AnonymBruker Skrevet 18. juli #1 Skrevet 18. juli Skriver her siden jeg trolig får mer seriøse svar enn i seksualforumet og det er mer samlivsrelatert. Saken er at for rundt 5 år siden bestemte vi oss for å ikke få flere barn. Siden den dagen har vi så og si ikke hatt noe samliv. Virker som om hun har mistet fullstendig interessen for all fysisk kontakt. Vil ikke engang ligge inntil meg i senga eller på sofaen. Det er heller ikke slik at jeg forventer noe mer eller slikt. Interessen hennes for meg er bare helt fraværende fysisk. Ellers fungerer Familien As og vi har tilsynelatende ingen andre problem. Er det andre som opplever det samme? Anonymkode: 50422...1b8
AnonymBruker Skrevet 18. juli #2 Skrevet 18. juli Hvor gamle er de små nå? Småbarnsperioden er jo slik for de fleste. Anonymkode: 68557...e2d
AnonymBruker Skrevet 18. juli #3 Skrevet 18. juli Kjenner mange som har utelukkende familien AS ja. Men årsakene er nok mange. Det er antakeligvis det forholdet deres var, en barnemaskin. Er kanskje en sorg å vite at en æra er over også. Anonymkode: 929f2...701
AnonymBruker Skrevet 18. juli #4 Skrevet 18. juli Husker når vi bestemte oss for å ikke få flere barn (vi har 2). Jeg var 30 år. Jeg gikk liksom inn i en sorgprosess og gråt nesten hver gang jeg så en gravid kvinne. Nå skulle jeg aldri oppleve det igjen. Under denne sorgprosessen var jeg faktisk litt irritert på min samboer, selv om vi begge var enige. Det ble en liten distanse mellom oss pga det. Husker ikke hvor lenge denne sorgen eller irritasjonen varte, men kan hende det er det hun kjenner på ? Anonymkode: 44166...2f2 1
AnonymBruker Skrevet 18. juli #5 Skrevet 18. juli AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Husker når vi bestemte oss for å ikke få flere barn (vi har 2). Jeg var 30 år. Jeg gikk liksom inn i en sorgprosess og gråt nesten hver gang jeg så en gravid kvinne. Nå skulle jeg aldri oppleve det igjen. Under denne sorgprosessen var jeg faktisk litt irritert på min samboer, selv om vi begge var enige. Det ble en liten distanse mellom oss pga det. Husker ikke hvor lenge denne sorgen eller irritasjonen varte, men kan hende det er det hun kjenner på ? Anonymkode: 44166...2f2 Vi er i 40-årene og ferdig med å få barn. Jeg har også sterilisert meg, noe som var hennes idè slik at vi slapp å tenke mer på det. Innser nå at hun ikke tenker på slikt i det hele tatt. Anonymkode: 50422...1b8
AnonymBruker Skrevet 18. juli #6 Skrevet 18. juli AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Hvor gamle er de små nå? Småbarnsperioden er jo slik for de fleste. Anonymkode: 68557...e2d Vi er akkurat ferdig med småbarnsperioden. Jeg tenkte jo kanskje at det var nå vi kunne begynne å "leve" litt sammen igjen. Vi er en lykkelig og fungerende familie på utsiden, men på soverommet ligger jeg og glor i taket og lurer på hvorfor det er slik. Hun virker helt tilfreds med å ikke ha noen fysisk kontakt og jeg synes det er litt krevende å ta det opp, fordi jeg ikke vil "ødelegge" den idyllen det virker som hun har. Anonymkode: 50422...1b8 1
AnonymBruker Skrevet 18. juli #7 Skrevet 18. juli Veldig vanlig. Samliv blir bare stress. Alt er bra, bortsett fra null nærhet. Jeg har bestemt meg for at slik skal ikke jeg leve. Planlagt å gå. Passer ikke nå. Nærhet er som mat for meg, må ha det. Hvis jeg fortsetter og blir, så kommer jeg til å bli utro før eller siden. Er så stort savn, og vil ryke på ett utroskap, ikke planlagt. Men det er ett så stort udekket behov der. Anonymkode: 07f67...00c
AnonymBruker Skrevet 18. juli #8 Skrevet 18. juli AnonymBruker skrev (2 timer siden): Vi er akkurat ferdig med småbarnsperioden. Jeg tenkte jo kanskje at det var nå vi kunne begynne å "leve" litt sammen igjen. Vi er en lykkelig og fungerende familie på utsiden, men på soverommet ligger jeg og glor i taket og lurer på hvorfor det er slik. Hun virker helt tilfreds med å ikke ha noen fysisk kontakt og jeg synes det er litt krevende å ta det opp, fordi jeg ikke vil "ødelegge" den idyllen det virker som hun har. Anonymkode: 50422...1b8 Er hun såpass gammel at hun kan slite med hormonelle endringer som perimenopause/menopause? Hva med å ta en prat om ønsker og behov? Kan være at man er så vant/utslitt med småbarnsperioden at man har glemt litt av hverandres behov? Anonymkode: 68557...e2d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå