Betraktninger fra en barnløs svigerinne:

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barnet har som sagt utfordringer og hylskriker etter mor hvis han prøver å legge. Barnet legger seg lett og uten skriking når mor legger, så jeg ser ikke helt hvorfor det er så problematisk? 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Barnet er ikke vant til å bli håndtert av far. Fraværende far kan skade barn. Kanskje derfor barnet sliter som det gjør. Far er konfliktsky, men blid, samtidig som han gir faen og viser lite boevne. Mor ordner alt til hun blir helt utslitt og dette lever barnet i.

Så kommer en tante på besøk med like dårlige sosiale antenner og like fjern som faren. Også lurer du på hvorfor barnet er som det er?

Jeg har barn på 1, 5 og 7. Jeg har valgt å være enslig pga en slik mann. Og vet du hva? Jeg er blidere og mer avslappet av å ha de alene. 

Anonymkode: f075e...a4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barnet har som sagt utfordringer og hylskriker etter mor hvis han prøver å legge. Barnet legger seg lett og uten skriking når mor legger, så jeg ser ikke helt hvorfor det er så problematisk? 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Problemet er jo at han hverken fungerer som en ektemann eller som far. Han er en tafatt parasitt som ikke har noen som helst funksjon i huset. 

Anonymkode: 5ad1a...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Fordi han hadde besøk av meg og fordi hvem dør hvis han ikke henger opp klesvasken? Det er akkurat dette: hva er det verste som kan skje? Hadde enkelte kvinner, min svigerinne inkludert, evnet å tenke "jaja, det ordner seg sikkert", så hadde de sluppet å være slitne og stressa og hatt menn som bidro mer.

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Hvor mange dager kan en klesvask ligge i maskinen?

Spør for en mann..

Anonymkode: 8bda0...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Poenget mitt er at det er hun som stresser og føler hun "må" gjøre noe 24/7. Har man små barn, så trenger ikke alt å være på stell til enhver tid. Hva skjer om smulene under bordet blir liggende til neste dag? Hva skjer om oppvaskmaskinen ikke blir ryddet ut før neste dag? Hva skjer om det går 4 i stedet for 2 uker mellom sengeskift? Er alt dette stresset verdt helsa og forholdet? 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Svært mange har det slik du beskriver og er fremdeles utslitt.

Anonymkode: 85e98...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor mange dager kan en klesvask ligge i maskinen?

Spør for en mann..

Anonymkode: 8bda0...e0c

Det begynner å lukte surt etter noen få timer. Hvis en klesvask en sjelden gang blir liggende over natten så medfører det ekstra jobb. Da tar jeg i litt milo og kjører en hurtigvask på 15 min for å få vekk lukten før jeg henger det opp. Henger du opp en klesvask som har ligget våt over natten så stinker de jo surt.

Anonymkode: 5ad1a...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er frivillig barnløs. Ikke fordi jeg ikke liker barn, men fordi jeg elsker å ha frihet. Har nå vært et par dager på besøk hos min bror med kone og barn, og har gjort meg opp en del tanker om dette med skjevfordeling av oppgaver, hvorfor menn sluntrer unna osv.

Svigerinnen min var en hyggelig og sprudlende personen før de fikk barn. Nå synes jeg hun fremstår passiv-aggressiv til en hver tid, i tillegg til direkte sur på min bror. Hun fremstår veldig blid mot barnet og mot meg, (besøket) men skulle nesten tro hun hatet broren min, mannen sin. Han er verdens snilleste og roligste person, som ikke ville gjort en flue fortred. 

Barnet har riktignok noen utfordringer med impulskontroll osv, men mor prøver til en hver tid å kontroll ting hun egentlig ikke kan kontrollere. Hun stresser så fælt med dette at hun har gått ned synlig mye i vekt, tipper rundt 10 kg, og er nok undervektig nå, eller på grensen. Et eksempel fra i dag: Mor gikk opp i 2.etasje for å brette klær og spurte broren min om han kunne holde øye med barnet. Han sa ja. Vi satt i stuen og pratet mens barnet lekte. Vi var to voksne som satt der og så på barnet. Helt ut av det blå spurter barnet mot utgangsdøren og låser opp døra. Det går så fort at hverken jeg eller broren min rekker å reagere. Moren har allikevel på et eller annet vis hørt at barnet var på vei ut og kom stormende ned trappen og fikk huket tak i barnet halvveis ut døra. Moren kommer så med en sur bemerkning til broren min om at han jo skulle passe på. Jeg ler litt og sier at ikke jeg rakk å reagere heller, men hun sier bare at hun skjønner at jeg ikke rakk å reagere, men at faren til barnet burde visst bedre. 

Mens moren legger barnet piper vaskemaskinen fordi den er ferdig og broren min slår av lyden, så vi skal slippe å høre pipingen. Han forlater vaskerommet og kommer ut for å prate mer med meg. Det var klær til barnet som var vasket og det var mange plagg å henge opp. Vi sees ikke så mange ganger i året, så han ville prioritere kvalitetstid med meg. Svigerinnen min kommer ned etter legging og spør surt hvorfor han ikke har hengt opp vasken, når han har tatt seg bryet med å slå av maskinen. Han forteller hvorfor, og hun kommer igjen med en sur bemerkning om at han aldri henger opp eller bretter klær. 

Hun har også flere ganger spurt demonstrativt om ting som "hva tenker DU å lage til middag i dag?" "Syns ikke du at det er leggetid for barnet ditt nå?" Han bare smiler og ignorerer, men jeg skjønner ikke at han orker å leve med den sure masekjerringa hun har blitt.

Fra en barnløs svigerinnes perspektiv: Jeg skjønner godt at mennene deres ikke bidrar! Det er aldri godt nok eller mye nok og ikke snakk om at de skal få et sekund fred når de har besøk heller. 

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Syns det er hårreisende hvordan du ignorerer store feil hos din bror, han er en elendig partner og far. Og du legger all skyld på at en mor er stresset og overarbeidet og står sikkert med ALT.

sånne menn slutter og å gå å handle middag, for han skal jo bruke alle pengene sine på seg selv og kvinner må bruke store deler av lønnen min matbutikken alene.

Anonymkode: bc50f...b75

[AnonymBruker]

Hvorfor hengte ikke du og bror opp klærne sammen? Eller at han hengte opp klær mens dere skravla på badet? Da hadde dere fått tid sammen. 

Lagde du ikke mat med broren din? Hva gjorde egentlig broren din da dere var sammen?

Anonymkode: 85e98...795

[AnonymBruker]

Ble faktisk litt dårlig av å lese de siste setningene dine. Problemet er jo ikke henne!

Anonymkode: a5ff4...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er frivillig barnløs. Ikke fordi jeg ikke liker barn, men fordi jeg elsker å ha frihet. Har nå vært et par dager på besøk hos min bror med kone og barn, og har gjort meg opp en del tanker om dette med skjevfordeling av oppgaver, hvorfor menn sluntrer unna osv.

Svigerinnen min var en hyggelig og sprudlende personen før de fikk barn. Nå synes jeg hun fremstår passiv-aggressiv til en hver tid, i tillegg til direkte sur på min bror. Hun fremstår veldig blid mot barnet og mot meg, (besøket) men skulle nesten tro hun hatet broren min, mannen sin. Han er verdens snilleste og roligste person, som ikke ville gjort en flue fortred. 

Barnet har riktignok noen utfordringer med impulskontroll osv, men mor prøver til en hver tid å kontroll ting hun egentlig ikke kan kontrollere. Hun stresser så fælt med dette at hun har gått ned synlig mye i vekt, tipper rundt 10 kg, og er nok undervektig nå, eller på grensen. Et eksempel fra i dag: Mor gikk opp i 2.etasje for å brette klær og spurte broren min om han kunne holde øye med barnet. Han sa ja. Vi satt i stuen og pratet mens barnet lekte. Vi var to voksne som satt der og så på barnet. Helt ut av det blå spurter barnet mot utgangsdøren og låser opp døra. Det går så fort at hverken jeg eller broren min rekker å reagere. Moren har allikevel på et eller annet vis hørt at barnet var på vei ut og kom stormende ned trappen og fikk huket tak i barnet halvveis ut døra. Moren kommer så med en sur bemerkning til broren min om at han jo skulle passe på. Jeg ler litt og sier at ikke jeg rakk å reagere heller, men hun sier bare at hun skjønner at jeg ikke rakk å reagere, men at faren til barnet burde visst bedre. 

Mens moren legger barnet piper vaskemaskinen fordi den er ferdig og broren min slår av lyden, så vi skal slippe å høre pipingen. Han forlater vaskerommet og kommer ut for å prate mer med meg. Det var klær til barnet som var vasket og det var mange plagg å henge opp. Vi sees ikke så mange ganger i året, så han ville prioritere kvalitetstid med meg. Svigerinnen min kommer ned etter legging og spør surt hvorfor han ikke har hengt opp vasken, når han har tatt seg bryet med å slå av maskinen. Han forteller hvorfor, og hun kommer igjen med en sur bemerkning om at han aldri henger opp eller bretter klær. 

Hun har også flere ganger spurt demonstrativt om ting som "hva tenker DU å lage til middag i dag?" "Syns ikke du at det er leggetid for barnet ditt nå?" Han bare smiler og ignorerer, men jeg skjønner ikke at han orker å leve med den sure masekjerringa hun har blitt.

Fra en barnløs svigerinnes perspektiv: Jeg skjønner godt at mennene deres ikke bidrar! Det er aldri godt nok eller mye nok og ikke snakk om at de skal få et sekund fred når de har besøk heller. 

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Hadde du hatt partner og barn selv hadde du kanskje forstått mer. Er nok mye mer bak her enn du ser! Høres ut som mor gjør det meste og far bare finner unnskyldninger til å slappe av. Han kjenner og barnet og vet hvor rask det kan være osv, så burde klart passet bedre på. Mammainnstinket sitter godt i noen og klarer å huke inn barna før de slår seg osv.. Mye du ikke skjønner før du selv står der. Mange mener så mye , til de seøv har små

Anonymkode: 97c75...3f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hadde du hatt partner og barn selv hadde du kanskje forstått mer. 

Anonymkode: 97c75...3f6

Hva får deg til å tro at jeg ikke har partner. Jeg har samboer jeg. Det er barn jeg ikke har. Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva får deg til å tro at jeg ikke har partner. Jeg har samboer jeg. Det er barn jeg ikke har. Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Gjør du alt for han 24/7 mens han roter og møkker det til? Gleder du deg over ennå et par skitne sokker i sofaen, overfylt søppelpose og tisseflekker på badet? 

Anonymkode: f075e...a4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Gjør du alt for han 24/7 mens han roter og møkker det til? Gleder du deg over ennå et par skitne sokker i sofaen, overfylt søppelpose og tisseflekker på badet? 

Anonymkode: f075e...a4b

Nei, men dette gjør da ikke min svigerinne for broren min heller. Han tisser selvsagt ikke utenfor do, han er en voksen mann. Jeg gjør mer enn min samboer i huset ja, men det er fordi jeg er mer hjemmekjær og han stadig er ute med kompiser. Jeg liker å ha noe å pusle med i huset, men tar ting når det passer meg. Kan godt utsette husarbeid og heller ligge på sofaen hele kvelden. Hverken jeg eller min samboer blir sure på hverandre hvis vi henger bakpå med husarbeidet. 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Barnet har som sagt utfordringer og hylskriker etter mor hvis han prøver å legge. Barnet legger seg lett og uten skriking når mor legger, så jeg ser ikke helt hvorfor det er så problematisk? 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Dette gjør alle barn i begynnelsen.  De fleste fedre står i det noen uker, så går det over 😂

Anonymkode: a5eb9...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, men dette gjør da ikke min svigerinne for broren min heller. Han tisser selvsagt ikke utenfor do, han er en voksen mann. Jeg gjør mer enn min samboer i huset ja, men det er fordi jeg er mer hjemmekjær og han stadig er ute med kompiser. Jeg liker å ha noe å pusle med i huset, men tar ting når det passer meg. Kan godt utsette husarbeid og heller ligge på sofaen hele kvelden. Hverken jeg eller min samboer blir sure på hverandre hvis vi henger bakpå med husarbeidet. 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Da kan du ikke sammenligne deg med henne og hva hun burde gjøre. For en 5 åring griser virkelig på do når han endelig rekker opp til å stå å tisse. En aktiv 5 åring vil som regel la være å dra opp i do, for det har de ikke tid til. Henger man bakpå med én klesvask, så har man brått 5 vask samme dag for å ta igjen senere. En 5 åring er gjerne litt sær på klær, så ikke søren om det skal være noe annet enn godlukt, man sparer seg for trass.

Anonymkode: f075e...a4b

[AnonymBruker]

Jeg er barnløs, men bror og svigerinne har baby nå. Jeg var der og hjalp til med både baderomsvask og kleshenging med svigersøs alene jeg, for å avlaste. Det er UTROLIG mye arbeid med det tredje skiftet, og din bror gjør fuck-all.

Du beskriver en tafatt mann, uten noe som helst snøring om hvordan livet er med barn. Denne skilsmissen er i mål innen jul tipper jeg.

Anonymkode: e5be4...af3

[AnonymBruker]

Jeg kan faktisk være enig i at mange damer i forhold med mann og barn blir sure og irriterte men de fleste har god grunn.

Som lykkelig alenemamma så kan jeg med hånden på hjertet si at livet alene med barn er enklere enn livet med en mann som ikke deltar på lik linje.

Så til innlegget ditt.

1. Du er der på et kort besøk og har kommet fram til at svigerinnen din er sur og kjeftete på din kjære bror som du som er barnløs og muligens singel søster ikke ser en grunn til...vel.

2. Selv om man har besøk så blir man ikke lam i kroppen, du er familie, hvor jævla vanskelig kan det være. Når jeg har hatt besøk så har jeg hengt opp klær og lagt sammen klær med besøket på slep. Vi prater mens jeg gjør ting, det går helt fint kvalitetstiden blir ikke ødelagt av det.

3. Igjen du er der på besøk, du får et 5 minutters inntrykk av hvordan livet er der i familien. Du ser at kjerringa til din bror har endret humør, virker sliten og har gått så mye ned i vekt at hun ser undervektig ut og så er hun problemet...

4. Du forstår hvorfor menn sluntrer unna, altså er du mindre begavet? Menn sluntrer unna fordi de kommer unna med det. Vi kvinner kan ikke bare sette oss ned for da blir ingenting gjort. Ja jeg generaliserer nå, vet det er mange menn som bidrar på relativt lik linje men sånn er det ikke her da hadde ikke din svigerinne hatt det som hun har det. Hun har sikkert ikke en gang lyst på besøk for det blir enda mer jobb for henne.

 

 

Anonymkode: 26b59...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg kan faktisk være enig i at mange damer i forhold med mann og barn blir sure og irriterte men de fleste har god grunn.

Som lykkelig alenemamma så kan jeg med hånden på hjertet si at livet alene med barn er enklere enn livet med en mann som ikke deltar på lik linje.

 

Anonymkode: 26b59...457

Det er en fryd å være alenemor når faren ikke bidrar. Uten en voksen mann som oppfører seg som et barn i hus, så er det faktisk utrolig mye lettere å drive en husholdning. 

Og denne broren til ts, han skal anse seg lykkelig for hver dag han faktisk er i et forhold med denne dama. Hun maser enda, så der er håp, enn så lenge. 

Anonymkode: c13ac...3eb

[veronica<3]

Tråden er ryddet for brukerangrep, avsporinger, og innlegg tilknyttet dette.

veronica<3, mod. 

[katties]

Sorry ass, men du har ikke skjønt en dritt! Barn gjør at det blir veldig begrenset med tid til ting - man må multitaske og finne ut hvordan man får mer til å skje på kortere tid, og faktisk LÆRE seg hva barna kan komme til å finne på.

Her har man et eksempel på en som ikke kjenner sitt eget barn = bruker lite tid med det og/eller ikke har kvalitetstid med det. At han "vil" noe og ønsker å ta det med ro kan han kun fordi han tar det ut av HENNES fritid. Han er ikke stressa og tynn fordi NOEN ANDRE gjør den jobben han skulle ha gjort. At han er snill betyr på ingen måte at han ikke er en tafatt latsabb.

Legg også merke til at broren din ga ingen indikasjon på at han kommer hjelpe heller. Han bare kom med en unnskyldning, ikke "ja, jeg vet. Håper det er greit at jeg tar det om 5 min". Og dette er nok vanlig for han. 

Endret 20. juli av katties

[AnonymBruker]

Han er jo ikke en snill mann mot sin kone eller barn. 
 

Min ex mann, var en sånn mann, som alle syntes var så snill. Det gjorde jeg og i flere år, er jo en grunn til at vi ble gift og få barn. Og selv om det var han som hadde størst ønske om å få barn. Så taklet han det svært dårlig. Og ble en elendig mann og far. Trengte familien hans hjelp, stilte han opp med en gang. Trengte jeg hjelp, så stilte han ikke opp. Så derfor gikk jeg fra han. Og livet ble mye lettere, selv om han hadde barna minimalt.

Og i dag er barna voksne, og har ekstremt lite kontakt med sin far.

Anonymkode: f02c5...97a