Savner så inderlig en å dele livet med! Flere?

[AnonymBruker]

Jeg har datet flere nå i 3-4 år. Føler jeg står på sted - hvil! 

Jeg er 37år og mulig litt hastverk følelse, men det klaffer bare aldri. Møtte en nå i helgen, la meg til på snap, men samtalen fløt ikke særlig bra etter at jeg stort sett tar initiativ. Han er nok ikke interessert da tenker jeg.  

Nå har siste mann i venneflokken også fått kjæreste og det jeg merker er " Wow, for en mann han fant seg" , et homofilt par, ene min bestevenn, de har klart å komme over den nervepirrende perioden, ser de slapper av. Tar en siesta sammen etter strandturen idag og spise litt godis. Jeg drar hjem alene.... Føler bare jeg har gitt litt opp, men kjenner også litt på - vil jeg møte en slik mann? En jeg kan gjøre alt med, være avslappet med, fylle hverdagen min med? Jeg var k et 11års ekteskap, så å bli alene har vært deprimerende, rett og slett. Hvor dukker de opp? 

Anonymkode: 96d10...3d3

[AnonymBruker]

Hadde tatt en pause fra datingen og tenkt på noe annet en stund. 

Anonymkode: 27789...bfc

[AnonymBruker]

Vi er i samme båt vi to. Like gamle er vi å🙂 en mann vil dukke opp når tiden er inne. Har hatt lyst å treffe noen lenge jeg å, men ingen som er rett for meg. Vi finner nok noen snart skal du se🥰

Anonymkode: 54e32...7af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi er i samme båt vi to. Like gamle er vi å🙂 en mann vil dukke opp når tiden er inne. Har hatt lyst å treffe noen lenge jeg å, men ingen som er rett for meg. Vi finner nok noen snart skal du se🥰

Anonymkode: 54e32...7af

Vi gjør nok det 🥰 det kan jo være vi allerede kjenner han, eller om det dukker opp ny, ikke godt å si. Det er vel flere meant to be. 

Jeg har lurt litt på om menn av og til ikke ser kjærestepotensiale i meg, kun for  lek og morro. Syntes det er veldig merkelig at det skal så mye til. 

Anonymkode: 96d10...3d3

[AnonymBruker]

Anonymkode: e3e58...186

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

en mann vil dukke opp når tiden er inne

Bare å finne frem pepperkverna.

Anonymkode: df595...d86

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Vi er i samme båt vi to. Like gamle er vi å🙂 en mann vil dukke opp når tiden er inne. Har hatt lyst å treffe noen lenge jeg å, men ingen som er rett for meg. Vi finner nok noen snart skal du se🥰

Anonymkode: 54e32...7af

Hva er rett for deg? Jeg vil tro i livet bygger man mange relasjoner. Inntil man finner en å leve med. Men relasjonene er fortsatt til mange rundt. 

Men får inntrykk mange starter fra null punktet og ingen relasjoner rundt, og tyr til app å scrolle på. 

Hvorfor er ikke relasjonene man har bygd opp til mange som bør være det mest naturlige å utvikle romanse med?

[AnonymBruker]

Egenskap skrev (4 minutter siden):

Hva er rett for deg? Jeg vil tro i livet bygger man mange relasjoner. Inntil man finner en å leve med. Men relasjonene er fortsatt til mange rundt. 

Men får inntrykk mange starter fra null punktet og ingen relasjoner rundt, og tyr til app å scrolle på. 

Hvorfor er ikke relasjonene man har bygd opp til mange som bør være det mest naturlige å utvikle romanse med?

Er veldig enig i det du sier her. Jeg mener også at jeg tror jeg vil finne en jeg allerede har bygget relasjon med, altså enten datet eller en tidligere venn/klassevenn etc. Jeg har troa på at med tiden som venner/date eller bli kjent fase kan utvikles til kjærlighet. Lettere det enn å skal tvinge frem noe via tinder. Men vi alle har en meant to be? Jeg ser det siste venneparet som fikk seg kjæreste nærmest er identiske, fordi de bare smelter sammen og er så like. Såkalt tvillingsjelen 

Anonymkode: 96d10...3d3

[KaffekoppQueen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

en mann vil dukke opp når tiden er inne.

Anonymkode: 54e32...7af

Hva menes egentlig med det? Har vi et ferdig programmert liv? Aldri skjønt slike kommentarer… 

Ellers kan jeg si meg enig med deg TS. Føler meg alene, hater det og ensom. Har vært gift. Har datet og ikke funnet match. Eller en matcher så bra, datet noen ganger også viser det seg at han har dame 😫🥺

Jeg tror ikke alle har en «ment to be» sjel, jeg tror bare noen er heldigere og finner en mann/dame som passer perfekt, som står i tykt og tynt sammen og bare finner veien sammen.

Om jeg misunner dem? Absolutt! Om jeg unner dem det? Absolutt!

[AnonymBruker]

Mannen min er ca det motsatte av hva jeg så etter, men vi har like verdier på de viktigste tingene, hadde samme mål for fremtiden og vi ler mye sammen. Vi utfyller hverandre (vi får utrettet mye). Hadde noen sagt til meg for 10 å siden at mannen min ville være så annerledes fra det jeg så for meg, hadde jeg aldri trodd dem. 

Så foreslår å begynne å åpne horisonten.

Anonymkode: ab807...9fd

[debattanten]

Vondt å bli ensom. Særlig når man har vært sammen med ei som var «perfekt», men så er det ting litt utenfor din kontroll som gjør at det ikke går mer. 
 

Har nylig blitt singel og er vel på vei inn i dette. Kan relatere meg. Har ikke lyst å være alene, men akkurat nå tror jeg det er akkurat det jeg må være. 

[AnonymBruker]

KaffekoppQueen skrev (På 19.7.2025 den 22.18):

Hva menes egentlig med det? Har vi et ferdig programmert liv? Aldri skjønt slike kommentarer… 

Ellers kan jeg si meg enig med deg TS. Føler meg alene, hater det og ensom. Har vært gift. Har datet og ikke funnet match. Eller en matcher så bra, datet noen ganger også viser det seg at han har dame 😫🥺

Jeg tror ikke alle har en «ment to be» sjel, jeg tror bare noen er heldigere og finner en mann/dame som passer perfekt, som står i tykt og tynt sammen og bare finner veien sammen.

Om jeg misunner dem? Absolutt! Om jeg unner dem det? Absolutt!

Så enig !! 

Håper bare vi også kan være så heldige. 

Anonymkode: 96d10...3d3

[AnonymBruker]

Egenskap skrev (På 19.7.2025 den 21.36):

Hva er rett for deg? Jeg vil tro i livet bygger man mange relasjoner. Inntil man finner en å leve med. Men relasjonene er fortsatt til mange rundt. 

Men får inntrykk mange starter fra null punktet og ingen relasjoner rundt, og tyr til app å scrolle på. 

Hvorfor er ikke relasjonene man har bygd opp til mange som bør være det mest naturlige å utvikle romanse med?

Det må jo være en gnist som medfører at slikt kan utvikles på den måten, og det er det nødvendigvis ikke blant dem man allerede kjenner. Selv om man er glad i dem er det ikke på den måten som er nødvendig. Så skal det jo være gjensidig også. 

Det med kjærlighet er så rart slik. Man kan treffe så mange uten å få de nødvendige følelser, og det kan virke så håpløst og nesten umulig, og så treffer man plutselig bare ett nytt menneske, og plutselig bare klikker det slik. For begge to, og alt som virket håpløst til umulig bare er virkelig. Helt brått og plutselig. 

For min del er det over 20 år siden håpløst og umulig ble... ikke bare mulig, men lett. En tur til en annen by med venninner, og der var han brått. Ikke planlagt, ikke forventet, men absolutt uventet og brått. Ganske upraktisk egentlig, siden han da bodde i annen by enn meg, men slikt får begge motivasjon til å løse når den rette dukker opp. 

Hva, hvorfor, hvordan... dette er fremdeles noe vi så smarte mennesker ikke har funnet ut av. Hvorfor tilsynelatende riktige er feile, og hvordan slikt bare plutselig blir riktig for begge to. Den som finner ut dette blir RIK. Skamrik! Men kanskje er det umulig å finne noen formel på akkurat dette? 

Uansett, alle vi som har opplevd det har stort sett følt at det er håpløst til umulig også, til det bare skjedde. For begge, og så snålt hvor lett det da ble. Bare riktig plutselig. 

Altså ikke absolutt alt blir bare enkelt, men valget av hverandre gjør seg selv, når det først bare klaffer på denne mystiske måten som slik kjærlighet er. En annen type kjærlighet enn man har til gode venner er det, så...

Men man må nok være åpen for det. Ikke stenge hjertet og muligheten for det. Ikke bli bitter og hatsk. Jeg tror ikke slik kjærlighet tar feste for å vokse der den allerede er avvist. Man må nok våge å tro, og være åpen for å treffe enda noen nye mennesker. Ikke gi opp på bakgrunn av at man ikke allerede har truffet vedkommende. 

Anonymkode: b0500...176

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.7.2025 den 21.03):

Vi gjør nok det 🥰 det kan jo være vi allerede kjenner han, eller om det dukker opp ny, ikke godt å si. Det er vel flere meant to be. 

Jeg har lurt litt på om menn av og til ikke ser kjærestepotensiale i meg, kun for  lek og morro. Syntes det er veldig merkelig at det skal så mye til. 

Anonymkode: 96d10...3d3

Bygg en mer stødig selvrespekt og selvfølelse. Jobb med dét, og jobb med tilknytningen. Først da finner du en god partner!

Anonymkode: 745df...791

[Maskinfører]

Både ja og nei mest nei 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Bygg en mer stødig selvrespekt og selvfølelse. Jobb med dét, og jobb med tilknytningen. Først da finner du en god partner!

Anonymkode: 745df...791

Tusen takk! 

Hvorfor er det sånn at om man har bedre selvfølelse så bygger man en tryggere relasjon til partner og får andre enn kun fuckboys? Hvordan signaliserer vi dette? Skulle tro de var synske eller at universet åpner opp for de som fortjener en god partner pga sin selvrespekt? 

Anonymkode: 96d10...3d3

[AnonymBruker]

Jeg tror at å jage kjærligheten sjeldent blir noe klaff.

Jeg møtte drømmemannen på Happn. Intensjonen min var kun å møte nye mennesker og se om det kunne klaffe med noen uten at jeg var desperat etter å finne meg en kjæreste.

Da vi møttes da det bare pang!

Vi var så sykt like på alt som betyr noe.

Har nå kjøpt hus sammen og er forlovet ♥️

Anonymkode: 0be24...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det må jo være en gnist som medfører at slikt kan utvikles på den måten, og det er det nødvendigvis ikke blant dem man allerede kjenner. Selv om man er glad i dem er det ikke på den måten som er nødvendig. Så skal det jo være gjensidig også. 

Det med kjærlighet er så rart slik. Man kan treffe så mange uten å få de nødvendige følelser, og det kan virke så håpløst og nesten umulig, og så treffer man plutselig bare ett nytt menneske, og plutselig bare klikker det slik. For begge to, og alt som virket håpløst til umulig bare er virkelig. Helt brått og plutselig. 

For min del er det over 20 år siden håpløst og umulig ble... ikke bare mulig, men lett. En tur til en annen by med venninner, og der var han brått. Ikke planlagt, ikke forventet, men absolutt uventet og brått. Ganske upraktisk egentlig, siden han da bodde i annen by enn meg, men slikt får begge motivasjon til å løse når den rette dukker opp. 

Hva, hvorfor, hvordan... dette er fremdeles noe vi så smarte mennesker ikke har funnet ut av. Hvorfor tilsynelatende riktige er feile, og hvordan slikt bare plutselig blir riktig for begge to. Den som finner ut dette blir RIK. Skamrik! Men kanskje er det umulig å finne noen formel på akkurat dette? 

Uansett, alle vi som har opplevd det har stort sett følt at det er håpløst til umulig også, til det bare skjedde. For begge, og så snålt hvor lett det da ble. Bare riktig plutselig. 

Altså ikke absolutt alt blir bare enkelt, men valget av hverandre gjør seg selv, når det først bare klaffer på denne mystiske måten som slik kjærlighet er. En annen type kjærlighet enn man har til gode venner er det, så...

Men man må nok være åpen for det. Ikke stenge hjertet og muligheten for det. Ikke bli bitter og hatsk. Jeg tror ikke slik kjærlighet tar feste for å vokse der den allerede er avvist. Man må nok våge å tro, og være åpen for å treffe enda noen nye mennesker. Ikke gi opp på bakgrunn av at man ikke allerede har truffet vedkommende. 

Anonymkode: b0500...176

Det er ofte også sånn at når man minst vil ha kjæreste eller gitt opp, det er da man finner? Det er sånn med alt. Jeg får også av og til uventet penger inn, da når jeg ber minst om det, skjønner? Veldig merkelig.  Skulle tro universet ordner flr oss av og til. Og at vi må ordne opp for oss selv før vi oppnår susksé. 

Anonymkode: 96d10...3d3

[AnonymBruker]

Fant en og trodde vi var på bølgelengde men nei da.  Det ble til situasjonship. Og nå ingenting. 
Ser han ser storyen min på snap. Men ingen kontakt. Trist for jeg likte fyren godt. 

Anonymkode: 63c5b...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor er det sånn at om man har bedre selvfølelse så bygger man en tryggere relasjon til partner og får andre enn kun fuckboys? Hvordan signaliserer vi dette? Skulle tro de var synske eller at universet åpner opp for de som fortjener en god partner pga sin selvrespekt? 

Anonymkode: 96d10...3d3

Altså, de aller fleste kvinner har få problemer med å finne seg en kjæreste. Om du ikke får til dette så er det jo ikke menns skyld. Men akkurat hva du gjør feil er jo ikke så lett for oss å si.

Men det at du i det hele tatt begynner å snakke om "fuckboys" er et rødt flagg. Normale menn lukter mannehatende holdninger på lang vei, det samme med kvinner som skylder på menn for at de ikke får kjæreste.

Er du realistisk med tanke på utseende når du velger ut menn? Sex kan du få av alle, forhold kan du ikke få av alle.

Er du hyggelig i tonen? Eller ramser du opp krav og ting som "fuckboys sveip til venstre"?

Anonymkode: 2e486...79a