerst inne ❤️

Anonymkode: 3827b...752

[AnonymBruker]

Slutt å syntes synd på deg selv, ta takk i deg selv og kom deg ut.

Det legges merke til når folk er usikre. 

Kom deg ut å delta på diverse ting. Gjør en forandring. Er vanskelig, men man må bare bestemme seg..

 

Anonymkode: 90848...4d3

[AnonymBruker]

Kom deg UT i friluft, TS ❤️ 

Anonymkode: 132e5...f2e

[AnonymBruker]

Å komme seg ut i friluft og delta på ting er vel mildt sagt en overforenkling. Kan ofte føles mer ensomt å være ute blant alle som «har noen», se at familier/gjenger er sammen med hverandre mens man selv ikke har noen. Å bygge nye relasjoner i voksen alder ofte vanskelig. Opplever at mange av mine bekjente er etablert i egne venninnegjenger, det er ikke rom for flere. Og de gangene jeg har «hengt meg på», føles jeg som en outsider i «deres» fellesskap. Hadde ensomhet kunne kureres ved å «komme seg ut», hadde ikke så mange slitt med det, det er jo blitt et stort samfunnsproblem. Man er avhengig av at det å «komme seg ut» gjør at man føler seg inkludert. Å «komme seg ut» i seg selv trenger ikke bety annet enn at man er utendørs…

Jeg skulle gjerne hatt et enkelt svar til deg TS, er i samme situasjon selv. De gangene jeg har forsøkt meg på nye bekjentskaper via vennegrupper etc, har jeg noen ganger opplevd at de jeg har møtt enten ikke «matcher», at det er hyggelig men ikke fører til noe mere, eller at jeg har endt opp som noens «terapeut»… 

Anonymkode: b455d...6f0

[AnonymBruker]

Det er veldig mange ensomme i Norge. Så ikke vits å drukne deg i sorgen. Livet er kort..

Anonymkode: 4ffc9...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2025 den 21.01):

Slutt å syntes synd på deg selv, ta takk i deg selv og kom deg ut.

Det legges merke til når folk er usikre. 

Kom deg ut å delta på diverse ting. Gjør en forandring. Er vanskelig, men man må bare bestemme seg..

 

Anonymkode: 90848...4d3

Tror ikke alltid det merkes så godt. De få gangene jeg har vært ærlig om at jeg er sjenert og ensom har responsen vært at det var overraskende. En omgjengelig fasade kan skjule mye.

Anonymkode: c1670...654

[AnonymBruker]

Hvilket fylke bor du i? 

Anonymkode: 050b1...e6e

[AnonymBruker]

Sommer er vondere å være alene. ❤️ Men fortsett å gå ut . Er mange som er alene . Jeg syns det er lett å komme i kontakt med folk på stranda. 

Anonymkode: 6082b...607

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet om dette før, men jeg la meg en langsiktig plan, satte den til fem år, og at jeg innen den tid skulle ha et større nettverk og minst en ny venn. Med dette la jeg lista lavt, helt bevisst.

Og så tok jeg et like bevisst valg på å være sosial, ta initiativ til samtaler der det kan være naturlig, og også at jeg måtte finne interesser som også gjorde at jeg ville møte flere mennesker.

Jeg begynte med en interesse som jeg forsåvidt kan ha resten av livet om jeg vil, og det er mulig til å stadig utvide den, at jeg stadig kan møte nye mennesker gjennom dette. Videre engasjerte jeg meg i frivillig arbeid, og ellers velger jeg å gå på type gratis konserter, utstillinger, foredrag o.l.

Det å føle seg ensom gjør noe med deg, og det finnes også et visst tabu rundt det å være ensom, og også en del skam. Det kan fort gå utover selvtillit, man kan føle at man ikke har nok å bidra med, man blir redd for å bli avvist, å ikke lykkes osv. Så jeg innså at jeg rett og slett måtte akseptere at skulle jeg få et større nettverk og etterhvert også venner, så måtte jeg ut av min egen komfortsone, måtte tørre å by på meg selv.

Den enkelte føler seg gjerne ensom, men fremmede som man møter vet jo ikke at man er ensom. Da jeg innså dette forstod jeg også at jeg kunne slippe noen av de negative tankene jeg hadde rundt dette selv, kunne frigjøre meg selv. Og, hvis man fokuserer bare på øyeblikket i møte med andre, enten det bare blir noen hyggelige setninger eller lengre prat eller flere møter, så er man tilstede der og da. Da blir heller ikke fortid eller fremtid viktig, men bare å være tilstede og være fokusert. 

En felle som kan være lett å gå i er hvis man kommer i prat med noen som man synes er så hyggelig at man kan ønske seg å utvide bekjentskapet, men at den andre ikke er helt der. Da er det viktig å heller fokusere på at også hyggelige bekjentskap kan være berikende, og selv om det ikke er vennskap, så er det en form for nettverk i det også. Så det er viktig å ikke psyke seg selv ut selv om det kan ta tid og mange kontakter med mange ulike før man kanskje får venner. Det er på en måte en stige, fremmede, distanserte bekjente, bekjente, gode bekjente, mellomting mellom bekjente og venner som man kanskje finner på noe med innimellom, og så venner etterhvert. Dette kan ta tid. Av og til kan det gå raskt, men ofte kan det ta tid. 

Det er også viktig å ikke være så mye inni egen boble at man glemmer at andre kan ha gode grunner for å ikke greie å ta inn nye venner. De kan slite med helse, forhold, barn, det kan være sykdom i familien, det kan være frykt for å miste jobb, økonomiske bekymringer... det er så mye. Noen av disse trenger kanskje like mye venner som det du gjør, men de har kanskje ikke kapasitet der de er i livet akkurat nå. Da kan det være lurt å bare beholde det som bekjentskap.

Som voksen er det så mye mer som spiller inn enn det er for barn og unge. Det har gjort at jeg har innsett at det å skape og opprettholde både nettverk, bekjente og ikke minst vennskap, det er egentlig noe alle bør jobbe aktivt for hele livet. Hvis man ikke gjør det risikerer man å bli ensom i fremtiden, selv om man kanskje ikke er det akkurat nå.

 

Jeg bestemte meg rett og slett for at jeg skulle gjøre det å bli kjent med nye mennesker til en del av livet.

Gjennom den ene interessen jeg begynte med har jeg fått en god venninne, en venn, og flere gode bekjente, og jeg er stadig i kortere og lengre samtaler med andre som driver med det samme. 

Gjennom frivillig arbeid har jeg fått flere venner.

Og ved å bare være bevisst på å ta initiativ til positive samtaler i helt andre situasjoner, så har jeg utviklet noen bekjentskap til å bli en mellomting mellom gode bekjente og venner. Og en venninne.

Dette tok meg ca fem år, men jeg begynte å se små resultater etter et år (flere bekjente), etter to år hadde jeg plutselig flere jeg hadde kontakt med gjennom aktiviteter og en venninne, og resten har kommet litt etter litt. Og nå har jeg egentlig et ganske godt nettverk av gode bekjente og noen venner. Men jeg ser at jeg godt kan ha flere gode venner, så jeg er på ingen måte ferdig, for skjer det noe med vennene, så blir jeg også litt for sårbar om jeg ikke har flere. Men setter uendelig stor pris på de vennene jeg har fått.

Det blir en innstilling, og om ikke det fører til vennskap, så setter jeg pris på positive møter med andre, for det også beriker hverdagen i seg selv.

Kom deg ut av komfortsonen din, Ts. Finn deg en hobby som også gjør at du vil møte andre, meld deg inn i noe frivillig arbeid. Gjør du dette vil du skape langt mer innhold i eget liv også, noe som igjen vil gjøre det lettere å møte andre, også lettere å forholde seg til en ev. fremtidig dateprosess. Men fokuser først på å utvide ditt eget liv og interesser, aksepter at det er en prosess å endre livet på denne måten for å skape seg et nettverk og vennskap, så ha tålmodighet, vær snill med deg selv underveis.

Anonymkode: a793d...29a