IVF eller IUI - offentlig eller privat?

[Pernille A]

Hei! Jeg har fått mange gode råd fra Kvinneguiden tidligere og ønsker å høre deres kloke erfaringer rundt valg av IVF eller IUI (inseminering), offentlig eller privat. Helt sikkert mange som har hatt disse spørsmålene før.

Først litt om oss:

• Vi er et heterofilt par, jeg, kvinne (32) og mann (34). Mannen har fått påvist azoospermi, dvs ingen spermier, og vi må derfor bruke donor for å få barn. 
• Mannen har forsøkt mikroTESE for å hente ut, det var ikke vellykket. Ser ut som Sertoli Cell Only Syndrome (SCOS). 
• Vi er usikre på om vi skal ta IVF eller IUI, offentlig eller privat. 
• Jeg har normale blodprøver og AMH på 8,9 (normalt).
• Vi er heldige og økonomi er ingen utfordring for oss. Vi har råd til flere runder med både IVF og IUI privat. 
• Vi ønsker oss 2-3 barn og det er viktig for oss å få helsøsken: dvs at vi har samme donor for alle barna. 
• Vi har hatt utredning privat og kan gå i gang der når vi vil. Privat tilbyder har henvist oss til det offentlige og vi skal  snart ha forsamtale der.  

IVF eller IUI: 

• Privat lege mener at både IUI og IVF er gode alternativer, og det er opp til oss hva vi velger. 
• Vi vet ikke hva det offentlige anbefaler ennå. 
• Våre tanker om IUI: minst inngripende, mindre sjanse for å lykkes, vanskelig å forutsi hvor mange strå vi trenger fra samme donor for å kunne få 2-3 barn og dermed litt ekstra stress (og kostnader om privat - og risiko for at donor går tom om offentlig)
• Våre tanker om IVF: mest inngripende og mulig krevende fysisk og mentalt, større sjanse for å lykkes, mer sannsynlig å få blastocyster på frys for å få søsken med samme donor.  

Privat eller offentlig: 

• Vi har en positiv holdning det offentlige helsevesenet, og mener i utg.punktet at det offentlige er godt nok og riktig.
• Samtidig er det fristende med kortere ventetid privat - og mulighet til å sette opp ønskedonorer. Cryos sine mulige donorer ser veldig lovende ut, og vi har mulig litt mer følelse av kontroll der enn om det er offentlig og det blir tildelt litt mer på slump fra en mindre spermbank. Men det er potensielt mange halvsøsken ute i Europa og verden med Cryos-donor. 
• I en optimal verden prøver vi 1-3 forsøk privat i perioden mellom offentlig forsamtale og oppstart. Så tar vi offentlige forsøk dersom privat ikke lykkes. Men vi har hørt om 1) folk som kastes ut av det offentlige om de gjør dette, og 2) at de som gjør det ikke forteller offentlig at de gjør private forsøk «i smug» - i frykt for å bli kastet ut. 

Våre spørsmål til dere: 

• Hvilke vurderinger har dere gjort rundt IVF eller IUI - og hva ville dere valgt i vår situasjon? 
• Hvilke vurderinger har dere gjort rundt offentlig eller privat - og hva ville dere valgt i vår situasjon? 
• Stemmer det at man kan bli kastet ut av det offentlige om vi gjør forsøk privat så lenge vi venter på oppstart i det offentlige? Hvilket lovverk henvises det til her? 

Tusen takk for alle tanker og erfaringer. 

Vennlig hilsen Pernille

[HeleneHS]

For oss var aldri IUI til vurdering pga lav AMH og habituell abort. Min tanke her er at med din høy AMH, så har dere stor sjanse for å få blastocyster på frys hvis dere velger IVF, som kan være en fordel mtp donor. Men det er lite sannsynlig at dere i det offentlige få ta flere runder med stimulering, så da er risikoen for at samme donor ikke lenger er tilgjengelig til eventuelle søsken større. 

Har selv tatt utredning privat og gjort behandling offentlig. Så vidt jeg skjønner er det veldig stor forskjell hvilken fertilitetsavdeling man går til i det offentlige. Mange som er misfornøyde med Ullevål/Riksen, har selv veldig positiv erfaring fra St Olavs. Følte meg mer som en lommebok i det private, så valgte å ikke gå videre. 

Har aldri hørt om at man blir kastet ut offentlig hvis man går privat, men husk an man kun får dekket utgiftene for medisin for de tre første forsøkene - så mulig at det er folk som har søkt om pengestøtte til privat og brukt det opp før de fikk gå offentlig? 

[mommyaka]

Iui er jo billigere og "kjappere"kanskje prøv det først kanskje. Vi ble gravid med dette

[AnonymBruker]

Det er mye jeg ikke kan svare på, men personlig synes jeg ikke ivf var særlig inngripende eller tungt.

Hormonene jeg gikk på påvirket meg masse, men vi var godt forberedt. Jeg hadde hjemmekontor hele tiden bl.a. Samboer var forberedt på dårlig humør. Når jeg kjente at jeg ville klikke i vinkel la jeg meg på gulvet og sa at jeg var sint. Fikk ligge i fred til det gikk over 😂 Man må finne sine strategier og forvente det verste.

Selve egguttaket var sinnsykt vondt for meg, pga. endometriose. Men det varer ikke lenge, og det er verdt det. Mange synes ikke det er noe vondt.

Jeg fikk ta ut egg to ganger på rad. Vi fikk 4 blastocyster på frys første gang, så det var ikke derfor. Det var bare fordi vi måtte vente med å sette inn (private årsaker), og jeg spurte pent. Fikk ja med en gang. Dette var på St.Olavs. Det er betryggende å vite at vi har 6 potensielle forsøk på frys.

Privat eller offentlig kan jeg ikke si så mye om, annet enn at vi er strålende fornøyd med St.Olavs. Det eneste jeg tenker det er greit å vite er at om man har blastocyster på frys i det offentlige og ønsker å bytte til privat kan det være vanskelig å få flyttet over blastocystene. Sykehuset vil ikke ta ansvar for at det går bra og ser helst at det ikke gjøres.

Anonymkode: 6066b...637

[AnonymBruker]

Vi er litt i samme situasjonen,  og vi tenker å ta det private, og gå for ivf. Vi har allerede vært igjennom en del mislykkede ivf forsøk, og nå fått beskjed om at donor er neste. Selv om det er mer inngripende og belastende med ivf er det større sjanse for å lykkes, og for meg betyr det mest nå siden vi har holdt på så lenge. Vi har også vært innom det offentlige (riksen), og blitt dårlig behandlet der, så vi fortsetter i det private. Jeg føler meg mye bedre ivaretatt der.

Anonymkode: b7d24...345

[Hjertefisk]

Hvis jeg var i samme situasjon, ville jeg tatt en runde med ivf for totalfrys av blastoer. Da har dere noen embryoer på lur til søsken nr 2 eller 3. Og det tror jeg framtids-deg vil være takknemlig for.

Så ville jeg sett ann situasjonen utifra hvor hardt du synes ivf var og hvor mange embryo du fikk ut. Og så vurdert enten en runde til for å kummulere flere embryo, eller bytte over til iui.

(Det vanskelige med ivf er det emosjonelle, ikke sprøytene og undersøkelsene).

Dere har helt sikkert gode muligheter for barn nr 1, men kan tidligst begynne å prøve på barn nr 2 når du er 34-35, og barn nr 3 når du er 37-38. Lager du embryoer nå, vil de være laget med dine 32 år gamle egg, og sjangsen for at du slipper spontanaborter blir lavere, og sjangsen for vellykked graviditet øker. Selv om du bikker 40. Også tror jeg innsett av embryo er mye mindre stressende enn ny ivf runde i fremtiden eller mange runder med iui. Særlig når man kanskje har små barn. Da er det også fint å vite at du trenger ikke tenke på en klokke som tikker, for embryoene ligger på frys så lenge du vil og er ikke avhengig av din alder eller fertilitet.

[AnonymBruker]

Ps: Det kan ikke stemme at du blir kastet ut av den offentlige køen selv om du går privat. Vi gikk over til det private etter første forsøk, uten at vi mistet "plassen vår" hos riksen. Jeg startet på en ny runde hos Risken etter et forsøk privat, men måtte avbryte på grunn av helsemessige årsaker. Mistet først retten til behabdling hos Riksen etter det hadde gått 7 måneder (?), uten behandling. 

Det offentlige har heller ikke innsyn i hvilken behandling du får privat, så det ville også vært helt umulig for de å praktiskere en slik regel. 

Så det går nok helt fint

Anonymkode: b7d24...345

[AnonymBruker]

Hjertefisk skrev (13 timer siden):

Hvis jeg var i samme situasjon, ville jeg tatt en runde med ivf for totalfrys av blastoer. Da har dere noen embryoer på lur til søsken nr 2 eller 3. Og det tror jeg framtids-deg vil være takknemlig for.

Så ville jeg sett ann situasjonen utifra hvor hardt du synes ivf var og hvor mange embryo du fikk ut. Og så vurdert enten en runde til for å kummulere flere embryo, eller bytte over til iui.

(Det vanskelige med ivf er det emosjonelle, ikke sprøytene og undersøkelsene).

Dere har helt sikkert gode muligheter for barn nr 1, men kan tidligst begynne å prøve på barn nr 2 når du er 34-35, og barn nr 3 når du er 37-38. Lager du embryoer nå, vil de være laget med dine 32 år gamle egg, og sjangsen for at du slipper spontanaborter blir lavere, og sjangsen for vellykked graviditet øker. Selv om du bikker 40. Også tror jeg innsett av embryo er mye mindre stressende enn ny ivf runde i fremtiden eller mange runder med iui. Særlig når man kanskje har små barn. Da er det også fint å vite at du trenger ikke tenke på en klokke som tikker, for embryoene ligger på frys så lenge du vil og er ikke avhengig av din alder eller fertilitet.

Signerer denne! 
Jeg ville fått fryst blastocyster først. Da har du safet, samtidig ville jeg tatt IUI som førstevalg og hatt noen strå liggende av samme donor. Du sier økonomien ikke er et problem, og derfor ville jeg gjort det på den måten. IUI er mer naturlig, så ville tatt noen forsøk med det først.

Anonymkode: 5801a...da0

[Pernille A]

Tusen takk for utrolig gode innspill, erfaringer og tanker. Vi setter veldig stor pris på at dere har tatt dere tid til å dele. Det har vært veldig nyttig å lese deres erfaringer og vi har med oss dette i den lange listen med spørsmål vi tar med oss til forsamtale på OUS snart. 
 

Kloke tanker rundt hva fremtids-jeg være takknemlig for. Ut i fra hva dere skriver, høres det veldig lurt ut å starte med IVF og (forhåpentligvis) få blastocyster på frys. Vi får se hva det offentlige anbefaler - og om det står i kontrast til hva det private har sagt. 
 

Om andre har erfaringer så del gjerne - så håper jeg at dette kan hjelpe andre senere. 
 

Hilsen Pernille

[Pernille A]

Tusen takk for kloke tanker fra dere over❤️ En liten oppdatering for de som kommer i samme situasjon senere og leser denne tråden. Vi har landet på å stå i kø i det offentlige, og krysser fingrene for at vi kanskje har en baby i 2026/27.

Det er fordeler og ulemper både offentlig og privat, og alle gjør sine individuelle valg og vurderinger. For oss veide dette tyngst for å velge offentlig:

• Vi sikrer at barnet kun har et begrenset antall genetiske halvsøsken i Norge, og ikke potensielt flere titalls over hele Europa
• Når det gjelder søsken håper vi at det kan løse seg med samme donor i det offentlige når den tid kommer, men vi vet at dette ikke er sikkert. Dersom det ikke lar seg gjøre, skal det også gå fint - vi har landet på at det viktigste er at barna vokser opp som helsøsken i samme familie. Vi er heller ikke garantert at vi får blasocyster på frys ved IVF i det private - og donor kan gå tom i det private også. 
• Vi slipper å velge donor aktivt selv og å ta valg vi ikke har så gode forutsetninger for å ta
• Det oppleves på mange måter betryggende at vi kommer inn i et system i det offentlige hvor de gir tydelige anbefalinger (for oss IUI i første omgang) og på et vis føles det bra å havne i en kø vi ikke har så mye kontroll over. Privat har de latt alt være opp til oss og gitt oss mer fleksibilitet - slik logikken er i det private. 
• Dersom vi skal over på IVF i det offentlige har vi potensielt mange fryseforsøk 3 offentlige IVF-forsøk gir flere innsett enn 3 private IVF-forsøk. Det synes vi er betryggende.

Offentlig mener at jeg ikke trenger å stresse mtp på alder og fertilitet - og at jeg har tid til å ta IUI i forkant av evt IVF om det ikke lykkes. Vi velger å lytte til dette. Om offentlige forsøk ikke lykkes, kommer vi til å få privat - og da ser nok vurderingene våre over helt annerledes ut.

Vi vet at å gå offentlig innebærer at vi står mer alene enn om vi hadde gått privat, men vi har heldigvis god støtte i hverandre, venner og familie. 

Takk igjen for alle kloke innspill fra dere og masse lykke til til alle som er i tilsvarende situasjon❤️