Gå til innhold

Betraktninger fra en barnløs svigerinne:


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Nå var det min svigerinne som satte på denne vasken. Min bror hadde kanskje valgt et helt annet tidspunkt for klesvask hvis han skulle vaske. På kvelden vil man selvfølgelig slappe av og ha fri. Det er nok mas med kone og barn mens barnet er våkent. Han ønsket litt etterlengtet alenetid med meg, uten forstyrrelser. 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Er du helt sikker på at din bror har 100% oversikt over hvor mange rene klær barnet har igjen?

Klarer dere ikke å ha "etterlengted alenetid" mens dere henger opp tøyet til barnet hans, eller for den saks skyld shiner kjøkkenet? Eller lager mat?

  • Liker 31
  • Nyttig 14
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg er frivillig barnløs. Ikke fordi jeg ikke liker barn, men fordi jeg elsker å ha frihet. Har nå vært et par dager på besøk hos min bror med kone og barn, og har gjort meg opp en del tanker om dette med skjevfordeling av oppgaver, hvorfor menn sluntrer unna osv.

Svigerinnen min var en hyggelig og sprudlende personen før de fikk barn. Nå synes jeg hun fremstår passiv-aggressiv til en hver tid, i tillegg til direkte sur på min bror. Hun fremstår veldig blid mot barnet og mot meg, (besøket) men skulle nesten tro hun hatet broren min, mannen sin. Han er verdens snilleste og roligste person, som ikke ville gjort en flue fortred. 

Barnet har riktignok noen utfordringer med impulskontroll osv, men mor prøver til en hver tid å kontroll ting hun egentlig ikke kan kontrollere. Hun stresser så fælt med dette at hun har gått ned synlig mye i vekt, tipper rundt 10 kg, og er nok undervektig nå, eller på grensen. Et eksempel fra i dag: Mor gikk opp i 2.etasje for å brette klær og spurte broren min om han kunne holde øye med barnet. Han sa ja. Vi satt i stuen og pratet mens barnet lekte. Vi var to voksne som satt der og så på barnet. Helt ut av det blå spurter barnet mot utgangsdøren og låser opp døra. Det går så fort at hverken jeg eller broren min rekker å reagere. Moren har allikevel på et eller annet vis hørt at barnet var på vei ut og kom stormende ned trappen og fikk huket tak i barnet halvveis ut døra. Moren kommer så med en sur bemerkning til broren min om at han jo skulle passe på. Jeg ler litt og sier at ikke jeg rakk å reagere heller, men hun sier bare at hun skjønner at jeg ikke rakk å reagere, men at faren til barnet burde visst bedre. 

Mens moren legger barnet piper vaskemaskinen fordi den er ferdig og broren min slår av lyden, så vi skal slippe å høre pipingen. Han forlater vaskerommet og kommer ut for å prate mer med meg. Det var klær til barnet som var vasket og det var mange plagg å henge opp. Vi sees ikke så mange ganger i året, så han ville prioritere kvalitetstid med meg. Svigerinnen min kommer ned etter legging og spør surt hvorfor han ikke har hengt opp vasken, når han har tatt seg bryet med å slå av maskinen. Han forteller hvorfor, og hun kommer igjen med en sur bemerkning om at han aldri henger opp eller bretter klær. 

Hun har også flere ganger spurt demonstrativt om ting som "hva tenker DU å lage til middag i dag?" "Syns ikke du at det er leggetid for barnet ditt nå?" Han bare smiler og ignorerer, men jeg skjønner ikke at han orker å leve med den sure masekjerringa hun har blitt.

Fra en barnløs svigerinnes perspektiv: Jeg skjønner godt at mennene deres ikke bidrar! Det er aldri godt nok eller mye nok og ikke snakk om at de skal få et sekund fred når de har besøk heller. 

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Jeg skjønner svigerinnen din godt. Det du beskriver minner mye om min egen mann. Han kan f.eks åpne døren på vaskemaskinen eller oppvaskmaskinen når den er ferdig, men etter det er hans jobb gjort. Er jeg som både må fylle maskinen, slå den på, tømme den og evt henge opp og brette klær samt legge på plass. 

Og du hadde også endt opp som en slik «sur masekjærring» og du hadde vært i din svigerinnes sko. Det er mange huslige oppgaver i et barnefamiliehjem som må gjøres unna. Men som barnløs har du ikke gjort deg erfaringen som lar deg erkjenne dette. 

Anonymkode: 1c4b1...f57

  • Liker 17
  • Nyttig 13
AnonymBruker
Skrevet
AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

Mmmm…..

Vet nå ikke helt jeg.

Vi kjefter ikke på glemt vask osv her, men jeg senser mer enn at hun utfra intet er blitt bitch.

Hun er rett og slett drit lei.

Et barn som rekker å stikke av har åpenbart ekstra utfordringer - som broren din ikke følger med på. 
 

Du har ikke bodd med broren din eller forsøkt å ivareta barn med ham. 

Det er riktig at det mistenkes ekstra utfordring hos barnet. Han har ekstra oppfølging i barnehagen. Sannsynligvis ADHD som ingen aner hvor kommer fra (det er vel vanligvis arvelige?) Min bror er en rolig og forsiktig type. Barnet kan være veldig voldsomt, så jeg skjønner godt at han blir veldig perpleks noen ganger. Jeg hadde ikke taklet det noe bedre enn han og er imponert over at han har bevart humøret sitt.

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

AnonymBruker
Skrevet

Hvor lang tid tar det for broren din å henge opp klær? Han høres jo helt udugelig ut, så kanskje 30 min? For vanlige folk tar det ca 5.

Anonymkode: 53280...b8d

  • Liker 21
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

Nå var det min svigerinne som satte på denne vasken. Min bror hadde kanskje valgt et helt annet tidspunkt for klesvask hvis han skulle vaske. På kvelden vil man selvfølgelig slappe av og ha fri. Det er nok mas med kone og barn mens barnet er våkent. Han ønsket litt etterlengtet alenetid med meg, uten forstyrrelser. 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Så kona jobber hele dagen og kvelden med barn og hus.
Mannen slapper av hele dagen pluss kvelden pluss natta, og gjør hverken husarbeid eller passer barn.
Når skal kona få etterlengtet egentid? Fortjener ikke hun like mye egentid som mannen? 

Anonymkode: cfabe...f24

  • Liker 23
  • Nyttig 20
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er riktig at det mistenkes ekstra utfordring hos barnet. Han har ekstra oppfølging i barnehagen. Sannsynligvis ADHD som ingen aner hvor kommer fra (det er vel vanligvis arvelige?) Min bror er en rolig og forsiktig type. Barnet kan være veldig voldsomt, så jeg skjønner godt at han blir veldig perpleks noen ganger. Jeg hadde ikke taklet det noe bedre enn han og er imponert over at han har bevart humøret sitt.

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Når broren din sliter sånn med helt vanlige oppgaver i husholdningen og du tenker at det er helt normalt, så kommer det kanskje fra deres side av familien?

Kona har barn med ADHD-diagnose. Eksen hennes har blitt diagnostisert med ADHD i voksen alder, og ut fra det jeg vet om ham, så var han ikke ulik broren din når det gjelder hverdagskompetanse i hjemmet.

  • Liker 30
  • Nyttig 11
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så kona jobber hele dagen og kvelden med barn og hus.
Mannen slapper av hele dagen pluss kvelden pluss natta, og gjør hverken husarbeid eller passer barn.
Når skal kona få etterlengtet egentid? Fortjener ikke hun like mye egentid som mannen? 

Anonymkode: cfabe...f24

Poenget mitt er at det er hun som stresser og føler hun "må" gjøre noe 24/7. Har man små barn, så trenger ikke alt å være på stell til enhver tid. Hva skjer om smulene under bordet blir liggende til neste dag? Hva skjer om oppvaskmaskinen ikke blir ryddet ut før neste dag? Hva skjer om det går 4 i stedet for 2 uker mellom sengeskift? Er alt dette stresset verdt helsa og forholdet? 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

AnonymBruker
Skrevet
Hansehan skrev (4 minutter siden):

Når broren din sliter sånn med helt vanlige oppgaver i husholdningen og du tenker at det er helt normalt, så kommer det kanskje fra deres side av familien?

Kona har barn med ADHD-diagnose. Eksen hennes har blitt diagnostisert med ADHD i voksen alder, og ut fra det jeg vet om ham, så var han ikke ulik broren din når det gjelder hverdagskompetanse i hjemmet.

Absolutt ingen hyperaktivitet å spore hos broren min, han er veldig avslappet og barnet har mye av det.

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er frivillig barnløs. Ikke fordi jeg ikke liker barn, men fordi jeg elsker å ha frihet. Har nå vært et par dager på besøk hos min bror med kone og barn, og har gjort meg opp en del tanker om dette med skjevfordeling av oppgaver, hvorfor menn sluntrer unna osv.

Svigerinnen min var en hyggelig og sprudlende personen før de fikk barn. Nå synes jeg hun fremstår passiv-aggressiv til en hver tid, i tillegg til direkte sur på min bror. Hun fremstår veldig blid mot barnet og mot meg, (besøket) men skulle nesten tro hun hatet broren min, mannen sin. Han er verdens snilleste og roligste person, som ikke ville gjort en flue fortred. 

Barnet har riktignok noen utfordringer med impulskontroll osv, men mor prøver til en hver tid å kontroll ting hun egentlig ikke kan kontrollere. Hun stresser så fælt med dette at hun har gått ned synlig mye i vekt, tipper rundt 10 kg, og er nok undervektig nå, eller på grensen. Et eksempel fra i dag: Mor gikk opp i 2.etasje for å brette klær og spurte broren min om han kunne holde øye med barnet. Han sa ja. Vi satt i stuen og pratet mens barnet lekte. Vi var to voksne som satt der og så på barnet. Helt ut av det blå spurter barnet mot utgangsdøren og låser opp døra. Det går så fort at hverken jeg eller broren min rekker å reagere. Moren har allikevel på et eller annet vis hørt at barnet var på vei ut og kom stormende ned trappen og fikk huket tak i barnet halvveis ut døra. Moren kommer så med en sur bemerkning til broren min om at han jo skulle passe på. Jeg ler litt og sier at ikke jeg rakk å reagere heller, men hun sier bare at hun skjønner at jeg ikke rakk å reagere, men at faren til barnet burde visst bedre. 

Mens moren legger barnet piper vaskemaskinen fordi den er ferdig og broren min slår av lyden, så vi skal slippe å høre pipingen. Han forlater vaskerommet og kommer ut for å prate mer med meg. Det var klær til barnet som var vasket og det var mange plagg å henge opp. Vi sees ikke så mange ganger i året, så han ville prioritere kvalitetstid med meg. Svigerinnen min kommer ned etter legging og spør surt hvorfor han ikke har hengt opp vasken, når han har tatt seg bryet med å slå av maskinen. Han forteller hvorfor, og hun kommer igjen med en sur bemerkning om at han aldri henger opp eller bretter klær. 

Hun har også flere ganger spurt demonstrativt om ting som "hva tenker DU å lage til middag i dag?" "Syns ikke du at det er leggetid for barnet ditt nå?" Han bare smiler og ignorerer, men jeg skjønner ikke at han orker å leve med den sure masekjerringa hun har blitt.

Fra en barnløs svigerinnes perspektiv: Jeg skjønner godt at mennene deres ikke bidrar! Det er aldri godt nok eller mye nok og ikke snakk om at de skal få et sekund fred når de har besøk heller. 

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Hun får aldri tid til annet, så hvorfor skal han få det? Han kunne lett hengt opp klærne samtidig som du sto å pratet med han. 

Hvis mor streiker så kan barnet bli skadet, klær er ikke rene, evt lukter de surt, det blir brødskiver til alle måltider og sikkert mye mer.

Skal nok se at det forholdet ryker snart 

Anonymkode: f075e...a4b

  • Liker 20
  • Nyttig 8
Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Fordi han hadde besøk av meg og fordi hvem dør hvis han ikke henger opp klesvasken? Det er akkurat dette: hva er det verste som kan skje? Hadde enkelte kvinner, min svigerinne inkludert, evnet å tenke "jaja, det ordner seg sikkert", så hadde de sluppet å være slitne og stressa og hatt menn som bidro mer.

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Det er nok ingen som dør, men hvis begge evnet å tenke "jaja, det ordner seg sikkert" - hvor mye penger måtte de brukt på nye klær etter at klærne hadde ligget tre dager i vaskemaskinen uten at noen hadde tatt ansvar?

Det er ikke så vanskelig å forstå at du er barnløs - verken du eller din bror forstår hva som skal gjøres i et hjem med barn. Du er på en måte unnskyldt siden du ikke har barn, men broren din er slem mot samboeren sin.

  • Liker 25
  • Nyttig 11
AnonymBruker
Skrevet
Jessica Jones skrev (1 minutt siden):

Altså, det er hårreisende at broren din ikke har lagt ungen før og barnet er 5 år?! Jeg hadde gått for lengst.

Barnet har som sagt utfordringer og hylskriker etter mor hvis han prøver å legge. Barnet legger seg lett og uten skriking når mor legger, så jeg ser ikke helt hvorfor det er så problematisk? 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Absolutt ingen hyperaktivitet å spore hos broren min, han er veldig avslappet og barnet har mye av det.

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Man trenger ikke å klatre på veggene for å ha ADHD. Det er noe som heter ADHD uoppmerksom type. De framstår gjerne som late fordi de ikke er i stand til å prosessere det de må forholde seg til for å opprettholde normal husholdning.

  • Liker 25
  • Nyttig 20

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...