Klarer ikke være glad på vegne av søster

[katties]

Hva hadde dere følt på? Akkurat nå har jeg vanskeligheter med å være glad på vegne av min søster som er gravid. 

Hun har ønsket enda et barn i ca 2 år, men samboeren har bare nylig gått med på det. Saken er at jeg vet ikke engang om han er glad i barnet de allerede har. Han har aldri tatt initiativ til å gjøre noe med barnet, aldri lagt barnet, aldri passet på det en dag uten at han blir sur - han får da gjerne noen andre til å passe barnet, han reiser bort hele helgen minst en gang i måneden (mens søsteren min aldri har gjort det), han er borte 10 timer på "jobb" (han er bare borte et par ekstra timer hver jobbing, slik at han ikke lager middag). Han vasker ikke klær, lager ikke mat, gjør generelt veldig lite husarbeid, og betaler ikke for ting til sitt eget barn - når min søster kjøper noe til barnet som går utover barnetrygden og sier til han at det kostet x, så sier han bare "OK", og "glemmer" å Vippse henne. Økonomisk så svindler han henne også: de betaler hus og mat 50-50, men han sparer ikke til barnet, kjøper ikke ting til det, kjøper dyre verktøy til huset til seg selv som de da liksom må dele likt på, og når søster betaler disse tingene så "glemmer" han å sende henne penger. Altså: han tjener mer enn henne, bruker masse penger på seg selv og gidder ikke engang sende over penger han skylder henne. Han holder henne også borte fra hennes venner og overvåker henne.

Søsteren min har allerede såvidt noe som helst overskudd til det første barnet, og samboer har tidligere sagt at han ønsker ikke flere barn. Jeg aner ikke hvordan hun overtalte han, men han viser jo ganske tydelig at han ikke engang ønsker det første barnet. Om noe skulle skje henne så etterlater hun jo barnet med noen som egentlig ikke bryr seg, er emosjonelt veldig umoden, blir fort og ofte sint, ønsker masse fritid til seg selv og at barnet skal holde seg unna. Er det meningen man skal bli glad for at det kommer enda et barn inn i en slik situasjon? Jeg klarer det ikke. Føler at hun bare gjør noe skikkelig dumt. Klarer liksom ikke forestille meg at dette her plutselig skal fikse seg på en magisk måte og bli bra. Og til dere som har funnet på noe lignende: hvorfor? Hva er grunnen til at dere syntes det var greit å få barn i en slik situasjon, og gikk det faktisk bra til slutt?

Endret 18. juli av katties

[Tipaa]

Vis henne denne tråden?

[katties]

Tipaa skrev (26 minutter siden):

Vis henne denne tråden?

Jeg har allerede sagt alt dette her til henne, og mer tidligere. Jeg føler ikke jeg kan gjøre noe mer da enn å evt endre mitt syn på dette her, men har så dårlig følelse om hele greia... Hun sier hun ønsker seg et barn til for å ha en lekevenn til eldste, som generelt trives alene og er noe krevende. Utenom det så sier hun at hun tenker ikke på noe av det her "hvis/om" - hun vil bare ta det som det kommer, men det som allerede er i dag er jo absolutt ikke bra. Skjønner liksom om målet hennes hadde vært å få barn med en fantastisk far med gode gener, men fyren har psykisk og fysisk ikke så god helse i tillegg til krevende personlighet. Ikke vil hun gå fra han heller, selv hvis det viser seg at han er utro. Jeg forstår det ikke. Han behandler henne dårlig til vanlig og også mens hun er gravid. 

Endret 18. juli av katties

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å forstå det. Det er hennes valg, og ikke noe du har innflytelse over. Bare vær glad i barna, og støtt henne om hun trenger det. Hun vil uansett ta egne valg. 

Anonymkode: 5db5e...dbd

[AnonymBruker]

Høres akkurat ut som min situasjon, bare at jeg ikke valgte å få flere enn det ene barnet. Ønsket meg jo egentlig minst ett til, men så at det ble uansvarlig. Enig med deg at det er feil valg.

Realiteten er fosterhjem hvis det skjer noe med søsteren din. Den mannen der kommer ikke til å klare å ta vare på barna. Kanskje han hadde prøvd hardt dersom han hadde fått en voldsom oppvekker ved at søsteren din nesten døde i en ulykke eller noe, men det ville bare holdt en liten stund, så hadde han bedrevet omsorgssvikt og psykisk vold. Han hadde garanti ikke skjønt at det var omsorgssvikt og psykisk vold selv.

Anonymkode: a0068...b59

[AnonymBruker]

Må du være glad? Altså - om noen mot bedre vitende har bestemt seg for å få barn, og er gravid, så er det for sent å si «det var en dum avgjørelse». Så det sier man ikke, det er ikke innafor normal folkeskikk. Men det er milevis mellom «oi, slik en tosket idé!» og «jeg eeeeeer så glad på dine vegne!» 

Kanskje et hjerte eller “glad i deg” holder? For man antar at du er glad i din søster fra innlegget. 

Jeg har venninner som har valgt seg partnere under par. Som ikke engang maktet være en partner som strakk til. Og så valgte å få barn med dem. Jeg har slektninger som har tatt livsvalg jeg ikke synes om. Men det å godkjenne eller vrake andres livsvalg er ikke en del av et vennskap. De er sine egne mennesker. De tar sine egne valg. De lever med konsekvensene av dem, ikke jeg. Jeg har kun to valg: å være, eller ikke være, deres venn. Og skal jeg være deres venn må jeg akseptere de livsvalg de tar. Uten å dømme dem. 

Finner jeg livsvalgene uetiske i den grad det er uforenelig med å omgåes? Da avsluttes relasjonen. Men jeg kan fremdeles ikke trå inn og dømme. Det har vi rettsvesenet til.

Anonymkode: 7dfb6...3ff

[Virrevirrevapp]

Barnet som kommer, er vel det minste problemet her. 

[katties]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Må du være glad? Altså - om noen mot bedre vitende har bestemt seg for å få barn, og er gravid, så er det for sent å si «det var en dum avgjørelse». Så det sier man ikke, det er ikke innafor normal folkeskikk. Men det er milevis mellom «oi, slik en tosket idé!» og «jeg eeeeeer så glad på dine vegne!» 

Kanskje et hjerte eller “glad i deg” holder? For man antar at du er glad i din søster fra innlegget. 

Jeg har venninner som har valgt seg partnere under par. Som ikke engang maktet være en partner som strakk til. Og så valgte å få barn med dem. Jeg har slektninger som har tatt livsvalg jeg ikke synes om. Men det å godkjenne eller vrake andres livsvalg er ikke en del av et vennskap. De er sine egne mennesker. De tar sine egne valg. De lever med konsekvensene av dem, ikke jeg. Jeg har kun to valg: å være, eller ikke være, deres venn. Og skal jeg være deres venn må jeg akseptere de livsvalg de tar. Uten å dømme dem. 

Finner jeg livsvalgene uetiske i den grad det er uforenelig med å omgåes? Da avsluttes relasjonen. Men jeg kan fremdeles ikke trå inn og dømme. Det har vi rettsvesenet til.

Anonymkode: 7dfb6...3ff

Takk - mye bra tanker her. 

Flere ganger har jeg tenkt at det er en del uetisk der. Bl.a. er mannen en dyreplager. Velger å få dyr, og behandler dem deretter veldig dårlig (dytter, sparker, kaster i gulvet, stenger de inne i råkjelleren i 10 timer dagen). Allerede der føler jeg jeg burde ha anmeldt han, og vet liksom ikke hvorfor man skal gi folk som gjør slike ting som han noen sjanse... men jeg har jo heller ikke noen bevis, og får kun vite om tingene i ettertid, fra søsteren min, som elsker dyr. 

Samtidig vet jeg at hvis hva enn jeg hadde gjort ikke hadde vært nok til at hun gikk, så ville det kun ført til at hun sier mindre til meg, og da vet jeg ikke om hun selv plutselig kan havne i fare. 

[katties]

Virrevirrevapp skrev (28 minutter siden):

Barnet som kommer, er vel det minste problemet her. 

Ja, alt her er ille... jeg vet faktisk ikke hva som eventuelt skulle til for at hun skulle gått. Håper at hvis han noen gang hadde blitt fysisk med henne eller barnet, at grensa var nådd, men jeg vet faktisk ikke. Tror at det kanskje er det eneste han ikke gjør.

Endret 18. juli av katties

[Virrevirrevapp]

katties skrev (6 timer siden):

Ja, alt her er ille... jeg vet faktisk ikke hva som eventuelt skulle til for at hun skulle gått. Håper at hvis han noen gang hadde blitt fysisk med henne eller barnet, at grensa var nådd, men jeg vet faktisk ikke. Tror at det kanskje er det eneste han ikke gjør.

Det eneste du kan gjøre, er å være der, og støtter henne den dagen hun evt. går. 

[AnonymBruker]

katties skrev (9 timer siden):

Takk - mye bra tanker her. 

Flere ganger har jeg tenkt at det er en del uetisk der. Bl.a. er mannen en dyreplager. Velger å få dyr, og behandler dem deretter veldig dårlig (dytter, sparker, kaster i gulvet, stenger de inne i råkjelleren i 10 timer dagen). Allerede der føler jeg jeg burde ha anmeldt han, og vet liksom ikke hvorfor man skal gi folk som gjør slike ting som han noen sjanse... men jeg har jo heller ikke noen bevis, og får kun vite om tingene i ettertid, fra søsteren min, som elsker dyr. 

Samtidig vet jeg at hvis hva enn jeg hadde gjort ikke hadde vært nok til at hun gikk, så ville det kun ført til at hun sier mindre til meg, og da vet jeg ikke om hun selv plutselig kan havne i fare. 

Selvfølgelig anmelder du dyreplageri. I tillegg vokser barna opp med vold i hjemmet - det hører hjemme hos barnevernstjenesten. 

Anonymkode: d3f2c...5ee

[katties]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvfølgelig anmelder du dyreplageri. I tillegg vokser barna opp med vold i hjemmet - det hører hjemme hos barnevernstjenesten. 

Anonymkode: d3f2c...5ee

Men hvordan skal jeg gjøre det når jeg får høre om det i en tilfeldig samtale en uke etter at noe slikt er skjedd? Jeg vet jo ikke når dyrene blir stengt inne, bor langt vekk, kan jo ikke sende politiet på døra deres hele tiden heller. Skal se om barnevernet jobber med noe slikt - vet liksom bare ikke hvordan man skal bevise vold mot dyr i hjemmet med mindre det er tydelige tegn på det, og det er ikke slike fysiske tegn. Man måtte hatt en ekspert til å evaluere oppførselen til dyret for å kunne forstå at det er noe veldig galt (og også snakket med veterinæren). Har ikke noe bevis i form av meldinger eller videoer. Jeg skulle egentlig veldig ønske at veterinæren de bruker hadde anmeldt dem, for et av dyrene har plager som skyldes stress. Om han gjør dette her foran barnet vet jeg ikke. Ja, jeg mener personlig at INGEN skal tåle at dyr blir behandlet slik. 

Jeg har mange ganger snakket med søsteren min om at hun må enten si ifra til noen om fyren hennes eller så MÅ de gi bort dyrene dette gjelder - man kan ikke ha dyr for å plage dem...! Han nekter å gi bort dyrene og nekter å passe på dem, så da blir søsteren min tvunget til det.På nåværende tidspunkt reagerer ikke dyrene på han fordi han har fått beskjed om å holde seg unna dem. 

Jeg forstår ikke hvordan hun kan leve med slike ting rundt seg, men dette med dyrene startet minst et par år før hun VALGTE å få barn med denne fyren...!

Endret 19. juli av katties

[katties]

Virrevirrevapp skrev (5 timer siden):

Det eneste du kan gjøre, er å være der, og støtter henne den dagen hun evt. går. 

Hun kommer DEFINITIVT til å få støtte hvis hun går, inkludert fra familien til denne fyren (de har sagt at de skjønner det hvis hun går)...

[AnonymBruker]

Hun er jo veldig ressurssvak når hun planlegger en graviditet med en mann som overhodet ikke er interessert. 

Det er noen som har så lite mellom øra som bare skal ha barn for det har dem ønsket seg hele livet også finner dem en mann som er helt ubrukelig. Å dem får ikke bare et barn, men de får flere. Ikke synd på søstra di i det heletatt, men barna som er uskyldig oppi dette er det helt grusomt for. Stakkars barn...

Anonymkode: 26f9c...0c5

[Snok1]

Virrevirrevapp skrev (15 timer siden):

Barnet som kommer, er vel det minste problemet her. 

Dette er korrekt. Det er alltid bra at det er to søsken gjennom livet. Å være enebarn er trist. 
Så får forholdet gå som det går.

[katties]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hun er jo veldig ressurssvak når hun planlegger en graviditet med en mann som overhodet ikke er interessert. 

Det er noen som har så lite mellom øra som bare skal ha barn for det har dem ønsket seg hele livet også finner dem en mann som er helt ubrukelig. Å dem får ikke bare et barn, men de får flere. Ikke synd på søstra di i det heletatt, men barna som er uskyldig oppi dette er det helt grusomt for. Stakkars barn...

Anonymkode: 26f9c...0c5

De første årene var denne fyren ganske annerledes. Man kunne se tendenser til ting som ikke var bra, men han har gått fra å drive med masse frivillighetsarbeid til å sitte hjemme og snylte på søstera mi. Før var han et friluftsmenneske, og nå sitter han og spiller omtrent all tiden han har før han legger seg. Før spanderte han, mens nå måpende han skylder tvinges ut av han. Han var likevel allerede ikke bra FØR første barnet, men bare blitt værre etter. 

Selvfølgelig er det barna jeg synes mest synd på, men de vet jo ikke bedre - barn lærer at det foreldrene gjør er normalen. Søsteren min viderefører liksom traumer hun selv har hatt; hun har opplevd mye vondt før, men nå er hun faktisk med på å gjøre seg selv mer vondt, og i tillegg dra med barn inn i dette Skukke trodd hun ikke hadde hatt sjanse på noen andre, men det har hun så absolutt 😕

[AnonymBruker]

Mange barn vokser opp lykkelige uten å ha en far i huset også. Gi dette barnet en sjanse, dersom du kan så går det jo an å forsøke å være en super tante. Nå er dette livet på vei, så jeg hadde elsket det barnet og vært glad for et nytt liv i familien ♥️ 

Anonymkode: 9d79e...ae2

[AnonymBruker]

katties skrev (2 timer siden):

De første årene var denne fyren ganske annerledes. Man kunne se tendenser til ting som ikke var bra, men han har gått fra å drive med masse frivillighetsarbeid til å sitte hjemme og snylte på søstera mi. Før var han et friluftsmenneske, og nå sitter han og spiller omtrent all tiden han har før han legger seg. Før spanderte han, mens nå måpende han skylder tvinges ut av han. Han var likevel allerede ikke bra FØR første barnet, men bare blitt værre etter. 

Selvfølgelig er det barna jeg synes mest synd på, men de vet jo ikke bedre - barn lærer at det foreldrene gjør er normalen. Søsteren min viderefører liksom traumer hun selv har hatt; hun har opplevd mye vondt før, men nå er hun faktisk med på å gjøre seg selv mer vondt, og i tillegg dra med barn inn i dette Skukke trodd hun ikke hadde hatt sjanse på noen andre, men det har hun så absolutt 😕

Nei, siden barna ikke vet bedre og lærer at dette er normalen så er det vel ikke noe å gjøre. Herregud for noen unnskyldinger både du og søstera di kommer med. 

Anonymkode: d3f2c...5ee

[katties]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, siden barna ikke vet bedre og lærer at dette er normalen så er det vel ikke noe å gjøre. Herregud for noen unnskyldinger både du og søstera di kommer med. 

Anonymkode: d3f2c...5ee

Det er ikke en unnskyldning - det jeg sier er at de kommer til å lære ting som absolutt ikke er greit, både ift. behandling av dyr, hvordan menn og kvinner skal være, hva man liksom kan gjøre mot andre, og jeg synes det er fryktelig trist og feil at barn skal vokse opp slik og kanskje også videreføre slike verdier.