Jeg er så lei

[AnonymBruker]

Jeg har den siste tiden fått meg nye såkalte «venner». Og forstår veldig godt at man er opptatt og sånt. Men.

Så i dag har jeg blitt syk, det verker i hele kroppen egentlig. Groggy i hodet osv. og jeg merker at det blir mer og mer av det. 

Og så slår det meg at hvis jeg blir syk så har jeg ingen. Og det er så trist egentlig. Jeg bodde sammen med mannen min en stund, og han var heller ikke noe kjærlig.   Det er jo derfor vi ikke bor sammen lenger og. Han var så krevende og jeg veldig ensom. Og jeg forstår egentlig at man må trene og ta vare på seg selv også, at ikke alt skal avhenge av den andre parten på en måte. Men eksen min var syk hele tiden når han egentlig kunne gått på jobb og sånn, da var han mutt og helt for seg selv. Og så forventet han middag.. kos.. det var liksom så mye syting. Men han var ikke så hyggelig tilbake. I mange år var det sånn. Og til slutt gikk jeg lei. Det ble bevisføringskrig på hvem som var verst… Og jeg har møtt enda en kar som er sånn. 
 

Så nå ligger jeg å føler på at jeg skal ha feber hele helga å kanskje spy..Det kjennes ut som at jeg må spy. Og så har jeg ingen som er her for meg. Og så ringer jeg rundt og forsøker å skaffe lege, men blir møtt med det samme, «du må gjennom systemet først» holdningen som de veldig ofte har. Jeg må altså til legen flere ganger som henviser meg til ditten og datten, altså flere steder å bruke penger på når jeg egentlig ikke har penger . Særlig dumt er det fordi jeg egentlig har blitt undersøkt av en lege et annet sted og fått bekreftet hvilken behandling jeg trenger, og det gir mening for meg hvertfall..  Så når jeg kommer til enda en lege nå, så begynner alt på nytt igjen. Altså, jeg kan jo bli dausjuk i helgen. Det har også skjedd før. Hvem skal jeg ringe da? For eksen har blokkert meg.. De kunne jo bare undersøkt meg skikkelig å hørt på hva jeg sa. 

Jeg er så lei. Jeg har brukt så mye tid på alle andre alltid. Og når det er noe med meg så er det ikke hjelp å få altså. 
 

Jeg orker ikke folk lenger. Den der relasjonen jeg hører så mye om der man tar vare på hverandre den finnes jo ikke

 

 

Anonymkode: 48c79...d80

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du ha noen rundt deg fordi du har feber og vil spy?

Jeg har venner, men ingen av oss har noen gang ropt på hverandre når vi er syke. Vi er ikke barn lenger.

Anonymkode: 1a036...187

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du skal ringe folk fordi du er kvalm og har feber? Skjønner helt ærlig heller ikke hvorfor du skal gåt il legen, legen kan ikke gjøre noe med dette likevel, det må bare gå over. 

Anonymkode: 22db5...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den der relasjonen jeg hører så mye om der man tar vare på hverandre den finnes jo ikke

Den forsvant sammen med at internett kom. 
Tror ikke det kommer tilbake og samfunnet kommer bare til å bli kaldere og kaldere og mer distansert 

Anonymkode: 9cdf1...b78

[AnonymBruker]

Dette skjønner jeg ikke. Er du alvorlig syk, eller bare influensa?

Anonymkode: 8d1e3...896

[AnonymBruker]

Om du bare har feber og føler deg groggy er jo ingen grunn for å gå til legen, så lenge du ikke har alvorlige underliggende sykdommer som krever det da.

Anonymkode: 7ed9f...e29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvorfor skal du ha noen rundt deg fordi du har feber og vil spy?

Jeg har venner, men ingen av oss har noen gang ropt på hverandre når vi er syke. Vi er ikke barn lenger.

Anonymkode: 1a036...187

Jeg mente vel at jeg liksom ikke har noen å ringe til hvis jeg blir alvorlig syk… Det er bare kjipt å kjenne på at man bor langt unna folk som kunne vært her og at jeg ikke har noen som sjekker innom hvis jeg er syk…

 

Anonymkode: 48c79...d80

[AnonymBruker]

Det bare gikk opp for meg at jeg har ingen, haha. Hvis jeg dør så tar det sikkert flere måneder før noen lurer på hvor jeg er

Anonymkode: 48c79...d80

[Amy71]

Har du familie? Jobber du?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det bare gikk opp for meg at jeg har ingen, haha. Hvis jeg dør så tar det sikkert flere måneder før noen lurer på hvor jeg er

Anonymkode: 48c79...d80

Der er mange av oss.

Anonymkode: 4928c...a58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Der er mange av oss.

Anonymkode: 4928c...a58

Selv om det er mange av dere, så er det jo forsatt trist om for de som ikke trives med det. 

Anonymkode: c1920...05a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har den siste tiden fått meg nye såkalte «venner». Og forstår veldig godt at man er opptatt og sånt. Men.

Så i dag har jeg blitt syk, det verker i hele kroppen egentlig. Groggy i hodet osv. og jeg merker at det blir mer og mer av det. 

Og så slår det meg at hvis jeg blir syk så har jeg ingen. Og det er så trist egentlig. Jeg bodde sammen med mannen min en stund, og han var heller ikke noe kjærlig.   Det er jo derfor vi ikke bor sammen lenger og. Han var så krevende og jeg veldig ensom. Og jeg forstår egentlig at man må trene og ta vare på seg selv også, at ikke alt skal avhenge av den andre parten på en måte. Men eksen min var syk hele tiden når han egentlig kunne gått på jobb og sånn, da var han mutt og helt for seg selv. Og så forventet han middag.. kos.. det var liksom så mye syting. Men han var ikke så hyggelig tilbake. I mange år var det sånn. Og til slutt gikk jeg lei. Det ble bevisføringskrig på hvem som var verst… Og jeg har møtt enda en kar som er sånn. 
 

Så nå ligger jeg å føler på at jeg skal ha feber hele helga å kanskje spy..Det kjennes ut som at jeg må spy. Og så har jeg ingen som er her for meg. Og så ringer jeg rundt og forsøker å skaffe lege, men blir møtt med det samme, «du må gjennom systemet først» holdningen som de veldig ofte har. Jeg må altså til legen flere ganger som henviser meg til ditten og datten, altså flere steder å bruke penger på når jeg egentlig ikke har penger . Særlig dumt er det fordi jeg egentlig har blitt undersøkt av en lege et annet sted og fått bekreftet hvilken behandling jeg trenger, og det gir mening for meg hvertfall..  Så når jeg kommer til enda en lege nå, så begynner alt på nytt igjen. Altså, jeg kan jo bli dausjuk i helgen. Det har også skjedd før. Hvem skal jeg ringe da? For eksen har blokkert meg.. De kunne jo bare undersøkt meg skikkelig å hørt på hva jeg sa. 

Jeg er så lei. Jeg har brukt så mye tid på alle andre alltid. Og når det er noe med meg så er det ikke hjelp å få altså. 
 

Jeg orker ikke folk lenger. Den der relasjonen jeg hører så mye om der man tar vare på hverandre den finnes jo ikke

 

 

Anonymkode: 48c79...d80

Livet er tøft av og til, men vi har selv ansvar for hvordan vi vil leve, sånn stort sett. Ta deg selv i nakken, ta deg en tur ut i sola, ring noen og finn på noe. Det nytter svært lite å sitte å synes synd på seg selv, ingenting godt kommer ut av det. Ta deg en dusj og gå ut og kos deg.

Anonymkode: 6ac7d...6d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det bare gikk opp for meg at jeg har ingen, haha. Hvis jeg dør så tar det sikkert flere måneder før noen lurer på hvor jeg er

Anonymkode: 48c79...d80

Hva gjør du selv for å få venner og et større nettverk? Bli aktiv innenfor hobby/fritidsinteresse, frivillig arbeid, turgrupper...?

Anonymkode: 1a036...187

[Gjest Linneah2013]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har den siste tiden fått meg nye såkalte «venner». Og forstår veldig godt at man er opptatt og sånt. Men.

Så i dag har jeg blitt syk, det verker i hele kroppen egentlig. Groggy i hodet osv. og jeg merker at det blir mer og mer av det. 

Og så slår det meg at hvis jeg blir syk så har jeg ingen. Og det er så trist egentlig. Jeg bodde sammen med mannen min en stund, og han var heller ikke noe kjærlig.   Det er jo derfor vi ikke bor sammen lenger og. Han var så krevende og jeg veldig ensom. Og jeg forstår egentlig at man må trene og ta vare på seg selv også, at ikke alt skal avhenge av den andre parten på en måte. Men eksen min var syk hele tiden når han egentlig kunne gått på jobb og sånn, da var han mutt og helt for seg selv. Og så forventet han middag.. kos.. det var liksom så mye syting. Men han var ikke så hyggelig tilbake. I mange år var det sånn. Og til slutt gikk jeg lei. Det ble bevisføringskrig på hvem som var verst… Og jeg har møtt enda en kar som er sånn. 
 

Så nå ligger jeg å føler på at jeg skal ha feber hele helga å kanskje spy..Det kjennes ut som at jeg må spy. Og så har jeg ingen som er her for meg. Og så ringer jeg rundt og forsøker å skaffe lege, men blir møtt med det samme, «du må gjennom systemet først» holdningen som de veldig ofte har. Jeg må altså til legen flere ganger som henviser meg til ditten og datten, altså flere steder å bruke penger på når jeg egentlig ikke har penger . Særlig dumt er det fordi jeg egentlig har blitt undersøkt av en lege et annet sted og fått bekreftet hvilken behandling jeg trenger, og det gir mening for meg hvertfall..  Så når jeg kommer til enda en lege nå, så begynner alt på nytt igjen. Altså, jeg kan jo bli dausjuk i helgen. Det har også skjedd før. Hvem skal jeg ringe da? For eksen har blokkert meg.. De kunne jo bare undersøkt meg skikkelig å hørt på hva jeg sa. 

Jeg er så lei. Jeg har brukt så mye tid på alle andre alltid. Og når det er noe med meg så er det ikke hjelp å få altså. 
 

Jeg orker ikke folk lenger. Den der relasjonen jeg hører så mye om der man tar vare på hverandre den finnes jo ikke

 

 

Anonymkode: 48c79...d80

Jeg må si sånne innlegg gjør meg litt forbanna når folk sitter og syter og klager for ingenting. Tenk på dem som er dødssyke av kreft og andre sykdommer, alvorlig psykisk syke, de som er sengeliggende dag etter dag, de som sliter for å komme seg frem i rullestol, de som har forskjellige diagnoser det er vanskelig å stå i osv.  De har lov å klage, ikke sånne som sitter å synes synd i seg selv fordi man har feber og er kvalm, skam deg.

[AnonymBruker]

Linneah2013 skrev (3 minutter siden):

Jeg må si sånne innlegg gjør meg litt forbanna når folk sitter og syter og klager for ingenting. Tenk på dem som er dødssyke av kreft og andre sykdommer, alvorlig psykisk syke, de som er sengeliggende dag etter dag, de som sliter for å komme seg frem i rullestol, de som har forskjellige diagnoser det er vanskelig å stå i osv.  De har lov å klage, ikke sånne som sitter å synes synd i seg selv fordi man har feber og er kvalm, skam deg.

Alle har lov føle at livet er kjipt og føle på savn og ensomhet, og ikke minst frykt. 

Det er ikke slik at det skal være en konkurranse om å ha det verst. I såfall er det veldig mange i verden som har det mye verre en de du mener får tillatelse til å klage. 
Det er ufint av deg å sparke på de som allerede ligger nede - du hadde og valget å la være å skrive noe. Vær litt medmenneske, selv om det er vanskelig. 

Anonymkode: 18b52...072

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hva gjør du selv for å få venner og et større nettverk? Bli aktiv innenfor hobby/fritidsinteresse, frivillig arbeid, turgrupper...?

Anonymkode: 1a036...187

Jeg har faktisk havnet midt oppi noe som er veldig spesielt. Jeg er mer på «mannejakt» enn vennejakt. 😜 Jeg kunne nok gjort mer, og har egentlig venner og familie i en annen kommune. Så jeg står litt mellom barken og veden med tanke på flytting osv. Så det er en av årsakene til at jeg ikke har gjort så stor innsats. 

Så har jeg skaffet meg en hobby som det ikke er så mange som gjør. Haha. Men ja, skjønner hvor du vil hen. Jeg kunne sikkert gjort mer

 

Anonymkode: 48c79...d80

[Gjest Linneah2013]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har faktisk havnet midt oppi noe som er veldig spesielt. Jeg er mer på «mannejakt» enn vennejakt. 😜 Jeg kunne nok gjort mer, og har egentlig venner og familie i en annen kommune. Så jeg står litt mellom barken og veden med tanke på flytting osv. Så det er en av årsakene til at jeg ikke har gjort så stor innsats. 

Så har jeg skaffet meg en hobby som det ikke er så mange som gjør. Haha. Men ja, skjønner hvor du vil hen. Jeg kunne sikkert gjort mer

 

Anonymkode: 48c79...d80

Har du noen en mann i sikte da? Spennende

[AnonymBruker]

Nei nå får dere slutte med den sutringen. Gjør noe med problemet da vel! 

Anonymkode: a6538...d32

[AnonymBruker]

Linneah2013 skrev (7 timer siden):

Har du noen en mann i sikte da? Spennende

Nei. Jeg likte to personer veldig veldig godt. Ble stormforelsket i en, det var jo bare å drømme seg bort i de øynene. Han hadde en litt annen livsstil, og gifta seg visst. Og det fortrengte jeg tror jeg. Han gifta seg i år eller noe og skal på bryllupsreise snart. 

Så møtte jeg en til… og han var så snill at etterhvert ble jeg veldig glad i han og. Og følte vel på en forelskelse der og. Men han var bare snill en stund og velsig sjalu på alle egentlig, mest på grunn av at jeg ikke kommer meg over han første. 
 

Før alt dette kom jeg ut av et forhold med lite kjærlighet og mye psykisk vold. Den familien gjorde noe helt forferdelig. Den familien der er de første personene i livet mitt som jeg virkelig har lagt for hat. De tar fra meg barnet mitt. 😊 
 

Det har vært tøft. Alternativet har vært å gå på medisiner tenker jeg men jeg har sloss med angst i senga om natten, og virkelig kjent på hvordan det er at kroppen tar styring over min egen vilje. 
 

Jeg vil påstå nå at alt er ok, men det er det ikke. Jeg har mange ganger hatt lyst til å ikke våkne igjen, men fortsatt fordi jeg har barn. Men jeg har alt det materielle og har kommet meg på jobb, så på den måten har jeg det bra. 

Så på en måte søker jeg partner, men jeg merker også at jeg ikke lenger vil bli kjent med noen på nytt. Det er sikkert på grunn av alt som har skjedd

 

Anonymkode: 48c79...d80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hvorfor skal du ha noen rundt deg fordi du har feber og vil spy?

Jeg har venner, men ingen av oss har noen gang ropt på hverandre når vi er syke. Vi er ikke barn lenger.

Anonymkode: 1a036...187

Men herlighet. TS ønsker vel bare å vite at hun betyr noe for sine VENNER når hun er syk, og ikke bare når hun er frisk og "gir dem noe"

Anonymkode: 314c4...f54