Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er en voksen dame og er i et forhold som har vart i ca 10 år.

Vi er svært ulike med hensyn til hva som interesserer oss og vi har derfor ikke mye som gir begge energi. Jeg er nok den som liker å holde meg aktiv, på alle måter (fjellturer, sykkelturer, hagearbeid, vedlikhold av hus og hytter)

Han derimot vil helst sitte i ro og synes «alt» som krever fysiske aktivitet er strevsomt og unngår dette. Dessuten liker han ikke å gjøre noe sammen med meg, f.eks å lage mat.


Vi eier noe felles og noe hver for oss. Siden han ikke liker å gjøre noe fysisk sitter han på terassen og later seg mens jeg tar alt arbeid på min eiendom (som er mye større enn hans). Når vi er på hans eiendom bidrar jeg (selvsagt). 
På felles eiendom blir mine initiativer til vedlikehold/utbedring motargumenter, mens han initiativ blir gjennomført (av eksterne) siden han både «maser» og argumenterer. De er ikke dårlige initiativ, men føler at det kun er hans forslag som blir realisert.

Noe seksuelt finnes ikke mer, så vårt forhold må nok betegnes som vennskap. 
Årsaken til dette er at jeg har mistet lysten siden hele livet vårt, inkl det seksuelle, blir delt av han med sine foreldre.

Når vi er sammen med andre har han svært ofte et behov for å snakke meg ned. Dette har jeg aldri skjønt årsaken til, og når jeg tar dette opp så virker han uforstående.

Han har et alkoholproblem. Han deltar ikke på noe som ikke innebærer alkohol, og etter ett visst promillenivå blir han svært ofte ufin. Dette gjør at jeg får mindre/liten glede av disse begivenhetene.


V har gode faglige diskusjoner. 

Vi har hatt mange diskusjoner om vårt forhold men føler at vi vi ikke kommer videre. Min vurdering er at det er fordi vi er så ulike at det nærmest er umulig å finne et stort nok felles multiplum. 
 

Hans passitivitet sliter på meg, og kjenner at dette ikke kommer til å endre seg til det bedre.

Bør jeg skjerpe meg og være mer raus, eller bør jeg forlate han?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis du later som det er en annen som har skrevet innlegget ditt, hvilke råd ville du gitt?

Skrevet

Da er svaret å gå

 

Skrevet

Om du fortsetter i dette uten parterapi, eller noen form for endring så tror jeg du mest sannsynlig vil bli bitter. 

I forhold til det du har skrevet her så virker det som du sliter ganske mye allerede. 

Hvor lenge tror du at du holder ut før du må gå? 

Det er ikke meningen man skal slite seg ut på et forhold. Da er det noe som er fundamentalt galt etter min mening. 

  • Liker 1
Skrevet

Takk for svar. Innerst inne vet jeg nok svaret men trenger støtte til å ta avgjørelsen (selv om jeg anser meg selv som både oppegående og selvstendig)

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært i et tilsvarende forhold. Spesielt det å bli snakket ned. Hva slags partner gjør det? Jeg gikk og har ikke angret et sekund. Heier på deg❤️

Anonymkode: b97ca...67a

  • Hjerte 1
Skrevet

Tusen takk for støtte ❤️

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ser ingen gode grunner til å bli værende i et slikt forhold... 

Anonymkode: 9c0e9...8d5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...