Betraktninger fra en barnløs svigerinne:

[AnonymBruker]

Jeg er frivillig barnløs. Ikke fordi jeg ikke liker barn, men fordi jeg elsker å ha frihet. Har nå vært et par dager på besøk hos min bror med kone og barn, og har gjort meg opp en del tanker om dette med skjevfordeling av oppgaver, hvorfor menn sluntrer unna osv.

Svigerinnen min var en hyggelig og sprudlende personen før de fikk barn. Nå synes jeg hun fremstår passiv-aggressiv til en hver tid, i tillegg til direkte sur på min bror. Hun fremstår veldig blid mot barnet og mot meg, (besøket) men skulle nesten tro hun hatet broren min, mannen sin. Han er verdens snilleste og roligste person, som ikke ville gjort en flue fortred. 

Barnet har riktignok noen utfordringer med impulskontroll osv, men mor prøver til en hver tid å kontroll ting hun egentlig ikke kan kontrollere. Hun stresser så fælt med dette at hun har gått ned synlig mye i vekt, tipper rundt 10 kg, og er nok undervektig nå, eller på grensen. Et eksempel fra i dag: Mor gikk opp i 2.etasje for å brette klær og spurte broren min om han kunne holde øye med barnet. Han sa ja. Vi satt i stuen og pratet mens barnet lekte. Vi var to voksne som satt der og så på barnet. Helt ut av det blå spurter barnet mot utgangsdøren og låser opp døra. Det går så fort at hverken jeg eller broren min rekker å reagere. Moren har allikevel på et eller annet vis hørt at barnet var på vei ut og kom stormende ned trappen og fikk huket tak i barnet halvveis ut døra. Moren kommer så med en sur bemerkning til broren min om at han jo skulle passe på. Jeg ler litt og sier at ikke jeg rakk å reagere heller, men hun sier bare at hun skjønner at jeg ikke rakk å reagere, men at faren til barnet burde visst bedre. 

Mens moren legger barnet piper vaskemaskinen fordi den er ferdig og broren min slår av lyden, så vi skal slippe å høre pipingen. Han forlater vaskerommet og kommer ut for å prate mer med meg. Det var klær til barnet som var vasket og det var mange plagg å henge opp. Vi sees ikke så mange ganger i året, så han ville prioritere kvalitetstid med meg. Svigerinnen min kommer ned etter legging og spør surt hvorfor han ikke har hengt opp vasken, når han har tatt seg bryet med å slå av maskinen. Han forteller hvorfor, og hun kommer igjen med en sur bemerkning om at han aldri henger opp eller bretter klær. 

Hun har også flere ganger spurt demonstrativt om ting som "hva tenker DU å lage til middag i dag?" "Syns ikke du at det er leggetid for barnet ditt nå?" Han bare smiler og ignorerer, men jeg skjønner ikke at han orker å leve med den sure masekjerringa hun har blitt.

Fra en barnløs svigerinnes perspektiv: Jeg skjønner godt at mennene deres ikke bidrar! Det er aldri godt nok eller mye nok og ikke snakk om at de skal få et sekund fred når de har besøk heller. 

Anonymkode: 6e5d6...ba9

[AnonymBruker]

Kanskje hun har lyst å bli med dere å sosialisere heller enn å stå alene med arbeidsoppgavene? Eller er det kun broren din som har besøk? For da skjønner jeg at hun forventer at han disker opp og planlegger måltider så hun (også) kan gå til dekket bord. 
 

Det er SYKT mye mer arbeidsoppgaver med barn, mye av det mer eller mindre synlig (som å planlegge dagen slik at barn er mette og uthvilt). Du bør bidra du også, foreslå at du står for middagen, vaske etter deg når du drar, kanskje ta med nevøen din på lekeplassen og bonde med han direkte. 

Anonymkode: 2bda2...7ff

[AnonymBruker]

Seriøst? Selv jeg, en diagnosert autist skjønner hvem som faktisk er problemet her og hint, det er ikke henne.

Anonymkode: 10c0d...610

[AnonymBruker]

Hadde klikka selv jeg, hvis jeg var henne. 

Og så sitter du å skriver så nedsettende om henne her og heier frem broren din som "bare smiler og ignorerer". Noe så provoserende, og jeg er selv barnløs. Men skjønner henne

Anonymkode: f12c9...bdf

[LilleMy1989]

🤣🤣🤣 I alle eksemplene er det din bror som er problemet 😉

[AnonymBruker]

Broren din kommer til å si at skilsmissen kom som lyn fra klar himmel. 

Han er det store barnet hun ikke ønsket seg. 

Hilsen barnløs.

Anonymkode: 87009...8fa

[AnonymBruker]

Han er sikkert en snill fyr, men kan kjenne meg igjen i situasjonen. Jeg har en snill mann. Snill pappa. Men han tar aldri initiativ til å gjøre noe som helst husarbeid. Han ser ikke hva som må gjøres, aldri. Han glemmer å legge barna til rett tid, gi de mat (ikke bare is og kjeks) og masse slike småting. Dette gjør at jeg blir ei sur masete kjerring. For jeg vet om barna ikke blir lagt i riktig tid eller får nok "riktig" mat blir de sure og slappe. Dette forventer jeg egentlig at en oppegående og snill mann skal forstå, men det går aldri inn. Så ja, da blir jeg som din svigerinne. Det å alltid være den foreldern som må ta ansvar for alt, passe på alt, gjøre alt er jævlig slitsomt. Og da blir man en bitter sur kjerring. Du sier selv at du ikke møter din bror ofte, så du ser han ikke i hverdagen. Kanskje er han en snill, men lat pappa.

Anonymkode: 410bc...168

[Lisegikkpåskolen]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han er sikkert en snill fyr, men kan kjenne meg igjen i situasjonen. Jeg har en snill mann. Snill pappa. Men han tar aldri initiativ til å gjøre noe som helst husarbeid. Han ser ikke hva som må gjøres, aldri. Han glemmer å legge barna til rett tid, gi de mat (ikke bare is og kjeks) og masse slike småting. Dette gjør at jeg blir ei sur masete kjerring. For jeg vet om barna ikke blir lagt i riktig tid eller får nok "riktig" mat blir de sure og slappe. Dette forventer jeg egentlig at en oppegående og snill mann skal forstå, men det går aldri inn. Så ja, da blir jeg som din svigerinne. Det å alltid være den foreldern som må ta ansvar for alt, passe på alt, gjøre alt er jævlig slitsomt. Og da blir man en bitter sur kjerring. Du sier selv at du ikke møter din bror ofte, så du ser han ikke i hverdagen. Kanskje er han en snill, men lat pappa.

Anonymkode: 410bc...168

Enig med deg! Jeg misliker sterkt den personen jeg har blitt etter barn fordi jeg føler jeg bare klager og maser, men det er jo fordi partneren min aldri ser hva som trenger å bli gjort og når jeg spør så blir det aldri gjort før jeg har spurt 100 ganger. Da er det ikke så rart at det blir mas og klaging. Det tredje skiftet er så utmattende og jeg tror ikke menn skjønner hvor mye vi kvinner bruker av energi på dette. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han er sikkert en snill fyr, men kan kjenne meg igjen i situasjonen. Jeg har en snill mann. Snill pappa. Men han tar aldri initiativ til å gjøre noe som helst husarbeid. Han ser ikke hva som må gjøres, aldri. Han glemmer å legge barna til rett tid, gi de mat (ikke bare is og kjeks) og masse slike småting. Dette gjør at jeg blir ei sur masete kjerring. For jeg vet om barna ikke blir lagt i riktig tid eller får nok "riktig" mat blir de sure og slappe. Dette forventer jeg egentlig at en oppegående og snill mann skal forstå, men det går aldri inn. Så ja, da blir jeg som din svigerinne. Det å alltid være den foreldern som må ta ansvar for alt, passe på alt, gjøre alt er jævlig slitsomt. Og da blir man en bitter sur kjerring. Du sier selv at du ikke møter din bror ofte, så du ser han ikke i hverdagen. Kanskje er han en snill, men lat pappa.

Anonymkode: 410bc...168

Snille menn er sjeldne, så hva med å behandle dem fint og være takknemlige for at dere har funnet dem? I stedet for å pirke og være misfornøyd med alt de gjør?

Broren min fortalte forresten også noe jeg kom på da jeg leste innlegget ditt. Han skulle nylig legge barnet for første gang mens mor var på venninnekveld. Han legger ikke til vanlig fordi barnet hylskriker på mor, så hun kan ikke være hjem. Når hun ikke er hjemme gråter barnet ikke. Det var allikevel første gangen han tok legging, så da er det helt normalt at det ikke blir perfekt. Mor hadde da selvfølgelig klaget på at barnet fikk være oppe til det sovnet av seg selv. Det var helg, så ingen fare for å være uopplagt i barnehagen. Hvor farlig kan det liksom være at barnet er litt sent oppe i en helg? Dere må slappe litt av og la mennene få tillitt uten at dere skal ha meninger om alt.

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er frivillig barnløs. Ikke fordi jeg ikke liker barn, men fordi jeg elsker å ha frihet. Har nå vært et par dager på besøk hos min bror med kone og barn, og har gjort meg opp en del tanker om dette med skjevfordeling av oppgaver, hvorfor menn sluntrer unna osv.

Svigerinnen min var en hyggelig og sprudlende personen før de fikk barn. Nå synes jeg hun fremstår passiv-aggressiv til en hver tid, i tillegg til direkte sur på min bror. Hun fremstår veldig blid mot barnet og mot meg, (besøket) men skulle nesten tro hun hatet broren min, mannen sin. Han er verdens snilleste og roligste person, som ikke ville gjort en flue fortred. 

Barnet har riktignok noen utfordringer med impulskontroll osv, men mor prøver til en hver tid å kontroll ting hun egentlig ikke kan kontrollere. Hun stresser så fælt med dette at hun har gått ned synlig mye i vekt, tipper rundt 10 kg, og er nok undervektig nå, eller på grensen. Et eksempel fra i dag: Mor gikk opp i 2.etasje for å brette klær og spurte broren min om han kunne holde øye med barnet. Han sa ja. Vi satt i stuen og pratet mens barnet lekte. Vi var to voksne som satt der og så på barnet. Helt ut av det blå spurter barnet mot utgangsdøren og låser opp døra. Det går så fort at hverken jeg eller broren min rekker å reagere. Moren har allikevel på et eller annet vis hørt at barnet var på vei ut og kom stormende ned trappen og fikk huket tak i barnet halvveis ut døra. Moren kommer så med en sur bemerkning til broren min om at han jo skulle passe på. Jeg ler litt og sier at ikke jeg rakk å reagere heller, men hun sier bare at hun skjønner at jeg ikke rakk å reagere, men at faren til barnet burde visst bedre. 

Mens moren legger barnet piper vaskemaskinen fordi den er ferdig og broren min slår av lyden, så vi skal slippe å høre pipingen. Han forlater vaskerommet og kommer ut for å prate mer med meg. Det var klær til barnet som var vasket og det var mange plagg å henge opp. Vi sees ikke så mange ganger i året, så han ville prioritere kvalitetstid med meg. Svigerinnen min kommer ned etter legging og spør surt hvorfor han ikke har hengt opp vasken, når han har tatt seg bryet med å slå av maskinen. Han forteller hvorfor, og hun kommer igjen med en sur bemerkning om at han aldri henger opp eller bretter klær. 

Hun har også flere ganger spurt demonstrativt om ting som "hva tenker DU å lage til middag i dag?" "Syns ikke du at det er leggetid for barnet ditt nå?" Han bare smiler og ignorerer, men jeg skjønner ikke at han orker å leve med den sure masekjerringa hun har blitt.

Fra en barnløs svigerinnes perspektiv: Jeg skjønner godt at mennene deres ikke bidrar! Det er aldri godt nok eller mye nok og ikke snakk om at de skal få et sekund fred når de har besøk heller. 

Anonymkode: 6e5d6...ba9

For en udugelig bror du har. Er han så tilbakestående at han ikke kan snakke og henge opp klær samtidig? Du kunne jo til og med hjulpet ham med å henge opp klærne mens dere pratet. Har de ikke tørketrommel? Og smile og ignorere? Det er sannelig ikke rart at hun har blitt en "sur masekjerring." Hadde jeg hatt en så ubrukelig kone, så hadde jeg blitt en sur masegubbe.

Har han alltid vært så passiv, eller er det strategisk inkompetanse for at hun skal ta over alle arbeidsoppgavene?

[Chlypa]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Snille menn er sjeldne, så hva med å behandle dem fint og være takknemlige for at dere har funnet dem? I stedet for å pirke og være misfornøyd med alt de gjør?

Broren min fortalte forresten også noe jeg kom på da jeg leste innlegget ditt. Han skulle nylig legge barnet for første gang mens mor var på venninnekveld. Han legger ikke til vanlig fordi barnet hylskriker på mor, så hun kan ikke være hjem. Når hun ikke er hjemme gråter barnet ikke. Det var allikevel første gangen han tok legging, så da er det helt normalt at det ikke blir perfekt. Mor hadde da selvfølgelig klaget på at barnet fikk være oppe til det sovnet av seg selv. Det var helg, så ingen fare for å være uopplagt i barnehagen. Hvor farlig kan det liksom være at barnet er litt sent oppe i en helg? Dere må slappe litt av og la mennene få tillitt uten at dere skal ha meninger om alt.

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Det kan snu døgnrytmen i 3 uker, så det er litt farlig

[AnonymBruker]

Kan garantere at broren din ikke hjelper noe mer til når kona har besøk av sin familie heller. 

Da flyr hun rundt som et pisket skinn og han skal sikkert sosialisere da også. 

Glad jeg har en oppegående mann jeg. 

Anonymkode: a5eb9...f3e

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Snille menn er sjeldne, så hva med å behandle dem fint og være takknemlige for at dere har funnet dem? I stedet for å pirke og være misfornøyd med alt de gjør?

Broren min fortalte forresten også noe jeg kom på da jeg leste innlegget ditt. Han skulle nylig legge barnet for første gang mens mor var på venninnekveld. Han legger ikke til vanlig fordi barnet hylskriker på mor, så hun kan ikke være hjem. Når hun ikke er hjemme gråter barnet ikke. Det var allikevel første gangen han tok legging, så da er det helt normalt at det ikke blir perfekt. Mor hadde da selvfølgelig klaget på at barnet fikk være oppe til det sovnet av seg selv. Det var helg, så ingen fare for å være uopplagt i barnehagen. Hvor farlig kan det liksom være at barnet er litt sent oppe i en helg? Dere må slappe litt av og la mennene få tillitt uten at dere skal ha meninger om alt.

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Er det nå egentlig snilt å overlate alt til en partner som er så stresset at hun blir undervektig?

Og du som søster og svigerinne burde være på tilbudssiden når du er på besøk hos familie med små barn. "Er det noe jeg kan hjelpe med?" "Skal jeg ta med barnet en trilletur, så får dere slappet av litt?" "Jeg tenkte meg en tur på butikken, er det noe dere trenger?" Og si til din bror: "Skal vi henge opp babyklærne mens vi uansett ikke gjør noe fornuftig?"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Snille menn er sjeldne, så hva med å behandle dem fint og være takknemlige for at dere har funnet dem? I stedet for å pirke og være misfornøyd med alt de gjør?

Broren min fortalte forresten også noe jeg kom på da jeg leste innlegget ditt. Han skulle nylig legge barnet for første gang mens mor var på venninnekveld. Han legger ikke til vanlig fordi barnet hylskriker på mor, så hun kan ikke være hjem. Når hun ikke er hjemme gråter barnet ikke. Det var allikevel første gangen han tok legging, så da er det helt normalt at det ikke blir perfekt. Mor hadde da selvfølgelig klaget på at barnet fikk være oppe til det sovnet av seg selv. Det var helg, så ingen fare for å være uopplagt i barnehagen. Hvor farlig kan det liksom være at barnet er litt sent oppe i en helg? Dere må slappe litt av og la mennene få tillitt uten at dere skal ha meninger om alt.

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Det ødelegger jo døgnrytmen more kanskje har brukt ett år på å etablere. 

Men hvem bryr seg? Det er jo ikke far som må plages med vanskelig legging de neste ukene 🤣

Anonymkode: a5eb9...f3e

[AnonymBruker]

For en dum tråd😆

Anonymkode: 0679c...76e

[k4ren]

Tuller du eller? Utifra det du skriver, sitter din bror og slækker med deg mens mammaen tar alt. Noe så flaut. Kunne ikke du hjulpet til å henge opp da, siden det bare er barneklær er det jo ikke noe flaut og privat de ville tatt selv?

[AnonymBruker]

Hansehan skrev (3 minutter siden):

Er det nå egentlig snilt å overlate alt til en partner som er så stresset at hun blir undervektig?

Og du som søster og svigerinne burde være på tilbudssiden når du er på besøk hos familie med små barn. "Er det noe jeg kan hjelpe med?" "Skal jeg ta med barnet en trilletur, så får dere slappet av litt?" "Jeg tenkte meg en tur på butikken, er det noe dere trenger?" Og si til din bror: "Skal vi henge opp babyklærne mens vi uansett ikke gjør noe fornuftig?"

Det er ikke en baby, men et barn på 5 år. 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

[AprilLudgate]

Mmmm…..

Vet nå ikke helt jeg.

Vi kjefter ikke på glemt vask osv her, men jeg senser mer enn at hun utfra intet er blitt bitch.

Hun er rett og slett drit lei.

Et barn som rekker å stikke av har åpenbart ekstra utfordringer - som broren din ikke følger med på. 
 

Du har ikke bodd med broren din eller forsøkt å ivareta barn med ham. 

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke en baby, men et barn på 5 år. 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Da er det jo enda enklere. "Jeg tar med Sofie på lekeplassen et par timer." "Skal jeg ta med Sofie på kino?" "Kanskje Sofie og jeg kan lage middag i dag?"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Nå var det min svigerinne som satte på denne vasken. Min bror hadde kanskje valgt et helt annet tidspunkt for klesvask hvis han skulle vaske. På kvelden vil man selvfølgelig slappe av og ha fri. Det er nok mas med kone og barn mens barnet er våkent. Han ønsket litt etterlengtet alenetid med meg, uten forstyrrelser. 

Ts

Anonymkode: 6e5d6...ba9

Det ringer ingen bjelle når absolutt alle i tråden er dypt uenige med deg? Syns du og din bror kan flytte sammen jeg, spesielt kan dere sitte der og slappe av og koser dere mens sure klær og oppvask stabler seg opp rundt ørene på dere 😊

Anonymkode: 5ad1a...684