HVORFOR er søsteren min sånn mot meg????

[AnonymBruker]

Hei ! Dette er så spesielt problem at jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lenger. 

Forhistorie: 
Vi er i 30årene, ca 1,5 år mellom oss. Hun er eldst. vi har hele vårt liv hatt en relasjon hvor hun alltid skal bestemme, og kan til nød bli med på ting hun ikke vil, men hun er rask med å rakke ned på meg foran andre eller komme med kommentarer som er veldig antydet at '' det du har/så/gjorde ikke er noe spesielt ''

jeg vet hun har fått en kommentar fra mamma en gang da vi var barn om at hun burde være mer som meg, noe som er helt sykt å si av en mor. til mitt forsvar har jeg aldri følt det, og aldri hatt noe konkurranse mellom meg og henne fra min side. jeg ser på oss som to helt forskjellige individer, med forskjellige forutsetninger, og aldri følt behov for å være bedre enn henne verken fysisk eller mentalt. 

Hun har alltid jugd mye, og gjør det nesten sånn uten å tenke seg om. Det har vært løgner om veldig alvorlige ting, som å lyve på seg dødlige sykdommer, ol. Problemet vi har er: 

Hun inviterer meg på ting, jeg blir stort sett med om det passer. jeg hjelper henne med alt mellom himmel og jord, og jeg har nesten vært hos henne/med på noe hun spør om ca 2-4 ganger i mnd i gjennomsnitt de siste 10 årene. Det er ikke så nøye for meg hva vi gjør, jeg tenker jo at det som tells er at vi er sammen. Men inviterer jeg, så kan hun så og si aldri, hun prøver ikke da å '' finne en ny dag '' hun kan, men bare sier kan ikke, og neste dag eller noen dager senere spør om jeg vil komme. Dette har pågått i ALLE år, og jeg har virkelig fått nok. 

Eksempler kan være: 
Meg: vil du komme hit å bade imorgen ? ( forskjellige innsjøer )
Henne: jeg vil bare bade i saltvann, kan vi ikke dra på bygdøy? 
Meg: okei. 

Neste uke: 
meg: vil du komme hit å grille i skogen her? 
henne: nei, jeg vil bare være på nye steder jeg ikke har vært før 

neste uke: 
henne: vil du være med til katten å bade? 
meg: kan ikke du komme hit, så badet vi her. 
henne : okei 
Henne neste dag : kan ikke du komme hit så kan vi dra til et sted vi ikke har vært før? 
meg:  forslaget mitt er også nytt 
Henne: nei, da har hun visst vært der før, og hun har nå sett for seg et HELT annet sted vi ikke har diskutert, hun har bare bestemt seg for at nei nå vil jeg til dette stedet, og da gidder hun ikke å bli med til meg og bryter avtalen. 

Et annet eksempel er: 
Jeg inviterer hit, med åpen invitasjon til hva vi kan gjøre, sole oss på verandaen, gå i skogen her, bade, spille utespill fks. 
Henne: ja jeg kan kanskje den dagen 
meg: oki
Henne dagen før: sender snap med hint om at hun er syk, og utover kvelden sender snap med hint om at hun begynner å bli syk/har skadet seg eller noe lignenden. hun kan da avlyse på kvelden eller samme morgen, for så og si noen timer senere '' jeg føler meg bedre nå, vil du komme hit og bade her ?'' 

Dette har vært et problem uansett hvor jeg har bodd, og alltid. Til info så har jeg det ryddig og rent. jeg har ikke dyr og røyker ikke. det skal ikke være noe i mitt hjem som er grunnen. dette har pågått uansett hvor jeg har bodd. problemet er også til stede selv om vi ikke skal inn til meg, det er bare med en gang hun må hitover. 

Jeg klarer ikke å sette fingeren på HVA problemet hennes er. Hun kan nok være ganske lik med andre, at hun vil ha mye kontroll over hva og hvor, men hun kan fint besøke annen familie på steder de har vært før osv.  jeg har alltid tenkt at hun ikke fikk lov av ekskjæresten sin å dra ut av byen, fordi de hadde så utrolig merkelig forhold, men jeg ser nå at dette problemet er hos henne, og et problem hun har med meg. Jeg har prøvd å prate med henne om det flere ganger, og hun blånekter for at dette er et mønster.  hun mener det er helt tilfeldig at hun bare har vært hos meg ca 20 ganger på 11 år, og tilfeldig at hun aldri kan da jeg spør, eller at hun plutselig blir syk da, og hver gang jeg tar henne på at det hun gjør er merkelig eller sårende, så sier hun bare at det ikke stemmer og at det er helt tilfeldig. 

jeg blir uten å tulle skikkelig lei meg og dritt lei. jeg ønsker ikke at relasjonen skal ødelegges, men jeg har nå sagt tydelig ifra at jeg mener hun lyver til meg om ting, og at dersom hun aldri gidder å komme hit når jeg inviterer så kommer jeg sjeldnere til henne og at vi da sees mye mindre. jeg har i alle år latt det gå med unntak av å prøve å ta det opp noen ganger, men jeg har ALLTID måtte gi meg for at relasjonen ikke skal bli helt ødelagt. Men nå har jeg fått nok og blir så lei meg for at det skal være sånn her, men jeg må bare stå på grensene mine. 

Har noen lignende erfaring? hva er grunnen? hva tror du er årsaken til at hun er sånn her mot meg? 

når jeg har pratet med venner om det her, så har noen sagt at de kanskje tror hun er sjalu på meg for noe, og ønsker kontrollen over forholdet vårt ?!?! jeg vet ærligtalt ikke. Jeg er aldri kjeftete, frekk, nedsettende mot henne, jeg driter henne ikke ut. jeg prøver ikke å være bedre enn henne og har virkelig ingen konkurranse mellom oss fra min side. jeg er ikke sjalu på henne og tar ikke mine problemer eller humør utover henne. jeg klarer ikke å se hva problemet er?! 

 

Anonymkode: 18f8a...40a

[AnonymBruker]

Jeg har et lignende forhold til min søster, hun er også halvannet år eldre enn meg. Hun har alltid bestemt over meg - fra barnsben av, og det har bare blitt et mønster som har utviklet seg opp gjennom årene. Til slutt følte jeg at jeg MÅTTE gjøre som hun sa, fikk skikkelig vondt av det følelsesmessig. For, jeg gikk jo alltid på akkord med det jeg selv ville. Det hun ville var liksom viktigere enn hva jeg ville.

Hvorfor min søster har følt at hun må ha styringa på alt, det vet jeg ikke. Men, det jeg vet nå - i godt voksen alder, er at jeg ikke kan endre henne. Jeg måtte endre meg selv. Jeg begynte å kjenne på og bli kjent med hva jeg ville, i stedet for å bare gjøre som hun sa. Sa bare rolig og tydelig i fra at "nei, det passer ikke på lørdag - skal noe annet". I begynnelsen tror jeg hun fikk sjokk. Og, for meg var det bare så utrolig befriende å kunne bestemme selv. Høres jo litt latterlig ut, men et sånt mønster kommer ikke over natta. Det blir bygd opp dag for dag gjennom mange år.

Nå både sier og gjør jeg akkurat som jeg vil i forhold til henne. Hun kan bli sur, men det er jo hennes problem. Før hadde jeg lidd av dårlig samvittighet, men nå kjenner jeg ikke på det i det hele tatt. Var jo en øvelse for meg også i begynnelsen, men etter hvert fikk jeg god teken på å ta meg selv på alvor. Si nei når jeg mente nei, ja når jeg mente ja, og kanskje når jeg ikke helt visste. Handlet mye for meg om å være min egen herre, og gurimalla så godt det var å komme ut av det. 

I dag har vi et helt annet forhold, enda nærere vil jeg si - for, nå er det mer autentisk. 

Vet ikke om du kan relatere og kjenne deg igjen i det jeg skriver, men håper jo det. Virker jo som om du klarer å si fra, eller..?

Anonymkode: 9ffec...7d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har et lignende forhold til min søster, hun er også halvannet år eldre enn meg. Hun har alltid bestemt over meg - fra barnsben av, og det har bare blitt et mønster som har utviklet seg opp gjennom årene. Til slutt følte jeg at jeg MÅTTE gjøre som hun sa, fikk skikkelig vondt av det følelsesmessig. For, jeg gikk jo alltid på akkord med det jeg selv ville. Det hun ville var liksom viktigere enn hva jeg ville.

Hvorfor min søster har følt at hun må ha styringa på alt, det vet jeg ikke. Men, det jeg vet nå - i godt voksen alder, er at jeg ikke kan endre henne. Jeg måtte endre meg selv. Jeg begynte å kjenne på og bli kjent med hva jeg ville, i stedet for å bare gjøre som hun sa. Sa bare rolig og tydelig i fra at "nei, det passer ikke på lørdag - skal noe annet". I begynnelsen tror jeg hun fikk sjokk. Og, for meg var det bare så utrolig befriende å kunne bestemme selv. Høres jo litt latterlig ut, men et sånt mønster kommer ikke over natta. Det blir bygd opp dag for dag gjennom mange år.

Nå både sier og gjør jeg akkurat som jeg vil i forhold til henne. Hun kan bli sur, men det er jo hennes problem. Før hadde jeg lidd av dårlig samvittighet, men nå kjenner jeg ikke på det i det hele tatt. Var jo en øvelse for meg også i begynnelsen, men etter hvert fikk jeg god teken på å ta meg selv på alvor. Si nei når jeg mente nei, ja når jeg mente ja, og kanskje når jeg ikke helt visste. Handlet mye for meg om å være min egen herre, og gurimalla så godt det var å komme ut av det. 

I dag har vi et helt annet forhold, enda nærere vil jeg si - for, nå er det mer autentisk. 

Vet ikke om du kan relatere og kjenne deg igjen i det jeg skriver, men håper jo det. Virker jo som om du klarer å si fra, eller..?

Anonymkode: 9ffec...7d5

Jaaa, kjenner meg veldig igjen. Jeg har alltid vært sånn at det ikke spiller så veldig rolle for meg, jeg har bare godtatt det fordi det er lett for meg å være hjelpsom og bare tenkt at jaja, det går over en dag. men kjent veldig på siste 7 årene at det tærer på meg, fordi jeg føler en slags form for dissrespekt, at hun tydeligere og tydeligere gjør dette med vilje, og jeg har også følt at det er urettferdig at jeg ikke skal få viljen min også. selv om jeg som regel synes det er greit å bli med på det andre vil, fordi det er så samma for meg. 

Jeg kjenner veldig på det at det funker ikke om vi har enveisforhold. vi har det ofte veldig gøy sammen når vi er sammen, men ja, hun kan være veldig hånlig foran andre, og har veldig tydelig behov for å være bedre enn meg. Det kan være alt fra hva hun spiser, hva hun liker å gjøre som hun mener jeg er helt dust for hvis jeg ikke liker. Hun har tydelig behov for å fortelle meg at jeg er helt midt på treet. fks hvis jeg sier '' jeg har sykla 20 km '' så svarer hun sånn '' det gjør jeg hele tiden, det er ikke noe vanskelig '' eller hvis jeg kjøper en gave til broren vår, så kan hun svare '' tror ikke han får bruk for den, men hyggelig uansett :)))) '' 

Er så drit irriterende at hun så ofte skal jekke meg ned. vi er så forskjellig så er liksom ikke vits å prøve å konkurrere eller sammenligne. vi har helt forskjellige liv. blir så dumt. 

så bra det hjalp mellom dere. får du mere viljen din nå? 

Anonymkode: 18f8a...40a

[AnonymBruker]

Nå vet vi jo ikke mer om henne enn det du har fortalt. Men det kan jo være noe helt annet enn du tror. For eksempel at det ikke handler om dominans, men trygghet. Og at hun har f.eks. autistiske trekk/er autistisk/har angst/adhd eller noe i den duren. Da vil planer kunne være vanskelig, og variere etter dagsform. Hun vil f.eks. kunne være annerledes med andre pga maskering, men mer ærlig og trygg med deg. Aner jo ikke, selvsagt. Men ville bare gi deg det perspektivet. 

Anonymkode: 2a788...365

[AnonymBruker]

Her tar kun søster kontakt når alle andre er opptatt. Så det er sjeldent. Tar jeg kontakt er ho opptatt. 

Vi finner aldri på noe ilag heller. 

Vi er rett og slett for ulike. 

Nå virker det på meg som att dere tross alt trives litt ilag, for dere er jo sammen hele tiden?  Kanskje dere rett og slett er for mye ilag? 

Anonymkode: bc179...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jaaa, kjenner meg veldig igjen. Jeg har alltid vært sånn at det ikke spiller så veldig rolle for meg, jeg har bare godtatt det fordi det er lett for meg å være hjelpsom og bare tenkt at jaja, det går over en dag. men kjent veldig på siste 7 årene at det tærer på meg, fordi jeg føler en slags form for dissrespekt, at hun tydeligere og tydeligere gjør dette med vilje, og jeg har også følt at det er urettferdig at jeg ikke skal få viljen min også. selv om jeg som regel synes det er greit å bli med på det andre vil, fordi det er så samma for meg. 

Jeg kjenner veldig på det at det funker ikke om vi har enveisforhold. vi har det ofte veldig gøy sammen når vi er sammen, men ja, hun kan være veldig hånlig foran andre, og har veldig tydelig behov for å være bedre enn meg. Det kan være alt fra hva hun spiser, hva hun liker å gjøre som hun mener jeg er helt dust for hvis jeg ikke liker. Hun har tydelig behov for å fortelle meg at jeg er helt midt på treet. fks hvis jeg sier '' jeg har sykla 20 km '' så svarer hun sånn '' det gjør jeg hele tiden, det er ikke noe vanskelig '' eller hvis jeg kjøper en gave til broren vår, så kan hun svare '' tror ikke han får bruk for den, men hyggelig uansett :)))) '' 

Er så drit irriterende at hun så ofte skal jekke meg ned. vi er så forskjellig så er liksom ikke vits å prøve å konkurrere eller sammenligne. vi har helt forskjellige liv. blir så dumt. 

så bra det hjalp mellom dere. får du mere viljen din nå? 

Anonymkode: 18f8a...40a

Vet du, det høres ut som du kanskje har mista kontakten med hva det er du vil - slik som meg. Ikke det at vi har helt like historier, for det har vi selvsagt ikke. Men, jeg kjenner jo meg jo veldig igjen i det du skriver også. At det er helt greit for deg egentlig å bli med på det andre vil, fordi "det er så samma for deg".

Hadde det på akkurat samme måte. Men, etter hvert tæret det på. Og, jeg begynte å tenke "hvorfor er det det samme for meg?". Hvorfor vet jeg ikke hva jeg vil? 

Det at moren din sa det hun sa i barndommen, at søsteren din burde være litt mer som deg - det opplevde jeg også en variant på. Men, litt motsatt - for, mamma sa aldri det til søster'n, men hun ba meg alltid føye meg - "for å gjøre det enklere for alle". Hun visste at søstern ikke kom til å føye seg, og dermed ble det min bane. Som gjorde at jeg lærte meg at "slik skulle jeg være" liksom. Ble jo veldig god på det - føyde meg etter alt og alle, men mistet jo totalt meg selv.

Så, jeg begynte - som nevnt - å bli mer bevisst på hva det var jeg ville. Begynte å spørre meg selv, rett og slett. Og, i begynnelsen var det vanskelig - men, øvelse gjør mester, hihi! Og, etterhvert så fikk jeg tydeligere og tydeligere svar fra meg selv på hva det var JEG ville, hva jeg ønsket, og hva som var ok for meg. 

Så, når du spør om jeg får mere viljen min nå, så er jo svaret åpenbart ja. Men, det kan være ganger jeg ikke får viljen min heller - men, den STORE forskjellen er at jeg er bevisst det nå. At jeg har tatt runder med me

Du sier du har det mye gøy med søstern din også - og, det har jeg med min også! Vi kan ha det latterlig koselig, og trives så godt i hverandres selskap at det er helt nydelig. Merker at hun vil ha mer kontakt og sammenkomster enn meg, men sånn får det bare være. Nå kan jeg bare spøke med henne og si typ - "så hyggelig at du savner søstera di!! Vi finner en annen dag snart, vet du" - og, da blir hun myk i blikket og stemmen. Føler hun respekterer meg nå, men det er først og fremst fordi jeg respekterer meg selv.

Mener ikke å si at du ikke respekterer deg selv ved å si det altså - det er det bare du som vet alt om. Jeg bare formidler fra meg selv, for jeg kjente meg igjen i deg ❤️

Søstern min skulle også alltid jekke meg ned. På mange forskjellige vis, slik som du opplever. Vet hvor vondt det er, for det kan være så subtilt - og, ikke sånn du kan sette fingeren på bestandig. Men, du kjenner det sikkert som et stikk i kroppen. For meg endret det der seg også når jeg endret meg i forholdet til henne. 

Kan jo være at kommentaren til moren din sitter i henne, vanskelig å si - men, jeg er rimelig sikker på at du kan snu dette her, for der det er vilje er det vei, som det så fint heter🥰

 

Anonymkode: 9ffec...7d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Vet du, det høres ut som du kanskje har mista kontakten med hva det er du vil - slik som meg. Ikke det at vi har helt like historier, for det har vi selvsagt ikke. Men, jeg kjenner jo meg jo veldig igjen i det du skriver også. At det er helt greit for deg egentlig å bli med på det andre vil, fordi "det er så samma for deg".

Hadde det på akkurat samme måte. Men, etter hvert tæret det på. Og, jeg begynte å tenke "hvorfor er det det samme for meg?". Hvorfor vet jeg ikke hva jeg vil? 

Det at moren din sa det hun sa i barndommen, at søsteren din burde være litt mer som deg - det opplevde jeg også en variant på. Men, litt motsatt - for, mamma sa aldri det til søster'n, men hun ba meg alltid føye meg - "for å gjøre det enklere for alle". Hun visste at søstern ikke kom til å føye seg, og dermed ble det min bane. Som gjorde at jeg lærte meg at "slik skulle jeg være" liksom. Ble jo veldig god på det - føyde meg etter alt og alle, men mistet jo totalt meg selv.

Så, jeg begynte - som nevnt - å bli mer bevisst på hva det var jeg ville. Begynte å spørre meg selv, rett og slett. Og, i begynnelsen var det vanskelig - men, øvelse gjør mester, hihi! Og, etterhvert så fikk jeg tydeligere og tydeligere svar fra meg selv på hva det var JEG ville, hva jeg ønsket, og hva som var ok for meg. 

Så, når du spør om jeg får mere viljen min nå, så er jo svaret åpenbart ja. Men, det kan være ganger jeg ikke får viljen min heller - men, den STORE forskjellen er at jeg er bevisst det nå. At jeg har tatt runder med me

Du sier du har det mye gøy med søstern din også - og, det har jeg med min også! Vi kan ha det latterlig koselig, og trives så godt i hverandres selskap at det er helt nydelig. Merker at hun vil ha mer kontakt og sammenkomster enn meg, men sånn får det bare være. Nå kan jeg bare spøke med henne og si typ - "så hyggelig at du savner søstera di!! Vi finner en annen dag snart, vet du" - og, da blir hun myk i blikket og stemmen. Føler hun respekterer meg nå, men det er først og fremst fordi jeg respekterer meg selv.

Mener ikke å si at du ikke respekterer deg selv ved å si det altså - det er det bare du som vet alt om. Jeg bare formidler fra meg selv, for jeg kjente meg igjen i deg ❤️

Søstern min skulle også alltid jekke meg ned. På mange forskjellige vis, slik som du opplever. Vet hvor vondt det er, for det kan være så subtilt - og, ikke sånn du kan sette fingeren på bestandig. Men, du kjenner det sikkert som et stikk i kroppen. For meg endret det der seg også når jeg endret meg i forholdet til henne. 

Kan jo være at kommentaren til moren din sitter i henne, vanskelig å si - men, jeg er rimelig sikker på at du kan snu dette her, for der det er vilje er det vei, som det så fint heter🥰

 

Anonymkode: 9ffec...7d5

Ja skjønner hvor du vil 🥰 vil si litt likt men jeg har respekt for meg selv og er ikke en som lar er dørmatte egentlig.  Jeg kan gjøre som andre vil om de har behov for det, men er jo bare til et visst punkt. Forhold skal jo gå begge veier.  Jeg er litt som gir det jeg får. Jeg som person er veldig behjelpelig og klarer lett å omstille meg, men lar ikke folk bruke meg eller gjør ting som er grenseoverskridende for meg selv. Får kanskje aldri svaret på hva greia til søstra mi er... sykt frustrerende når jeg føler selv at jeg er så lett å ha med å gjøre og ikke minst snill. Menmen...har liksom sett for meg skikkelig tett forhold hele livet men kanskje vi er for forskjellige. 

Anonymkode: 18f8a...40a

[Sivensvans]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Ja skjønner hvor du vil 🥰 vil si litt likt men jeg har respekt for meg selv og er ikke en som lar er dørmatte egentlig.  Jeg kan gjøre som andre vil om de har behov for det, men er jo bare til et visst punkt. Forhold skal jo gå begge veier.  Jeg er litt som gir det jeg får. Jeg som person er veldig behjelpelig og klarer lett å omstille meg, men lar ikke folk bruke meg eller gjør ting som er grenseoverskridende for meg selv. Får kanskje aldri svaret på hva greia til søstra mi er... sykt frustrerende når jeg føler selv at jeg er så lett å ha med å gjøre og ikke minst snill. Menmen...har liksom sett for meg skikkelig tett forhold hele livet men kanskje vi er for forskjellige. 

Anonymkode: 18f8a...40a

Skjønner🥰 Hva er det du ønsker deg aller mest fra søstera di, da?

[AnonymBruker]

Forstår at det er frustrerende. Tror jeg hadde foreslått fast avtale, for å slippe mye frem og tilbake. F.eks. annenhver gang hjemme hos hver av dere. 

Anonymkode: ae731...d96

[AnonymBruker]

Sivensvans skrev (35 minutter siden):

Skjønner🥰 Hva er det du ønsker deg aller mest fra søstera di, da?

ønsker at hun blir med på ting jeg foreslår, og holder avtaler. 

Anonymkode: 18f8a...40a

[AnonymBruker]

TS her. 

BREAKING NEWS.......... fikk snap nå 21:30 med '' når man må dra hjem fra resturanten fordi jeg har så vondt i magen '' ....

Vi har en avtale imorgen, som jeg vet hun vil avlyse fordi det er her hos meg... så den komme ja. 

sjokkkkkkkk. 

Anonymkode: 18f8a...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Forstår at det er frustrerende. Tror jeg hadde foreslått fast avtale, for å slippe mye frem og tilbake. F.eks. annenhver gang hjemme hos hver av dere. 

Anonymkode: ae731...d96

Har prøvd det. Har foreslått at hun betaler halvparten av bussbilettene mine om jeg bare skal til henne, det synes hun var teit ( er jo forsåvidt det, men prøvde å komme med en løsning) og da foreslo jeg at jaja, da får vi komme annenhver gang, men hun sier bare ja, også fortsetter som før, og later som om det ikke er med vilje

Anonymkode: 18f8a...40a